Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2014 Rådmannen i Drammen 13. juni 2014 1
Svar på politikerspørsmål til rådmannens forslag til 1. tertialrapport 2014 Spørsmål fra Arbeiderpartiet Programområde 01 Barnehage Statsbudsjettet innebærer at Drammen kommune må redusere rammen til barnehagesektoren. Hvordan skal disse pengene spares inn? Reversering trekk i kommunerammen økt tilskudd i RNB Kommunen får tilført 2,2 millioner kroner, jf. reversering av om lag halve trekket i forbindelse med økt kontantstøtte (Revidert nasjonalbudsjett 2014). Formannskapet fikk oppdatert forslag til innstilling i møtet 10. juni i år. Omstrukturering av barnehageadministrasjonen Leder for Norges Beste Barnehage (NBB) har sagt opp sin stilling, ny leder blir tilsatt fra 1. august. Lederstillingen ses i sammenhenge med effektivisering av lederressursen i de kommunale barnehagene. Dette medfører en årlig besparelse på ett årsverk innenfor programområdet, for inneværende år utgjør det 0,4 mill kroner. Mindreforbruk fra 2013 De kommunale barnehagene hadde et mindreforbruk på 1.5 mill kroner i 2013. Midlene er foreslått tilført programområdet, og vil inngå i salderingen. Frikjøp av styrer i privat barnehage i 20 % stilling til styrking av samarbeidet kommunen og private barnehager, avvikles. Ordningen ble innført i 2010, for å styrke samarbeidet med private barnehager og kommunen. I 2012 ble NBB etablert, og mye av samarbeidet med private barnehager blir i dag ivaretatt gjennom NBB. I tillegg har private barnhager organisert seg i en forening med eget styre, dette styret har kommunen et godt samarbeid med. Rådmannen vurderer derfor at ordningen med frikjøp kan avvikles, dette er i forståelse med styret for de private barnehagene. Innsparing innværende år 0,1 million kroner. Overkapasitet Det er budsjettert med 100 flere plasser i de kommunale barnehagene enn det pt er tildelt plasser fra august. Bemanning og drift må tilpasses antall barn slik at kostnadene pr plass er i samsvar med budsjett. Effekt private barnehager Innsparinger i kommunale barnehager reduserer tilskuddet til private barnehager. 2
Rådmannen snakker om at det fra høsten vil være 100 ledige barnehageplasser i Drammen, og derfor må antall plasser reduseres. Samtidig sier rådmannen at det skal innføres gratis barnehage til alle med lav inntekt, noe som vil føre til økt etterspørsel på plasser. Hvordan kan man da forslå å redusere dagens antall plasser? Reduksjonen i plasser går på bemanning ikke barnehagebygg inneværende år. Ved en økning i etterspørselen vil man kunne bemanne opp og ta inn nye barn relativt raskt. Drammen kommune har ennå ikke fått svar fra BLD på søknad om gratis barnehage. Det er uvisst når forsøket kan starte. Det er grunn til å tro at den økte etterspørselen etter barnehageplasser, som følge av gratis barnehage for lavinntektsgruppen, først vil komme gradvis når tilbudet blir bedre kjent. Rådmann vil i økonomiplanen for 2015-2018 legge inn et tiltak om økt etterspørsel som en følge av tiltaket. Om gratis barnehage: (samme spørmål som innsendt til komiteen): Formålet med gratis kjernetid som den rødgrønne regjeringen innførte, var fokuset på integrering og språk; at norske barn skal kunne norsk når de begynner på skolen. Vi ser allerede i dag de store utfordringene, da spesielt på Fjell skole. Hvordan vil rådmannen følge opp med språkkartlegging, og tiltak for de barn som kan dårlig norsk, dersom familiene har inntekt rett over 4 G kravet? Drammen kommune jobber med mange ulike tiltak for å styrke