KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI 2011-2015

KOMMUNEDELPLAN KLIMA OG ENERGI 2011-2015 Rennesøy kommune Datert 24.6.2011 Revidert 16.09.2011 Revidert 06.10.2011

2

Sammendrag Lovgrunnlag, nasjonale målsettinger, regionale og lokale vedtak setter premisser og skal sikre at kommunedelplanen for klima og energi blir en integrert del av den nasjonale satsingen som må til for at Norge skal oppfylle sin del av de internasjonale avtalene Norge har tatt på seg i henhold tilinternasjonale avtaler om å bevare klimaet og miljøet. Hovedformålet med en kommunedelplan for klima og energi er å få et målrettet redskap forankret i overordna nasjonale og regionale mål som gir kommunen styring i saker for å ivareta hensynet til energi, klima og miljø. Planen berører flere fagområder der det er satt mål og tiltak blant annet innen arealplanlegging, transport, eksisterende og ny bygningsmasse, næring, lokal energiproduksjon og forbruk. Som planstyremakt kan kommunen fatte enkeltvedtak, tilrettelegge for effektiv energibruk og reduserte klimagassutslipp. Kommune skal være pådriver til lokal tilpasning til endrede klimaforhold gjennom rollene som kunnskapsformidler, tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Ved å sette fokus på temaet og å spre informasjon kan en skape en kompetanse, holdninger og vise hvordan innbyggerne selv kan medvirke og bidra. Handlingsplanen ligger til grunn for en styrt og målrettet iverksetting og gjennomføring av tiltakene for å nå de kommunale målsettingene. SMI energi & miljø as har bidratt i arbeidet på fremskrivinger. Resten av planen er utarbeidet av administrasjonen i Rennesøy kommune. Kommunedelplanen består av tre deler: Del 1: Bakgrunn og rammevilkår Del 2: Status, utvikling, potensial og utfordringer Del 3: Mål og strategi Hovedmålet med kommunedelplan klima og energi er å få et retningsgivende redskap som kan brukes aktivt i alle saker med en tilknytning til energi og satsing på klima i kommunen. Rennesøy kommune ønsker i samarbeid med energileverandører og gjennom kommunedelplan klima og miljø, at planen har en forankring i overordna nasjonale og regionale målsettinger på helhetssyn. For å få dekket de nasjonale og regionale målsettingen på helhetssyn knyttet til arbeidet er det lagt opp 4 delmål som bygger opp hovedmålet: DELMÅL 1, HOLDNINGER. DELMÅL 2, ENERGIBRUK. DELMÅL 3, LOKAL PRODUKSJON. DELMÅL 4, KLIMA OG MILJØ Planen skal rulleres hvert 4. år. Dette for å evaluere og oppdatere kommunedelplan klima og energi i henhold til ny kunnskap og samfunnsutviklingen. 3

Innholdsfortegnelse Sammendrag. 3 DEL 1 Bakgrunn og rammevilkår... 7 1. Innledning... 8 1.1 Bakgrunn... 8 1.2 Hovedformål... 9 1.3 Organisering og forankring... 9 2. Plangrunnlag... 10 2.1 Lovgrunnlag... 10 2.1.1 Energiloven L0V-1990-06-29 nr 50... 10 2.1.2 Plan- og bygningsloven, med tekniske forskrifter LOV-2008-06-27 nr 71... 10 2.1.3 Forurensningsloven LOV-1981-03-13-6:... 11 2.1.4 Lov om offentlige anskaffelser LOV-1999-07-16-69:... 11 2.1.6 Lov om kommunal beredskapsplikt mm LOV-2010-06-25-45... 11 2.1.7 Naturmangfoldloven : LOV 2009-06-19 nr 100:... 12 2.1.8 Vannforskriften : FOR-2006-12-15-1446... 12 2.1.9 Miljøinformasjonsloven : LOV 2003-05-09 nr 31... 12 2.1.10 Internkontrollforskriften : FOR 1996-12-06 nr 1127:... 12 2.2 Internasjonale rammer for klimasatsingen... 13 2.2.1 Riokonferansen i 1992 og Fredrikstaderklæringen i 1998... 13 2.2.2 Gøteborgprotokollen... 13 2.2.3 Kyotoprotokollen og Kyotoavtalen... 13 2.2.4 EUs 20/20/20-mål... 13 2.3 Nasjonale rammer for klimasatsingen... 14 2.3.1 Regjeringen sine to langsiktige mål for norsk klimapolitikk... 14 2.3.2 Klimameldingen fra 2007... 14 2.3.3 Klimaforliket i Stortinget, 2008... 14 2.3.4 Klimakur 2020... 15 2.3.5 Status for Norge... 16 2.4 Regionale planer og satsingsområder... 17 4

5 2.4.1 Regionalplan for energi og klima i Rogaland... 17 2.4.2 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland... 17 2.4.3 Fylkesdelplan for avfall 2003-2007... 17 2.4.4 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008-2019... 18 2.4.5 Regionalplan for landbruk... 18 2.4.6 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren... 18 2.5 Kommunale planer... 19 2.5.1 Kommuneplan 2000-2012... 19 2.5.2 Program for boligbygging i Rennesøy kommune 2008-2016... 19 2.5.3 Landbruksplan 2002... 19 2.5.4 Kommunedelplan landbruk... 19 DEL 2 Status, utvikling, potensial og utfordringer... 21 3. Grunnlag og fremskrivinger... 22 3.1 Kort om Rennesøy kommune... 22 3.2 Befolkning og bosetting... 23 3.3 Arealdisponering... 24 3.4 Landbruk og annen næringsvirksomhet... 25 3.5 Transport... 26 3.6 Bygningsmasse... 27 4. Energibruk og framskrivinger... 28 4.1 Oversikt... 28 4.2 Stasjonær energibruk... 29 4.3 Mobil energibruk... 30 4.4 Rennesøy kommune... 31 4.4.1 Stasjonær energibruk... 31 4.4.2 Mobil energiforbruk... 32 4.5 Kommunens samla energibalanse 2007... 32 4.6 Fremskrivinger energibruk... 33 4.7 Potensielle lokale energikilder... 34 4.7.1 Vannkraft... 34 4.7.2 Vindkraft... 34 4.7.3 Varmepumper... 34 4.7.4 Biobrensel... 34

4.7.5 Spillvarme... 35 4.7.6 Avfall... 35 4.7.7 Biogass fra husdyrgjødsel... 35 4.7.8 Gass... 35 4.7.9 Solenergi... 35 5. Klimagasser og framskrivinger... 36 5.1 Oversikt... 36 5.2 Mobil forbrenning... 37 5.3 Stasjonær forbrenning... 37 5.4 Prosessutslipp... 38 5.5 Fremskrivinger utslipp klimagasser... 39 5.7 Klimaendringer... 41 5.7.1 Bakgrunn... 41 5.7.2 Rennesøy kommune... 41 DEL 3 Mål og strategi... 43 6. Viljeserklæringen og visjon... 44 HOVEDMÅL... 45 6.1 DELMÅL 1: HOLDNINGER.... 45 Strategi: Holdningsskapende arbeid... 45 6.2 DELMÅL 2: KOMMUNAL ENERGIBRUK... 46 Strategi: Redusere samla energiforbruk, økt energifleksibilitet og omlegging til fornybare energikilder.... 46 6.3 DELMÅL 3: LOKAL PRODUKSJON.... 47 6.4 DELMÅL 4: KLIMA OG MILJØ... 47 Strategi 1: Arealplanlegging... 48 Strategi 2: Byggesaksbehandling... 48 Strategi 3: Redusere energibruk og utslipp i kommunen.... 48 Strategi 4: Innkjøp, avfall og forbruk... 49 Strategi 5: Klimatilpassningstiltak... 49 7. Handlingsplan... 50 8. Definisjoner, begrep og litteraturliste... 53 8.1 Definisjoner og forkortelser... 53 8.2 Litteraturliste... 56 6

