Saksframlegg. Utkast til høringssvar: Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med BPA Arkivsaksnr.: 07/27129

Transkript

1 Saksframlegg Utkast til høringssvar: Høring - forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med BPA Arkivsaksnr.: 07/27129 Til uttalelse Utkast til høringssvar: Høring forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Rådmannen ønsker at saken behandles i rådet slik at innspill fra Rådet for funksjonshemmede kan innarbeides i rådmannens høringsuttalelse. Høringsfristen er 1. nov. Saksfremlegg - arkivsak 07/

2 Saksutredning: Innledning BPA er en alternativ måte å organisere tjenesten praktisk bistand og opplæring på. Ordningen sette brukeren i bedre stand til å greie seg selv og gir mulighet for et mer aktivt liv knyttet til bl. a. utdanning, arbeid og familie. Dette gir brukeren mulighet til å styre hvem som skal være assistent, hva assistenten skal gjøre og hvor og til hvilke tider hjelpen skal gis. Målet er at brukeren får et aktivt og best mulig selvstendig og uavhengig liv. Undersøkelser viser at de som benytter ordningen får større medbestemmelse og innflytelse over eget liv og opplever høyere livskvalitet. Ordningen gir fleksibilitet og brukertilfredshet. Trondheim kommune har hatt en ordning med BPA siden Rådmannen fremmet en sak om BPA i mars 2006, saksnr. 06/7641. Formannskapet vedtok å utsette saken. Fakta Helse- og omsorgsdepartementet sender ut et høringsnotat med forslag til sterkere rettighetsfesting av ordningen med BPA. Følgende forslag til endringer fremmes: Det lovfestes en rett for brukeren som oppfyller vilkårene etter sosialtjenestelovens 4-3 og 4-2 a som har omfattende tjenestebehov til å kreve at tiltakene og tjenestene skal organiseres som BPA. Retten inntrer dersom tjenestebehovet er 20 timer eller mer. Bruker som innvilget BPA skal ha rett til å bestemme arbeidsgivermodell og hvem som skal være assistent. Tilskuddsordningen under kap 761 post 66 på statsbudsjettet endres slik at ordningen med at kommunene søker om tilskudd knyttet til enkeltbrukere av BPA opphører. Kommunene kan nå søke om midler til konkrete informasjons- og opplæringstiltak knyttet til BPA i kommunen. Søknadene behandles og avgjøres av fylkesmannen. Det bes spesielt om innspill på følgende spørsmål: 1. I hvilken grad vil de foreslåtte endringene føre til at et større antall brukere vil ønske tjenestene organisert som BPA? Fra hvilke grupper (type funksjonshemming, diagnose, alder) vil dette skje? Hva vil være omfanget på den praktiske bistanden(tjenesteomfanget) til disse gruppene? Hvordan kan dette påvirke de økonomiske og administrative konsekvensene av ordningen(for kommunen, og for staten)? 2. Bør kommunen eller brukeren bestemme arbeidsgiverforholdet? Bør brukeren bestemme hvem som skal være assistenter? 3. Uavhengig av hvem som har arbeidsgiveransvaret, er det i utgangspunktet brukeren som skal ha arbeidslederansvaret for assistenten. Bør kommunen, pårørende eller hjelpeverge har arbeidslederansvaret dersom brukeren selv ikke er i stand til å ivareta dette. Saksfremlegg - arkivsak 07/

