Kommentarer til forslag til forskrift

Transkript

1 Kommentarer til forslag til forskrift Generell kommentar til forslaget til forskrift: Forskriften handler om å synliggjøre for kommunen hvilke pasienter og brukere som har behov for langtidsplass på sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns omsorgstjenester. Per i dag har ikke Sørum kommune «tilsvarende bolig» slik det er beskrevet i forskriften. Arbeidsgruppen forutsetter at dette er under planlegging i kommunen. Kommentar til kapittel 1: Kapittel 1 inneholder en del bestemmelser som det er vanlig å ta inn i starten av norske lover og forskrifter. Kommentarer til 1 Formål: Forskriften er med på å skape en forutsigbarhet for brukere og pasienter for hvilke vurderingsmomenter som ligger til grunn for tildeling av langtidsplass i sykehjem og tilsvarende bolig. Samtidig sikrer forskriften brukere og pasienters rettsstilling ved at de får en ekstra klagemulighet dersom de får avslag på å stå på venteliste. Alternativ 2 Lovgrunnlag for tildeling av bo- og tjenestetilbud: Lovgrunnlaget for tildeling av institusjonsopphold, disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og helse- og omsorgstjenester framgår av helse- og omsorgstjenesteloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Det er ikke nødvendig å ha med en bestemmelse om lovgrunnlaget. Det kan imidlertid være oppklarende at de forskjellige hjemmelsgrunnlagene for de ulike bo- og tjenestetilbudene kommer tydelig fram, siden det hersker en del forvirring omkring dette. Arbeidsgruppen ber om innspill i høringsrunden om dette. Tildeling av langtidsopphold i sykehjem er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd og 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og 3-2 a første ledd. Tildeling av langtidsopphold i øvrige kommunale omsorgsinstitusjoner etter forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon av 16. desember 2011 nr bokstav a til d er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c. Tildeling av disposisjonsrett til tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 e første ledd, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd og 3-2 a første ledd, jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Tildeling av disposisjonsrett til øvrige kommunale boliger er regulert i kommunestyrevedtak av (sett inn), jf. lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker. Tildeling av helse- og omsorgstjenester i privat bolig, herunder boliger som nevnt i første og annen setning, er regulert i lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter 2-1 a annet ledd, evt. også 2-1 d, jf. lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-1 første ledd, jf. 3-2 første ledd nr. 6 bokstav a, b og d, og/eller 3-2 første ledd nr. 5, evt. også 3-6 og 3-8. Tredje ledd: Det er nav som tildeler, derfor usikkert om dette leddet er nødvendig.

2 Kommentarer til 2 Virkeområde: Bestemmelse om virkeområde er i utgangspunktet ikke nødvendig å ta med. Det sier seg selv at kommunen bare kan bestemme i egen kommune. I tillegg er det allerede i helse- og omsorgstjenesteloven og flytterundskrivet (I-43/99) lagt klare rammer for hvem som kan ha rett til langtidsopphold i sykehjem. Annet ledd: Rundskriv I-43/99 gjelder ansvaret for å yte pleie- og omsorgstjenester til sterkt pleietrengende ved flytting mellom kommuner. Særlig flytterundskrivet, men også oppholdskommuneprinsippet er noe folk flest ikke kjenner til. Denne bestemmelsen trengs altså ikke på bakgrunn av de nye lovreglene, men er tatt inn av hensyn til å gjøre gjeldende regler bedre kjent. Tredje ledd: Tjenestebehovet til de som bor på ulike sykehjem og i tilsvarende boliger endrer seg kontinuerlig. Ideelt sett bør derfor ikke selve plassene og boligene være forutbestemt brukt til personer med visse typer eller mengder av hjelpebehov, men hjelpebehovet bør styre hvilke tjenester som gis, helt uavhengig av hvor og hvordan pasientene eller brukerne bor. Det er ingen direkte plikt til å forskriftsfeste hvilke konkrete plasser og boliger kommunen har, eller til å publisere tallene på ulike plasser, men det er med på å sikre åpenhet, noe lovgiver har vært opptatt av. Det kommunen har plikt til er å ha systematisk oversikt over plassene og boligene, slik at ventelistene kan føres på en fornuftig/effektiv måte. Alternativt tredje ledd: «I tillegg disponerer kommunen også over ulike typer korttidsplasser i sykehjem og boliger som er tiltenkt personer med behov for helse- og omsorgstjenester.» Dette trenger ikke å stå i forskrift, men kan være nyttig for å gi oversikt både internt i kommunen og eksternt. Det kan tenkes at kommunen synes det er nyttig å ha en felles oversikt over alle langtids- og korttidsplasser og plasser i omsorgsboliger. I så fall bør dette leddet tas inn mellom annen og tredje setning i forrige ledd, og tredje setning bør endres til «Hvor mange langtidsplasser og tilsvarende boliger, samt korttidsplasser og øvrige boliger kommunen disponerer over til enhver tid skal framgå av kommunens internkontrollsystem.» Alternativt fjerde ledd: «Kommunen har plikt til å yte forsvarlige og behovsdekkende helse- og omsorgstjenester uavhengig av pasientens eller brukerens bosituasjon». Dette trenger ikke å stå i forskrift, siden det følger av gjeldende lovregler, men det kan være nyttig for å understreke både internt i kommunen og eksternt at dette er noe kommunen allerede har plikt til og som dermed skal være mulig (uavhengig av kommunens organisering). Kommentarer til 3 Definisjoner: Første ledd: Man kan sette inn en andre setning i første ledd som viser til hvilke institusjoner som ikke omfattes av forskriften: «Omsorgsinstitusjoner med langtidsopphold for personer som har omfattende behov for helse- og omsorgstjenester etter forskriften 1 a til c er ikke helseinstitusjoner etter 2, og vil derfor ikke falle inn under begrepet sykehjem i denne forskriften, men omfattes av begrepet institusjon.» Her kommer det fram hvilke institusjoner som ikke er regulert i forskriften og som ikke regnes som sykjehjem. Dette er da (bokstav a) institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger, (bokstav b) institusjon med heldøgns helseog omsorgstjenester for rusmiddelavhengige, (bokstav c) aldershjem. Blaker aldersheim vil etter