barns språkutvikling uavhengig av foreldrenes inntekt. Utviklingsbasen Norges Beste Barnehage (NBB) har styrking av barns grunnleggende ferdigheter som ett av tre satsingsområder, og nå jobber både skole, barnehage og PPT for å kvalitetssikre et system som skal bedre overgangene mellom barnehage og skole. Barnas språklige ferdigheter vil være et viktig oppfølgingstema når overgangsprosedyrene er på plass. I det videre utviklingsarbeidet til NBB vil barnas språklige kompetanse og kvalitetskjennetegn for språk bli utviklet i prosess- og analyseverktøyet PULS. NBB vil også vurdere å gi anbefalinger om aktuelle språklige kartleggingsverktøy. Anbefalinger vil bli forelagt styringsgruppen for NBB hvor utdanningsdirektøren, representanter fra basen og de private og kommunale barnehagene er representert. Dette arbeidet vil bli sett i lys av at alle 4-åringer blir språkkartlagt på helsestasjonen med kartleggingsverktøyet SPRÅ 4. Med den nye ordningen rådmannen foreslår vil 650 barn miste tilbudet om gratis kjernetid. Dersom taket ble hevet til 5 G hvor mange familier ville beholdt dette tilbudet? Og dersom man beholder taket på 4G, hvordan vil man sikre at disse barna fortsetter i barnehagen når familiene selv må betale? I saksfremstillingen til gratis barnehageplass eller gratis kjernetid for familier med lav inntekt, har rådmannen tatt utgangspunkt i dagens moderasjonsordning. Kommunen er pålagt gjennom barnehageloven å ha en moderasjonsordning. Forskrift om foreldrebetaling sier: ( ) Alle kommuner skal ha ordninger som kan tilby barnefamilier med lavest betalingsevne en reduksjon i eller fritak for foreldrebetaling. Drammen kommune har i dag 3
en moderasjonsordning som tilgodeser familier med inntekt under 4G. Gjeldende satser: Inntekt opp til 2,5G kr 690,- pr måned for hel plass, Inntekt mellom 2,5G 4G kr 1990,- pr måned for hel plass. Med det foreslåtte tiltaket vil familier som i dag har redusert oppholdsbetaling få et enda bedre tilbud. Det foreslåtte tiltaket vil ikke tilføre programområdet økte kostnader. Tiltaket er tenkt finansiert med de midlene som kommunen i dag bruker til moderasjonsordningen og statlige midler til gratis kjernetid. Dersom taket blir hevet til 5G vil det generere økte kostnader, noe det ikke er rom for innenfor dagens ramme. Det har imidlertid vist seg å være vanskelig å fremskaffe antall husholdninger i Drammen med barnehagebarn med inntekt mellom 4 og 5G. I dagens forsøk med gratis kjernetid er det 650 familier som har inntekt over 4G, dette er familier som ikke ville fått redusert oppholdsbetaling med gjeldende moderasjonsordning. Det viser at dagens forsøk med gratis kjernetid er lite målrettet i forhold til lavinntektsfamilier og innebærer forskjellsbehandling av barn i samme økonomiske situasjon basert på geografi. Rådmannen vurderer at familier med inntekt over 4G fortsatt vil benytte barnehageplassen selv om de ikke får redusert oppholdsbetaling. De fleste familier i Drammen betaler full oppholdsbetaling, det utgjør kr 2405,- pr måned. Oppholdsbetaling blir betalt i 11 måneder dvs en betalingsfri måned. Søskenmoderasjon, som også er lovpålagt, blir opprettholdt. Søskenmoderasjon er 30 % for 2. barn og 50 % for 3. eller flere barn. Kommunens kostnader til søskenmoderasjon inngår ikke i finansieringen av gratis barnehage. Hvor sikkert er det at Drammen vil nå ut til alle familier som betegnes som lavinntektsfamilier i Drammen, med taket på 4G? Er det innhentet tall fra introduksjonssenteret/ NAV som kartlegger antall familier som lever