09/22 Komite for helse og sosial /21 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /179 Bystyret

Transkript

1 Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 09/22 Komite for helse og sosial /21 Eldrerådet Råd for funksjonshemmede /179 Bystyret Omsorgslønn Sammendrag Antall vedtak og utbetalinger på tjenesten omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år. Likevel er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden Alternativer for nedstyring av kostnader er vurdert. Ut fra en helhetsvurdering foreslås det en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1.5 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Saksopplysninger Omsorgslønn er kommunal betaling til pårørende eller frivillige omsorgsytere med omsorg for personer som har stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemming eller sykdom. Det er ingen øvre aldersgrense for å motta omsorgslønn. En forutsetning for å motta omsorgslønn er at omsorgsarbeidet foregår i eget hjem. Tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi vil være sentrale faktorer i behandling av søknad om omsorgslønn. Forhold til lovverk. Kommunen har plikt til å ha en ordning for omsorgslønn, jfr lov nr 81: Lov om sosiale tjenester m.v. (sosialtjenesteloven), 4-2e som lyder slik «De sosiale tjenester skal omfatte [...] e) lønn til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid.» Regelen om hvilke rettigheter en har til sosiale tjenester står i sosialtjenesteloven 4-3 og lyder slik: «De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d.» 4-3 viser ikke til 4-2 bokstav e. Ved søknad har en altså ikke rettskrav på omsorgslønn. Kommunene har etter denne regelen plikt til å ha en ordning med omsorgslønn til de som har særlig tyngende omsorgsarbeid, og det må settes av tilstrekkelige midler til omsorgslønn på de kommunale

2 budsjettene. Kommunen kan derfor ikke avslå en søknad om omsorgslønn fordi han ikke har en slik ordning eller ikke har tatt omsorgslønn med i budsjettet. Skjønn. Det er kommunen som avgjør om det skal gis omsorgslønn til de som søker og hvor høy omsorgslønnen skal være. Siden omsorgslønnen ikke er en rett på lik linje med andre sosiale tjenester, er det noe større rom for kommunalt skjønn når det gjelder omsorgslønn enn når det gjelder andre tjenester. Både omsorgslønn og avlastning er ordninger som skal legge til rette for privat omsorgsarbeid fra pårørende og andre der dette blir regnet som det beste for brukeren. Når det skal vurderes om kommunen skal tilby omsorgslønn, skal det skje en bred skjønnsmessig helhetsvurdering der omsorgslønn blir sett i sammenheng med andre pleie- og omsorgstjenester. Å finne den mest formålstjenlige fordelingen mellom omsorgslønn og andre tjenester fra kommunen, krever grundig kjennskap til forholdene i den aktuelle saken. Høyesterett har uttalt følgende (Tolgadommen): «Det er også naturlig å se de ulike tjenestene i sammenheng. Alle har sin bakgrunn i at det foreligger et behov for helsehjelp. [...] Tilståelse av omsorgslønn ville da måtte bero på en bredt anlagt vurdering, der tyngden av omsorgsarbeidet og kommunens økonomi ville være de mest sentrale faktorer. [...] Jeg understreker at det skulle foretas en bred vurdering, ikke bare et regnestykke der fordelingen av omsorgsarbeidet mellom foreldrene og kommunen var de avgjørende faktorer.» Tildelingskontoret har lagt terskelen høyt når det gjelder vedtak om omsorgslønn. Det er kun pårørende til personer med svært omfattende hjelpe- og tilsynsbehov som får innvilget omsorgslønn. Status omsorgslønn. Status pr 30.oktober 2009 er følgende mht vedtak og timekategorier omsorgslønn: 6 vedtak der det er tildelt mer enn 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 21,8 timer 38 vedtak der det er tildelt mellom 10 og 15 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 12,2 timer pr uke 27 vedtak der det er tildelt mellom 5 og 10 timer pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 7,6 timer pr uke 25 vedtak der det er tildelt 5 timer eller mindre pr uke, i denne kategorien er snitt timer pr uke 3,7 timer Behovet for å styre ned kostnadene på tjenesten omsorgslønn med kr 1,5 mill framgår av rådmannens budsjettforslag Midler til å justere opp tjenesten omsorgslønn er ikke innarbeidet i budsjettforslag Vurderinger Antall vedtak på omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år, likeså utbetalinger knyttet til omsorgslønn. Samtidig er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært underbudsjettert siden 2005, og for årene underbudsjettert med ca kr mill pr år.

