Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS I SYKEHJEM

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Notat Til : Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 15/ DRAMMEN FORVALTNINGSPRAKSIS VED SØKNAD OM LANGTIDSPLASS I SYKEHJEM 1. Oppsummering Rådmannen har fokus på kontinuerlig forbedring av tjenestene i helse, sosial og omsorg, herunder også forvaltningspraksis. Det er derfor naturlig at virksomhetsleder ved Tjenestetildeling og samordning følger opp klager, kritikk, bekymringer og andre innspill for å bidra til løpende forbedring av eksisterende forvaltningspraksis. Gjennomgangen som er foretatt viser at rutinene i tråd med ny forvaltningspraksis i all hovedsak følges. Kontor for tjenestetildeling har gjort en imponerende innsats med å rette opp de behov for endringer som ble påpekt ved forrige gjennomgang samt innrette seg etter ny forvaltningspraksis. Den muntlige dialogen som praktiseres i tillegg til at samtlige vedtak fattes og formidles skriftlig ser rådmannen på som en viktig kvalitet ved forvaltningstjenesten, og dette mottas det også svært mange positive tilbakemeldinger på. 2. Bakgrunn Pasient- og brukerombudet i Buskerud, sendte den 28.april 2015 en bekymring til Drammen kommune, ved helse- og sosialdirektøren. Bekymringen gjaldt saksbehandlings- og tildelingspraksis i Drammen kommune. Henvendelsen fra Pasient- og brukerombudet hadde sitt utspring i en konkret sak. Den konkrete saken gjelder søknad om langtidsplass. Vedkommende hadde nødvendig helsehjelp i hjemmet og pårørende ivaretok behovet for tilsyn utover dette. Søknad om langtidsplass ble mottatt 7.april Langtidsplass ble innvilget 21.april 2015, dvs. en saksbehandlingstid på 14 dager. Pårørende fikk muntlig beskjed om at det var fattet vedtak om langtidsplass. Pårørende hadde en forventning om at langtidsplass skulle effektueres umiddelbart, og da det ikke var mulig kontaktet de Pasientog brukerombudet som igjen henvendte seg til KFT. Mandag 27.april 2015 tar avdelingsleder ved KFT kontakt med pårørende. Avdelingsleder oppfattet situasjonen som prekær, og vedkommende ble lagt inn på en akuttplass samme dag. Vedkommende har per d.d. langtidsopphold på et av sykehjemmene våre.

2 Kontor for tjenestetildeling er selvsagt ikke fornøyd med at kommunikasjonen i denne saken er oppfattet som uheldig. De 64 søknadene som er mottatt hittil i år er gjennomgått med henblikk på forvaltningspraksis, ivaretakelse av nødvendig helsehjelp, saksbehandlingstid og effektueringstid. Nedenfor følger en orientering om funnene. 3. Hensikt Hensikten med dette notatet er å redegjøre om faktisk forvaltningspraksis ved søknad om langtidsplass i sykehjem. Saksforløp for samtlige søknader om langtidsplass mottatt i 2015, i alt 64 søknader, er gjennomgått. Hovedspørsmålet som stilles av Pasientombudet, presse og andre er: Har Drammen kommune v/ Kontor for tjenestetildeling innført en forvaltningspraksis ved behandling av langtidssøknader i sykehjem som undergraver innbyggernes behov og rettigheter og kamuflerer at det er venteliste? I DT s leder lørdag 2. mai står det: «Det er Pasientombudet som overbringer påstander fra fastleger og brukere av kommunens omsorgstjenester som kan tyde på at kommunen omgår lovverket for å skjule ventelister og dermed det reelle behovet. Det skjer ifølge Pasientombudets opplysninger gjennom en form for dobbelt bokholderi. Først får brukeren muntlig tilsagn om plass og når plassen blir funnet så blir vedtaket skriftlig. Da ser det ut som om det i praksis ikke er ventelister, og det gir skinn av et system der alle får plass mer eller mindre omgående.» «I verste fall er det noen som undergraver innbyggernes behov og rettigheter» Dette er alvorlige påstander, som skaper engstelse hos innbyggerne, særlig de som er brukere og pårørende. Det er derfor viktig for rådmannen å gjøre rede for faktisk forvaltningspraksis for å bidra til å gjenopprette innbyggernes trygghet for at Drammen kommune oppfyller lovverket og sørger for nødvendig helsehjelp og heldøgns omsorg, når innbyggere har behov for det. Videre vil rådmannen legge fram all ønskelig informasjon og dokumentasjon om forvaltningspraksis i berammede møter med Pasientombudet og Fylkesmannen i Buskerud. 4. Kort redegjørelse av gjeldende rett, som ligger til grunn for forvaltningspraksis ved Kontor for tjenestetildeling i Drammen kommune Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen og Pasientrettighetsloven Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 der det fremgår at personer som bor eller oppholder seg i kommunen skal tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Dette korresponderer med pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a som gir pasient og bruker rett til nødvendige helseog omsorgstjenester fra kommunen de oppholder seg i. Hva som er «nødvendige helse- og omsorgstjenester» må sees i sammenheng med kravet til forsvarlige tjenester, når det gjelder kvalitet, rett tjeneste til rett tid og i tilstrekkelig omfang, jf. loven 4-1. Når det gjelder omfanget og nivået på tjenesten, skal det innvilges nødvendig helsehjelp etter individuell vurdering av den enkeltes behov.