DEL 1 Bakgrunn og rammevilkår Lovgrunnlag, nasjonale målsettinger, regionale og lokale vedtak setter premisser og skal sikre at kommunedelplanen for klima og energi blir en integrert del av den nasjonale satsingen som må til for at Norge skal oppfylle sin del av de internasjonale avtalene Norge har tatt på seg i henhold tilinternasjonale avtaler om å bevare klimaet og miljøet 7

1. Innledning 1.1 Bakgrunn Den naturlige drivhuseffekten skyldes naturlige prosesser der ozon (O3), vanndamp (H 2 O), karbondioksid (CO 2 ), lystgass (N 2 O) og metan (CH 4 ) i atmosfæren absorberer varmestråling fra jorden. Dette varmer opp atmosfæren og jordens overflate. Uten denne naturlige mekanismen hadde gjennomsnittstemperaturen på jorden vært på ca. -15 C mot dagens ca. 15 C. Dagens globale klimaendringer skyldes ifølge de fleste forskere og talspersoner at menneskelig aktivitet og utslipp øker konsentrasjonen av naturlige og unaturlige varmeabsorberende gasser og partikler i atmosfæren. Disse mener at dette øker og forsterker den naturlige drivhuseffekten slik at jordens klima er i endring mot en global oppvarming og et annerledes klima. Disse talspersonene mener økningen i atmosfærens CO 2 -konsentrasjon betyr mest. Menneskelig utslipp av CO 2 skyldes i hovedsak bruk av fossilt brensel og avskogning i tropiske strøk. Andre forskere som professor og astrofysiker Henrik Svensmark, leder av solklimaforskningen ved Danmarks Romsenter mener klimaendringene i større grad skyldes kosmisk stråling. Figur 1: Den naturlige drivhuseffekten og konsekvens av klimagassutslipp Naturlig drivhuseffekt holder temperaturen i atmosfæren og på jordens overflate noenlunde stabil. Noe varme slippes ut i rommet. Klimagassene gjør at jordas beskyttende luftlag blir tettere slik at mindre varme slipper ut i rommet og gir en global klimatisk oppvarming. FNs Klimakonvensjon (UNFCCC) Klimaendringer er den største miljøutfordring internasjonalt. Det er internasjonale faglig enighet om at menneskers utslipp av drivhusgasser medvirker sterkt til den globale oppvarmingen. Industrilandene har hittil stått for de største utslippene, men det er sterk utslippsvekst i flere store utviklingsland. Land med færrest ressurser fra før har minst evne til å tilpasse seg endringene og vil bli hardest rammet. Klimaendringene vil dermed forsterke eksisterende problemer knyttet til befolkningsvekst og fattigdom. Figur 2: Globale utslipp 1959 2008. Kilde: Global Carton Project 8

1.2 Hovedformål Hovedformålet er å få et målrettet redskap forankret i overordna nasjonale og regionale mål som gir kommunen styring i saker for å ivareta hensynet til energi, klima og miljø. Planen berører flere fagområder der det er satt mål og tiltak blant annet innen arealplanlegging, transport, eksisterende og ny bygningsmasse, næring, lokal energiproduksjon og forbruk. Som planstyremakt kan kommunen fatte enkeltvedtak, tilrettelegge for effektiv energibruk og reduserte klimagassutslipp. Kommune skal være pådriver til lokal tilpasning til endrede klimaforhold gjennom rollene som kunnskapsformidler, tjenesteprodusent, byggeier og innkjøper. Ved å sette fokus på temaet og å spre informasjon kan en skape en kompetanse, holdninger og vise hvordan innbyggerne selv kan medvirke og bidra. Handlingsplanen ligger til grunn for en styrt og målrettet iverksetting og gjennomføring av tiltakene for å nå de kommunale målsettingene. 1.3 Organisering og forankring Gjennom høring av planprogrammet og varsel om oppstart av arbeidet med kommunedelplanen for klima og energi fikk innbyggere, lag/organisasjoner, offentlige organ og andre interesserte anledning til å komme med innspill til planen. Høringslisten lå til grunn for involvering fra viktige aktører i privat og offentlig sektor i, - og utenfor kommunen. Dette for å gi planen en bred lokal forankring i hele kommunen. Planen med overordna målsettinger, strategier og handlingsdel/tiltak ble utarbeidet av administrasjonen etter retningslinjene Enova ga for gjennomføring. Tidsrammen for utarbeidelse var veldig stram og en del avvik fra planprogrammet måtte til for å holde tidsfristene. Det var et ønske om å leie inn et konsulentfirma på enkelte områder i planen. Kommunen så et behov for å oppgradere intern kompetanse på temaet klima, energi og miljø. Dette for at kommunen i større grad skulle få nærhet til planen og å kunne følge opp handlingsplanen som er utarbeidet. Følgelig er alt arbeid med planen gjennomført av kommuneadministrasjonen. Styringsgruppen ledet arbeidet og var sammensatt av ledergruppen i kommuneadministrasjonen. Deltakere i arbeidsgruppen ble involvert ved behov. Prosjektleder og prosjektansvarlig var bindeledd mellom styrings- og arbeidsgruppen. Prosjektleder: kommunalsjef for Kultur og Samfunn, Glenn Finnestad. Prosjektansvarlig: landbruk- og miljørådgiver, Nono Dimby. Arbeidsgruppen var sammensatt av fagpersoner fra kommuneadministrasjonen, i hovedsak på Kultur og Samfunn. Gjennom informasjon i lederforumet i kommunen har avdelingssjefene i kommunen blitt orientert om at kommunen jobber med denne planen. SMI energi & miljø as har bistått som konsulenter i arbeidet med fremskrivinger Referansekildene som er benyttet er rapporter og direkte kontakt med fra aktører i offentlig og privat sektor som til vanlig har tett kontakt med kommunen (Lyse, Greater Stavanger, IVAR, LYSE mfl..). 9