under fattigdomsgrensen i Drammen? Vil isåfall alle disse få dette tilbudet? Informasjonsarbeidet må være målrettet slik at det når ut til den aktuelle målgruppen. Tiltaket må gjøres kjent gjennom annonser, sosiale medier og gjennom kommunale arenaer med nær barne- og familiekontakt. NAV, Introduksjonssenteret og helsestasjonen vil være slike arenaer. Det vil bli vurdert utarbeidelse av informasjonsbrosjyrer på flere språk. Rådmannen anser det som viktig at det er den samme lavinntektsgruppen som får tilbud om gratis barnehageplass gjennom det foreslåtte tiltaket, som i dag er omfattet av kommunens moderasjonsordning. Det vil være med på å bekjempe barnefattigdom, samtidig som det vil styrke barns språklige- og sosiale kompetanse. Det er tatt høyde for en økt etterspørsel etter barnehageplasser, estimert til 100 plasser, det bygger på erfaringstall. 4
Programområde 02 Oppvekst Rådmannen sier at det har vært en kraftig økning i kjøp av dyre plasser, og at det arbeides med å etablere tiltak innad i kommunen for å redusere/forebygge dette. Hva slags tiltak tenker man å etablere? Og hvor store kostnader vil dette medføre? Merforbruket i barnevernstjenesten i 1.tertial skyldes dels økt antall plasseringer utenfor hjemmet, det vil si kjøp av fosterhjem, beredskapshjem og statlige institusjonsplasser, og dels økning på omfang ved kjøp av forebyggende tiltakstjenester i hjemmet fra eksterne aktører. Kommunen har startet arbeidet med å forsteke tiltak på det forebyggende plan som på sikt forventes å redusere behovet for dyre plasseringer. For eksempel er det under opprettelse et ambulerende familieteam i barneverntjenesten der hensikten er selv å kunne tilby tett bistand til familier i akuttsituasjon for å unngå akuttplasseringer i institusjon eller beredskapshjem Forsterket forbyggende innsats vil gi økte utgifter, men forventes over tid å ha en positiv effekt som en følge av færre plasseringer av barn utenfor hjemmet. Kan rådmannen si noe om grunnen til den stadige økningen av barn under omsorg (plasseringer utenfor hjemmet) som vi ser i barnevernet? - Hvorfor øker antall akutt plasseringer? - Hvor høyt er sykefraværet i barnevernet, og hva gjøres? - Hvor høy er turnover-tallene for barnevernstjenesten? Det er vanskelig å gi en entydig forklaring på veksten i plasseringer utenfor hjemmet og i akuttplasseringer. Barneverntjenesten ser generelt en utvikling mot en mer kompleks og omfattende problematikk i sakene og at det er flere barn som lever under forhold som krever akutt inngripen nå enn tidligere. Dette synes å være et utviklingstrekk som også gjelder for landet som helhet. Ressurssituasjonen i barneverntjenesten har økt gjennom tildelig av øremerkede midler til stillinger de siste årene. Økt kapasitet gir økt kvalitet i undersøkelser, og barnas totale omsorgsituasjon blir i større grad tilgjengelig og kjent for barneverntjenesten. Det avdekkes flere barn som lever i akutte omsorgsituasjoner som krever strakstiltak som plassering utenfor hjemmet I tillegg har etater som jobber med barn - det vil si både helsestasjoner, barnehager og skoler - fått økt kompetanse til å avdekke barn som lever i risiko og melde bekymring om barn som lever under vanskelige forhold. Sykefraværet i barnevernet var pr 1. kvartal 2014 13,13 % (registreres kvartalsvis). Det jobbes fortløpende med sykemeldingsoppfølging og tilrettelegging i forhold til sykemeldte. I tillegg foretas det en løpende vurdering av tilgjengelige ressurser opp mot behov for kjøp av eksterne ressurser for å avhjelpe belastningen på saksbehandlerne i barneverntjenesten, samt rekruttering slik at ubesatte stillinger blir besatt. I 2013 var turnover-tallet for barneverntjenesten på 16 %. Tilsvarende tall pr 1. tertial 2014 var 9 %. 5
