Saksframlegg. STATUS OG KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN FOR VOKSNE OMSORGSMOTTAKERE Arkivsaksnr.: 10/15926

Transkript

1 Saksframlegg STATUS OG KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGSLØNN FOR VOKSNE OMSORGSMOTTAKERE Arkivsaksnr.: 10/15926 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: Formannskapet tar rapport om status og kriterier for tildeling av omsorgslønn til orientering. ::: Sett inn innstillingen over denne linja... Sett inn saksutredningen under denne linja Bakgrunn Trondheim kommune har praktisert ordningen med omsorgslønn siden Retningslinjer for tildeling av omsorgslønn ble først vedtatt i sak 105/96, senere presisert i sak 0045/00. Omsorgslønn ble også gjennomgått i sak 02/13239 sammen med brukerstyrt personlig assistanse. Godtgjøring for privat omsorg i familier ble behandlet i sak 07/8528 om godtgjøring av privat omsorg i familie omsorgslønn og familieavtale. Basisen i vårt tjenestetilbud skal være de ordinære kommunale tjenestene. Et viktig supplement til dette er den hjelpen som familie og nære omsorgspersoner yter, og saken konkluderte med at praksis med omsorgslønn videreføres. Trondheim kommunerevisjon foretok i 2007 en gjennomgang av rutinene rundt utbetaling av omsorgslønn med fokus på om det var gyldige enkeltvedtak, om det var skriftlig oppdragsavtale og skriftlige delegasjonsfullmakter. Ut fra de anbefalinger kommunerevisjonen kom med i rapporten, har rådmannen kvalitetssikret rutinene slik det er orientert om i brev til kommunerevisjonen 23. januar 2008 (ref. 08/1495). Dette er i hovedsak: Felles rutiner for oppfølging og kontroll av vedtak og oppdragsavtaler. Tydeliggjøring av delegasjonsreglene. Systematisering av saksbehandlingen og merkantile rutiner. Både i Trondheim og i landet for øvrig har det vært mye oppmerksomhet i forbindelse med klagesaker på omsorgslønn. Helseministeren har lovt å komme med mer entydige retningslinjer for denne tjenesten i løpet av våren Klagesaker på omsorgslønn, som før ble behandlet i Kientutvalget og som fra juli 2009 går direkte til Fylkesmannen, gir bakgrunn for denne saken om status og kriterier for omsorgslønn. Tabell: Klagesaker på vedtak om omsorgslønn for voksne omsorgsmottakere i Trondheim behandlet i Klientutvalget/Fylkesmannen: Behandlingsinstans Saksfremlegg - arkivsak 10/

2 Helse og velferdskontoret Antall klager har vært stabilt, med unntak av Det er grunn til å tro at fokus på rutiner og kvalitetssikring av arbeidet etter kommunerevisjonens gjennomgang har medvirket til å holde antall klagesakene på et lavt nivå. Totalt behandlet klientutvalget årlig omkring 150 saker fra helse- og velferdskontorene, og klager på omsorgslønn utgjør dermed en liten andel av alle klager. Disse klagene har likevel hatt mye fokus i klientutvalget, og er bakgrunn for at rådmannen er bedt om å legge fram sak om status og kriterier for omsorgslønn. Klagene går hovedsakelig ut på utmåling av antall timer hjelp. Fakta Lovgrunnlag Omsorgslønn er hjemlet i sosialtjenesteloven 4-2, bokstav e: De sosiale tjenester skal omfatte ( ) e)lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Retten til disse tjenestene er regulert i sostjl. 4-3: De som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter 4-2 bokstav a-d. Lønn til personer som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, bokstav e, er ikke tatt med. Omsorgslønn er dermed ikke lovhjemlet som rettighet, men kun at ordningen skal være et av kommunens tilbud. Vilkåret for å få omsorgslønn er knyttet til at vedkommende har «et særlig tyngende omsorgsarbeid». Rundskrivet vektlegger viktigheten av at det private omsorgsarbeidet som utføres av pårørende til eldre og funksjonshemmede kan fortsette, og en forutsetning for dette er at omsorgsyterne ikke får økonomiske problemer på grunn av inntektssvikt. Videre sies det at avtale om lønn er begrenset til om kommunen og den pleietrengende vurderer pårørendes omsorg som best og nødvendig. Omsorgslønn som tiltak er her begrenset innenfor et omfang som kommunen ser seg økonomisk i stand til Tiltak ved særlig tyngende omsorgsoppgaver. De som har særlig tyngende omsorgsarbeid, kan kreve at sosialtjenesten treffer vedtak om det skal settes i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden og i tilfelle hva tiltakene skal bestå i. Sotjl 4-4 skal sikre at personer som påtar seg et omsorgsarbeid, får en oversikt over om kommunen vil sette i verk tiltak for å lette omsorgsbyrden. Denne er ikke direkte knyttet opp mot et enkelt tiltak som for eksempel omsorgslønn Når en person er i en situasjon som beskrevet i sotjl 4-3, har han/hun krav på sosiale tjenester på et forsvarlig nivå, uavhengig av kommunens økonomi. Kvalitetsforskriften 3 sier at tjenestetilbudet skal være helhetlig, samordnet, fleksibelt og gis i rett tid: Utgangspunktet er søkerens ønske og behov Resultatet skal være et forsvarlig nivå i forhold til behovet, individuelt vurdert Tjenestene skal være hensiktsmessige i forhold til behovet, individuelt vurdert og innenfor effektiv utnyttelse av ressursene Brukermedvirkning, jfr. sotjl 8-4:«Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med klienten. Det skal legges stor vekt på hva klienten mener» Saksfremlegg - arkivsak 10/