2. Plangrunnlag Lovgrunnlag, nasjonale målsetninger, regionale og lokale vedtak danner rammevilkår for denne kommunedelplanen. De viktigste rammevilkårene er beskrevet nedenfor. 2.1 Lovgrunnlag Energiloven Plan- og bygningsloven med tekniske forskrifter Forurensningsloven Lov om offentlige anskaffelser Lov om kommunal beredskapsplikt m.m. 2.1.1 Energiloven L0V-1990-06-29 nr 50 10 Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og energibruk m.m. skal sikre at de nevnte aktiviteter foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, der hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt skal ivaretas. Loven knyttes blant annet til el-forsyningen og til fjernvarmeanlegg. NVE regulerer tillatelse til bygging og drift av anlegg gjennom tildeling av områdekonsesjoner. Loven regulerer konsesjoner for omsetning av elektrisk kraft og setter krav til pris på fjernvarme. Lyse Elnett AS har områdekonsesjon for kraftforsyningen i Rennesøy kommune. De har plikt til å delta i kommunal energiplanlegging. Annethvert år utarbeider de og offentliggjør en energiutredning for hver kommune i deres konsesjonsområde. Energiutredningen for Rennesøy kommune 2009 er en av hovedkildene til denne kommunedelplanen for klima og energi. 2.1.2 Plan- og bygningsloven, med tekniske forskrifter LOV-2008-06-27 nr 71 2.1.2.1 Plan- og bygningsloven PBL brukes i alt arbeid med regulering og arealplanlegging. I denne loven kan en sette fokus både på i å ivareta alle miljøhensyn i all samfunnsplanlegging, i arealplanlegging, i arealbruk på alle nivå, i bærekraftig utvikling og i utbygging. Plandelen og byggesaksdelen i PBL gir bredde og dybde i praktisk anvendelse av loven. 2.1.2.2 Byggteknisk forskrift Kommunen har gjennom reguleringsplaner og byggesaksbehandling, ansvar for å sikre at bygninger som oppføres i kommunen tilfredsstiller kravene i byggteknisk forskrift. Denne forskriften stiller krav til energiforbruk i nye bygg som blant annet krav til: netto tilført energi (i kwh/m 2 ) for ulike bygningstyper (skole, bolig osv). spesifikke tiltak og minstekrav mhp utforming, isolasjon, ventilasjon og varmetap at bygg over 500 m 2 må sikre at min. 60 % av netto varmebehov kan dekkes med annen energiforsyning enn strøm eller fossilt brensel hos sluttbruker. For bygg under 500 m 2 gjelder min. 40 %. i plan der det er fastsatt tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg etter PBL 27-5, skal nye bygninger utstyres med varmeanlegg så fjernvarme kan nyttes for oppvarming av rom, ventilasjonsvarme og varmtvann.

2.1.2.3 Tilknyttingsplikt for fjernvarme (ikke vedtatt tilknyttingplikt i Rennesøy kommune) Formålet med tilknytningsplikt er å sikre at et fjernvarmenettet får nok avsetning så fjernvarmeanlegget med infrastruktur blir økonomisk lønnsomt. Kommunen kan kreve tilknyttingsplikt med hjemmel i ny PBL 27-5. Om en energileverandør har fått konsesjon for levering av fjernvarme i gitt område, kan kommunen med hjemmel i 66a i PBL 85, vedta tilknytingsplikt for alle utbyggere innenfor området. Den nye plandelen gir i 12-7 hjemmel for å gi bestemmelser til reguleringsplan. Etter nr. 8 kan det settes krav om tilrettelegging for bruk av vannbåren varme til ny bebyggelse. 2.1.2.4 Energimerkeforskriften FOR 2009-12-18 nr 1665 Energimerking er obligatorisk for alle nybygg og for alle som skal selge/leie ut boliger eller yrkesbygg. Yrkesbygg over 1000 m 2 skal alltid ha gyldig energiattest. Forskriften gir også hjemmel til plikten til å gjennomføre energivurdering av tekniske anlegg i bygninger. Slik energivurdering skal gjennomføres av en ekspert hvert fjerde år (hvert annet år for store anlegg) for kjelanlegg og klimaanlegg. I tillegg er det krav til engangsvurdering av varmeanlegg med kjel for fossilt brensel der kjelen er 15 år gammel. 2.1.3 Forurensningsloven LOV-1981-03-13-6: Lov om vern mot forurensninger og om avfall har som formål å verne miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og fremme en bedre behandling av avfall. Loven skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, så forurensninger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse. Om energibruk ikke er direkte underlagt denne loven, reguleres denne loven visse effekter av energibruk (utslipp av klimagasser, lokal luftkvalitet, osv) og den relaterte klimakvoteloven. 2.1.4 Lov om offentlige anskaffelser LOV-1999-07-16-69: 6 stiller krav at Statlige, kommunale og fylkeskommunale organer skal ved planleggingen av en anskaffelse ta hensyn til livssykluskostnader og miljømessige konsekvenser av anskaffelsen. Kommunen kan som tildeler av byggekontrakter og kjøper av varer og tjenester, stille miljøkrav til leverandører og be om dokumentasjon på miljømessige konsekvenser, energibruk og klimagassutslipp i løpet av tjenestens eller varens levetid. 2.1.6 Lov om kommunal beredskapsplikt mm LOV-2010-06-25-45 Lovens stiller krav om at kommunen må kartlegge uønskede hendelser som kan inntreffe, vurdere sannsynligheten for at det skjer og konsekvens. Arbeidet skal ende i en ROS-analyse som skal ligge til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Dette gjelder også ved planarbeid etter PBL. Kommunedelplanen klima og energi skal belyse uønskede hendelser relatert til temaet klima og energi og veien videre for å utvikle en beredskapsplan på handtering av uønskede hendelser. 11

2.1.7 Naturmangfoldloven : LOV 2009-06-19 nr 100: Naturmangfoldloven erstatter naturvernloven fra 1970. Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden. Når natur er truet har myndigheten en plikt til å vurdere tiltak. Lovens regler om bærekraftig bruk og vern av naturen legger også sterke føringer for håndtering av spørsmål knyttet til arealbruk. Arealbruken er også sentral knyttet til graden av energiforbruk og utslipp av klimagasser. 2.1.8 Vannforskriften : FOR-2006-12-15-1446 Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Forskriften skal sikre at det utarbeides og vedtas regionale forvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer med sikte på å oppfylle miljømålene, og sørge for at det fremskaffes nødvendig kunnskapsgrunnlag for dette arbeidet. 2.1.9 Miljøinformasjonsloven : LOV 2003-05-09 nr 31 Miljøinformasjonsloven gir alle borgere rett til opplysninger både fra offentlige myndigheter og private virksomheter om forhold som har betydning for miljøet. En forutsetning for at miljøinformasjonsloven skal fungere etter sin hensikt er at publikum bruker den aktivt. Loven skal sette innbyggerne i stand til å bidra til vern av miljøet, beskytte seg mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. 2.1.10 Internkontrollforskriften : FOR 1996-12-06 nr 1127: Gjennom krav om systematisk gjennomføring av tiltak, skal denne forskrift fremme et forbedringsarbeid i virksomhetene innen arbeidsmiljø og sikkerhet, forebygging av helseskade eller miljøforstyrrelser fra produkter eller forbrukertjenester og vern av det ytre miljø mot forurensning og en bedre behandling av avfall. 12