Har barnevernet per i dag nok kapasitet til å behandle alle saker som kommer inn på en god måte? Barnevernet i Drammen har per første tertial 2014 ingen fristbrudd på lovpålagte tjenester. Det har i 1.tertial vært en økning både i antall meldinger og i påbegynte undersøkelser. For å sikre at lovens formål blir ivaretatt og frister overholdt, har barneverntjenesten hatt behov for å kjøpe eksterne saksbehandlertjenester i perioden. Lovpålagte oppgaver prioriteres og det arbeides til en hver tid med å sikre optimal bruk av tilgjengelige ressurser. Det arbeides også med rekruttering slik at alle vakante stillinger blir besatt. For å spare penger har PP-tjenesten i perioden vært underbemannet. Som en konsekvens er det i 1.tertial varslet om avvik på ventetiden for lovpålagte oppgaver i PP-tjenesten. Er redusert personalkapasitet et akseptabelt/vanlig virkemiddel hvis virksomheten må spare? I PP- tjenesten utgjør lønnskostnadene hovedandelen av budsjettet, noe som gir lite handlings rom til å spare på andre typer kostnader. Vakanser i PP- tjenesten har vært akseptert i en begrenset periode som et ledd i at man har sett på organiseringen av arbeidet med tanke på effektiv utnyttelse av personalressursene. Drammen kommune har som målsetting å levere alle lovpålagte tjenester innen de frister som er fastsatt og vil legge til rette for at dette også skal kunne gjennomføres innenfor PP-tjenesten. Programområde 05 Helse og omsorg Kan det legges frem økonomioversikt ned på virksomhetsnivå som følge av omorganiseringen? Det vises til orientering holdt for bystyrekomité for HSO 4.mars 2014 https://www.drammen.kommune.no/pagefiles/4988/%c3%98konomi%20i%20hso.pdf Det skal tas 2 årsverk til å administrere saken om privatisering av hjemmesykepleien. Hvor konkret tar man disse årsverkene? De to årsverkene omdisponeres internt i administrative fellestjenester (virksomhet Tjenestetildeling og samordning) som følge av vurderinger på bakgrunn av Lean-arbeidet (fokus på økt produksjons- og brukeropplevd effektivitet) i avdelingen. 6
Brukervalg hva vil midler til innkjøpsprosser, kontrakt- og kvalitetsoppfølging innebære av økonomiske prioriteringer? Som nevnt over prioriteres det to årsverk ved Tjenestetildeling og samordning, avdeling administrative fellestjenester til dette arbeidet. Når det gjelder premisser for egenbetaling, så ønsker vi en utdyping av punkt nr 4 «egenandel for praktisk bistand innføres overfor alle mottakere uavhengig av diagnose»? Ut fra prinsippet om likebehandling bør alle som mottar praktisk bistand betale egenandel ut fra inntekt og ikke etter diagnose eller hvor du bor. I dag kreves det ikke egenandel fra noen beboere i bofellesskap, eksempelvis mennesker med psykisk utviklingshemning eller psykiske lidelser. Juridisk skilles det ikke på rettigheter og plikter ut fra diagnose, men på behov. Hvordan kan rådmannen si at han er fornøyd, når sykefraværet kun har gått ned med 0.2% siden samme tid i fjor? Sykefraværet er fortsatt høyt, 10.6%, og hva konkret gjøres for å få ned sykefraværet? Vi har over de siste årene hatt reduksjon i fraværet og det er positivt. Det bidrar til å bedre kvaliteten på tjenestene, har positiv innvirkning på arbeidsmiljøet og bidrar til færre utgifter til sykevikar og overtid i de virksomhetene som har lavt sykefravær. Det jobbes