3 Retningslinjer for omsorgslønn i Trondheim Som et ledd i kvalitetsarbeidet har kommunen utarbeidet rutiner for informasjon og søknadsbehandling for omsorgslønn. Alle disse ligger på kommunens kvalitetsweb for bruk av saksbehandlerne. Her nevnes: Søknadsskjema for omsorgslønn. Veileder for søker: Til deg som søker omsorgslønn i Trondheim kommune. Veileder for behandling av søknaden. Oppdragsavtale. Rutiner for utbetaling av omsorgslønn. Veilederen til søker av omsorgslønn presiserer for søkerne hvilke forhold som skal ligge til grunn for å få innvilget omsorgslønn. Avgjørende for å få omsorgslønn er, slik det er skissert i veilederen til søknadsbehandlingen fra: Den omsorgsavhengige må være avhengig av omfattende pleie og/eller tilsyn på grunn av langvarig eller varig sykdom eller funksjonshemming. Det skal i nært samarbeid mellom brukeren og kommunen foreligge en totalvurdering av den omsorgstrengendes hjelpebehov og hvilke hjelpetiltak som anses som mest hensiktsmessig(e). Både brukeren og kommunen må vurdere omsorgsyterens omsorg som best og nødvendig, eventuelt sammen med andre hjelpetiltak. Omsorgsarbeidet må vurderes som særlig tyngende, det vil si betydelig mer belastende enn det som kan anses som normalt. Den omsorgstrengende må være helt avhengig av praktisk og/eller personlig hjelp for å greie daglige gjøremål og for å kunne bo hjemme. Behovet for hjelp skal være av langsiktig karakter. Søknad om hjelpestønad fra NAV må fremmes for NAV før omsorgslønn søkes. Kommunen kan avkorte omsorgslønna hvis omsorgslønn og hjelpestønaden til sammen overstiger det som er rimelig å betale for omsorgsarbeidet. Veilederen til søkeren informerer også om lønn og arbeidsvilkår for omsorgsyter. Veilederen for søknadsbehandling av omsorgslønn gjennomgår behandlingsprosessen fra informasjon direkte til den som henvender seg til hvilke skriv som sendes/gis til søker. Det legges vekt på informasjon om beregning av timer, om kommunens generelle plikter til å yte bistand slik at brukeren får dekket nødvendige behov, og at kriteriet for å få innvilget omsorgslønn er for særlig tyngende omsorgsoppgave(r) som skal beskrives/begrunnes. I behandlingsprosessen skal brukerens kartlegges gjennom hele døgnet for å se hva den enkelte mestrer og hva det er behov for hjelp til. Andre/alternative tiltak skal vurderes. Det er således innarbeidet tydelige retningslinjer i kommunen for behandling av omsorgslønn både med hensyn til rettigheter, vurdering av behov og for søknadsbehandling. De fire helse- og velferdskontorene har ved hvert kontor minst en ressursperson for fagområdet omsorgslønn. De utgjør en fagressursgruppe for omsorgslønn sammen med en av de fire lederne. Fagressursgruppa har blant annet ansvar for å ajourføre rutiner og oppdatere andre ansatte på rutiner og retningslinjer for omsorgslønn. Saksfremlegg - arkivsak 10/