2.2 Internasjonale rammer for klimasatsingen 2.2.1 Riokonferansen i 1992 og Fredrikstaderklæringen i 1998 Den internasjonale FN-konferansen for miljø og utvikling (Riokonferansen) resulterte i Agenda- 21 (LA-21). Alle verdens kommuner ble oppfordret til å involvere innbyggere, lokale organisasjoner og næringsliv for å utvikle lokale handlingsplaner der hensynet til miljøet ble ivaretatt. Dette for å skape aksept for at endringer for å ivareta miljøet måtte til. I Norge resulterte LA-21-satsingen i Fredrikstaderklæringen. Dette var en avtale mellom kommuner, fylkeskommuner, organisasjoner og lokalsamfunnet for å bidra til en bærekraftig miljøvennlig samfunnsutvikling. 2.2.2 Gøteborgprotokollen Konvensjonen om langtransporterte luftforurensninger fra 1979 fastslo at store områder i Europa ble påvirket av luftforurensninger som ødela livsgrunnlaget for mange plante- og dyrearter i naturen. Gøteborgprotokollen er den siste protokollen under 1979-Konvensjonen. Den trådde i kraft 17. mai 2005 og ble ratifisert av de fleste europeiske land og USA. Norges forpliktelser i Gøteborgprotokollen var innen 2010, å redusere utslippene i forhold til 1990 nivå, av svoveldioksid (SO2) med 58%, nitrogenoksid (NOx) med 29% og flyktige organiske forbindelser (NMVOC) med 35%. Partene reviderer Gøteborgprotokollen og nye bestemmelser antas å foreligge i 2011. 2.2.3 Kyotoprotokollen og Kyotoavtalen Målet med protokollen var innen 2012, å minske de globale klimagassutslippene med 5,2 % i forhold til 1990-nivået. Industriland som underskrev protokollen fikk en nasjonal utslippstildeling for perioden 2008-2012. Oversteg et land sine utslipp denne tildelingen, måtte de i tillegg til nasjonale utslippsreduksjoner: kjøpe av kvoter fra andre industrilands utslippstildeling og/eller finansiere utslippskutt i utviklingsland gjennom skogplanting, bygging av fornybar energi samt tiltak innen energieffektivisering. Kyotoavtalen trådte i kraft 16. februar 2005. I januar 2009 hadde 183 land og EU ratifisert denne protokollen. USA, et av landene med høyest utslipp av klimagasser per innbygger, er det eneste vestlige landene som ikke har ratifisert avtalen. Norge tok på seg et ansvar for at utslipp av klimagasser i perioden 2008-2012 ikke skulle være høyere enn 1 % over nivået i 1990. Norges kvotemengde for 2008 2012 ble satt til 250,6 mill. tonn CO 2 -EKV eller ca 50 mill. tonn i årlige utslipp i den femårsperioden 2.2.4 EUs 20/20/20-mål FNs klimapanel sitt arbeid og internasjonale avtaler ligger bak EU sine 20/20/20-mål: 20 % kutt i utslipp av klimagasser (CO 2, N 2 O, CH 4 og O 3 ) 20 % reduksjon i energibruk og 20 % av energiproduksjonen i 2020 skal være fra fornybar energi 13

2.3 Nasjonale rammer for klimasatsingen 2.3.1 Regjeringen sine to langsiktige mål for norsk klimapolitikk Norge skal fram til 2020, kutte utslipp av klimagasser med 30% av forhold til 1990-nivået Norge skal være karbonnøytralt i 2050. St.meld nr. 37 (2000-2001) Mål om produksjon av fornybar energi og energieffektivisering Mål om utbygging av 3 TWh vindenergi innen 2010. Skjerpet målsetting i 2008: 40 TWh fornybar energi og energieffektivisering innen 2020. Ved utgangen av 2008 hadde Enova et kontraktsfestet energiresultat på 11,6 TWh. Prosjekt som ikke har fått støtte fra Enova er ikke inkludert i dette resultatet. 2.3.2 Klimameldingen fra 2007 Regjeringen satt høyere mål enn Kyotoavtalens forpliktelser. Det norske målet for utslipp av klimagass i 2008-2012 ble satt til 45,2 millioner tonn, mot 49,7 millioner tonn i 1990. Uten nye virkemidler forventes utslippene å være mellom 57-59 mill. tonn CO 2 -EKV i 2010. 2/3 av utslippsreduksjonen skal tas nasjonalt (15-17 mill. tonn der 1,5 mill. tonn CO 2 med tilvekst av skog regnes med her) 1/3 av utslippsreduksjonen er tenkt innfridd med finansiering av tiltak i utviklingsland. 2.3.3 Klimaforliket i Stortinget, 2008 Norge åpner for å framskynde målet om et karbonnøytralt samfunn fra 2050 til 2030, En reduksjon i norske klimagassutslipp på 15-17 mill. tonn CO 2 -EKV innen 2020 er mulig når skog er inkludert og 2/3 av Norges utslipp må tas nasjonalt og etter Kyotoavtalen skal den resterende reduksjonen oppfylles ved kjøp av klimakvoter i andre land. Figur 3. Framskriving og mål for norske utslipp av klimagasser. Kilde: SSB 14

2.3.4 Klimakur 2020 Klimakur 2020 er et virkemiddel med strategier og tiltak for å nå norske klimamål mot 2020. Klimakur skal For å nå målene utvikler regjeringen vurdere forventet kvotepris i 2012, 2015 og 2020 gjennomgå internasjonale mål og virkemidler i klimapolitikken. Særlig skal man vurdere utviklingen i Europa, og se på hvilke konsekvenser den kan ha for norske virkemidler. vurdere behovet for nye/endrede virkemidler i norsk klimapolitikk med vekt på virkemidler som kan bidra til nå målet på 15-17 mill. tonn reduserte utslipp innen 2020. En ønsker også å finne virkemidler som er styrings- og kostnadseffektive på lenger sikt. en aktiv nasjonal arealpolitikk for å oppnå en langsiktig og helhetlig forvaltning av landets samlete arealressurser, skape gode fysiske omgivelser og bidra til reduserte utslipp av klimagasser der nasjonale mål for lokal og regional utvikling forenes med mål for bevaring av landskaps-, natur- og kulturverdier. en samordning av utbyggingsmønster og transportsystem for å sikre en trygg og effektiv trafikkavvikling, redusere motorisert transportbehov og økt bruk av kollektivtransport og sykkel. Holder utslippene seg rundt 2010-nivået i hele Kyoto-perioden, har Norge behov for et kvotekjøp i utlandet på ca 42 mill. tonn i perioden 2008-2012. Figur 4. Norges utslipp av klimagasser i 1990-2009 og Norges utslippskvote 2008 2012Kilde: SSB. 15

2.3.5 Status for Norge Norges klimagassutslipp i 2007 var på 55 mill. tonn CO 2 -EKV og 2010 beregnet til ca 58,5 mill. tonn CO De viktigste bidragsyterne til klimagassutslippene i Norge er 2 -EKV. Oljevirksomheten: 26 % av utslippene. Utslippene henger tett sammen med aktivitetsnivået som er forventet og nå en topp i 2012 for deretter å flate ut og reduseres på lengre sikt. Industri: 27 % av utslippene med en forventet økning framover Transport: 32 % av utslippene med en forventet økning framover Klimagassutslippene fra industrien er redusert den siste tiden. Ny teknologi og nedlegging av flere utslippsintensive bedrifter har redusert utslippene av fluorholdige gasser, dvs de sterkeste kjente klimagassene. Når de fluorholdige klimagassene nesten er borte forventer en at industriens utslipp av klimagasser i stor grad følger utviklingen på aktiviteten. Rensing av CO 2 på gasskraftverk er ennå ikke på plass. Det forventes derfor en betydelig økning av klimagassutslipp i de kommende årene. Noen hevder at norske utslipp av klimagasser i 2012 vil ligge 14 % over forpliktelsene etter Kyotoprotokollen. Figur 5. Norges klimagassutslipp etter kilde, 1990-2009. Kilde: SSB Østhusvik Foto: Nono Dimby 16