3 For perioden august - oktober 2009 er det registrert en liten økning i antall vedtak på omsorgslønn. Ut fra dette har Tildelingskontoret beregnet et merforbruk i forhold til budsjett på ca kr 1.45 mill for Det må for 2010 være et mål at det skal være samsvar mellom vedtaksnivå for tjenesten omsorgslønn og budsjett-tall for tjenesten omsorgslønn. Vurdering av alternativer for nedstyring av kostnader på tjenesten omsorgslønn: Alternativ 1, flat % vis reduksjon for samtlige vedtak som er på mer enn 5 timer pr uke o En gjennomsnittlig reduksjon i vedtakstimer pr vedtak på 25 % vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,5 mill o Alternativet vil omfatte 71 vedtak Alternativ 2, maksimum øvre grense for tildelte timer pr vedtak omsorgslønn o En maksimum grense på 10 timer pr uke pr vedtak vil ut fra dagens vedtaksmengde gi en årlig effekt på ca kr 1,3 mill o Alternativet vil omfatte 44 vedtak For å få gjennomført nedstyring av kostnader knyttet til alternativ 1 og 2 kreves det forhåndsvarsel om at vedtak om omsorgslønn vurderes endret. Deretter må det foretas en ny gjennomgang og individuell vurdering av samtlige vedtak som omfattes av endringen. Skissert vedtaksendring kan påklages til Fylkesmannen. Erfaringsmessig legger Fylkesmannen vekt på at vedtaksendring må være knyttet til endring i omsorgsbehovet. Det er høyst sannsynlig at en reduksjon i omsorgslønn, utført som privat omsorgsarbeid av pårørende og andre, vil forsterke etterspørselen etter andre kommunale omsorgstjenester. Det er å forvente en økt etterspørsel spesielt innenfor tjenester som dagtilbud, praktisk bistand, hjemmesykepleie og avlastning. Når det gjelder avlastning dreier det seg om både privatavlastning og avlastning i bolig. Det er også å forvente et større press på etterspørselen etter boliger for unge brukere. En slik forventet økning i etterspørsel på disse tjenestene er vanskelig å tallfeste, men i utgangspunktet er dette tjenester som har et høyere kostnadsnivå pr time enn tjenesten omsorgslønn. Alternativ 3, redusere tjenestenivå på ikke lovpålagte tjenester. o Reduksjon i trygghetsalarmer, budsjett 2009 kr o Ledsager på feriereiser, budsjett 2009 kr * o Sommeravlastning, kostnadsberegnet til kr for o Heldags avlastning i dagsenter, kostnadsberegnet til kr for *) Ligger i rådmannens budsjettforslag 2010 som et innsparingstiltak. En reduksjon i tilbudet for disse ikke lovpålagte tjenestene vil med stor sannsynlighet medføre et ytterligere press på tjenester som praktisk bistand og hjemmesykepleie. Det er også å forvente at en reduksjon av ikke lovpålagte tjenester som sommeravlastning og heldags avlastning i dagsenter vil medføre et større press på etterspørselen etter boliger for unge brukere. En reduksjon i kostnadsnivå for disse ikke lovpålagte tjenestene vil kreve administrative utredninger og dertil politisk behandling. Alternativ 4, redusere tjenestenivå på lovpålagte tjenester. o Hjemmesykepleie. Kriterier og standarder for hjemmesykepleie er gjennomgått. Det vil i praksis være meget vanskelig å ytterligere skulle stramme inn på nødvendig helsehjelp, jfr gjennomført innstramningen vår/sommer/høst 2009.

4 o Praktisk hjelp i hjemmet. Kriterier og standarder for praktisk hjelp i hjemmet er gjennomgått. Et alternativ er å redusere hjelp til husvask fra hver 3. uke til hver 4. uke. Økonomisk gevinst er meget liten. Alternativ 6, økte budsjettrammen for o Regnskapstall pr september 2009 viser et merforbruk hittil i år på ca kr 1.2 mill. En framskriving basert på samme utviklingstakt innenfor omsorgslønn resten av 2009 viser et merforbruk ved årets slutt på ca kr 1,5 mill. Konklusjon og anbefaling Antall vedtak på omsorgslønn har vært rimelig stabilt gjennom de tre siste år, likeså utbetalinger knyttet til omsorgslønn. Samtidig er det slik at tjenesten omsorgslønn i ulik grad har vært noe underbudsjettert siden 2005, og for årene med ca kr mill pr år. Ulike alternativer for nedstyring av kostnader er skissert og vurdert, både pr tjeneste og for tjenestene samlet. Alternativene som innbefatter nedstyring av kostnader direkte på tjenesten omsorgslønn er mulig, men vi ser det som sannsynlig at en reduksjon i omsorgslønn, utført som privat omsorgsarbeid av pårørende og andre, vil forsterke etterspørselen etter andre kommunale pleie- og omsorgstjenester. Vår vurdering videre er at det framover vil være vanskelig å ytterligere skulle stramme inn på nødvendig helsehjelp innenfor lovpålagte tjenester som for eksempel hjemmesykepleie. Vi må i praksis framover kunne forvente å operere med et høyere vedtaksnivå (totalt antall vedtak og vedtakstimer) på lovpålagte tjenester enn det vi har i dag, dette sett i lys av prognosene lagt for befolkningsutviklingen. For ikke lovpålagte tjenester er det mulig å redusere tjenestenivået, men en reduksjon i tjenestenivå vil ha beskjeden effekt økonomisk så lenge en velger å opprettholde tjenestene. En nedlegging av en eller flere av de ikke lovpålagte tjenestene vil ha store konsekvenser for enkelte brukergrupper, og også medføre økt etterspørsel etter andre tjenester. Endring av nivå eller nedlegging av ikke lovpålagte tjenester må derfor sees i en større sammenheng. En oppjustering av budsjettramme 2010 for omsorgslønn vil være krevende ut det totale økonomiske bildet som er tegnet innenfor HS-avdelingen. Antall vedtak innenfor omsorgslønn har vært rimelig stabilt de to siste år, og har en liten økning i perioden august-oktober Ut fra en helhetsvurdering anbefales det å gjennomføre en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. En slik % vis reduksjon vil gi en årseffekt etter gjennomført justering på ca kr 1.5 mill gitt dagens vedtaksnivå og timepris. Budsjettnivå 2009 (prisjustert) opprettholdes for tjenesten omsorgslønn i Forslag til innstilling For tjenesten omsorgslønn vedtas det en gjennomsnittlig reduksjon i antall timer pr vedtak på 25 %, med unntak for vedtak på 5 timer eller mindre pr uke. Forhåndsvarsel og individuell vurdering foretas. Vedtaket innarbeides fortløpende fra d.d.

5 Saksbehandler: Terje Jørgensen Svein Blix Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Trykte vedlegg: 1 Omsorgslønn, budsjett vs regnskap Utrykte vedlegg: Ingen

6