4 Statistikk over bruk av omsorgslønn Statistikk for hele landet og sammenlignbare kommuner. Tabell: SSB 2009, Statistikk på mottakere av omsorgslønn. Alder (omsorgsmottaker) Norge I alt år år og over De fleste omsorgsmottakerne er under 67 år. Omsorgsmottakere over 67 år utgjør i perioden fra %. Tabell: SSB Mottakere av omsorgslønn (voksne og barn som omsorgsmottakere). Trondheim sammenliknet med andre kommuner, Trondheim Tromsø Bergen Stavanger Kristiansand Drammen Trondheim, Tromsø, Stavanger, Kristiansand og Drammen ser ut til å praktisere ordningen med omsorgslønn med omtrent samme omfang, mens Bergen benytter ordningen i langt større grad. I byrådsak 328/08 (Bergen) argumenteres det med at bruk av omsorgslønn erstatter andre tjenester, og at dette er effektiv bruk av ressursene. Her argumenteres det tilsvarende i forhold til brukerstyrt personlig assistanse. Trondheim har lagt større vekt på at omsorgslønn og brukerstyrt personlig assistanse kan være et supplement til kommunale tjenester. Statistikk for Trondheim Tabell: Antall aktive saker omsorgslønn for voksne omsorgsmottakere på gitt dato (febr. 2010) Alder Menn Kvinner Alle år Over 66 år Sum Kilde: Esikt 2010, Gerica Det er tilnærmet jevn fordeling mellom kjønn omsorgsmottaker, og flertallet er under 66 år. Tabell: Antall nye saker om omsorgslønn (voksne omsorgsmottakere) det er fattet vedtak på i Alder Menn Kvinner Alle år Over 66 år Sum Kilde: Esikt 2010, Gerica De aller fleste av omsorgsmottakerne der omsorgsyterne har omsorgslønn, har andre tjenester i tillegg. Det er innvilget omsorgslønn i forhold til omsorgsmottakers funksjonsnivå. Vi har her sett på 72 voksne omsorgsmottakere fra tre av bydelene i Trondheim, for å få frem innvilgede timer omsorgslønn til omsorgsyter, alder på omsorgsmottaker og relasjon mellom den som mottar omsorgslønn og omsorgsmottaker Saksfremlegg - arkivsak 10/

5 Tabell: Antall timer omsorgslønn per uke for voksne omsorgsmottakere, tre bydeler i Trondheim, antall 72 omsorgsmottakere. Rapport februar 2010 Timer Over 30 antall Flertallet har timeantall mellom 6 10 timer. Høyeste timetall registrert er 35 timer, laveste 3 timer. Tabell: Alder på voksne omsorgsmottakere, tre bydeler i Trondheim, antall 72 omsorgsmottakere, rapport februar 2010 Alder Over 70 år Antall Av omsorgsmottakerne er 30 % under 30 år og 31 % over 70 år. Av de 22 over 70 år som er omsorgsmottakere, har de som mottar omsorgslønn mindre enn 10 timer omsorgslønn, med unntak av 4. Høyeste timetall for de over 70 år er på 17 timer. For de eldste over 70 år er diagnosene som er oppgitt demens, slag, parkinson og lammelser. I de fleste tilfellene er det ektefelle som er mottakere av omsorgslønn. I aldersgruppen under 30 år er det flest som er psykisk utviklingshemmede og som bor hjemme. Utviklingshemmede får innvilget flest antall timer, og mor er som oftest omsorgsyter. Åtte av de 72 omsorgsmottakerne har ingen andre tjenester. Av de resterende (64) er disse registrert med følgende tjenester: Tabell: Tjenester som oftest er innvilget i tillegg til omsorgslønn. Brukere fra tre bydeler i Trondheim Type tjeneste Antall med reg. tjeneste Støttekontakt 28 Trygghetsalarm 28 Avlastning 24 Praktisk bistand person 23 Hjemmesykepleie 22 Dagtilbud 19 En stor andel er registrert med mer enn 2 tjenester i tillegg til omsorgslønn. Hvem som mottar omsorgslønn Dette materialet er tatt ut fra oversikt over personer med omsorgslønn for voksne omsorgsmottakere på en bydel, i alt 23 personer. Det er ikke grunn til å tro at prosentandelen er særlig forskjellig i de andre bydelene. Omsorgsyter kvinne Forhold til omsorgsmottaker Omsorgsyter mann Mor 8 Forhold til Far 1 omsorgsmottaker Ektefelle 8 Ektefelle 5 Datter 1 Sum kvinner 17 Sum menn 6 I denne bydelen er 74 % av de som mottar omsorgslønn kvinner, mens 26 % er menn. Når menn er omsorgsyter, er det oftest for ektefelle. Saksfremlegg - arkivsak 10/

