MØTEINNKALLING TILLEGGSSAKSLISTE

Transkript

1 Melhus kommune MØTEINNKALLING Utvalg: KOMITE FOR LIV OG LARE Møtested: Formannskapssalen, Melhus rådhus Møtedato: Tid: kl Side Utv. saksnr. Arkivsaksnr. TILLEGGSSAKSLISTE Åpent PS 76/12 12/ NYTT EGENBETALINGSREGULATIV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENETER I MELHUS KOMMUNE Melhus kommune, Joralf Rindli komiteleder Mari Grongstad-Viken møtesekretær Eventuelt forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

2 Melhus kommune PS Sak 76/12 NYTT EGENBETALINGSREGULATIV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENETER I MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer: 12/2105 Saksbehandler: Morten Bostad Behandling i Melhus eldrerad Dato: PSsak: 3/12 Behandling i Komite for liv og lare Dato: PSsak: 37/12 Behandling i Formannskapet Dato: PSsak: 66/12 Behandling i Komite for liv og lare Dato: PSsak: 76/12 Behandling i Kommunestyret Dato: PSsak: 50/12 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Kommunestyret vedtar nytt egenbetalingsregulativ for pleie og omsorgstjenester slik det framkommer i pkt. 4 Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune. 3. Prinsippene og egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Melhus eldreråd den , sak nr. PS 3/12: Melhus eldreråd har ingen merknader til rådmannens forslag til vedtak. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Kommunestyret vedtar nytt egenbetalingsregulativ for pleie og omsorgstjenester slik det framkommer i pkt. 4 Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune. 3. Prinsippene og egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Komite for liv og lære den , sak nr. PS 37/12: Omforent forslag: Endring Pkt 2: Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. Endring pkt 3: ordlyd, prinsippene og nytt egenbetalingsregulativ.

3 PS Sak 76/12 Votering: Pkt 1: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Pkt 2: Ved votering mellom rådmannens innstilling og omforent forslag, ble omforent forslag enstemmig vedtatt. Pkt 3: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. 3. Prinsippene og nytt egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Behandling i Formannskapet den , sak nr. PS 66/12: Gunnar Krogstad, på vegne av Ap, KrF og Sv, satte frem følgende forslag: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Vedlegg: Høringsuttalelse fra Melhus Eldreråd, datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Tidligere behandling og offentlig høring Saken har vært behandlet tidligere i 2012: Melhus Eldreråd, sak 3/12, :

4 PS Sak 76/12 Melhus eldreråd har ingen merknader til rådmannens forslag til vedtak. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Komité for Liv og Lære, sak 37/12, : 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. 3. Prinsippene og nytt egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Formannskapet, sak 66/12, Gunnar Krogstad, på vegne av Ap, KrF og Sv, satte frem følgende forslag: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. I tråd med Formannskapets vedtak, fremmes saken nå på nytt. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, ble saken lagt ut til offentlig høring. Høringsfristen ble satt til Innen høringsfristens utløp, var det kommet inn et høringssvar; fra Melhus Eldreråd (vedlagt). I motsetning til sitt vedtak , har Melhus Eldreråd denne gang kritiske merknader til saken. Rådmannen finner imidlertid ikke disse innsigelsene vektige nok til å endre saksframlegg eller innstilling. Det presiseres at noen tall er oppdatert ift. tidligere saksframlegg, eksempelvis timelønn og Folketrygdens grunnbeløp. 1. Bakgrunn for saken Helse og omsorgs regnskap for 2011 viser et netto merforbruk på 2,53 mill. kroner i Tilsvarende resultater for 2009 og 2010 var hhv. netto merforbruk på 0,75 mill. kroner og 0,42 mill. kroner. Tabell 1: Regnskapsoversikt 2011, Rammeområde 3, tall i kroner Budsjettansvar Regnskap Budsjett Avvik Nedre Melhus helse- og omsorg Horg/Flå helse- og omsorg Hølonda helse- og omsorg Bo- og avlastning Sum Et negativt regnskapsresultat er ikke noe nytt for helse og omsorg. Årsaken til overforbruket kan i det vesentlige knyttes til brukere som krever ekstra ressurser, dette er ofte knyttet til uro og annen problemadferd, tiltak i smittevern, terminalpleie og annet. I tillegg ser man en generell økning i etterspørselen etter kommunens pleie- og omsorgstjenester. Yngre brukere utgjør en betydelig del av denne økningen. Resultatet for 2011 er betydelig forverret fra 2010, og rådmannen ser at tiltak må iverksettes for å bremse denne utviklingen.

