Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ F20 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 12/ F20 DRAMMEN BRUKERVALG HJEMMESYKEPLEIE Innledning Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg behandlet i møtet notat fra rådmannen om fritt brukervalg for sykehjem og hjemmesykepleie i Drammen kommune. Bakgrunnen for notatet var spørsmål fra Jørund Rytman (Frp) om muligheten for innføring av fritt brukervalg innen hjemmesykepleie i Drammen. Det ble besluttet i møtet å legge frem en sak til bystyret. Saken ble lagt frem og følgende ble vedtatt: Med bakgrunn i de erfaringer som gjøres med brukervalg innen hjemmesykepleie i kommunene Oslo og Bergen, bes rådmannen fremme en sak i løpet av 2. halvår 2011 som legger til rette for en vurdering av innføring av brukervalg innen hjemmesykepleie i Drammen kommune. Dette notat gir status om arbeidet med rådmannens vurderinger av en eventuell innføring av brukervalg i hjemmesykepleien. Med vedtaket i bystyret desember 2010, ble det ønsket en vurdering med utgangspunkt i Oslo og Bergens erfaringer med brukervalg. Verken Oslo eller Bergen kommuner har per i dag gjennomført en dokumentert evaluering av innføring av brukervalg i hjemmesykepleien. Oslo kommune har fått vurdert effekter ved innføring av private leverandører i hjemmehjelpstjenesten/praktisk bistand (Agenda Kaupang 2011), noe som tilsvarer Drammens evaluering av brukervalg innen hjemmehjelpsordningen (Deloitte 2011). Bergen har valgt å utsette sin evaluering til de har høstet mer erfaring. Det er ikke satt tidspunkt for når en slik evaluering gjennomføres. Rådmannen bygger derfor notatet på statistikk og annen dokumentasjon lagt ut på kommunenes hjemmesider, samt dialog med Bergen og Oslo kommuner. Hensikten med notatet er å orientere om oppfølging av bystyrets vedtak. Ulike modeller for konkurranseeksponering av tjenester Det er flere ulike modeller for konkurranse og drift av hjemmesykepleien. Det vil under gis en kort beskrivelse av tre modeller og forskjellene mellom disse. 1

2 Konkurranseutsetting av kommunale tjenester innebærer at kommunen gjennomfører et anbud/konkurranse om hvem som skal drifte tjenestene. Brukerne av tjenesten vil få tildelt den tjenestetilbyderen kommunen velger, som drifter av tjenesten. Med brukervalg menes at kommunen inngår avtale med en eller flere utvalgte leverandører som utfører tjenestene på vegne av kommunen. Brukeren vil her ha mulighet til å velge mellom de ulike tilbyderne; kommunal eller en av de private leverandørene. I denne modellen er godtgjørelsen til leverandørene den samme. Alle leverandører har samme inntjening per bruker. Hensikten er at leverandørene skal konkurrere på kvalitet og ikke pris. Fritt brukervalg innebærer at brukeren fritt kan velge mellom alle tilgjengelige leverandører i markedet og er ikke avhengig av tjenesteleverandørene kommunen har inngått kontrakt med. Brukeren betaler samme egenandel som til kommunen. Kommunen vil uavhengig av modell beholde ansvaret for tjenesten og at den leveres på et godt nok kvalitetsnivå. Kommunen innehar også et forvaltningsansvar i forhold til tjenesten. Dette innebærer et ansvar for at tjenesten blir gitt i henhold til de lover og forskrifter som gjelder. Hjemmesykepleietjenesten i Drammen kommune Hjemmesykepleie tildeles ved kontor for tjenestetildeling og samordning, etter søknad. Hjelpebehovet må være av helsemessig art, og bygge på en helsefaglig vurdering. Tjenesten er gratis. Når behov for hjemmesykepleie oppstår, må tjenesten oftest settes inn umiddelbart. Ved