6 Budsjett regnskap Tabell: Regnskapsutvikling for omsorgslønn utbetalt for voksne omsorgsmottakere, Det har vært en jamn økning i utbetalingene fram til 2008, med utflating i Det skjer samtidig med strammere budsjettstyring. Det er økning i antall mottakere av omsorgslønn, som er årsaken til regnskapsutviklingen. Tabell: Budsjett omsorgslønn Budsjettet for formålet omsorgslønn har hatt en jevn økning i perioden fra Omsorg og yrkesdeltagelse Mye nødvendig omsorg for et familiemedlem med funksjonsnedsettelser ytes av familien som ulønnet omsorg. En undersøkelse fra forskningsinstituttet NOVA tidlig på 2000-tallet viste til at en sterk vekst i de offentlige omsorgstjenestene ikke førte til en reduksjon av familieomsorgen for eldre, og at lite tydet på at en velutbygd velferdsstat og trenden med økt individualisering ville føre til at omsorgsrelasjoner i familiene forvitret. 9. april 2010 ble en ny undersøkelse fra NOVA og Statistisk sentralbyrå(ssb) offentliggjort. Forskerne har sammenlignet voksne barns holdninger til ansvar for gamle foreldre i landene Georgia, Bulgaria, Russland, Tyskland, Frankrike, Ungarn og Norge. Undersøkelsen viser at ansvarsnormene står langt svakere i Norge enn i de andre landene. Det skyldes bl.a. at Norge har bygd ut gode velferdsordninger, og at det ikke oppleves som ansvaret til voksne barn å ta seg av syke foreldre. Det kan videre forklares ved høy yrkesdeltagelse og at uavhengighet verdsettes høyt i vår kultur. I Omsorgsplan 2015 legger regjeringen vekt på å utvikle bedre rammevilkår for de som utfører frivillig(ulønnet) omsorgsarbeid. Det sies at det er avgjørende å føre en politikk som tar hensyn til likestilling, som legger til rette for at omsorgsarbeid kan kombineres med yrkesaktivitet og at omsorgsoppgaver er mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Fra 1. Juli 2010 er folketrygdloven og arbeidsmiljøloven endret og gir arbeidstakere som yter nødvendig omsorg til ektefelle/samboer og foreldre, rett til 10 dagers permisjon i året. Retten til permisjon gis også ved nødvendig omsorg for funksjonshemmede eller kronisk syke barn over 18 år som arbeidstakeren har hatt omsorgen for. Denne lovendringen har særlig betydning for de som i en overgangsfase ved sykdom, ulykker, annet, og ikke i en for personer/familier som har betydelig omsorgsarbeid over lengre perioder. Brukerundersøkelsen Saksfremlegg - arkivsak 10/

7 Siste brukerundersøkelse om omsorgslønn ble foretatt i 2003 på oppdrag av rådmannen. Undersøkelsen dreide seg i hovedsak om to forhold: Hvordan oppleves veien til omsorgslønn. Er omsorgslønn et godt alternativ eller supplement til andre tjenester. Brukerundersøkelsen viste behovet for forbedring av informasjon og rutiner rundt saksbehandling. Dette er betydelig forbedret siden På spørsmål om omsorgslønn er et godt alternativ eller supplement, sa de fleste den gang at ordningen i hovedsak var en god ordning som ga muligheter for et supplement til ordinære hjemmetjenester. Samtidig ble det sagt at når kvalitet i hjemmetjenesten bedres med at det er større kontinuitet, færre hjelpere per bruker og mer skreddersøm, så vil færre ønske seg omsorgslønn. Dette er i tråd med de krav for utvikling som skisseres i sak 09/32451: Kontinuitet i hjemmetjenesten. Arbeidslag som metode for å oppnå større kontinuitet og færre tjenesteytere skal videreføres, og er tatt med i målkrav til enhetslederne. Rådmannens vurdering: Omsorgslønn oppfattes som et supplement for omsorgspersoner som har særlig tyngende omsorgsarbeid. Det er derfor viktig at det fortsatt gis systematisk og god informasjon om ordningen, og om hvilke forhold som skal ligge til grunn for å få innvilget omsorgslønn. Samtidig er det viktig å understreke at de ordinære hjemmetjenestene fortsatt skal være fundamentet for tjenesteytingen, og særskilt for personer som har omfattende hjelpebehov. Omsorgspersoner som har særlig tyngende omsorgsoppgaver, skal få enkeltvedtak som gir trygghet og oversikt over samlet tjenestetilbud med navn på kontaktperson som har ansvar for koordinering og for sammenhengen i tjenestetilbudet. Rådmannen legger også her vekt på å legge til rette for at også nære pårørende av personer med særlig omfattende hjelpebehov skal ha muligheter for yrkesaktivitet, og at menn og kvinner her reelt sett skal være likestilt. De siste årene er det gjort et betydelig arbeid med kvalitetssikring av sakssområdet omsorgslønn, både med hensyn til informasjon til aktuelle søkere, til rutiner og retningslinjer for saksbehandling, kontroll og utbetalingsrutiner. Saksområdet kvalitetssikres gjennom en egen fagressursgruppe på helse- og velferdskontor. Fagressursgruppen har ansvar for å oppdatere kolleger på retningslinjer for vurdering av omsorgslønn for å sikre likebehandling mellom bydelene. Rådmannen i Trondheim, Helge Garåsen kommunaldirektør Mette H. Berntsen rådgiver Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift... Sett inn saksutredningen over denne linja Laila Hansvik Lien rådgiver Øyvind H. Karlsen rådgiver Saksfremlegg - arkivsak 10/