5 PS Sak 76/12 Tiltak for å redusere utgiftene foregår kontinuerlig - dette er ofte tiltak som kan karakteriseres som effektivisering: bedre saksbehandlingsrutiner, bedre samhandlings- og kommunikasjonssrutiner, stordriftsfordeler m.v. I tillegg gjøres det hele tiden strenge vurderinger mht. ressursbruk; å unnlate å sette inn vikar ved fravær er kanskje det mest benyttede tiltaket. Slike tiltak oppleves ofte både av brukere og ansatte som en kvalitetsreduksjon. Det er følgelig grenser for hvor langt man kan bevege seg i den retningen. Utover ordinært fokus på utgiftsreduserende tiltak, velger rådmannen i denne saken å ha hovedfokus på inntektssiden i helse og omsorg. Inntektssiden utgjøres i all hovedsak av egenbetaling fra brukerne. Det er hjemmel i lov og forskrift for å kreve egenbetaling for slike tjenester, og dette gjøres i alle kommuner. Rådmannen registrerer at avstanden mellom kommunens kostnader til helse- og omsorgstjenester og inntektene fra egenbetaling, er økende. Det er i tillegg dokumentert at Melhus har lave egenbetalingssatser på disse tjenestene, se tabell 2, 4 og 5. Det er derfor grunnlag for en gjennomgang av Melhus kommunes egenbetalingsregulativ. Potensiell inntektsøkning av det foreliggende forslaget, er tidligere beregnet til inntil 1 million kroner, men det presiseres at det er betydelig usikkerhet forbundet med et slikt anslag. Selv om brukersammensetningen og deres inntektsforhold framstår som forholdsvis stabile, er det vanskelig å forutse hva som vil skje som følge av en sats-økning. Kommunens tildelingspraksis og forholdet mellom betalingstjenester og betalingsfrie tjenester er en faktor i dette, det samme gjelder kommunens praksis ift. fradragsregler ved sykehjemsopphold. Det finnes også eksempler på at forverring i brukeres funksjonsnivå kan virke inntektsreduserende, for eksempel ved at hjemmehjelp (hovedsakelig betalingstjeneste) erstattes av hjemmesykepleie (gratistjeneste). En kan heller ikke se bort fra at økte satser vil virke dempende på etterspørselen på disse tjenestene. En slik effekt vil i så fall også virke kostnadsreduserende, parallelt med inntektsreduksjonen. 1. a) Om egenbetaling Norske kommuner har hjemmel for å kreve egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester nr 1349, av 16. desember For sykehjemsopphold bestemmes satsene i detalj av lov, forskrift og rundskriv i form av angitte prosentsatser, betalingsfrie perioder mv. I tillegg er det imidlertid mulig å kreve fradrag i selve beregningsgrunnlaget, vanligvis kostnader knyttet til tidligere bolig. Når det gjelder disse fradragsbestemmelsene, står kommunene relativt fritt i tolkningen. Resultatet blir at enkelte kommuner tolker dette regelverket liberalt (mange fradragsmuligheter over lang tid), mens andre har en mer restriktiv holdning (færre fradragsmuligheter med tidsbegrensning). Dermed kan det oppstå merkbare forskjeller i prisnivået for denne tjenesten. For kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon står kommunene betydelig friere, og det er kommunestyrene som vedtar egenbetalingssatsene. Kommunenes prislister er ofte gjenstand for stor oppmerksomhet fra enkeltpersoner og media. Disse prislistene ligger vanligvis lett tilgjengelig på kommunenes internettsider. Hver vår offentliggjøres dessuten Kostra-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) fra Statistisk sentralbyrå. Her finner man også data om kommunens egenbetalingsnivå, og sammenligninger mellom kommuner dukker gjerne opp i media. Ofte er slike sammenligninger svært upresise. For eksempel: Et dagsenteropphold koster erfaringsvis kroner, her er forskjellene mellom kommunene tilsynelatende svært små. Går man disse tallene etter i sømmene, vil man imidlertid fort se at begrepet dagsenteropphold har forskjellig innhold.

6 PS Sak 76/12 I Melhus inneholder dette beløpet transport til og fra, mat under oppholdet samt selve oppholdet. I alle kommuner som benyttes som sammenligning i dette saksframlegget, er transport inkludert mens mat kommer i tillegg. I praksis betyr dette at en dag på dagsenter i Melhus koster det halve av prisen i for eksempel Trondheim. Tilsvarende eksempler gjelder også for andre tjenester: I Trondheim er trygghetsalarm gratis, men det tas betalt for feilretting, service, batteriskift. I Melhus betales det et måneds-abonnement for trygghetsalarm, mens feilretting, service, batteriskift er gratis. 1. b) Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 I forbindelse med denne saksutredningen, er det innhentet data for egenbetaling fra nabokommunene Klæbu, Trondheim, Malvik og Midtre Gauldal. Dette er de samme kommunene som har inngått samarbeid i forbindelse med Samhandlingsreformen (heretter: sammenligningskommunene ). Som det framgår av tabellen, er ikke tallene alltid direkte sammenlignbare. De gir likevel et bilde av nivået. Tabell 2: Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 Matombringing Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal Middag, per porsjon Praktisk bistand (hjemmehjelp) Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 4) per per time maks per time maks per time maks mnd per år Under 2 G G / G / G / Over 4 G Over 5 G Trygghetsalarm Melhus Klæbu Trondheim 3) Malvik Midtre Gauldal Abonnement, per mnd Under 2 G Gratis Gratis G Gratis G Gratis G 170 Gratis Over 4 G 297 Gratis Over 5 G 170 Gratis Dagsenteropphold Melhus Klæbu 2) Trondheim Malvik Midtre Gauldal 5) opphold transport inkl inkl inkl inkl mat inkl Samlet Selvkost/timebetaling Melhus 1) Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 368,

