Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Transkript

1 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjersti Halvorsen Engeseth Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: ERFARINGER MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Saken tas til orientering Osmund Kaldheim rådmann á Eva Milde Grunwald Helse, sosial og omsorgsdirektør

2 â ERFARINGER MED BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTANSE 1. Hensikt med saken Hensikten med saken er å orientere bystyret om erfaringer med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) etter at kommunen valgte tjenestekonsesjon som inntak til leverandører av tjenester til brukere med BPA. 2. Saksutredning 2.1 Bakgrunn Drammen kommune har frem til 2012 benyttet seg av en ekstern tjenesteleverandør, ULOBA, til å ivareta kommunens BPA-brukere. ULOBA var frem til 2012 en hovedaktør i som tjenesteleverandør til BPA-ordningen i Vestregionen. Vestregionsamarbeidet, som Drammen kommune er en del av gjennomførte i 2009 en utredning om BPA. Som en del av denne hadde Kommunerevisjonens en gjennomgang av ULOBAs arbeid knyttet til BPA. Utredningen avdekket flere forhold som tilsa at kontrollen med tildelte midler ikke var god nok. Videre la kommunene til grunn at praktiseringen av tildelingen mht leverandørtjenester var i strid med gjeldende EØSregelverk. Flere leverandører/organisasjoner kunne tilby tjenester knyttet til BPA-ordningen og således var kommunene forpliktet til å kjøpe disse tjenestene på grunnlag av en reell konkurranse i markedet. Med bakgrunn i Vestregionens utredning, besluttet samarbeidskommunene å endre eksisterende praksis med én ekstern leverandør til å innføre tjenestekonsesjon for BPA. ULOBA valgte ikke å søke om konsesjon. Etter en felles anbudskonkurranse fikk seks leverandører konsesjon. I tillegg til eksterne leverandører har Drammen kommune et tilbud i egenregi. Dette saksfremlegget vil fokusere på erfaringer som er gjort perioden etter at kommunen brukere flere leverandører i BPA-ordningen, men også skissere endringer fra gammel til ny ordning. 2.2 BPA er en organiseringsmåte og ingen tjeneste Brukerstyrt personlig assistanse er en organisering av praktisk og personlig hjelp for funksjonshemmede personer som har behov for bistand i dagliglivet. Hensikten med ordningen er å bidra til at brukeren får et aktivt og mest mulig uavhengig liv til tross for sin funksjonshemming. Ved hjelp av en personlig assistent får brukeren mulighet til å utføre daglige gjøremål etter vedkommendes egne ønsker og behov. Ordningen er lovfestet i Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester; 3-1 Kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester Kommunen skal sørge for at personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 3-2 punkt 6 : Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt,

3 3-8 Brukerstyrt personlig assistanse Kommunen skal ha tilbud om personlig assistanse etter 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, i form av praktisk bistand og opplæring, organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Ettersom BPA er en måte å organisere ulike typer praktisk og personlig bistand, er det først etter at kommunen har fattet vedtak om bistand til den enkelte bruker at kommunen vil ta stilling til om tjenestene er egnet til å organiseres som BPA. BPA kan gis til: Brukere med sammensatte og omfattende tjenestebehov Brukere som er i stand til å ta arbeidslederrollen og har ressurser til et aktivt liv i og utenfor boligen I særlige tilfeller også mindreårige og for eksempel psykisk utviklingshemmede (rundskriv I-20/2000) Det er enkeltvedtaket om tjenester som styrer innhold og omfang av BPA og brukers rett til tjeneste. Det er kommunen som betaler for tjenesten og ivaretar kontraktsarbeidet med tilbyder. Antall mottakere av BPA i Drammen er 56. Rundt 30 av disse bruker kommunen som leverandør. De resterende benytter seg av private tilbydere. Brukeren har i utgangspunktet rollen som arbeidsleder og kan i prinsippet styre hvem han/hun vil ha som hjelper, hva assistenten kan gjøre, hvor og til hvilke tider hjelpen kan gis. Helse- og omsorgsdepartementet har forslag til Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven rett til brukerstyrt personlig assistanse ute på høring med høringsfrist Drammen kommune vil avgi høringsvar. 2.3 Erfaringer fra Drammen kommune Rådmannen vil belyse tre forhold knyttet til erfaringer med ny organisering av BPA-ordningen; Administrative erfaringer Erfaringer knyttet til brukerne Økonomiske forhold Administrative erfaringer Kartleggingen Vestregionen gjennomførte viste at ULOBA hadde arbeidsgiveransvar for rundt 80% av brukerne i regionen. For Drammens vedkommende hadde ULOBA arbeidsgiveransvar for alle kommunens BPA-brukere. Kommunene uttrykte bekymring i forhold til ULOBA som leverandør. Dette hadde sammenheng i manglende innsyn og kontroll med det arbeidet leverandøren utførte. Rapporten konkluderte med at kommunene hadde behov for å styrke seg i rollen som profesjonell bestiller. Ny ordning hadde oppstart januar 2012, og i løpet av februar 2012 var de 6 tjenestetilbyderne operative i Drammen. I dag foregår samhandlingen med leverandørene på to nivå; i regi av Vestregionsamarbeidet med felles kontraktsoppfølging og hvor Bærum kommune har påtatt seg oppgaven å koordinere arbeidet. Kommunene uttrykker samme erfaringer etter at ny ordning trådte i kraft; forholdet til leverandørene er mer gjennomsiktig enn tidligere og er i større grad kjent med hva kommunens BPA-ressurser brukes til. I tilegg hadde Drammen kommune ved kontor for tjenestetildeling og samordning i 2012, oppfølging på saksbehandlernivå med sine leverandører og