2.4 Regionale planer og satsingsområder 2.4.1 Regionalplan for energi og klima i Rogaland Formålet med planen er å legge regionale føringer for bærekraftig energiproduksjon i fylket og å utvikle strategier for reduksjon av utslipp av klimagasser fra Rogaland. Hovedmålsettingene i regionalplan for energi og klima er at Rogaland skal produsere 4 TWH ny fornybar energi innen 2020 redusere sitt energiforbruk med 20 % i fht. 2005 korrigert i fht. befolkningsøkningen og innen 2020 skal Rogaland redusere sitt utslipp av klimagasser med 750 000 tonn CO 2 -EKV (storindustrien holdes utenfor). I planen er det flere fokusområder det skal jobbes videre med som bl.a. utslippskutt i areal og transportsektoren på 550 000 tonn CO 2 -EKV (Nasjonal Transportplan), reduksjon på klimagassutslipp om andeler av varer og gods fraktes med jernbane eller skip, økt fokus på utslipp fra skipstrafikk og tiltak for utslippsreduksjon på skip som ligger til kai Regionalplanen for energi og klima i Rogaland ble vedtatt i Fylkestinget den 16.februar 2010. 2.4.2 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland Med et stadig økende behov for energi i Norge er et av hovedmålene i energipolitikken er å legge til rette for en effektiv, konkurransedyktig, miljøvennlig og sikker energiforsyning med akseptable priser til husholdning og industri. Vindkraft er en ren, fornybar energi som ikke gir utslipp av klimagasser. God nettkapasitet og infrastruktur i kombinasjon med god vind bruken av vindkraft aktuelt i Rogaland. Rogaland er også et tett befolket fylke. Det er mange kryssende interesser på arealer som vurderes aktuelle for vindkraft. Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland belyser forholdet mellom egnethet og konflikter, og gir på grunnlag av dette, helhetlige konkrete anbefalinger når det gjelder framtidig arealbruk. 4 områder i Rennesøy kommune er vurdert i denne planen. Se pkt. 4.7.2 Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ble vedtatt av Fylkestinget 18. september 2007 og godkjent av Miljøverndepartementet i januar 2009. 2.4.3 Fylkesdelplan for avfall 2003-2007 Se pkt. 4.7.6 om avfallshandtering i Rennesøy kommune. 17

2.4.4 Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008-2019 Fylkesdelplan for samferdsel 2008-2019 ble til gjennom et tett samarbeid mellom de ulike regionale aktørene. Innholdet i planen baserer seg i stor grad på gjeldende vedtatte regionale fylkesdelplaner for areal og transport. Planen belyser nye rammebetingelser og utfordringer som er kommet til i etterkant blant annet samferdselsprioriteringene som Vestlandsfylkene i fellesskap har samlet seg om. Plandokumentet er også Rogaland fylkeskommune sitt innspill til Stortingsmeldingen om Nasjonal Transportplan 2010-2019. Fylkesdelplan for samferdsel i Rogaland 2008-2019 ble vedtatt i Fylkestinget i april 2008. 2.4.5 Regionalplan for landbruk Regionalplan for landbruk kan bli et godt virkemiddel til å utvikle en god regional landbrukspolitikk som styrker og utvikler landbruket i Rogaland. Rogaland er det største jordbruksfylket i landet og har: 10 % av de aktive brukene, 10 % av jordbruksarealet og har over 20 % av husdyrproduksjonen. Da landbruket er en av de viktigste verdiskaperne i Rogaland må en sette landbruket på den politiske dagsorden, finne gode løsninger på utfordringer som økonomi, kompetanse, klima, investeringsvilje, rekruttering, trivsel og lønnsomhet. Den 31. mai 2011 skal fylkesutvalget gå gjennom Regionalplan for landbruk i Rogaland og ta stilling til om det skal gjøres endringer i planforslaget og ta stilling til oppfølging av planen. 2.4.6 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren 18 Fylkesdelplan for langsiktig byutvikling på Jæren legger overordnede føringer for byutviklingen på Jæren. Planen legger opp til sterk samordning av areal- og transportpolitikken samtidig som hensyn til jordvern, kulturminner, naturvern og friluftsliv ivaretas i et langsiktig perspektiv. Planen omfatter 10 kommuner, Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Time, Klepp, Hå, Gjesdal, Rennesøy og Strand og er retningsgivende for kommunenes planlegging. Fylkesdelplanen ble vedtatt av fylkestinget 10.10.2000 og godkjent av regjeringen i Statsråd 4.5.2001. Arbeidet med rullering av planen ble startet opp i 1998. Fokusområdene er å satse på godt leveog oppvekstmiljø, vern av ikke-fornybare arealressurser, samordnet areal- og transportplanlegging, effektiv arealbruk og styrking av byens og tettstedenes sentra.

2.5 Kommunale planer 2.5.1 Kommuneplan 2000-2012 Kommuneplan for Rennesøy 2000-2012 legger premissene for kommunens håndtering av utfordringer i fremtiden ved å sette hovedmål og satsingsområder. Sentrale tema i planen er rammebetingelser, befolknings- og samfunnsutvikling, næringsvirksomhet og arealbruk. Kommuneplanen er ikke direkte anvendelig som styringsverktøy i å redusere energibruk og reduksjon av klimagassutslipp. Elementer i planen berører likevel temaet klima, energi og miljø indirekte, men ikke på en utførlig og helhetlig måte. I kommuneplanen står det likevel følgende: Det legges til grunn at Rennesøy kommune skal utvikles videre innenfor en regional helhetstenking og ta sin del av et felles ansvar for å dekke behovet for arealer til ulike formål i tråd med nasjonale mål og retningslinjer for regionalutvikling og arealpolitikk. Dette gir føringer og grunnlag for at kommunedelplan klima og energi utfyller kommuneplanen sin måloppnåelse i forhold til nasjonale og regionale satsingsområder. Ny kommuneplanen for perioden 2010-2022 er under revidering. 2.5.2 Program for boligbygging i Rennesøy kommune 2008-2016 2.5.3 Landbruksplan 2002 Med grunnlag i kommuneplanens arealdel og tidligere boligbyggeprogram er det laget et program for utbygging av nye felt mot kommuneplanens tidshorisont, 2016. Boligbyggeprogrammet for Rennesøy kommune legger føringer for antall boliger som skal bygges årlig i kommunen, fordelingsnøkkel for plassering av boliger, å trygge de samfunnsmessige forholdene i nye boligprosjekt. Landbruksplanen 2002 med hovedmål og delmål tar utgangspunkt i at Rennesøy kommune skal være en landbrukskommune fremover. Tiltak er knytta til de enkelte delmålene, uten å være tidsfesta. Dette har med økonomiske så vel som strategiske og praktiske valg å gjøre. Når det gjelder tidsperspektivet på 40 år, er dette valt i tråd med fylkesdelplan for Nord-Jæren. Arealdelen i landbruksplanen trekker langsiktige grenser for utbygging i utvalgte tettsteder og områder i kommunen (Vikevåg, Østhusvik, Finnasand, Sørbø, Askje og Vaula, Sokn og Vestre Åmøy, - og Bru) 2.5.4 Kommunedelplan landbruk Under behandling av ny kommuneplan var det et bredt ønske om å utvikle kommunedelplan landbruk. Dette hadde sin bakgrunn for blant annet å legge gode føringer for fastsettelse av grenser for kjerneområde landbruk. Arbeidet starter opp høsten 2011. 19