7 PS Sak 76/12 1) Melhus: Beregnet beløp. Det foreligger ikke vedtak på timesats/selvkost 2) Klæbu: Dagsentersatser fra ) Trondheim: Ingen egenandel for trygghetsalarm, men gebyrer for flytting, batteriskift og annet vedlikehold 4) Midtre Gauldals struktur avviker fra øvrige sammenligningskommuner 5) Midtre Gauldal har ikke dagsentertilbud 1. c) Inntektsgrupper Alle kommunene i tabell 2, refererer til G -begrepet i sine egenbetalingssatser. G står for Grunnbeløpet i folketrygden. Per er dette beløpet kr per år, kr per måned. Tjenestemottakernes/brukernes inntekt sett i forhold til G, er sentrale i kommunens beregning av egenbetalingen, og brukernes inntektsforhold inngår følgelig i den databaserte pasientjournalen Profil. For 2011 fordelte brukerne seg inntektsmessig slik det framgår i tabell 2. Tallene er hentet fra Profil: Tabell 3: Fordeling, inntektsgrupper <2G 2-3G 3-4G 4-5G >5G ,41 % 16,39 % 5,25 % 2,30 % 0,66 % 100,00 % ,35 % 16,18 % 4,71 % 1,47 % 0,29 % 100,00 % ,22 % 18,05 % 3,15 % 1,72 % 0,86 % 100,00 % ,94 % 24,72 % 5,83 % 0,83 % 1,67 % 100,00 % ,39 % 21,25 % 5,10 % 0,28 % 1,98 % 100,00 % ,63 % 22,04 % 4,13 % 1,38 % 0,83 % 100,00 % 1. d) Kostra I Kostra beregnes kommunenes egenbetalings-nivå også som en prosentvis andel av kostnadene knyttet til den aktuelle tjenesten. Dette gjelder indikatorene: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Disse måleresultatene er gjengitt i tabellene 4 og 5. Som sammenligning er det innhentet tall fra sammenligningskommunene, Sør-Trøndelag landet som helhet. Tabell 4 viser brukerbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutgifter knyttet til den samme tjenesten. Lave tall på dette området kan være et uttrykk for lave priser på tjenestene, et lavt inntektsnivå blant brukerne, høye kostnader (høy kvalitet) på tjenestene eller en kombinasjon av alle disse. Tabell 4: Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg Gj.snitt 1653 Melhus 12,4 12,7 12,5 12,8 12,5 12,3 12, Trondheim 17,4 18,2 16,3 16,3 17,8 16,8 17, Midtre Gauldal 15,7 15,1 14,8 16,4 15,0 15,1 15, Klæbu 13,7 13,6 14,7 12,2 18,8 14,0 14, Malvik 15,7 16,8 17,5 17,1 16,1 15,9 16,5 AK Gj.snitt alle kommuner 15,4 15,7 15,3 15,3 15,7 15,3 15,5 KA16 Gj.snitt Sør-Trøndelag 15,9 16,4 15,6 15,4 16,2 15,5 15,8 Som det framgår, har Melhus den laveste andelen brukerbetaling i tabellen. 3 % lavere enn landsgjennomsnittet, nesten 5% lavere enn Trondheim. Tabell 5 viser brukerbetalingen i institusjon (sykehjem) i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter.

8 PS Sak 76/12 Brukerbetaling for opphold i institusjon er nærmere knyttet til brukernes økonomi enn hva tilfellet er for hjemmehjelp og andre tjenester det tas brukerbetaling for (dagsenter, trygghetsalarm, matombringing). Brukerbetaling for institusjonsopphold utgjør 75% av brukerens inntekt. Et lavt tall på dette området vil dermed primært være et uttrykk for beboernes økonomi, men også her vil høye kostnader (høy kvalitet) på tjenestene bidra. I dette tilfellet vil dessuten en liberal tolkning og praktisering av fradragsregler ift. beregningsgrunnlaget bidra til lave tall. Tabell 5: Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter Gj.snitt 1653 Melhus 1,2 1,2 0,9 0,9 1,1 1,1 1, Trondheim 2,2 1,9 1,9 2,1 2,2 1,9 2, Midtre Gauldal 3,1 4,1 3,2 2,8 2,8 2,5 3, Klæbu 0,8 0,5 0,5 2,1 2,4 2,3 1, Malvik 1,0 0,8 0,6 0,9 0,8 0,9 0,8 AK Gj.snitt alle kommuner 1,8 1,6 1,4 1,5 1,5 1,4 1,5 KA16 Gj.snitt Sør-Trøndelag 1,9 1,8 1,7 1,8 1,8 1,7 1,8 Også når det gjelder egenbetaling for institusjonsopphold, ligger Melhus lavt. Malvik ligger lavere i denne sammenligningen. Rådmannen kjenner ikke årsaken til dette, men konstaterer at Malvik har høyere satser enn Melhus for alle hjemmebaserte tjenester med unntak av trygghetsalarm både i 2011 og Gjennomgang 2. a) Utgiftstak Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10 2.ledd, lyder: Dersom husstandens samlede skattbare nettoinntekt før særfradrag er under 2 G, skal den samlede egenandelen for tjenester som nevnt i 8 ikke overstige et utgiftstak på kroner 170 pr. måned Alle sammenligningskommunene i dette saksframlegget benytter i praksis dette utgiftstaket som minstesats for egenbetaling for hjemmehjelp/praktisk bistand. I Melhus er satsen kr b) Egenandel for institusjonsopphold Kommunens mulighet til å kreve egenandel for institusjonsopphold er hjemlet i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, kapittel 1. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester i institusjon mv. Forskriften fastslår at kommunene ikke kan kreve egenbetaling for følgende tjenester: korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. For langtidsopphold har praksis i de fleste (alle) kommuner, inkludert Melhus, vært å forholde seg til forskriftens maksimalgrenser, slik de framkommer i 3. Egenandelens størrelse ved langtidsopphold Egenandelen må ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Kapitalutgiftene skal ikke tas med i beregningen av oppholdsutgiftene. Kommunen fastsetter oppholdsutgiftene ved den enkelte institusjon. Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet.