3 Selv om det ikke går klart frem av loven, tolker Drammen kommune det slik at kommunen er forpliktet til å yte heldøgns tjenester der det er nødvendig. Dersom innleggelse på institusjon er det eneste tilbudet som kan sikre pasienten nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester, har pasienten rett til sykehjemsplass, og kommunen er forpliktet til å tilby slik plass. I disse tilfellene vil pasienten ha rett til sykehjemsplass i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven 2-1 a, og må tildeles plass umiddelbart. I slike tilfeller kan ikke pasienten vente og plass effektueres umiddelbart. Forvaltningsloven 11 a. saksbehandlingstid og foreløpig svar Forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken uten ugrunnet opphold. Dersom det må ventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og så vidt mulig angis når svar kan ventes. Foreløpig svar kan unnlates dersom det må anses som åpenbart unødvendig. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det gis foreløpig svar etter annet ledd dersom en henvendelse ikke kan besvares i løpet av en måned etter at den er mottatt. 24. når enkeltvedtak skal grunngis Enkeltvedtak skal grunngis. Forvaltningsorganet skal gi begrunnelsen samtidig med at vedtaket treffes. I andre saker enn klagesaker kan forvaltningsorganet la være å gi samtidig begrunnelse dersom det innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket. En part kan likevel kreve begrunnelse gitt etter at vedtaket er truffet. Krav om begrunnelse må framsettes i løpet av klagefristen eller - om ingen klagefrist løper - senest 3 uker etter at parten mottok underretning om vedtaket. Bestemmelsene i 29, 30 og 31 gjelder tilsvarende. 27. underretning om vedtaket Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig..underretning skal gis av det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, hvis ikke særlige grunner tilsier at dette overlates til et annet organ. I regelen gis underretning skriftlig. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. I så fall kan en part kreve å få vedtaket skriftlig bekreftet. Underretning om vedtaket kan helt unnlates for så vidt underretning må anses åpenbart unødvendig og vedtaket ikke medfører skade eller ulempe for vedkommende part. 29.klagefrist Fristen for å klage er 3 uker fra det tidspunkt underretning om vedtaket er kommet frem til vedkommende part. Skjer underretningen ved offentlig kunngjøring, begynner klagefristen å løpe fra den dag vedtaket første gang ble kunngjort. For den som ikke har mottatt underretning om vedtaket, løper fristen fra det tidspunkt han har fått eller burde ha skaffet sig kjennskap til vedtaket. Ved vedtak som går ut på å tilstå noen en rettighet, skal klagefristen for andre likevel senest løpe ut når det er gått 3 måneder fra det tidspunkt vedtaket ble truffet. 5. Redegjørelse for forvaltningspraksis ved behandling av søknader om langtidsplass i Drammen kommune