4 deres ansatte. Erfaringene viser at en slik todeling av leverandøroppfølingen ga bedre kvalitetssikring av leverandørene med større innsikt i leverandørenes arbeid og forvaltning av kommunens økonomiske ressurser. Samtidig er det viktig å påpeke at det alltid vil være rom for forbedringer i et slikt samarbeid, både på region, og kommunalt nivå. Etter omorganiseringen HSO ble oppgaven lagt ut til det enkelte helse og omsorgsdistrikt Tabellen under viser utviklingen av omfanget knyttet til BPA for Drammen i perioden til Antall brukere Derav under 18 år Timer pr uke Snitt timer pr bruker :00:00 44:07: :50:00 38:14: :35:00 34:16: :40:00 38:37: :05:00 37:12:57 Tabell 1 Utvikling BPA i Drammen Tabellen viser en jevn økning i antall brukere med BPA fra 2010 og frem til i dag. Andelen under 18 år er økt med en person i perioden. Kriterier for ordingen er uendret. Hva økningen i gruppen over 18 år, kan trolig knyttes til flere forhold. Brukergruppen er stabil i forstand av at personene er tilknyttet ordingen over en lang periode. Hovedgruppen av de som får tjenester organisert som BPA er i aldersgruppen år (Vestregionen 2009). Det er krevende ut i fra tallene å se en tendens som konsekvens av innføring av ordningen med tjenestekonsesjon, ettersom økningen er jevn i hele perioden og ny ordning trådte i kraft i Økningen må således forklares ut i fra andre forhold. Det er stor variasjon i antall vedtakstimer hos brukerne. Antallet varierer mellom vedtak på 7 timer per uke til brukere som har 168 timer per uke. Grunnen til dette er at brukergruppen er mangfoldig med svært ulike behov for bistand En nedgang på snittid per bruker per uke på 7 timer er derfor vanskelig å alene skulle knyttes til overgangen til tjenestekonsesjon i Dersom en bruker med stort antall vedtakstimer ikke lenger har BPA kan medføre større endringer i gjennomsnittstiden per bruker. Endringene i snittid per bruker bør derfor sees på over et større tidsintervall for eventuelt å kunne se en klarere tendens. Endringer for brukerne Fra brukerens ståsted kunne en tro det ville medføre store endringer ved at ULOBA trakk seg ut og nye leverandører overtok. Imidlertid har det i praksis vist seg at brukerne i stor grad har fått med seg sin assistent inn i ny ordning. Dette vil si at disse assistentene har skiftet arbeidsgiver fra ULOBA til ny arbeidsgiver for å kunne opprettholde arbeidsforholdet til brukeren. Det er ikke gjennomført egne brukerundersøkelser for brukere med BPA, det er derfor vanskelig å si noe om tilfredshet med ordningen hverken før eller nå. Imidlertid er det ikke kommet inn klager fra på tjenestene som ytes eller tilbyderen. Dette kan være en indikasjon på tilfredshet. Økonomiske forhold Da Vestregionen etablerte BPA-samarbeidet ble det satt en makspris per time til leverandørene. Prisen er justert en gang og ny justering vil komme Timeprisen inkluderer lønn, administrative kostnader samt forbruksmateriell. I tillegg må kommunen beregne kveld/ natt samt helligdagstillegg. Det vil si at gjennomsnittsprisen kommunen må betale ligger noe høyere enn grunnsatsen. Til sammenligning betalte kommunen ULOBA ca 360,- kr/t flatt.

5 Ved sammenligning av utgifter mellom de kommunalt og private ansatte er det små forskjeller å vise til. Tjenesteleverandør Timespris Snitt kostnad per bruker per uke Snitt kostnad per bruker per år Totalkostnad 2012 (Antall brukere) Kommunal 350, , , ,- (30) tjenesteyter koster kommunen(2012) Privat tjenesteyter 355,-(285,-) , , ,- (16) koster kommunen(2012) ULOBA (frem til 2012) 360,- N/A N/A N/A Tabell 2Kostnader for kommunen med privat og kommunal tjenesteytere Tallene viser at timeprisen ikke har steget etter at ULOBA trakk seg fra samarbeidet og nye leverandører overtok. I realiteten er det en liten nedgang i timepris, generell prisstigning tatt i betraktning. Som tilleggsopplysning til saken er Drammen kommune i prosess om kjøp av juristbistand for mulig tilbakebetaling fra ULOBA SA. Kommuneadvokaten er koblet inn og følgende krav er identifisert: Krav om tilbakebetaling av ubrukte driftsmidler Krav om tilbakebetaling av benyttede driftsmidler Andre krav knyttet til ULOBAs gjennomføring av avtalene med kommunene, herunder mulig krav som følge av misbruk av timeantall, urimelig overskudd mv 3. Rådmannens vurdering BPA-ordningen bidrar til at brukere med tildels store bistandsbehov har mulighet til å utføre daglige gjøremål etter egne ønsker og behov. Selv om kommunen i 2012 fikk inn 6 nye leverandører og etablerte et tilbud i egenregi, kan det synes som dette har fått få negative konsekvenser for brukerne. Dette kan skyldes at flere av assistentene byttet arbeidsgiver fra ULOBA og til ny leverandør slik at brukerne i mindre grad ble direkte berørt. For kommunens del har forholdet til de eksterne leverandørene blitt bedre i forstand av mer transparens og kommunen har i dag større innsikt i leverandørenes arbeid og forvaltning av kommunens økonomiske ressurser enn tilfellet var tidligere. Timeprisen har ikke økt etter at nye leverandører overtok. Dette angir en liten nedgang i timepris, generell prisstigning tatt i betraktning. á