Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten og for spedbarnsernæring. Lillestrøm, 13.9.2017
Fra helseopplysning via helsefremmende arbeid til folkehelsearbeid «Med helsemessig opplysningsvirksomhet forstår man vanligvis opplysningstiltak som tar sikte på å fremme helsen og forebygge sykdom og skade» St. meld 15 (1978-79)
Ottawa charteret for helsefremmende arbeid First International Conference on Health Promotion, Ottawa, 21 November 1986 Arbeidet for å øke folks (den enkeltes så vel som fellesskapets) kontroll over forhold som virker inn på deres helse - slik at denne kan forbedres. Fem hovedstrategier: 1. føre en helsefremmende politikk 2. skape støttende miljøer for helse og utvikling 3. styrke lokalsamfunnets muligheter evne til å handle 4. utvikle personlige ferdigheter som setter folk i stand til å gjøre valg som fremmer helsen 5. styrke helsetjenestens forebyggende helsearbeid
Folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget I 1996 holder helseminister Gudmund Hernes for første gang en folkehelsepolitisk redegjørelse i Stortinget Der vektlegger han bl.a. sosial ulikhet i helse, forebygging av lettere psykiske lidelser og forebygging som solidaritet både som en solidarisk handling av den enkelte som tar vare på egen helse, men og solidaritet overfor andre rundt oss og kommende generasjoner
Milepæler i utviklingen av det tverrsektorielle folkehelsearbeidet
Nye lover om kommunale helse- og omsorgstjenester og folkehelsearbeid (2012) Folkehelseperspektivet Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen Tjenesteperspektivet Kommunen skal sørge for egne helsefremmende og forebyggende tjenester Forebyggende innsats skal være en del av alle kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgstjenestene skal bidra i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Forebygging er en del av forsvarlige helse- og omsorgstjenester
Mål for folkehelsearbeidet i Norge Flere leveår Norge skal være blant de tre landene i verden som har høyest levealder Bedre leveår Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Jevnere kår Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller
Sykdomsbyrde i Norge Hjertekar Kreft Muskel-skjelett Psykiske lidelser
Folkehelseloven: Det systematiske folkehelsearbeidet Nytt kommunalt pasientregister (KPR) Fylkeshelseundersøkelser Forskningsprosjekt/ evalueringer Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Veivisere i lokalt folkehelsearbeid Praktisk hjelpemiddel til kommunenes tverrsektorielle folkehelsearbeid, for å gjøre folkehelsearbeidet kunnskapsbasert og systematisk. Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan 6 andre ledd Planstrategi 6 første ledd 9
Skolehelsetjenesten bør ha et systemrettet samarbeid med skolen for å bidra til å sikre elevene et godt fysisk og psykososialt miljø Leder av helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom bør ta initiativ til evaluering av tjenestene Evaluering Oversikt Skolehelsetjenesten bør ha oversikt over elevenes helsetilstand Jmf folkehelseloven 5 Tiltak på gruppe- og individnivå ved behov Tiltak Planstrategi Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Fastsette mål i plan Systemrettede planer og tiltak for å fremme elevenes trivsel, læring og helse i samarbeid med skolen 10
Retningslinjen: Skolehelsetjenesten (5-20 år) Samhandling med skole Skolehelsetjenesten bør bidra i skolens (sterk anbefaling): arbeid med tiltak som fremmer et godt psykososialt miljø samlivs- og seksualitetsundervisning, særlig på området seksuell helse arbeid med universelle tiltak for å forebygge bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler arbeid for gode rammer rundt skolemåltidet og mattilbudet arbeid for at barn og ungdom kan være fysisk aktive arbeid for å følge opp elever med bekymringsfullt fravær
Omfattende kunnskap om effekten av helsefremmende arbeid i skolen Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid (2017): psykisk helse, inkl. livskvalitet og redusert mobbing rusmiddel- og tobakksforebyggende arbeid ulykker og skader fysisk aktivitet, kosthold og overvekt seksualitet og seksuell helse utsatte grupper inkl. innvandrerungdom og lhbungdom
Forebygging av overvekt blant barn Barnevekststudien blant 8-åringer Systematisk litteraturgjennomgang viser at kombinasjonen av følgende strategier er lovende: læreplaner som omfatter sunt kosthold, fysisk aktivitet og kroppsbilde økt antall timer for fysisk aktivitet og utvikling av grunnleggende bevegelsesferdigheter forbedringer av den ernæringsmessige kvaliteten av mat som tilbys på skolen et skolemiljø og praksis som støtter barn i å spise sunt og være fysisk aktive gjennom hele dagen og hver dag støtte til lærere og andre ansatte for at de skal kunne implementere helsefremmende strategier og aktiviteter støtte til foreldre og hjemmebaserte aktiviteter som oppmuntrer barn til å være mere aktive, spise sunnere mat og tilbringe mindre tid med skjermbaserte aktiviteter Cochrane Systematic Review 2011
Skolen som arena for å fremme barn og unges psykiske helse Omfattende forskning som viser at kompetansebygging opplevd mestring av utfordringer være del av et sosialt fellesskap fremmer livskvalitet, god psykisk helse og hindrer mobbing og utstøting
Barnehagene: Arena for å motvirke sosial ulikhet og fremme god psykisk helse Unik arena for forebyggende og helsefremmende tiltak De fleste barn er i barnehagen 90 % av alle 1-5 åringer 96 % av alle 3-5 åringer Naturlig samspill med andre barn Observeres av fagpersonell Personalet møter pårørende daglig Forutsetning Barnehager med god (nok) kvalitet Strukturelle kvaliteter Antall ansatte utdannelse, gruppestørrelse Prosesskvalitet Mellommenneskelig samspill Kvaliteten på relasjoner og ulike interaksjoner
Oppsummering Vi ha sett en sterk faglig utvikling knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid overfor barn og unge Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom representerer en svært viktig befolkningsrettet tjeneste som gir grunnlag for tverrfaglig samarbeid og helhetlige tilbud Systemrettet samarbeid som retningslinjen anbefaler, er kritisk viktig for å lykkes i dette arbeidet! Lykke til!