9 PS Sak 76/12 Det samme gjelder reglene for korttidsopphold, maksimalgrensene er etablert som standard pris. Denne praksis har også vært benyttet i Melhus. 4. Egenandelens størrelse ved korttidsopphold Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 133 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 70 for det enkelte dag- eller nattopphold. 2. c) Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold I Statistisk Sentralbyrå beskrives Kostra-verdien Utgifter per beboerdøgn som Brutto driftsutgifter per liggedøgn for alle institusjoner som utgiftsføres på KOSTRA funksjon 253 (sykehjem, aldershjem, barne- og avlastningsbolig). Gjelder både kommunale og private institusjoner, også opphold kjøpt utenfor egen kommune. Dette beløpet er kr for Melhus kommune i Dette er en del høyere enn tilsvarende beløp for Sør-Trøndelag (kr.1 812), men temmelig likt med landsgjennomsnittet (kr.2 331) Beløpet innebærer kr i månedlig oppholdsutgift. Mange kommuner offentliggjør sine reelle oppholdsutgifter dvs. maksimal egenbetaling - i betalingsregulativer eller tilsvarende. Tallene ser ut til å ligge mellom og Kommuner som har oppholdsutgifter ned mot kr , har åpenbart en beregningsmåte som gir et beløp som ligger betydelig under de faktiske utgiftene ved sykehjemsdrift. Den praktiske nytten av dette betalingstaket, er begrenset. Den høyeste registrerte egenbetalingen for en sykehjemsplass i Melhus, er ca kr per måned. Å benytte denne Kostra-indikatoren som grunnlag for Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold vil være en enkel metode og samtidig lett forståelig. 2. d) Selvkost/timebetaling Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester beskriver hvordan selvkost beregnes og praktiseres: 9. Beregning av egenandel for praktisk bistand og opplæring Egenandelen skal ikke overstige kommunens egne utgifter til angjeldende tjeneste (selvkost). Betales tjenestene etter en abonnementsordning kan egenandelen ikke overstige kommunens samlede selvkost for tjenestene til den enkelte i den måneden abonnementet omfatter. Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjenesten som utføres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 prosent av timelønnen og sosiale utgifter. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. Egenandelen kan ikke settes høyere enn at vedkommende beholder tilstrekkelig til å dekke personlige behov og bære sitt ansvar som forsørger. Det kan ikke kreves dekning i vedkommendes formue. Selvkost/timebetaling har aldri blitt vedtatt i Melhus kommune. Beregning av selvkost basert på hjelpepleiers lønn ser slik ut: Tabell 6: Selvkost, hjemmetjeneste Sats Beløp Timelønn, hjelpepleier full ansiennitet, per ,37 194,37 Påslag, KN- og LS-tillegg 45,00 45,00 Feriepenger 12,0 % 23,32 Pensjon 15,9 % 30,90 Sum lønn, feriepenger, pensjon 293,60 Arb.g.avgift 14,1 % 41,40 Lønnskostnader 335,00 Administrasjonskostneder 10 % 33,50 Totalt 368,50

10 PS Sak 76/12 2. e) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Melhus kommunes maksbeløp for husstander med inntekt inntil 2G kr. 69 må sies å være oppsiktsvekkende lavt. De fleste kommuner ser ut til å ha valgt forskriftens utgiftstak kr. 170 som sitt maksbeløp. Beregnet selvkost er etablert som timesats for praktisk bistand (hjemmehjelp) i mange kommuner. I de fleste kommunene er egenbetaling gradert etter inntekt, men denne graderingen foregår på forskjellige måter. I Melhus varierer både timesatser og maksbeløp, mens for eksempel Trondheim kommune har lik timesats for alle med inntekt over 2G. Her ligger graderingen i at maksbeløpet økes ved å multiplisere timesatsen med 3, 4 eller 5 i inntektsgruppene fra 2G og oppover. Også for praktisk bistand vil det være store forskjeller i innhold og tildelingspraksis. Lovverket bidrar til dette ved at noe av tjenesten er gratis men andre deler er en betalingstjeneste: 8. Kommunens adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring Kommunen kan selv fastsette regler for betaling av egenandel og betalingssatser for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav b, herunder for brukerstyrt personlig assistanse, som ikke er til personlig stell og egenomsorg. Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise, nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov. Egenandel kan bare kreves av den som mottar tjenesten. Dersom det ytes tjenester i hjemmet på grunn av et mindreårig barns hjelpebehov, anses hjelpen ytt til foreldrene. Mange (de fleste) mottakere av praktisk bistand vil ha behov for tjenester som befinner seg i grenselandet mellom gratis- og betalingstjenester. Et eksempel: Hjelp til å spise er nevnt som en tjeneste det ikke skal tas betaling for, men hvordan forholder man seg til innkjøp av mat, tilberedning/oppvarming av maten, oppvask/rydding etter måltidet? I praksis foregår alle disse aktivitetene samtidig og utføres av samme person. Kanskje varer tilbudet en time, mens selve hjelpen med å spise tar 15 minutter. En streng tildelingspraksis vil definere dette som 1 time betalingstjeneste, en liberal tolkning av regelverket vil definere det som en gratistjeneste. 2. f) Husmorvikar Denne tjenesten er et tilbud til barnefamilier ved sykdom og kriser. Dette er ingen lovpålagt tjeneste, men et tilbud til de som har behov for hjelp og støtte i vanskelige perioder. Det kan være lett husarbeid, barnepass og andre oppgaver. Tjenesten tildeles av helsesøstertjenesten. 2. g) Matombringing For tjenesten Matombringing, ligger Melhus forholdsvis likt i pris med nabokommunene. Det foreslås derfor bare en liten økning i porsjonsprisen. Det foreslås i tillegg å avvikle abonnementsordningen. Denne ordningen har vist seg å innebære merarbeid for det merkantile personellet, ikke mindre slik intensjonen var. I tillegg skaper ordningen betydelig misnøye hos mange av mottakerne når de oppdager at avbestillinger av mat i kortere perioder ikke innebærer avkorting i prisen. Melhus kommune har i tillegg etablert tjenesten Middagssalg, hjemmeboende. Denne tjenesten er beregnet for personer som ikke fyller kriteriene for matombringing, men som likevel vil ha god (forebyggende) nytte av rimelig og næringsrik kost. Denne tjenesten avtales direkte med det enkelte kjøkken. Det gjøres ikke enkeltvedtak og det forutsettes at maten bringes av andre enn kommunen.