3 Rettighetsfesting av BPA for brukere som har over 20 timer hjelp og bistand. Målsettingen med ordningen Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Trondheim kommune er at tilbudet skal være et virkemiddel for å sikre funksjonshemmede likestilling og full deltakelse i samfunnet gjennom brukerstyring og selvbestemmelse, ved å ha kontroll over sin egen tilværelse, å ha forutsigbarhet i livet sitt, å kunne leve et selvstendig liv og ha valgmuligheter. Brukernes rettigheter til hjelp er ivaretatt i Lov om sosiale tjenester 4 2, bokstav a d. Det ligger en faglig vurdering til grunn for omfanget av hjelp som brukeren kan få og hvem som skal yte tjenestene. Kommunene har imidlertid frihet til å organisere tjenestene ut fra lokale forhold. I høringsnotatet foreslår HOD rettighetsfesting på hvordan hjelpen skal ytes eller organiseres når den overstiger 20 timer pr. uke. Jeg kjenner så langt ikke noe annet område hvor den statlige styringen er så tydelig når det gjelder organisering av tjenestene. Lovverket skal sikre brukerne rett til hjelp og likhet i tjenestene, men det må fortsatt være opp til det kommunale hjelpeapparatet i forståelse med brukeren å finne gode lokale måter å yte hjelpen på. Når det gjelder barn og unge, så antar jeg at det er et fåtall som får en rettighet til å få tjenestene organisert som BPA fordi barn og unge med nedsatt funksjonsevne er i barnehage og skole/sfo på dagtid, foreldre har et lovmessig omsorgsansvar for sine barn, mange mottar omsorgslønn, støttekontakt og avlastning. Trondheim kommune vil fortsatt praktisere ordningen med BPA for de som har behov for hjelp mindre enn 20 timer pr. uke for både barn og voksne der det vurderes som hensiktsmessig. Omfanget av hjelp Når hjelpebehovet vurderes, skal det fortatt være en føring på at omfanget av hjelp ikke skal være større enn om vedkommende får dekket sitt bistandsbehov gjennom andre typer tjenester. I saksframlegget som jeg la fram for formannskapet i 2006, foreslo jeg at det settes et tak på 25 timer, som kan fravikes utfra individuelle vurderinger. Omfanget av hjelp organisert som BPA, er en skjønnmessig vurdering. Jeg ser at et tak på tjenestenivået på BPA kan være til hinder for å gjøre gode nok tilpasninger til den enkelte. BPA er svært ofte et supplement til andre tjenester og ikke et alternativ som skal dekke opp behov for døgnkontinuerlige tjenester alene. For brukere med omfattende hjelpebehov, blir hjelpebehov dekket opp av bistand fra hjemmetjenesten, dagsenter, HDO-boliger, boliger for yngre fysisk funksjonshemmede, avlastningsplasser, trygghetspatrulje og dagsenter. Personer som trenger tilgang til nattevakt skal som en hovedregel ikke få denne typen tjeneste i form av BPA, men tilbys dette gjennom andre, kollektive ordninger. Mulighet for rask bistand fra en personalbase nært egen bolig blir vesentlig billigere enn når hjelper skal være tilstede hele tiden som i en BPA-ordning. Sporadisk hjelp eller kontinuerlig bistand Dagens hjemmetjenester forutsetter at brukerne kan klare seg med sporadisk hjelp. Selv om vi kommer innom brukeren 12 ganger pr døgn, må vedkommende kunne være alene mellom hver gang vi er på besøk. Skal hjemmetjenester være et alternativ for en omsorgstrengende person, forutsetter det altså at vedkommende kan være alene i kortere eller lengre tid. Når hjemmesykepleieren er på besøk, ytes det 1:1-bistand, men over kort tid. Hjemmetjenesten skal være i stand til å yte hjelp v/ behov uten at tjenesteyter behøver å være tilstede hele tiden. På denne måten blir tjenesten fleksibel og rimelig. Saksfremlegg - arkivsak 07/