endringer i behov hos pasienter som mottar hjemmesykepleie må tjenestens innhold og hyppighet på besøk tilpasses umiddelbart. Vedtaket må utformes slik at de ansatte i hjemmesykepleien har handlingsrom til å tilpasse tjenesteutførelsen etter pasientens behov fra dag til dag. Dette kan gi utfordringer knyttet til økonomisk styring og kontroll. Hjemmesykepleie ytes som regel i kombinasjon med andre pleie- og omsorgstjenester, for eksempel hjemmehjelp-rengjøring, matombringing, trygghetsalarm, dagsenter, transporttjeneste og korttidsopphold i sykehjem. Følgende innhold i hjemmesykepleie kan være aktuelle: Bistand til nødvendig administrasjon av medikamenter Sårbehandling og injeksjoner for innskrevne tjenestemottakere som ikke selv kan oppsøke legekontor Hjelp til symptomlindring, stell og pleie til alvorlige syke og døende. Støtte og veiledning til deres pårørende Råd og veiledning og forebygging i forbindelse med sykdom Opplæring og vedlikehold av ferdigheter for å ivareta egen helse Hjelp og tilrettelegging i forbindelse med personlig hygiene og ernæring I enkelte tilfeller kan mer avansert behandling også være aktuelt. 2

3 Erfaring fra konkurranseeksponering av helse og omsorgstjenester i Drammen kommune I 2005 gjorde Drammen kommune sine første erfaringer med konkurranseeksponering innen HSO. Da ble Fjell bo- og servicesenter satt ut på anbud. Erfaringene som ble gjort her var således ikke fra hjemmesykepleien, men institusjonstjenesten. Det ble fastsatt en enhetspris slik at det skulle konkurreres på kvalitet og ikke pris. Drammen kommune etablerte et eget kommunalt foretak slik at alle tilbydere skulle ha samme utgangspunkt for å kunne få tilslaget. Det kommunale foretaket driftet tjenesten på det tidspunktet konkurransen ble gjennomført. Drammen kommune mottok ingen tilbud og valgte derfor å la det kommunale foretaket fortsette driften ved Fjell- bo og servicesenter. I 2006/2007 ble det kommunale foretaket avviklet, og sykehjemmet gikk tilbake inn i den basisorganisasjonen. Econ Pöyry gjennomførte i 2008 en evaluering Konkurranseutsetting i Drammen kommune på oppdrag fra kommunen. En av tjenestene som ble evaluert var pleie- og omsorg. I Rapport om Konkurranseutsetting i Drammen kommune blir erfaringene fra Fjell bo- og servicesenter beskrevet og vurdert. Evalueringen så på parametrene økonomi, kvalitet og medarbeidertilfredshet. Brukerperspektivet ble ikke særskilt vurdert. Drammen kommune gjennomførte ikke brukerundersøkelser i helse, sosial og omsorg denne perioden. Ingen økonomisk gevinst i perioden for Fjell bo- og servicesenter I Tabell 1 er driftsutgiftene for perioden 1. oktober 2005 til 30. april 2007 dokumentert. Disse er basert på regnskapstall for Fjell bo- og servicesenter. Tabell 1 Driftsutgifter Fjell bo- og servicesenter Tabellen viser en økning av de rapporterte driftsutgiftene 2005 til 2006, mens økningen var moderat i Rapporten begrunner dette i at det påløp store ekstrautgifter, særlig i 2006, i forbindelse med konkurranseutsettingen. Dette var utgifter i sentral-administrasjonen, som ble ført i regnskapet til Fjell Bo- og servicesenter. Dette beløp seg til om lag 1,7 millioner kroner i løpet av perioden I tillegg påløp det ekstrakostnader i Drammen 3