11 PS Sak 76/12 2. h) Trygghetsalarm For tjenesten Trygghetsalarm er det store forskjeller mellom sammenligningskommune. I Melhus varierer månedsprisen fra 74 til 297 kroner. Månedlig abonnementspris i de øvrige kommunene varierer mellom 75 og 170 kroner. Ingen av sammenligningskommunene har gradert egenbetaling. Også her har altså Melhus lave satser, selv om de er høyere for inntekstgruppene over 2G. Trondheim tar ikke betalt for abonnementet, men tar betalt for feilretting/service. I Melhus er feilretting/service gratis. For trygghetsalarm ser det også ut til å være forskjeller i innhold, i hvert fall mellom Trondheim og de øvrige sammenligningskommune. I Trondheim har 2,2% av befolkningen trygghetsalarm, mens nivået i de øvrige varierer fra 1% (Klæbu og Malvik) til 1,5% (Melhus). Rådmannen er ikke kjent med noen offisiell informasjon om årsaken til at Trondheim skiller seg ut mht. omfang av trygghetsalarm, men vil likevel antyde følgende: Rutinemessige tilsynsbesøk fra hjemmetjenesten som det er mange av i Melhus er i Trondheim erstattet med primært telefonisk oppfølging, initiert av brukeren selv via trygghetsalarmen. Kortere kjøreavstander mellom brukerne gjør oppsøkende virksomhet relativt billigere enn i mer spredt bebygde kommuner. Uavhengig av direkte kostnader og inntekter knyttet til trygghetsalarmen; det er selvsagt lønnskostnadene knyttet til utrykninger til trygghetsalarm-brukerne som er den egentlige kostnaden for denne tjenesten. Selvkost ift. denne tjenesten innebærer derfor betydelig mer enn abonnementer hos trygghetsalarm-leverandøren (Hjelp24), til tellerskritt og tilsvarende. 2. i) Dagsenteropphold Aktivitetstilbud gis ved alle pleie- og omsorgsdistriktene. Noen av disse tilbudene er gratis og er åpne for alle. I tillegg yter kommunen tjenesten Dagsenteropphold. Dette tilbudet gis i kommunens Dag- og aktivitetssentre, og har som formål å opprettholde og bedre livskvaliteten til brukeren gjennom sosial kontakt og aktiviteter. Videre har tjenesten som formål å ivareta brukerens ressurser, forebygge utvikling av hjelpebehov, samt å motvirke ensomhet og isolasjon. Tilbudet gis til hjemmeboende, fortrinnsvis eldre, som av helsemessige grunner ikke kan benytte seg av andre aktivitetstilbud. Innholdet i tilbudet er ulike aktiviteter og fellesmåltider, samt transport til og fra. Dette tilbudet tildeles etter en behovsvurdering på lik linje med øvrige kommunale pleie- og omsorgstjenester. Det gjøres enkeltvedtak og det er knyttet egenbetaling til tilbudet. Som beskrevet i innledningen i dette saksframlegget, har Melhus tilsynelatende en gjennomsnittlig pris for dette tilbudet, ift. sammenligningskommunene. I realiteten har tilbudet halv pris i og med at måltidene er inkludert i prisen. 2. j) Fradrag for boutgifter etter innflytting i institusjon Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 5. Fradrag i beregningsgrunnlaget, lyder: Dersom den som oppholder seg i institusjon mv. har hjemmeboende ektefelle eller mindreårig barn, eller helt eller delvis forsørger barn over 18 år, skal det gjøres fradrag i beregningsgrunnlaget. Fradraget skal minst tilsvare de brutto pensjonsytelser ektefelle/barn ville fått fra folketrygden dersom institusjonsbeboeren var død. Dersom ektefelle/barn mottar egen arbeidsinntekt eller pensjon fra folketrygden, skal de beregnede brutto pensjonsytelser i forrige punktum reduseres krone for krone mot ektefelle/barns arbeidsinntekter og pensjon fra folketrygden. I tillegg gjøres det fradrag med et beløp som tilsvarer 50 prosent av beboerens brutto offentlige pensjoner etter samordning og 50 prosent av beboerens brutto private pensjonsytelser.

12 PS Sak 76/12 Fradrag kan også fastsettes på grunnlag av hva som er rimelig ut fra vedkommendes inntekt og forholdene for øvrig. Dersom det i særlov er gitt bestemmelser om minsteytelse under opphold på institusjon mv. skal disse legges til grunn. Fradrag skal skje etter at inntekten er fratrukket skatt og gjeldsrenter. Som det framgår av 5 fjerde ledd, gis det rikelige muligheter for å utvise skjønn i praktiseringen av dette regelverket. Det finnes ikke en entydig praktisering av dette regelverket, men gjennom lovforarbeider, merknader og lærebøker kan likevel følgende oppsummeres: Det er primært fradrag for boutgifter som volder tolkningsproblemer. Det er rimelig å gi fradrag for boutgifter i 6 måneder for å slippe å selge boligen umiddelbart etter innflytting i sykehjem. Dersom det forutsettes at beboeren skal flytte hjem igjen, bør fradragsperioden forlenges. Fradrag for boutgifter kan også være rimelig dersom beboeren har hjemmeboende ektefelle og denne får problemer med å holde på boligen. Melhus kommune har ikke vedtatt prinsipper for praktiseringen av dette regelverket, alt er dermed opp til saksbehandlers skjønn. Selv om kommunens saksbehandlere samarbeider på dette området, foreligger det eksempler på ulik praksis mellom pleie- og omsorgsdistriktene. Lokale retningslinjer er sterkt ønsket fra saksbehandlerne. En arbeidsgruppe bestående av ansatte som til daglig arbeider med beregning av egenbetaling og vederlag kom i 2011 med sine betraktninger og råd ift. dette området. I sitt arbeid ble informasjon om praksis i andre kommuner innhentet. Informasjonen fra nabokommuner viste at dette området ikke er veldig strengt regulert i andre steder heller. Arbeidsgruppen har dessuten, i tillegg til informasjon fra kollegaer i andre kommuner, hentet informasjon fra Åsmund Edvardsen og Leif Kåre Hellands bok Betaling for beboere i institusjon, 2. utgave De fleste saker om fradrag for boutgifter kan og bør avklares lokalt i det enkelte distriktet. For saker der fradrag kan være rimelig også etter 6 12 måneder, bør det stilles ytterligere krav til grundig og entydig saksbehandling. Det bør derfor vurderes å flytte avgjørelsen i slike saker til et eget utvalg, der helse og omsorg styrkes med økonomisk og juridisk kompetanse. 3. Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune 3. a) Egenandel for institusjonsopphold Egenandel for langtidsopphold i institusjon beregnes iht. maksimalgrensene, slik de til enhver tid framkommer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 3. Per lyder denne: Av inntekter inntil folketrygdens grunnbeløp, fratrukket et fribeløp på kroner pr. år, kan det kreves betalt 75 prosent årlig. Av inntekter utover folketrygdens grunnbeløp betales inntil 85 prosent. Betalingen skal begrenses slik at enhver har i behold til eget bruk minst 25 prosent av folketrygdens grunnbeløp i tillegg til fordelen av fribeløpet. Egenandel for langtidsopphold i institusjon beregnes iht. maksimalgrensene, slik de til enhver tid framkommer i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 4. Per lyder denne: Kommunen kan ta betaling med inntil kroner 133 pr. døgn for korttidsopphold og med inntil kroner 70 for det enkelte dag- eller nattopphold. Det kreves ikke egenandel for: korttidsopphold som primært ytes for å avlaste pårørende i deres omsorgsoppgaver døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp.