20

DEL 2 Status, utvikling, potensial og utfordringer Regionalt og lokalt, offentlig og privat byggmasse, transport, infrastruktur og energiforsyning. Fokus på energibruk, energikilder og miljøkonsekvenser. 21

3. Grunnlag og fremskrivinger 3.1 Kort om Rennesøy kommune Øykommunen Rennesøy på totalt ca 65 km 2 ligger i Boknafjorden i Ryfylke i Rogaland. 8 av de 81 øyene er bebodd (Sokn, Fjøløy, Rennesøy, Mosterøy, Klosterøy, Bru, Vestre Åmøy og Brimse). Med unntak av øya Brimse har de bebodde øyene veiforbindelse med hverandre. Kommuneadministrasjonen ligger i kommunens største tettsted, Vikevåg på Rennesøy. Østhusvik er det nest største tettstedet i kommunen. Kommunen har en spredt bebyggelse med flere bygder og byggefelt spredt rundt på øyene (eks. Askje, Eltarvåg, Finnesand og Sørbø). Rennfast, den undersjøiske veiforbindelsen til Nord-Jæren ble åpnet i 1992. Med dette ble kommunen ble en del av kyststamveien E39 på Vestlandet. Ferjesambandet fra Mortavika til Bokn som sikrer transport nordover er blant det mest trafikkerte i landet. Før 1992 var ferjer og hurtigbåter eneste forbindelse mellom øyene og til fastlandet. Kjøretøy er en nødvendighet for forflytning gjennom tunellene da sykling gjennom disse er forbudt. Landbruk har vært og er hovednæringen i kommunen. Kulturlandskapet på De grønne øyene er preget av bosetting og aktivt landbruk i generasjoner. Klimatiske forhold, berggrunn, jordsmonn, bruk plasserer kommunen nær landstoppen på biologisk mangfold og for plantevekst. Rennesøy kommune har pr. i dag ikke noen stor og tung næringsindustri. Det planlagte industriområdet på Hanasand åpner for industrivirksomhet men omfanget er fortsatt uavklart. Rennesøy (Vikevåg til venstre) Foto: Audun Steinnes 22

3.2 Befolkning og bosetting Kommunens innbyggertall pr. 1.1.2011: 4 165 personer. Rennesøy kommune ligger i midt i Rogaland fylke og midt i Boknafjorden med nabokommunene Randaberg i sør, Finnøy i øst og Bokn i nord. Frem til 1992 og kun med ferje- og hurtigbåtforbindelse til og fra fastlandet var Rennesøy kommune en urørt kommune. Dette endret seg vesentlig, i 1992. Med åpningen av Rennfast i 1992 fikk kommunen kort avstand til et attraktivt arbeidsmarked spesielt på Nord-Jæren. Den samme korte avstanden og tilgjengeligheten førte også til at kommunen med alle sine kvaliteter (levekår, kulturliv, kulturlandskap, strandsone mm ), ble en attraktiv bostedskommune. Gjennomsnittlig folkeveksten fra 1992 til 2006 var på 2,77 %. Bompengeavgiften i Rennfast bremset til en viss grad, for tilflytting til kommunen. Den gjennomsnittelige årlige folkeveksten fra 2006 til 2011 var på 2,92 % mens i 2007, året etter at bompengeavgiften ble avviklet lå veksten på hele 6,6 %. I kommuneplan 2000-2012 ble det lagt opp til en årlig gjennomsnittlig folkevekst på 2,5 %, dvs. ca. 40 nye boliger årlig. Veksten så langt i samme periode har vært på 2,76 %. Boligbyggeprogrammet i Rennesøy kommune 2011-2016 har satt opp bygging av 72,5 boliger årlig i perioden. Dette innebærer fortsatt høy forventet byggeaktivitet mot 2030. Figur 6: Historisk og forventet utvikling av folketallet i Rennesøy kommune. Kilde: SSB Høy vekst (HHMH) Middels vekst (MMMM) Lav vekst (LLML) Høy vekst (HHMH) Rogaland Bompengeperiode Fremskriving av folketallet bør bygge på SSB sine tall for høy vekst (HHMH) da vekst i folketallet er nært knyttet til boligbygging og tilflytting. Følgelig vil folketallet i Rennesøy kommune i 2030 kunne ligge opp mot 7000, dvs. en årlig gjennomsnittlig vekst på 2,64 %. Denne veksten vil gi konsekvenser for all energibruk og klimagassutslipp i kommunen. 23

3.3 Arealdisponering Kommuneplanen 2000 2012 er det gjeldende overordna styringsverktøy for kommunens arealdisponeringer. Planen inneholder mål for hvordan Rennesøy som samfunn skal formes og utvikles, - og den styrer arealbruk i kommunen gjennom en juridisk bindende arealdel. Det totale landareal i Rennesøy kommune er på 65 300 dekar. Tabell 1: Areal i Rennesøy kommune og fordelt bruksområdene 2010 Kilde: SSB 2010 Markslag Areal (daa) Areal % Sum % Presisering Fulldyrka jord 15 483 23,7 Overflatedyrka jord 774 1,2 Innmarksbeite 22 630 34,7 Skog 6 807 10,4 Åpen myr 1 392 2,1 Åpen jorddekt fastmark 9 225 14,1 Åpen grunnlendt fastmark 5 532 8,5 Innmark 59,6 % Landbruk 94,7 % Fjell i dagen og blokkmark 875 1,3 Annet Ikke kartlagt og vann 528 0,8 2,1 % Bebygd og samferdsel (1) 2 056 3,1 3,1 % Totalt 65 300 (1) Det er usikkerhet om bygninger i landbruket er med i kategorien Bebygd og samferdsel. Areal i LNF-område utenom fulldyrka- og overflatedyrka jord og innmarksbeite er utmarksbeite for storfe og sau. Det er ikke tradisjon for aktivt skogbruk i kommunen. Kommunen har en spredt bebyggelse med flere spredte bygder og byggefelt i hovedsak langs veinettet i kommunen. Kommunen forventer en høy folkevekst framover en må en ta høyde for å sette av rett areal til bebyggelse, næringsformål, fritid mv i arealplanleggingen. Arbeidet med kommunedelplan landbruk som starter opp høsten 2011 skal sikre at kommunen også ivaretar nasjonale målsettinger på matproduksjon og jordvern. Et sentralt punkt i arbeidet er fastsettelse av grenser for kjerneområde landbruk vil også bidra til en mer målrettet styring og kontroll for rett og best bruk av de samla arealressursene i kommunen. Den raske veksten i Rennesøy kommune på alle områder påvirker allerede kommunens samla utslipp av klimagasser og energiforbruk. Samtidig åpner dette for at kommunen kan stille krav til at oppføringen av nye bygg og boliger skal tilfredsstille visse krav til klima, energi og miljø. Kommunen kan selv fastsette minstekrav til utførelse etter PBL og etter krav til energimerking. 24