4 5.1 Rett til nødvendig helsehjelp Pasienter/brukere som får behov for nødvendig helsehjelp skal få dette umiddelbart, så fort behovet er identifisert, eller dersom man er usikker på behovet for nødvendig helsehjelp. Nødvendig helsehjelp skal sikres uavhengig av saksbehandlingstid og effektuering av varig botilbud i sykehjem. I gjennomgangen av søknader om langtidsplass mottatt i 2015, vurderer kommunen at nødvendig helsehjelp på forsvarlig tjenestenivå er ivaretatt for samtlige søkere. Av 64 saker er nødvendig helsehjelp gitt ved innleggelse på midlertidig plass i sykehjem i 41 av tilfellene, mens søknaden behandles. I 23 tilfeller er nødvendig helsehjelp ivaretatt med hjemmesykepleie og jevnlige korttidsopphold, der situasjonen følges løpende, mens søknad om langtidsplass behandles. 5.2 Saksbehandlingstid (kartlegging, vurdering og klagerett) Saksbehandlingstid er antall dager som går fra søknaden er mottatt til vedtak er fattet. Når henvendelse eller søknad er mottatt tar saksbehandler kontakt med søkeren og evt. pårørende, og gjennomfører kartleggingsbesøk i hjemmet. I tillegg innhentes dokumentasjon fra Forebyggende helseteam for eldre, Hjemmesykepleien (dersom søkeren har tjenester fra før) og aktuelle andre instanser. I kartleggingsbesøket legges det vekt på å etablere trygghet og en god dialog med brukeren og eventuelle pårørende. Det er viktig at brukeren selv får mulighet til å gi uttrykk for egne ønsker og behov. Eventuelle pårørende deltar også ofte på kartleggingsbesøket. I mange tilfeller er det behov for å observere brukeren over tid på midlertidig plass i sykehjem, for å vurdere behov for heldøgns omsorg. Dersom søknaden innvilges fattes vedtak så fort som mulig, i tråd med Forvaltningslovens 11a (dvs. innen fire uker etter at søknaden er mottatt). Gjennomsnittlig saksbehandlingstid har vært 13,7 dager. Forutsatt at søkerens rett til nødvendig helsehjelp er ivaretatt på forsvarlig måte, kan saksbehandlingstiden ta inntil en måned, jfr. Forvaltningslovens 11 a, uten at det må gis foreløpig svar. Foreløpig svar kan unnlates dersom det anses som åpenbart unødvendig. (f.eks. når brukeren allerede har midlertidig botilbud med heldøgnsomsorg i sykehjem). Dersom vurderingen tilsier at brukeren fortsatt kan ivaretas forsvarlig i hjemmet, fattes vedtak om avslag. Vedtaket begrunner avslaget, beskriver tjenestetilbudet som tilbys i hjemmet og opplyser om klageadgang. 5.3 Underretning om vedtak Forvaltningsloven 27 slår fast at: Det forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig... I regelen gis underretning skriftlig. Er det særlig byrdefullt for forvaltningsorganet å gi skriftlig underretning, eller haster saken, kan underretning gis muntlig eller på annen måte. Rutinen for underretning om vedtak ved Kontor for tjenestetildeling er at saksbehandler ringer til bruker eller pårørende og gir informasjon om at vedtaket er fattet. Dette er ment som en ekstra service for å sikre god informasjon og dialog. De

5 fleste brukere og pårørende gir positiv respons på dette. Dersom denne praksisen oppleves som uheldig vil selvsagt Kontor for tjenestetildeling avvikle den. Fra vedtaket er fattet i vedtaksmøtet til skriftlig vedtak er ferdig utarbeidet går det opp til en uke, hovedsakelig på grunn av postgang. Selv om nødvendig helsehjelp er ivaretatt, er Kontor for tjenestetildeling opptatt av tett dialog med brukere og pårørende. Saksbehandler underretter derfor ofte muntlig om vedtaket før skriftlig vedtak mottas i posten. Det bidrar også til noen dager ekstra til å forberede seg til å flytte fra hjemmet til en institusjonsplass. Drammen kommune stiller seg undrende til at Pasient- og brukerombudet mener at rask informasjon og dialog er negativt for brukerne, og et eksempel på dårlig forvaltningspraksis. Dette vil bli tatt opp både med Pasient- og brukerombudet og med Fylkesmannen i allerede berammede møter. 5.4 Effektuering av vedtaket om varig botilbud i sykehjem Effektueringstid er antall dager som går fra vedtaket fattes til innflytting på sykehjemmet. Når vedtak om innvilget langtidsplass i sykehjem er fattet, skal plass tilbys så snart som mulig og senest innen 4 uker, jfr. Bystyrets målsettinger for programområdet. Av de 64 sakene har fem trukket sin søknad om langtidsplass, to døde på Drammen Helsehus før vedtaket ble effektuert og 6 er for tiden under effektuering. I de resterende sakene har Bystyrets forventning om effektueringstid på mindre enn 4 uker vært overholdt. Gjennomsnittlig effektueringstid er 4,4 dager. For de fleste oppleves det godt å få et varig botilbud i institusjon, når behovet oppstår, men det er viktig å vise respekt for at det er en stor omveltning i et menneskes liv å flytte fra hjemmet sitt til en institusjon. I noen tilfeller må en ektefelle flytte til sykehjem, mens den andre fortsatt er frisk og blir boende i hjemmet. Forvaltningslovens adgang til 4 ukers saksbehandlingstid, med tid til nødvendig kartlegging og vurdering av alternative tjenester i hjemmet, er derfor viktig å benytte, men dette er med forutsetning om at søkeren har tilbud om forsvarlig helsehjelp i hjemmet eller i sykehjem i hele saksbehandlingsperioden. Vedtak fattes allikevel så fort behovet for langtidsplass er identifisert. I 20 av de 64 sakene i 2015 har saksbehandlingstiden vært en uke eller kortere.