13 PS Sak 76/12 3. b) Reelle oppholdsutgifter ved langtidsopphold Reelle oppholdsutgifter for langtidsopphold ved institusjon (sykehjem) i Melhus beregnes på følgende måte: Kostra-verdien Utgifter per beboerdøgn for foregående år, benyttes. Beløpet tas inn som eget punkt i egenbetalingsregulativet, og oppgis også som beløp per måned og beløp per år. 3. c) Selvkost/timebetaling Selvkost/timesats beregnes årlig etter regler angitt i Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester 9. Beløpet tas inn som eget punkt i egenbetalingsregulativet. Beløpet benyttes som timesats for praktisk bistand (hjemmehjelp). Per er selvkost beregnet til kr d) Praktisk bistand (hjemmehjelp) Maksbeløp for husstander med inntekt inntil 2G, settes til det beløp som til enhver tid angis i Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester 10 2.ledd. Per er dette beløpet kr For mottakere med inntekt over 2G etableres beregnet selvkost som timesats. Maksbeløp per måned beregnes ved å multiplisere selvkost med 3 for 2-3G, 4 for 3-4G, 5 for 4-5G og 6 for inntekter over 5G. 3. e) Husmorvikar Egenbetaling skjer per dag/oppmøte. Egenbetalingssatsen knyttes til selvkost for praktisk bistand (hjemmehjelp), men altså per dag/oppmøte, ikke per time. Per er selvkost beregnet til kr f) Matombringing Porsjonspris, middag: Kr. 80 Fullkost, per dag: Kr. 140 Abonnementsordningen avvikles. Tjenesten Middagssalg, hjemmeboende har samme pris som ved ordinær matombringing. Denne tjenesten avtales direkte med det enkelte kjøkken, og kommunen tar ikke ansvar for utkjøring av maten. 3. g) Trygghetsalarm Månedsabonnement, trygghetsalarm: kr.150 Beløpet etableres som ens sats for alle tjenestemottakere, uavhengig av inntekt. Service forblir inkludert i prisen. 3. h) Dagsenteropphold Opphold Kr. 70 Transport Inkludert Måltider Kr. 80 Det tas betalt for måltider i tillegg til dagopphold-prisen. Transport forblir inkludert i prisen. 3. i) Fradrag for boutgifter etter innflytting i institusjon Det kan gis fradrag for følgende dokumenterte utgifter: Husleie Kommunale avgifter

14 PS Sak 76/12 Strøm/fyringsutgifter Husforsikring Det gis ikke eget fradrag for gjeldsrenter knyttet til boliglån. Fradrag for gjeldsrenter ivaretas iht. øvrige regler for vederlagsberegning. Fradrag 0-6 måneder Fradrag for boutgifter kan gis inntil bolig er avviklet, eller maksimalt 6 måneder etter innflytting i institusjon: Beboer med hjemmeboende ektefelle/partner kan søke om fradrag for 50 % av dokumenterte boutgifter. Enslige kan søke om fullt fradrag for boutgifter. Fradrag over 6 måneder Dersom kommunens personell vurderer det som sannsynlig at sykehjemsbeboeren kan flytte tilbake til boligen, kan fradragstiden utvides med inntil 6 måneder. Fradragets størrelse beregnes på samme måte som for perioden 0 til 6 måneder. Dersom beboerens hjemmeboende ektefelle/partner får problemer med å holde på boligen, kan fradragstiden utvides. Slik søknad vil bli behovsprøvd. For å sikre en grundig og rettferdig behandling av søknader om utvidet fradrag for boutgifter, vil det bli foretatt en gjennomgang av søkers økonomiske situasjon. Det etableres et fast forum for behandling av slike saker. Faste medlemmer i dette forumet vil være: økonomirådgiver (NAV-kommune), jurist (Utviklingsseksjonen), en av kommunens saksbehandlere ift. egenbetaling, et av medlemmene i sentralt inntaksteam for helse og omsorg.

