Averøy kommune Bruhagen Postboks Averøy

Transkript

1 Averøy kommune Bruhagen Postboks Averøy VEDR. OPPSTART AV PLANARBEID OG OFFENTLIG ETTERSYN AV PLANPROGRAM FOR NY FV 64 OVER AVERØY. MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET FRA NATURVERNFORBUNDET I KRISTIANSUND OG AVERØY. Etter vedtak i Averøy kommunestyre skal planprogrammet omfatte både oppgradering av dagens veg og ny veg. Resultatet av konsekvensutgreiingane vil då både gi grunnlag for eventuelt vedtak om oppgradering eller vedtak om ny veg. I planprogrammet skal ein slå fast kva som skal utgreiast. Naturvernforbundet meiner at ei oppgradering av eksisterande veg bør bli vald for å unngå nye og større naturinngrep. Ei stykkjevis utbygging i norske kommunar har redusert natur- og kulturlandskap dramatisk dei seinare tiåra og er ein av dei største truslane mot norsk natur og artsmangfald. Ein bit for bit oppsplitting gir store tap av naturverdiar og burde ikkje framstå som gratis i eit utbyggingsperspektiv. Naturen på Averøy er allereie prega av mange vegar og ein bør etter vår meining prøve å verne dei inngrepsfrie områda som enno finns. Stille område er og ein verdi som stadig blir knappare. Ei oppgradering av eksisterande veg er og beste løysing for å sikre at husstandar ved eksisterande veg får eit godt kollektivtilbod. Fylgjande må bli med i utgreiingane: a. Planprogrammet omfattar til dømes verknaden for friluftsliv, natur og kulturminner for Torøya og Søbstadområdet. Dette bør vidareførast. Adresse: v/ Johan Fredrik Schmedling, Husøyvegen Frei Telefon: E-post: kristiansund@naturvern.no Internett:

2 b. Visse sentrale spørsmål i Naturmangfaldlova ser ikkje ut til å vera med i planprogrammet, og vi krev at fylgjande blir greia ut: i. at samla belasting blir med i vurderinga ( 10) ii. utgreiing av finansiering aktuelle avbøtande tiltak, også for verknader som viser seg på eit seinare tidspunkt ( 11) iii. ei utgreiing av naturmangfaldlovas krav om at miljømessig beste løysing skal bli vald ( 12). c. Kjem vassforskrifta/ vassrammedirektivet inn i denne samanhangen? Det kan bli gjort utfyllingar i sjø, og ein ny veg vil påverke naturområde og påverke grunnvatn og overflatevatn. Vi krev at inngrepet blir vurdert i høve til vassforskrifta (spesielt 12) og eventuelt EUs vassrammedirektiv (spesielt artikkel 4.7). d. Verknaden på utslepp av klimagassar. Det er ei nasjonal målsetting å redusere utsleppet av klimagassar frå transport og redusere biltrafikken. Dette inngår i Klimaforliket på Stortinget av , som vart følgt opp i Fleire av partia i Averøy har sterke målsettingar om redusert klimagassutslepp og satsing på kollektive løysingar. i. Vi krev karbonrekneskap for dei to alternativa, oppgradering av gamal veg og bygging av ny veg. ii. Vi krev utgreiing av tiltak for å redusere biltrafikken gjennom satsing på kollektivtransport osb for dei to alternativa. Dersom ny veg vil føre til meir klimagassutslepp, så må det bli sett inn avbøtande tiltak for å hindre dette. Grunngjeving for krav: Naturmangfaldlova med kommentarar «10. (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for.» Kommentar:

3 Er dette med samla belasting på økosystemet eigentleg med i planprogrammet? Naturvernforbundet krev at dette blir med. Miljødirektoratet om 10 1 : «Prinsippet om samlet belastning Mange små inngrep over tid kan føre til store negative konsekvenser for naturverdiene. Lovens 10 lovfester en plikt til å vurdere den samlede belastningen for økosystemet. Tiltaket det vurderes å åpne for, skal ikke vurderes løsrevet fra eksisterende og fremtidige påvirkninger. Alle påvirkninger på naturmangfoldet må tas med når den samlede belastningen av et tiltak skal vurderes. Mangler det tilstrekkelig kunnskap om virkningen (effekten) av samlet belastning for økosystemer, naturtyper og arter, trer også føre-varprinsippet inn.» Med andre ord skal ein vurdere påverknaden frå busetting, industri, veganlegg, utslepp, turisme, avrenning frå oppdrett, inkludert arealbruk etc. Ein ny veg tvers over Averøya og friluftsområde osb vil ikkje berre gi ein isolert verknad, men ein tilleggsverknad til alle påverknadene og inngrepa frå før. Dette må vurderast i planprogrammet. «11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter.» Miljødirektoratet om 11: «Prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket medfører, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets art og skadens karakter, jf. 11. Prinsippet er ikke en selvstendig påleggshjemmel, men kan få betydning for myndighetene når de skal ta beslutninger etter annet regelverk. Dette kan for eksempel dreie seg om muligheten til å sette vilkår om forebyggende tiltak, avbøtende tiltak, kostnader med å fremskaffe kunnskap eller kostnader ved overvåking av miljøtilstanden der en tillatt virksomhet finner sted og som den kan ha effekt på.» 1