4 Konkurranse KF og i Fjell Bo- og servicesenter, som av Drammen Konkurranse KF anslås samlet til om lag 2,2 millioner kroner. Rapporten konkluderer med at driftsutgiftene lå høyere enn avtalt med kommunen. Kostnader knyttet til gjennomførningen av konkurranseutsettingen, er beregnet til å ligge på 15-16% av de årlige gjennomsnittlige driftsutgiftene. Dette tilsvarer i underkant av 4 millioner kroner. Årlige kostnader til oppfølging ble anslått til å ligge rundt ,- (Econ-rapport 2008). Ingen endring i kvaliteten på tjenesten i perioden for Fjell bo- og servicesenter Econ Pöyrys vurdering av tjenestekvaliteten på Fjell bo- og servicesenter for perioden konkurranseutsettingen varte, var at den var tilnærmet lik uendret. Konklusjonen bygget de på intervju med ansatte i Drammen kommune. Rapporten viser videre til en internrevisjon gjennomført mars Her står det blant annet i konklusjonen: Vårt hovedinntrykk er at Fjell bo- og servicesenter blir drevet med god faglighet og har et stor fokus på pasientomsorgen (Econ-rapport 2008). Innflytelse og trivsel Spørreundersøkelsen som ble gjennomført hos ansatte i forbindelse med vurderingen av konkurranseutsetting ved Fjell bo- og servicesenter, viste at over halvparten ikke trivdes bedre i perioden Samtidig viste samme undersøkelse at rundt 40% mente at de hadde fått økt innflytelse i arbeidshverdagen (Econ-rapport 2008). Erfaring fra hjemmehjelpstjenesten i Drammen kommune Drammen kommune innførte brukervalg i hjemmehjelpstjenesten som en prøveordning med oppstart i årsskiftet 2007/2008. I 2011 gjennomførte Deloitte en evaluering av brukervalg i hjemmehjelpstjenesten i Drammen. Deloitte vurderte pris, kvalitet og system rundt tjenesten og personalpolitiske forskjeller mellom det kommunale og private leverandørene. Evaluator konkluderte med at brukervalgsordningen fungerte tilfredsstillende, og en videreføring av ordningen ble anbefalt. I rapporten legges det vekt på brukernes mulighet til å velge sin leverandør av hjemmehjelpstjenesten til grunn for anbefalingen. Imidlertid påpekes det i rapporten at brukervalgsordningen i hjemmehjelpstjenesten vil kreve en ytterligere profesjonalisering av Drammen kommunes bestillerfunksjoner. Dette gjelder både kontraktsstyringen av private leverandører, og arbeidet med behovsvurdering/enkeltvedtak. (Delioitte 2011) Sak til bystyret om videreføring av ordningen ble lagt frem og en videreføring ble vedtatt. Anbefalingene er hensyntatt i ny organisering av tjenesten, og vil bli innarbeidet i virksomhetenes budsjetter for Erfaringer fra Oslo kommune Oslo innførte fritt brukervalg i alle bydeler etter bystyrevedtak Bystyret besluttet at siktemålet skulle være større valgfrihet, mer fleksibilitet og påvirkningsmuligheter for brukerne. Økonomiske forhold var i denne sammenheng av sekundær betydning. Brukervalget er praktisk styrt fra den enkelte bydel, men med en overordnet og felles håndtering fra helse- og velferdsetaten. Startdato for ordningen var Det foreligger en evaluering fra prøveprosjektet i Vestre Aker bydel i 2008, samt dokumentasjon på tilfredshet og andre målinger på Oslo kommunes nettsider. 4

5 Oslo kommune trakk frem følgende som viktige erfaringer; Tjenestekonsesjon KS gjennomførte en utredning 2008/2009 om hvordan brukervalg kan organiseres når anskaffelsesregelverket og kommunens og borgernes behov for kontroll med tjenestene skal ivaretas. Oslo kommune valgte å følge rapportens hovedkonklusjoner. Rapporten beskriver ulike muligheter innen brukervalg i pleie- og omsorgstjenestene. Rapporten gir klare føringer for hvilke forhold som må oppfylles for at en kontrakt kan ansees som en tjenestekonsesjon. o Leverandørene får ingen garanti for levering av tjenester til kommunen o Omfanget er avhengig av brukerens valg av leverandør o Kommunen bestemmer prisen for leveransen, setter krav til leverandøren