15 PS Sak 76/12 4. Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune Matombringing Middag kr 80 per porsjon Tjenesten forutsetter behovsvurdering av hjemmetjenesten og påfølgende Fullkost kr 140 per dag enkeltvedtak. Middagssalg, hjemmeboende Middag kr 80 per porsjon Tjenesten avtales direkte med kjøkkenet. Praktisk bistand (hjemmehjelp) per time maksbeløp Under 2 G kr 170 kr G kr kr G kr kr G kr kr Over 5 G kr kr Selvkost (timepris) for hjemmetjenester Selvkost kr 368 Trygghetsalarm Pris Dagsenteropphold Opphold kr 70 per dag/oppmøte Mat under oppholdet kr 80 Husmorvikar Pris Institusjonsopphold Praktisk bistand betales for hver time, inntil maksbeløpet. Tidsforbruket rundes av til nærmeste halvtime. kr 150 abonnementspris per måned, uavhengig av bruk. kr 368 per dag/oppmøte Korttidsopphold kr 133 per døgn Egenbetaling er regulert av Forskrift om Dag-/nattopphold kr 70 per dag/natt egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, 3 og 4. Langtidsopphold -beregnes ift. inntekt Korttidsopphold beregnes som langtidsopphold etter 60 døgn. Oppholdsutgift i institusjon/sykehjem Døgnpris kr Egenandelen beregnes ift. den enkeltes kr per måned inntekt, jfr. lov og forskrift, men skal uansett kr per år ikke overstige de reelle oppholdsutgifter. Betalingssatsene graderes etter husstandens samlede inntekt ved siste skatteligning. Med husstand menes her de som har forsørgelsesplikt overfor hverandre. G = Grunnbeløpet i Folketrygden. Grunnbeløpet endres 1.mai hvert år. G per : kr per år kr per måned

16 PS Sak 76/12 Vurdering: Rådmannen har i sitt fremlegg til budsjett for 2013 og økonomiplan for perioden forutsatt at det nye betalingsregulativet innføres fra 1. januar Dersom det gjøres endringer mhp en eventuell annen opptrappingsplan vil dette få konsekvenser for totaløkonomien i kommunen.

17 NYTT EGENBETALINGSREGULATIV FOR PLEIE- OG OMSORGSTJENETER I MELHUS KOMMUNE Arkivsaksnummer: 12/2105 Saksbehandler: Arne Løvset Rådmannens forslag til vedtak: ::: &&& Sett inn innstillingen under denne linja &&& 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Kommunestyret vedtar nytt egenbetalingsregulativ for pleie og omsorgstjenester slik det framkommer i pkt. 4 Egenbetalingsregulativ for pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune. 3. Prinsippene og egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra ::: &&& Sett inn innstillingen over denne linja &&&... &&& Sett inn saksutredningen under denne linja &&& Vedlegg: Høringsuttalelse fra Melhus Eldreråd, datert Andre dokumenter i saken som ikke er vedlagt: Saksutredning: Tidligere behandling og offentlig høring Saken har vært behandlet tidligere i 2012: Melhus Eldreråd, sak 3/12, : Melhus eldreråd har ingen merknader til rådmannens forslag til vedtak. Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Komité for Liv og Lære, sak 37/12, : 1. Melhus kommunestyre vedtar prinsippene for egenbetaling for helse og omsorgstjenester slik de framkommer i pkt. 3 (Prinsipper for egenbetaling pleie- og omsorgstjenester i Melhus kommune). 2. Komitè for liv og lære anbefaler at de foreslåtte satser, justert for prisvekst, innføres fra budsjettåret For perioden lages det en opptrappingsplan. Denne planen legges frem for kommunestyret i møte 15. mai. 3. Prinsippene og nytt egenbetalingsregulativet gjøres gjeldende fra Formannskapet, sak 66/12,

18 Gunnar Krogstad, på vegne av Ap, KrF og Sv, satte frem følgende forslag: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med behandling av økonomi- og handlingsplan Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. I tråd med Formannskapets vedtak, fremmes saken nå på nytt. For å sikre at saken er tilstrekkelig opplyst, ble saken lagt ut til offentlig høring. Høringsfristen ble satt til Innen høringsfristens utløp, var det kommet inn et høringssvar; fra Melhus Eldreråd (vedlagt). I motsetning til sitt vedtak , har Melhus Eldreråd denne gang kritiske merknader til saken. Rådmannen finner imidlertid ikke disse innsigelsene vektige nok til å endre saksframlegg eller innstilling. Det presiseres at noen tall er oppdatert ift. tidligere saksframlegg, eksempelvis timelønn og Folketrygdens grunnbeløp. 1. Bakgrunn for saken Helse og omsorgs regnskap for 2011 viser et netto merforbruk på 2,53 mill. kroner i Tilsvarende resultater for 2009 og 2010 var hhv. netto merforbruk på 0,75 mill. kroner og 0,42 mill. kroner. Tabell 1: Regnskapsoversikt 2011, Rammeområde 3, tall i kroner Budsjettansvar Regnskap Budsjett Avvik Nedre Melhus helse- og omsorg Horg/Flå helse- og omsorg Hølonda helse- og omsorg Bo- og avlastning Sum Et negativt regnskapsresultat er ikke noe nytt for helse og omsorg. Årsaken til overforbruket kan i det vesentlige knyttes til brukere som krever ekstra ressurser, dette er ofte knyttet til uro og annen problemadferd, tiltak i smittevern, terminalpleie og annet. I tillegg ser man en generell økning i etterspørselen etter kommunens pleie- og omsorgstjenester. Yngre brukere utgjør en betydelig del av denne økningen. Resultatet for 2011 er betydelig forverret fra 2010, og rådmannen ser at tiltak må iverksettes for å bremse denne utviklingen. Tiltak for å redusere utgiftene foregår kontinuerlig - dette er ofte tiltak som kan karakteriseres som effektivisering: bedre saksbehandlingsrutiner, bedre samhandlings- og kommunikasjonssrutiner, stordriftsfordeler m.v. I tillegg gjøres det hele tiden strenge vurderinger mht. ressursbruk; å unnlate å sette inn vikar ved fravær er kanskje det mest benyttede tiltaket. Slike tiltak oppleves ofte både av brukere og ansatte som en kvalitetsreduksjon. Det er følgelig grenser for hvor langt man kan bevege seg i den retningen. Utover ordinært fokus på utgiftsreduserende tiltak, velger rådmannen i denne saken å ha hovedfokus på inntektssiden i helse og omsorg. Inntektssiden utgjøres i all hovedsak av egenbetaling fra brukerne. Det er hjemmel i lov og forskrift for å kreve egenbetaling for slike tjenester, og dette gjøres i alle kommuner.

