Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: Arkivsaksnr.: 14/ Dato: PRINSIPPER FOR EVALUERING AV EGENBETALINGSORDNINGEN I HELSE-OG OMSORGSTJENESTEN I DRAMMEN KOMMUNE â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: 3. Egenbetalingsordningen skal stimulere brukerne til egenmestring 5. Rådmannen legger fram reviderte betalingssatser for bystyret i 1. tertialrapport. Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde Grunwald helse og sosialdirektør

2 â Bakgrunn Lover og forskrifter som regulerer kommunenes adgang til å kreve egenbetaling for helse- og unntar tjenester til sonlig stell og egenomsorg for hjemmeboende. Hjemmesykepleie er derfor gratis. For enkelte av de øvrige tjenestene er kommunenes adgang til å kreve egenandel begrenset oppad gjennom forskrift. Kommunene kan ikke fastsette egenbetaling høyere enn hva det koster den enkelte kommune å produsere tjenesten. For øvrig har den enkelte kommune stor frihet til å fastsette egenandel, for både for lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester. Kommunene kan også sette egenbetalingen lavere enn forskriftens minstesats. Dette medfører at det er store forskjeller i egenbetalingsordningen mellom kommunene. For brukerne er egenbetalingen et viktig moment i helse- og omsorgstjenesten, der Drammen kommune har satt høye kvalitetskrav i forhold til hva nasjonale føringer legger opp til. Les mer om egenbetaling i forskrift om egenandel for kommunale helse- og på Lovdata Hensikten med saken Hensikten med saken er å fastsette grunnleggende prinsip for hvordan egenbetalingsordningen skal innrettes. Rådmannen vil legge fram revidert egenbetalingsordning for bystyret i 1. tertialrapport, med nye satser gjeldende fra 1. juli. Unntatt er betalingssats for trygghetsalarm i tråd med vedtak 8 i økonomiplan -2017, vedtatt i bystyret 26.november Saksutredning Grunnleggende prinsip i egenbetalingsordningen for helse- og i Drammen kommune Egenbetalingsordningen skal ses i sammenheng med brukerens inntekter, slik at de som har lav inntekt betaler mindre enn de som har høy inntekt. Ingen brukere skal måtte takke nei til nødvendige helse- og på grunn av utilstrekkelig betalingsevne. Skjermingsordningene med mulighet for redusert egenbetaling skal sikre at alle brukere beholder tilstrekkelig til å dekke sonlige behov og eventuelt bære sitt ansvar som forsørger.

3 3. Egenbetalingsordningen skal stimulere brukerne til egenmestring For lav eller ingen egenbetaling kan bidra til økt etterspørsel etter tjenester, mens egenbetaling på et riktig nivå kan stimulere den enkelte til å beholde egenmestring lengst mulig. Kommunenes frihet til å fastsette egenbetalingsordningen selv har ført til store forskjeller mellom kommunene. Endringer i brukergruppenes krav/ behov for tjenester og endringer i lover og forskrifter som regulerer helse- og omsorgstjenestene, er ofte årsak til at kommuner endrer betalingsordningen. Egenbetalingsordningen i Drammen, vurdert i forhold til andre kommuner Praktisk bistand Tjenester det kan kreves betaling for er f.eks. rengjøring, klesvask og matlaging og annet praktisk arbeid i forbindelse med husholdningen. Tjenesten omfatter også annen praktisk hjelp til brukeren som f.eks. hjelp til å gjøre nødvendige innkjøp av mat, medisiner, ærend til bank, postkontor og andre offentlige kontorer og liknende daglige gjøremål. I Drammen kommune ytes tjenesten av hjemmehjelp eller helsefaglig sonell. I noen tilfeller er tjenesten organisert som BPA (brukerstyrt sonlig assistanse). Tabell 1 Egenandel for praktisk bistand sammenliknet med andre kommuner Inntekt Drammen Fredrikstad Kristiansand Trondheim Bærum < 2 G * * * * * G 175 nei G 377 nei G 377 nei G 377 nei G 377 nei G 377 nei > 8 G 377 nei * et for inntekt under 2 G vedtas ikke av den enkelte kommune, men er fastsatt i forskrift Drammen skiller seg ut fra de andre kommunene ved at det ikke er fastsatt skjermingsbeløp for de som har omfattende behov for tjenester, i form av et maksimumsbeløp (betalingstak). I stedet har Drammen i mange år hatt en ordning der brukeren må søke om redusert egenbetaling, som behandles etter beregning av inntekt og faste utgifter til nødvendig livsopphold. Drammen skiller seg også fra andre kommuner ved en betydelig lavere sats i den laveste inntektsgruppen under 2G og ved at det ikke kreves egenbetaling for praktisk bistand dersom det utføres av helsesonell. Dette bidrar til økt etterspørsel etter hjemmesykepleie og er ikke formålstjenlig når det gjelder å stimulere til brukernes egenmestring. Rådmannen vil foreslå tiltak for å endre dette i 1. tertialrapport. Asker Lier