3.4 Landbruk og annen næringsvirksomhet Landbruksareal utgjør 94,7 % av arealet i kommunen. Som i resten av regionen minker jordbruksarealet jevnt bla. pga. omdisponering av jord til bebyggelse og annen næring. Rennesøy kommune skal fortsatt å være en landbrukskommune med aktive og driftige bønder i fremtiden. Det drives intensiv landbruksdrift i kommunen og veksthusproduksjonen er blant de mest moderniserte i landet. Tabell 2: Utviklingen i landbruket i Rennesøy kommune 2000 2010 Kilde: SLF Type 2000 2007 2010 Endring 2007-2010 Søkere 196 159 144-15 stk Dyrka mark 17 629 17 660 15 311-2 349 daa Jordbruksareal 39 913 40 096 37 417 * - 2 679 daa Tomatproduksjon - 1 852 1 704-147 Tonn Veksthusareal - - 33 800??? m 2 Melkekyr 1 403 1 060 896-165 stk Ammekyr 365 296 346 50 stk Andre storfe 3 186 2 579 2 291-289 stk Avlspurker 389 385 435 50 stk Vinterfora sau og lam 11 329 11 934 12 383 449 stk Slaktekyllinger 240 364 518 699 691 199 172 500 stk * I jordbruksarealet er 732 daa korn og 76 daa med potet, grønnsaker, frukt og bær inkludert. Sekundærnæringen som butikker, transportbransjen, verksteder og reiselivsanlegg har viktige og nødvendige tjenestefunksjoner i kommunen men landbruket er hovednæringen. Konkurransen fra Nord-Jæren er en utfordring for den lokale næringen. Rennesøy kommune har likevel store muligheter dersom de rette valgene blir tatt for å styrke det lokale næringslivet. Rennesøy kommune har ikke noen stor og tung næringsindustri. Det er i arbeidet med ny kommuneplan er avsatt områder der skipstrafikk kan knyttes til større industri i kommunen. 25 Utfordringene knyttet til energiforbruk og klimagassutslipp for næringslivet ligger i første rekke på utviklingen i landbruket og veksthusnæringen i kommunen. Disse to næringene er sentrale men har også mange muligheter for positive bidrag i arbeidet for at kommunen skal nå sine mål på klima og energi.

3.5 Transport Rennesøy kommune, en attraktiv bostedskommune med mye gjennomgangstrafikk. Antall pendlere vil øke mot 2030. Etter SSB sin folke- og boligtellingen i 2001 pendlet 48,6 % av de sysselsatte ut av kommunen. Av de som jobber lokalt i 2009 er 50 % offentlige ansatte, 12 % jobber i primærnæringen og resten i sekundærnæringen. Busstilbudet i kommunen er svakt utenom ruten Stavanger - Randaberg - Vikevåg - Østhusvik. Sokn og Bergekrysset i Vikevåg er knutepunkt for bussavganger på øyene. Annen kollektivtrafikk er det ikke. Ca 50 % av trafikken ut/inn av kommunen er gjennomgangstrafikk, - som har to kilder: NRK> Nyheter> Distrikt>Rogaland 2.11.2006 Statens vegvesen har målt 30 % økning på trafikken gjennom Rennfast etter at betalingen i bommen på Sokn forsvant. Den økte trafikkmengden fører til mer kø for bussene på vei fra Rennesøy til Stavanger, spesielt i morgenrushet. Kyststamveien E39 for Vestlandet med ferjesambandet fra Mortavika til Arsvågen. Dette ferjesambandet er blant de mest trafikkerte i landet. Tabell 3: Ferjestatistikk 2008 på ferjesambandet Mortavika-Arsvågen gjennom et årsdøgn. Type kjøretøy 5-6 m 6-10 m 10-14 m 14-22 m Motorsykkel Antall 2 760 156 66 295 30 Prosent 83 5 2 9 1 Kilde: Handbok 157 Ferjestatistikk 2008. Vegdirektoratet Finnfast som tar opp kjøretøy både fra Finnøy og fra ferjesambandet nordover som knytter Finnøy til øyene og fastlandet. Trafikken gjennom Finnfast er også økende. Et grovt anslag på Rennesøy kommune sin andel av års- og månedsdøgntrafikken til/fra Nord- Jæren er totalt antall kjøretøy som passerer tellepunkt på Sokn (2009) minus registrert trafikk fra - Finnfast (registrert av Vegamot som drifter bompenger Finnfast, kun tall for 2010) og - Ferjesambandet Mortavika-Arsvågen (tall fra Vegdirektoratet 2009). Figur 7: Års og månedsdøgntrafikk (ÅDT) Sokn 2009 og 2010. Kilder: Vegamot, Vegdirektoratet 10 000 9 000 8 000 7 000 6 000 5 000 4 000 3 000 2 000 1 000 0 Telling passeringspunkt Sokn 2010 Månedøgnsrapportering Finnfast 2009 Års- og månedsdøgntrafikk. E39 Mortavika Arsvågen 2009 Års- og månedsdøgntrafikk. Andel Rennesøy Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Satsingen for Rennesøy framover blir å bedre kollektivtrafikken, redusere bruken av personbil og stimulere til bruk av kjøretøy med mindre utslipp enn dagens. Med regionens planer om en ferjefri forbindelse mellom Nord- og Sør- Rogaland gjennom prosjektet Rogfast vil Rennesøy kommune på sikt få en vesentlig reduksjon på sitt totale energiforbruk og utslipp av klimagasser. 26

3.6 Bygningsmasse Kun 3,1 % av totalarealet i Rennesøy kommune er bebygd. Befolkningstettheten i kommunen var på 63,78 % mens gjennomsnittet i Rogaland i 2011 er på ca 47 %. Tabell 4: Boliger, etter bygningstype i 2010: Kilde: SSB 2010 Boligtype Enebolig Tomannsbolig Rekkehus/kjedehus Bygning for Boligblokk andre småhus bofellesskap Antall 1 398 127 70 64 12 % 82 7 4 4 1 I 2010 var 82 % av boligene i kommunen eneboliger mot 78 % som er gjennomsnittet for Rogaland. Fra 1996 til 2010 ble det i gjennomsnitt bygd 48,7 nye boliger årlig. Det er satt mål om fortetting i bebygde tettsteder og det bygges mer rekkehus/kjedehus nå enn før. Av den grunn vil nok andelen av eneboliger vil nok synke framover. Bygningsmassen knyttet til primærnæringen i kommunen er vanskelig å tallfeste. Av totalt 912 bygg i primærnæringen den 01.01.11 er det i følge SSB, 658 driftsbygninger og 123 veksthus. Tillatelse til bygging av gårdshus nr. 2 på en landbrukseiendom fordrer i første rekke at driftsgrunnlaget på gården alene er nok til å dekke kostnadene på sikt. Det er totalt 413 fritidsbygninger i Rennesøy kommune. Dette gir 6,4 hytter/km2 mot ca. 8 hytter/km2 i Finnøy kommune og 11,5 hytter/km2 i Kvitsøy kommune har (SSB: 2011). Den kommunale bygningsmasse består av 33 byggeanlegg. Bygningsmassen er en blanding av gammelt og mye nytt. Kommunehuset, oppført i 1974 er blant de eldre bygningene. De fleste av barnehagene og skolebygninger er oppført de siste 10 årene. I kommuneplan 2000-2012 la en opp til ca. 40 nye boliger årlig. På grunn av høy byggeaktivitet og for å ha kontroll på utviklingen vedtok kommunestyret den 24.04.08 et program for boligbygging for perioden 2011-2016. I denne planen la en opp blant annet opp til: bygging av 72,5 boliger årlig frem mot 2016. Det ønskelige målet er likevel 40 boliger årlig. fordelingen av planlagte nye boliger deles i henhold til skolekretsene og en stor del av boligbyggingen kanaliseres til Vikevåg og Østhusvik. På de søre øyene er Skorpefjell på Askje hovedsatsingsområdet Bygningsmassen i privat og offentlig eie i Rennesøy kommune vil stige og i takt med befolkningsveksten. Med befolkningsveksten følger det også med kommunal tilrettelegging på infrastruktur der vei- og gatelys mv med de årlige forbruket og kostnadene dette vil medføre. Landbruket går mer mot å fornye/oppgradere/modernisere/erstatte eksisterende bygg. Dette pga krav som stilles til bl.a. husdyrhold, brannsikkerhet og effektivitet. Noe nybygg kan en likevel forvente der det er ønske om å øke produksjonen. 27