19 Rådmannen registrerer at avstanden mellom kommunens kostnader til helse- og omsorgstjenester og inntektene fra egenbetaling, er økende. Det er i tillegg dokumentert at Melhus har lave egenbetalingssatser på disse tjenestene, se tabell 2, 4 og 5. Det er derfor grunnlag for en gjennomgang av Melhus kommunes egenbetalingsregulativ. Potensiell inntektsøkning av det foreliggende forslaget, er tidligere beregnet til inntil 1 million kroner, men det presiseres at det er betydelig usikkerhet forbundet med et slikt anslag. Selv om brukersammensetningen og deres inntektsforhold framstår som forholdsvis stabile, er det vanskelig å forutse hva som vil skje som følge av en sats-økning. Kommunens tildelingspraksis og forholdet mellom betalingstjenester og betalingsfrie tjenester er en faktor i dette, det samme gjelder kommunens praksis ift. fradragsregler ved sykehjemsopphold. Det finnes også eksempler på at forverring i brukeres funksjonsnivå kan virke inntektsreduserende, for eksempel ved at hjemmehjelp (hovedsakelig betalingstjeneste) erstattes av hjemmesykepleie (gratistjeneste). En kan heller ikke se bort fra at økte satser vil virke dempende på etterspørselen på disse tjenestene. En slik effekt vil i så fall også virke kostnadsreduserende, parallelt med inntektsreduksjonen. 1. a) Om egenbetaling Norske kommuner har hjemmel for å kreve egenbetaling for kommunale helse- og omsorgstjenester i og utenfor institusjon i henhold til Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester nr 1349, av 16. desember For sykehjemsopphold bestemmes satsene i detalj av lov, forskrift og rundskriv i form av angitte prosentsatser, betalingsfrie perioder mv. I tillegg er det imidlertid mulig å kreve fradrag i selve beregningsgrunnlaget, vanligvis kostnader knyttet til tidligere bolig. Når det gjelder disse fradragsbestemmelsene, står kommunene relativt fritt i tolkningen. Resultatet blir at enkelte kommuner tolker dette regelverket liberalt (mange fradragsmuligheter over lang tid), mens andre har en mer restriktiv holdning (færre fradragsmuligheter med tidsbegrensning). Dermed kan det oppstå merkbare forskjeller i prisnivået for denne tjenesten. For kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon står kommunene betydelig friere, og det er kommunestyrene som vedtar egenbetalingssatsene. Kommunenes prislister er ofte gjenstand for stor oppmerksomhet fra enkeltpersoner og media. Disse prislistene ligger vanligvis lett tilgjengelig på kommunenes internettsider. Hver vår offentliggjøres dessuten Kostra-tallene (Kommune-Stat-Rapportering) fra Statistisk sentralbyrå. Her finner man også data om kommunens egenbetalingsnivå, og sammenligninger mellom kommuner dukker gjerne opp i media. Ofte er slike sammenligninger svært upresise. For eksempel: Et dagsenteropphold koster erfaringsvis kroner, her er forskjellene mellom kommunene tilsynelatende svært små. Går man disse tallene etter i sømmene, vil man imidlertid fort se at begrepet dagsenteropphold har forskjellig innhold. I Melhus inneholder dette beløpet transport til og fra, mat under oppholdet samt selve oppholdet. I alle kommuner som benyttes som sammenligning i dette saksframlegget, er transport inkludert mens mat kommer i tillegg. I praksis betyr dette at en dag på dagsenter i Melhus koster det halve av prisen i for eksempel Trondheim. Tilsvarende eksempler gjelder også for andre tjenester: I Trondheim er trygghetsalarm gratis, men det tas betalt for feilretting, service, batteriskift. I Melhus betales det et månedsabonnement for trygghetsalarm, mens feilretting, service, batteriskift er gratis.

20 1. b) Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 I forbindelse med denne saksutredningen, er det innhentet data for egenbetaling fra nabokommunene Klæbu, Trondheim, Malvik og Midtre Gauldal. Dette er de samme kommunene som har inngått samarbeid i forbindelse med Samhandlingsreformen (heretter: sammenligningskommunene ). Som det framgår av tabellen, er ikke tallene alltid direkte sammenlignbare. De gir likevel et bilde av nivået. Tabell 2: Sammenligning, egenbetalingssatser 2012 Matombringing Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal Middag, per porsjon Praktisk bistand (hjemmehjelp) Melhus Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 4) per time maks per time mak s per time maks per mnd per år Under 2 G G / G / G / Over 4 G Over 5 G Trygghetsalarm Melhus Klæbu Trondheim 3) Malvik Midtre Gauldal Abonnement, per mnd Under 2 G Gratis Gratis G Gratis G Gratis G 170 Gratis Over 4 G 297 Gratis Over 5 G 170 Gratis Dagsenteropphold Melhus Klæbu 2) Trondheim Malvik Midtre Gauldal 5) opphold transport inkl inkl inkl inkl mat inkl Samlet Selvkost/timebetaling Melhus 1) Klæbu Trondheim Malvik Midtre Gauldal 368, ) Melhus: Beregnet beløp. Det foreligger ikke vedtak på timesats/selvkost 2) Klæbu: Dagsentersatser fra ) Trondheim: Ingen egenandel for trygghetsalarm, men gebyrer for flytting, batteriskift og annet vedlikehold 4) Midtre Gauldals struktur avviker fra øvrige sammenligningskommuner 5) Midtre Gauldal har ikke dagsentertilbud