4 «12. (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Kommentar: Dette er ein av dei viktigaste paragrafane i lova. Dersom det finst ei alternativ løysing som er betre for miljøet, så skal ein velje den løysinga, sjølv om den er dyrare. I denne samanhangen er ei oppgradering av eksisterande veg sannsynlegvis ei tilstrekkeleg god løysing med vesentleg mindre miljøskade. I tillegg er sannsynlegvis oppgradering av eksisterande veg vesentleg rimelegare enn ny veg. Dersom ein bruker 12 på denne problemstillinga, seier naturmangfaldlova at det er alternativet med oppgradering som skal bli vald. Vi krev at konsekvensutgreiinga tek med ei grundig vurdering av naturmangfaldlovas 12 som krev at miljømessig beste løysing skal bli vald. Miljødirektoratet om 12: «Prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder I lovens 12 er det gitt retningslinjer om at det skal velges teknikker, driftsmetoder og lokalisering som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Da er det viktig at hensynet til naturmangfoldet er en viktig faktor. Generelt sett skal den løsningen som er best for miljøet velges, selv om den fører til ekstra kostnader. Det må vurderes konkret hva som gir det beste samfunnsmessige resultatet. Her vil også andre samfunnshensyn enn hensynet til naturmangfoldet trekkes inn i vurderingen.» Vassforskriftas 12 «12. (ny aktivitet eller nye inngrep) Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i 4-6 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes a) nye endringer i de fysiske egenskapene til en overflatevannforekomst eller endret nivå i en grunnvannsforekomst, eller b) ny bærekraftig aktivitet som medfører forringelse i miljøtilstanden i en vannforekomst fra svært god tilstand til god tilstand.

5 I tillegg må følgende vilkår være oppfylt: a) alle praktisk gjennomførbare tiltak settes inn for å begrense negativ utvikling i vannforekomstens tilstand, b) samfunnsnytten av de nye inngrepene eller aktivitetene skal være større enn tapet av miljøkvalitet, og c) hensikten med de nye inngrepene eller aktivitetene kan på grunn av manglende teknisk gjennomførbarhet eller uforholdsmessig store kostnader, ikke med rimelighet oppnås med andre midler som miljømessig er vesentlig bedre.» Kommentar: Vi krev at inngrepet blir vurdert i høve til vassforskrifta (spesielt 12) og EUs vassrammedirektiv (spesielt artikkel 4.7). Det er eit krav om at alle inngrep som påverkar vatn skal bli vurdert i høve til vassforskrifta. Ny veg vil gje endra nivå for grunnvatnet og vil påverka bekkar, sjø etc. For å få lov til dette, må ein vise 1. At samfunnsnytta av inngrepet er større enn tapet av miljøkvalitet. Dersom ein går til rettleiingsdokumenta til EUs vassrammedirektiv, så seier det at som ein del av tapet av miljøkvalitet skal ta med verdien av friluftsliv, naturoppleving, inntekter frå turisme knytt til naturopplevinga etc. Slike spørsmål kjem då i tillegg til tapet av naturverdiar. 2. Eit utvetydig krav om at beste miljøløysing skal bli vald, sjølv om det er ein del dyrare. Dette tilsvarer kravet i naturmangfaldlovas 12. Dette vil både handle om å velje oppgradering av eksisterande veg framfor ny veg, og eventuelle alternative traseval. Meir om punkt d (Klima og transport) Det må bli etablert karbonbudsjett for dei to alternativa, oppgradering eller ny veg. Det er ei nasjonal målsetting å få ned klimagassutsleppa frå transport. Det er difor ei målsetting å få flest mogleg over på buss mellom Averøya og Kristiansund, og spesielt å hindre ein auke i biltrafikken. Dagens veg går gjennom område med ein del busetting, mens forslaget til ny veg i stor grad vil gå gjennom urøyrd naturområde. Då kan ein stille nokre spørsmål dersom det blir ny veg: 1. Skal bussen gå på nyvegen eller gammelvegen? 2. Vil buss på gammelvegen kunne konkurrere med privatbil på nyvegen? 3. Kva tiltak vil ein ta for å sikre at biltrafikken går ned?

6 4. Vil det ikkje vera ei målsetting med auka biltrafikk for å betale bompengar for ny veg? Klimaforliket på Stortinget Alle parti, bortsett frå FrP underskreiv eit klimaforlik på Stortinget (følgt opp i 2012) med fleire mål som får verknad for vegprosjekt, og som tydeleg viser at det er ei målsetting med redusert klimagassutslepp og redusert biltrafikk. Vil ein ny veg på Averøya byggja opp under denne målsettinga, eller vil den virke i motsett retning? «6.4. Klimaeffekter. Partene er enige om at regjeringen setter i gang arbeid for å utvikle gode verktøy som vurderer klimaeffekter av ulike tiltak. I forbindelse med rulleringen av Nasjonal Transportplan skal det så langt det er mulig foreligge et karbonbudsjett knyttet opp til alle større prosjekter som synliggjør effektene prosjektene og planen som helhet vil ha på de nasjonale klimagassutslippene.» «6.5. Belønningsordningen for kollektivtransport. Partene er enige om at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk eller tilsvarende ordning, skal styrkes.» «En forutsetning for tildeling av midler fra belønningsordningen er at det iverksettes tiltak, eller nylig har blitt iverksatt tiltak, som virker begrensende på personbiltrafikken.» Med vennlig hilsen Johan Fredrik Schmedling. Leder for Naturvernforbundet i Kristiansund og Averøy