4 Personer som selv ikke kan varsle når de trenger hjelp og personer som må kunne få hjelp i løpet av kort tid, må enten ha tjenesteyter hos seg hele tiden eller bo nært en personalbase. Det sier seg selv at det blir urimelig dyrt at hjelpetrengende med slike behov skal ha tjenesteyter hos seg døgnkontinuerlig. I Trondheim kan vi yte døgnkontinuerlige tjenester til disse to sistnevnte brukergruppene på en rasjonell måte i sykehjem og i omsorgsboliger med døgnbemannede baser. Den fysiske nærheten mellom den omsorgstrengende og personalbasen betyr at de ansatte kan yte døgnkontinuerlige tjenester til flere omsorgstrengende samtidig. Blant dagens BPA-brukere i Trondheim finner vi både personer som kan klare seg med sporadisk hjelp og personer som er avhengig av døgnkontinuerlige tjenester. Når BPA er et alternativ til sporadisk bistand/ ordinær hjemmetjeneste og ytes i et begrenset antall timer pr. uke, så kan dette være et rimelig alternativ som kan ha mange fordeler sett fra brukernes ståsted. BPA blir imidlertid lite konkurransedyktig i forhold til ordinær hjemmetjeneste fordi ULOBA forutsetter minimum 2 timers oppmøtetid hver gang. Når BPA erstatter HDO/ nærhet til døgnbemannet base, blir BPA et meget dyrt alternativ fordi tjenesten utelukkende baserer seg på 1:1-tjenester. BPA bør derfor benyttes når hjelpen har en varighet på minst 2 timer for å få til en god ressursutnyttelse. Etterspørsel etter BPA - ordning BPA-ordningen har sprunget ut av den amerikanske independent-living bevegelsen i USA på 60-tallet blant fysisk funksjonshemmede, som ønsket å leve et mest mulig fritt og uavhengig liv, ha medbestemmelse over eget liv og delta aktivt i samfunnet. BPA gir mer rom for individuell tilrettelegging ved at brukeren ansetter sine assistenter, styre assistentenes oppgaver og hvor og til hvilke tider oppgavene skal utføres. Etterspørselen etter BPA vil nok øke når ordningen rettighetsfestes og særlig for de som er i utdanning eller arbeid og som har behov for den fleksibiliteten, som ordningen legger opp til. Ordningen bør forbeholdes voksne, som selv er i stand til å inneha rollen som arbeidsleder og som kan styre hverdagen og selv sørge for at de får den hjelpen som er nødvendig for at de kan leve et aktivt liv. De tar selv ansvar for eget liv gjennom å organisere assistentenes oppgaver, sørger for vikarer ved sykdom og ferier og at det er god kvalitet på de tjenestene som gies. Det bør ikke være en diagnose som avgjør om brukeren kan få tjenestene organisert som BPA, men evnen til å være arbeidsleder. BPA-ordningen har store svakheter dersom den skal gjelde for voksne brukere som selv ikke kan være arbeidsleder og ta ansvaret for at de mottar tjenester av god kvalitet. Brukeren kan bli utsatt for omsorgssvikt, og kommunen har lite kontroll og innsyn med den hjelpen som ytes. Arbeidsledelsen må i så fall ivaretaes av en nærperson som må bo sammen med brukeren for å sikre at brukeren får den hjelpen som er innvilget, men da beveger vi oss også bort ifra formålet med BPA-ordningen. Der brukeren selv ikke kan være arbeidsleder, bør hjelpen ytes av det offentlige for å sikre at brukeren får nødvendig hjelp og bistand. Noen foreldre har henvendt seg til kommunen for å få en BPA-ordning. Mange har ikke vært klar over at BPA er en måte å organisere tjenestene på, som innebærer at omsorgslønn, støttekontakt og praktisk bistand veksles inn i en BPA-ordning. BPA er ikke en tilleggstjeneste. Det trengs mer informasjon om BPA-ordningen til nye brukergrupper. Tilgangen på arbeidskraft er en annen faktor som virker inn på etterspørselen. Vi vet at det vil bli mangel på arbeidskraft i helse og omsorgssektoren i årene framover, og det kan også påvirke tilgangen til Saksfremlegg - arkivsak 07/

5 assistenter i BPA. Det kan bli ustabilt med mye skifte av assistenter og dermed mange administrative oppgaver i tilknytning til utlysning, tilsetting og veiledning. Også i dag er det stor turn-over blant assistentene i BPA-ordning, og mange går i små stillingsandeler. Brukerne må forholde seg til mange personer for å få en turnus til å fungere. (jeg vil legge fram tall på møtet Regnskap 2006: 32,045 mil antall brukere? Prognose Antall brukere 2007:?) Det har vært en stor vekst i Norge knyttet til BPA. Økningen var spesielt høy fra 2005 til 2006 med 253 nye brukere. Sverige har avgrenset ordningen til å gjelde for brukere opp til 65 år eller at BPA-ordningen må være iverksatt før brukeren fyller 65 år. Antallet assistenttimer kan ikke økes etter at personen fyller 65 år. l Kollektive ordninger/private løsninger i framtidens hjelpeapparat Når tjenesten ytes som BPA, innebærer dette en form for privatisering / individualisering av hjelpen. I de tilfellene bistanden kunne vært gitt gjennom kollektive ordninger for eks. gjennom tilgang til hjelp fra en personalbase v/ behov, deling av nattevakt etc, er det ikke tvil om at BPA er en meget dyr ordning. En økning i antall BPA-ordninger kan også føre til at det blir et marked for private firma til å etablere seg og yte omsorg, slik som i Sverige, som har over 450 private firma. Det vil by på utfordringer for kommunen når det gjelder å inngå avtaler og føre en form for tilsyn med firmaene for å sikre at brukernes rettigheter blir ivaretatt. Konkurranse mellom firma og konkurranse om arbeidskraft kan også føre til at timeprisen stiger, og at ordningen blir dyrere. I dag er det hovedsakelig ULOBA,(et nonprofit andelslag) som er arbeidsgiver for assistentene. Arbeidsgiveransvaret for assistentene Brukerne velger mellom 3 modeller når det gjelder arbeidgiveransvaret. Kommunen er arbeidsgiver, de fleste benytter ULOBA og noen få har organisert BPA som enkeltmannsforetak. Det er brukeren selv som velger modell og tilsetter assistentene. Der hvor kommunen har arbeidsgiveransvaret, legges det vekt på brukermedvirkning og brukerinnflytelse ved ansettelse av assistenter. Endring av tilskuddsordningen I høringsnotatet foreslåes det å endre tilskuddsordningen. Dagens tilskuddsordning er et stimuleringstilskudd relatert til den enkelte bruker på først året, de to neste årene, til sammen Når stimuleringstilskuddet faller bort etter 3 år, blir BPA i sin helhet finansiert fra kommunene. Staten har videre en ordning hvor kommunen får refusjon for ressurskrevende tjenester til brukere hvor 70 prosent av kommunens utgifter over pr. år dekkes. Forslaget nå er at stimuleringstilskuddet bortfaller, og at kommunen kan på generelt grunnlag søke fylkesmannen om midler til informasjon. Det argumenteres med at kommunene bruker stimuleringstilskuddet til drift. Jeg går inn for at tilskuddet videreføres fordi det er mer ressurskrevende å tildele tjenestene som BPA sammenlignet med ordinære kommunale tjenester. Mye saksbehandlingsressurser benyttes til veilede brukere om ordningen og til dialog og veiledning om valg av modell. Det er åpnet for nye brukergrupper, Saksfremlegg - arkivsak 07/