og leveransen o Kommunen har rett til å føre kontroll o Brukerene kan alltid kreve å få utført tjenester av kommunal leverandør o De som ikke vil eller kan velge leverandør, vil få kommunal tilbyder Volum på tjenestene En viktig erfaring Oslo kommune har gjort seg, er behovet for et marked hvor leverandørene har et brukertilfang som er tilfredstillende. I dette ligger at leverandørene må ha et visst antall brukere som bidrar til økonomisk tilfredshet hos den private tilbyderen. For Oslos vedkommende innebærer dette en ulik fordeling av antall tilbydere i de ulike bydelene. Brukertilfredshet I brukerundersøkelsen fra 2011 i Oslo går det frem at brukere som får hjemmetjenester (både hjemmesykepleie og praktisk bistand) fra privat leverandør er jevnt over mer fornyd med tjenesten enn de som har kommunal utfører. Samlet sett er 93 prosent av de med privat leverandør tilfreds med hjemmesykepleien, og 86 prosent av de med kommunal utfører er tilfreds. Samtidig er det en liten andel som benytter seg av muligheten til å velge privat leverandør (rundt 10%), og det er stor variasjon mellom de ulike bydelene- både når det gjelder andel som velger privat leverandør og fornøydhet ( Økonomi Da Oslo kommune innførte brukervalg i hjemmesykepleien, var det ut i fra et perspektiv om kvalitetsheving av tjenesten. Per i dag kan ikke Oslo kommune dokumentere noen økonomiske gevinster ved innføring av brukervalg i hjemmesykepleien.etter hva rådmannen kjenner til foreligger det ikke rapporter eller annen dokumentasjon om økonomien i brukervalget. 5

6 Fritt brukervalg i Bergen Brukervalg i Bergen ble vedtatt i bystyret med virkning fra Brukervalget ble innført i alle bydeler. Anskaffelse Kommunen vurderte ulike former for konkurranseutsetting. Bergen kommune valgte å benytte seg av anskaffelse i valg av private leverandører. En anskaffelse er å kjøpe en tjeneste av andre enn kommunen selv. Det må gjennomføres anbudskonkurranser etter lov om anskaffelser og hvor kommunen har utformet en kravspesifikasjon til leverandørene. Leverandøren får i likhet ved konsesjon i utgangspunktet ingen garanti for levering av tjenester til kommunen Et av hensynene ved valget, var å sikre et stort nok volum på tjenestene for de private tilbyderne slik at det vil være interessant å legge inn anbud. Anbudet som ble lagt frem, var med vekting i kvalitet og ikke pris. Det var to leverandører som fikk tilbud, men den ene leverandøren valgte å avslutte kontraktsforholdet etter kort tid blant annet på grunn av lavt tilfang av brukere. Dette innebærer at brukerne nå kan velge mellom kommunal tilbyder i tillegg til en privat leverandør. Det foreligger ingen skriftlige erfaringer fra Bergen kommune foreløpig. Brukertilfredshet I likhet med Oslo kommune er det en liten andel (mellom 5-10%) som benytter seg av muligheten til å velge privat leverandør. Her er det, som i Oslo, stor variasjon mellom de ulike bydelene- både når det gjelder andel som velger privat leverandør og fornøydhet med tjenesten som mottas. Bergens befolkning er fornøyd med å kunne velge hvem som skal yte tjenestene til seg selv. Økonomi Bystyrevedtaket om brukervalg i hjemmesykepleien i Bergen hadde begrunnelse i kvalitetsheving av tjenesten. Innføring av konkurranse sees på som en drivkraft for forbedring av tjenesten. Per i dag kan ikke Bergen kommune dokumentere noen økonomiske gevinster ved innføring av brukervalg i hjemmesykepleie. Videre prosess Rådmannen vil på et senere tidspunkt fremme egen sak om eventuell innføring av brukervalg i hjemmesykepleien. 6