4 Trygghetsalarm Tjenesten trygghetsalarm er behovsprøvet i de fleste kommuner. I Drammen er tjenesten kun behovsprøvet for søkere under 80 år. Alle innbyggere over 80 år i Drammen har rett til å få trygghetsalarm når de ønsker det. Egenbetaling for trygghetsalarm i sammenliknbare og Drammen har en tydelig sosial profil i egenbetalingsordningen for trygghetsalarm, med inntektsgradering. Trondheim skiller seg mest ut, med ingen egenbetaling for trygghetsalarm, men med behovsprøving for alle. De fleste kommunene har betydelig høyere betalingssats enn Drammen for inntekstgruppene 2 3 G. Dag- og aktivitetstilbud De fleste kommuner har egenbetaling ved alle dag- og aktivitetstilbud for alle brukergrup. Egenbetalingen omfatter som regel både aktivitetstilbud, måltider og transport. Drammen kommune praktiserer kun egenbetaling på dagsenter for eldre. Tidsbegrenset opphold i sykehjem (inntil 60 dager år) De fleste kommunene krever egenbetaling tilsvarende høyeste sats fastsatt i forskrift, kr. 142 døgn. Ved tidsbegrenset opphold i sykehjem over 60 dager år kreves oppholdsbetaling tilsvarende langtids botilbud i sykehjem, som beskrevet under. Drammen krever i dag kr. 137 døgn for tidsbegrenset opphold i sykehjem, også når oppholdet varer lenger enn 60 dager år. Regjeringen har varslet rettighetsfesting av redusert oppholdsbetaling dersom brukeren bor midlertidig eller fast på dobbeltrom. Dette innarbeides i ordningen så fort dette er fastsatt i forskrift. Langtids botilbud i sykehjem Kommunen kan ta betaling for langtidsopphold i institusjon, herunder sykehjem. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25% av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85%. Det skal gjøres fradrag i beregningen av vederlaget dersom beboeren har forsørgeransvar eller pga hensynet til hjemmeboende ektefelle. Drammen kommune praktiserer egenbetaling slik det er beskrevet i forskrift, med unntak av tidsbegrensede opphold over 60 dager, som beskrevet i avsnittet over. Andre tjenester

5 Hvordan tjenester ytes og hvordan egenbetalingsordningen innrettes kan også gi brukerne økt valgfrihet til å kjøpe tilleggstjenester. Dette kan f.eks. gjelde praktisk bistand, ut over det som vurderes som nødvendig for å ivareta dagliglivets gjøremål, henting og bringing av hjelpemidler, vaktmestertjenester, vask av tøy, lån av hjelpemidler, flytting av trygghetsalarm, montering av nøkkelboks, felles matinnkjøp i omsorgsbolig m.m. De fleste av disse tjenestene er nye tjenester som har oppstått i løpet av de siste årene, på grunn av utvikling i brukernes behov/ønsker og tilgang på nytt utstyr. Rådmannen vil i 1. tertial foreslå å innføre egenbetaling for deler av dette området, som flere andre kommuner også har innført de siste årene. Rådmannens vurdering Kommunenes frihet til å fastsette egenbetalingsordningen medfører ansvar for å innrette den slik at den kan bidra til positive virkninger for brukerne. Rådmannen foreslår at følgende prinsip legges til grunn: 3. Egenbetalingsordningen skal stimulere brukerne til egenmestring Kostraindikatorer for 2013 viser at Drammen fortsatt tildeler hjemmetjenester til en høyere andel av innbyggerne, enn andre storbykommuner. De lave satsene i inntektsgruppe 2-3G, for praktisk bistand (hjemmehjelp), sammenliknet med andre kommuner, kan være medvirkende til dette. Skjerming av brukere med omfattende behov for helse- og har til nå vært ivaretatt ved søknad om redusert betaling. Rådmannen mener at fastsettelse av en øvre grense for betaling (betalingstak), slik de fleste andre kommuner har, vil gi tydeligere informasjon til brukerne og andre som foretar sammenlikning mellom kommuner. Rådmannen vil foreslå innføring av egenbetaling også for andre brukergrup på dag- og aktivitetstilbud, for å stimulere til egenmestring; f.eks. ta ansvar for å gi beskjed de dagene man ikke vil benytte seg av dagsenteret, slik at andre kan delta på tilbudet. Drammen kommune har lavere egenandel enn andre kommuner, for tidsbegrenset opphold i sykehjem. Rådmannen vil foreslå å endre dette til samme praksis som de fleste andre kommuner, som benytter satsen som enhver tid er fastsatt i forskriften for egenbetaling for helse- og. á