6 og dersom BPA blir rettighetsfestet, vil kommunen fortsatt måtte påregne mye ressurser på saksbehandling til gruppen sammenlignet med de som mottar ordinære kommunale tjenester. Oppsummering: BPA er en ordning hvor brukerne er godt fornøyd med fleksibiliteten og den hjelpen de får. Trondheim kommune sine erfaringer er sammenlignbar med de erfaringer som Sverige har gjort seg. Antall timer pr. bruker øker og kostnadene med ordningen øker vesentlig. I Sverige har kostnadene økt med 10 mrd. på 11 år. Gjennomsnittlige kostnad pr. bruker er 1. 2 mill sv. kroner. Trondheim kommune sin vekst i kostnader BPA har fra 2003 til 2006 vært på 14 mill, dvs. en økning på 65%. Hjemmetjenesten hadde i samme periode en vekst på 8%. Gjennomsnittlige kostnad pr. brukerer er kroner. I tillegg kommer annen offentlig hjelp og helsehjelp. Nye brukergrupper og event. rettighetsfesting vil øke etterspørselen etter BPA. Individuelle tjenester er dyrere enn kollektive ordninger, og kostnadene for kommunen vil øke. BPA bør være en ordning, som tilbys barn og unge under 18 år unge og voksne i yrkesaktiv alder, som selv kan være arbeidsleder. Bystyret har nettopp vedtatt eldreplanen, som beskriver veksten blant eldre og kvaliteten på tjenestene fram mot Et omfattende og fleksibelt tjenesteapparat skal bygges ut for å imøtekomme de eldre sine behov. Brukerne får velge BPA-ordning ut fra 3 modeller og hvor de tilsetter sine assistenter, event. i samarbeid med arbeidsleder. Tilskuddsordningen bør videreføres for å kompensere for økt saksbehandling og gi mulighet for videreutvikling av ordningen til nye brukergrupper. Hjemmetjenesten rustes opp slik at den blir mer fleksibel i forhold til brukerens behov, at det blir færre hjelpere pr. bruker og bedre kontinuitet i tjenesten. Hjemmetjenesten skal i større grad enn i dag bli et alternativ til BPA. Forslag til vedtak: 1. Det skal være stor grad av brukerinnflytelse på hvordan tjenestene ytes i Trondheim kommune. Det skal fortsatt være kommunene som vedtar hvordan tjenestene skal organiseres. 2. Trondheim kommune praktiserer BPA for barn hvor foreldre skal ivareta arbeidslederansvaret. For øvrig innvilges BPA til brukere som er i arbeid eller utdanning og som selv ivaretar brukerstyringen. 3. Trondheim kommune praktiserer 3 former for arbeidsgivermodell: ULOBA, kommunen eller som enkeltmannsforetak. 4. Staten viderefører dagens stimuleringstilskudd. Økonomiske tilskudd stimulerer Trondheim kommune til å videreutvikle BPA-ordningen. Det vil også stimulere andre kommuner til å starte opp slik at brukerne kan motta tjenester organisert som BPA i alle landets kommuner. 5. Det utarbeides informasjon om kommunens BPA-ordning. Rådmannen i Trondheim, Saksfremlegg - arkivsak 07/

7 Tor Åm kommunaldirektør Mette Harriet Berntsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 07/