for ytterligere å redusere sykefraværet. I sammenligning med de andre store kommunene i ASSS samarbeidet 1 blir Drammen trukket frem som et godt eksempel i dette arbeidet. Forbedringer mot forrige år er så langt også oppnådd i 2014. Arbeidet med nærvær er et kontinuerlig arbeid. Hva legger rådmannen i «Utrede tilbud til personer med atferdsavvik» og vil da dette legges frem til politisk behandling? I tråd med krav om faglig forsvarlige tjenester og effektivisering er det nødvendig å foreta en utredning av om HSO har noe å hente på en samlokalisering av fagkompetanse og tjenestemottakere med atferdsavvik. Dette også for å skape et bedre tjenestetilbud for alle institusjonsbeboere med og uten atferdsavvik. Utredningen vil gi svar på om det er 1 ASSS-samarbeidet omfatter de 10 største kommunene i landet og har fokus på utvikling og analyse av økonomi- og styringsdata på aggregert nivå. Man kan lese mer om ASSS-samarbeidet på KS sin hjemmeside: http://www.ks.no/tema/okonomi1/effektiviseringsnettverkene/storkommune-samarbeidet- ASSS/ 7
nødvendig og hensiktsmessig med endringer. Eventuelle forslag til endringer vil bli politisk behandlet. Programområde 11 Samferdsel og fellesarealer Idrett: Hva slags fremdrift ser man for seg når det gjelder anleggsutbygging? Rådmannen arbeider med å følge opp økonomiplanen når det gjelder vedtatt investeringsbudsjett og verbalvedtak nr. 19 i økonomiplan 2014-2017. Rådmannen kommer tilbake med videre oppfølging i forslag til økonomiplan for 2015-2018. Programområde 12 Grunnskole Hva skyldes mindreforbruket innen skolesektoren? Mindreforbruket i skolesektoren skyldes blant annet at rektorene har god budsjettdisiplin. De skal drifte skolene forsvarlig, samtidig som de skal ta høyde for eventuelle uforutsette utgifter. De kan ta med seg inntil 2 % av over- eller underskudd fra det ene året til det andre. I vedtatt statsbudsjett for 2014 ble det vedtatt at ordningen med gratis frukt og grønt på ungdomstrinnet blir avviklet fra høsten. Administrasjonen i Drammen kommune valgte imidlertid å kutte ut ordningen fra påsken 2014. Hva er de resterende pengene fra fruktordningen blitt brukt til? Er det blitt satt i gang en abonnementsordning på frukt for ungdomsskolen? Programområde 12 Grunnskole hadde et budsjett på 1,5 millioner kroner til frukt og grønt på ungdomstrinnet. Da ordningen ble stoppet til påske var det kjøpt frukt for kroner 400 312,-. Uttrekket staten gjorde var på 1,2 mill kroner. Det betyr at fruktordningen har kostet Drammen kommune kroner 100 312,-mer enn budsjettert. Hadde ordningen fortsatt fram til sommeren ville underskuddet på den posten blitt større. Ungdomsskolene har nettopp fått tilbud om abonnementsordning på lik linje med barnetrinnets og dette vil bli satt i gang fra skolestart høsten 2014. Har man fått avklaring om bruk av de 7 millioner Drammen får til områdesatsing med departementene? Søknad er sendt 6. juni 2014 etter avtale med Kommunal og Moderniseringsdepartementet, og svaret er ennå ikke mottatt. 8
Programområde 13 Sosiale tjenester Drammen kommune har søkt om 7,7 millioner til rusomsorg, dersom vi ikke får tilskuddet. Hva blir konsekvensen? Drammen kommune har per 11. juni i år fått svar på 3 av 4 innsendte søknader om tilskudd til kommunale rustiltak, og er innvilget kroner 6.398.000 av de omsøkte midlene. Kommunen avventer svar på den siste søknaden hvor det er søkt om kroner 1.344.000 for å forsterke forebyggende rusarbeid. Dersom søknaden ikke innvilges vil det forebyggende arbeidet holdes på dagens nivå. 9