4. Energibruk og framskrivinger 4.1 Oversikt Den totale energibruken i Rennesøy kommune i 2009 er på 193,4 GWh. Ca. halvparten av energibruken er stasjonær mens resten er mobil. Stasjonær energibruk er netto energibruk unntatt energi til transportformål (mobil energibruk). Elektrisitet, gass og diesel-, gass- og lett fyringsolje er energikilden til ca 75 % av kommunens forbruk med hver sin andel på ca. 25 %. Veitrafikk som enkeltfaktor står for mesteparten av energiforbruket i Rennesøy. Figur 8: Energiforbruk i Rennesøy kommune 2005-2009 fordelt på energikilde (GWh). Kilde SSB Figur 9: Oversikt energiforbruk 2009, brukergruppe, energibruker og energikilde Kilde: SSB Mobil 98,4 GWh Stasjonær 95 GWh 28

4.2 Stasjonær energibruk Stasjonær energibruk totalt i Rennesøy kommune i 2009 er på 95 GWh og av dette er 37 GWh fra fossile energikilder. Husholdningene forbruker mest elektrisitet med dobbelt så høyt forbruk som i tjenestenæringen. All forbruk at bioenergi er stort sett ved og pellets til oppvarming i husholdninger. Den kommunale virksomheten er tjenestenæringen sin største elektrisitetsforbruker. Primærnæringen sitt forbruk av gass skyldes: skyldes i hovedsak tomatproduksjon i de 123 drivhusene i kommunen. Fra 2005 da ledningen for naturgass ble åpnet i Rennesøy kommune gikk gartnerne fra bruk av olje/elektrisitet til oppvarming til å bruke naturgass. Enkelte gartneri har også gått over fra sesongdrift til helårsdrift. Veksthusene benytter seg også av fornybar energi gjennom passiv solvarme. oppvarming i broilerhus. Tabell 5: Fordeling stasjonær energibruk i Rennesøy kommune 2009 (GWh). Energikilde Nøytral Bioenergi Fossil energikilde Forbruker Elektrisitet Ved, treavfall og avlut Gass Diesel, gass, lett fyringsolje Bensin, parafin Kilde SSB Husholdning 28,8 6,3 0,3 0,1 0,1 35,6 Primærnæring 6,5-33,7 0,9-41,1 Tjenester 15,9-0,7 1,1-17,7 Industri/bergverk 0,5 - - 0,1-0,6 Sum 51,2 6,3 34,7 2,2 0,1 95,0 Tabell 6: Kommunal energibruk 2007-2009 (GWh). Kilde: Lyse 2007 2008 2009 Kommunalt energibruk 4,58 GWh 4,69 GWh 4,84 GWh 54 % av det stasjonære energiforbruket i hele Rennesøy kommune bygger på elektrisitet som i dag regnes for å være en ren energikilde da den stort sett er produsert på vannkraft. Dette innebærer at kommunen sine målsettinger for redusert energiforbruk må legges på de fossile energikildene som for 2009 var på totalt 37 GWh. Sum Østhus Foto: Nono Dimby 29

4.3 Mobil energibruk Mobil energibruk i Rennesøy kommune i 2009 var på 98,4 GWh og bygger kun på fossile energikilder. Tabell 7: Fordeling mobil energibruk i Rennesøy kommune 2009 (GWh). Energikilde Diesel, gass, Bensin, Tungolje og Gass Forbruker lett fyringsolje parafin spillolje Kilde SSB Sum Veitrafikk 33,9 0,1 19,7-53,7 Skip 11,5 23,3-2,1 36,9 Annen mobil 5,8-2 - 7,8 Sum 51,2 23,4 21,7 2,1 98,4 For at kommunen skal nå sine mål og reduksjon på energibruk må målgrunnlaget stå i forhold til de faktorene som kommunen kan påvirke direkte. Dette for at tiltak og strategier som settes inn skal kunne realiseres. Reduksjon av energiforbruk knyttet til trafikk på kyststamveien E39 for Vestlandet er lagt inn i den nasjonal og regional innsatsen i planleggingen av Rogfast (en ferjefri forbindelse mellom Nord- og Sør- Rogaland). SSB opplyser at gjennomgangstrafikk er inkludert i tallene for mobil energibruk. Det er redegjort i pkt. 3.5 at 50 % av trafikken i kommunen er gjennomgangstrafikk. For å få et bedre estimat på mobil energibruk som Rennesøy kommune direkte kan påvirke, er følgende grove korrigeringer er gjort på SSB sin fordeling av mobil energibruk i Rennesøy kommune: Energiforbruket på veitrafikk uavhengig av type kjøretøy halveres og Energiforbruket på skipstrafikk reduseres med en tredjedel (et forsiktig anslag på energibruk på ferjer) Da får man følgende tabell (avledet av tabell 7): Tabell 8: Mobil energibruk, Rennesøy kommune 2009, korrigert for gjennomgangstrafikk.(gwh) Energikilde Diesel, gass, Bensin, Tungolje og Sum Gass Forbruker lett fyringsolje parafin spillolje Veitrafikk 16,9-9 - 25,9 Skip 7,6 15-2 24,6 Annen mobil 5,8-2 7,8 Sum 30,3 15 11 2 58,3 Veitrafikken er fortsatt den største enkeltbruker av mobil energi i Rennesøy kommune. Kommunen er i økende grad en bostedskommune med mange arbeidstakere i jobb utenom kommunen. Allerede under folke- og boligtellingen i 2001 var 48,6 % av arbeidstakere pendlere. Økning i folketall og begrensa nye arbeidsplasser i kommunen, tilsier at andelen pendlere i dag er mye høyere enn i 2001. Antall bønder i primærnæringen går sakte ned men produksjonen er noenlunde stabil. Dette skyldes blant annet en økning i aktivt produksjonsareal pr bruk med bakgrunn i økning på leieareal. Da blir det en økning i transporten internt i kommunen. Transport av landbruksvarer ut og inn av kommunen er også en stor forbruker av energi. Med høy byggeaktiviteten i kommunen blir det mye tungtransport inn/ut av kommunen. 30