3 denne definisjonen falle utenfor denne forskriften, men fra sammenslåingen med Fjuk i september vil ikke dette være aktuelt. Blaker vil da være definert som sykehjem. Annet ledd: I praksis vil dette være et opphold som varer livet ut. Tredje ledd: Viser til kommentar ovenfor, generell kommentar til forslag til forskrift, om at vi ikke har disse boligene i Sørum kommune i dag. Fjerde ledd: Vurderingsmomenter erstatter lovens begrep «kriterier». Siden kriterier er det samme som vilkår og altså avgjørende for om en person får eller ikke får et nytt bo- og tjeneste tilbud, anses dette som for upresist til å benyttes i forskriften. Arbeidsgruppen har i samarbeid med øvrige kommuner valgt å bruke begrepet «vurderingsmomenter». Femte ledd: Begrepet venteliste skal ikke forstås som best i tid er best i rett. Definisjonen er ment å gi rom for de som har søkt om langtidsopphold og tilsvarende bolig, og fått avslag. Ventelisten gjelder også for de som ikke har søkt, men som forvaltningskontoret har fått kjennskap til at har behov for plass. Alternativ 4 om ansvar og myndighet: En klargjøring av ansvar og myndighet trenger ikke stå i denne forskriften. I dag er dette regulert i Sørum kommunes delegeringsreglement og rådmannens videre delegeringsreglement. Kommentarer til kapittel 2. Vurderingsmomenter for tildeling av langtidsopphold: Arbeidsgruppen har valgt å bruke begrepet vurderingsmomenter, siden de færreste av punktene som er nevnt i 4 kan betegnes som kriterier etter en alminnelig språklig forståelse. Kommenterer til 4 Momenter som inngår i vurderingen av tildeling av langtidsopphold i sykehjem og tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester og mulighet til å stå på venteliste: Det er ikke gitt at det skal være helt like vurderingsmomenter for langtidsopphold i sykehjem og i tilsvarende bolig. Arbeidsgruppen mener imidlertid at de bør være så like som mulig, og viser til regjeringens bruk av «tilsvarende» bolig. Med dette forstår arbeidsgruppen at tilbudet om langtidsplass i sykehjem og tilbud om tilsvarende bolig skal være «tilsvarende hverandre». Arbeidsgruppen har derfor lagt opp til at det bør skje en lik helhetsvurdering for å unngå å binde opp kommunene for mye og for å gjøre reglene fleksible nok til å ta høyde for forhold verken vi eller kommunene har tenkt på ennå. Første ledd: Det går tydelig fram av forslaget at det skal foretas en helhetsvurdering der mange forhold må tas i betraktning. Svært få av disse forholdene vil gi klare og tydelige svar i seg selv. Dermed er det faglige skjønnet etter vår vurdering like sentralt som tidligere, og det blir fortsatt helt nødvendig at det er kompetente fagpersoner i forvaltningen som avgjør hvem som får plass og hvem som ikke får. Vi vurderer det slik at dette er i tråd med hva lovgiver ønsker, det er uttalelser i forarbeidene som støtter at det ikke settes absolutte/objektive krav (f.eks. aldersgrenser). Momentene må avveies, og vurderes ut i fra den enkeltes sak. De kan også brukes som begrunnelsen for enkeltvedtakene. Da må det forklares hva som blir vurdert og hvilken vekt som legges på hvert enkelt moment som er relevant i den enkelte saken. Kommunens organisering av helse- og omsorgstjenestetilbudet, herunder tilgang på kompetent personell, kan være avgjørende for hvilken relevans og vekt som legges på de ulike momentene.

4 Bokstav a: Dette er de mest sentrale vurderingsmomentene, og går på både type, omfang og varighet på tjenestebehovet. Indirekte vil kompetansebehovet og organiseringen også kunne ligge under dette momentet. Bokstav b: Se 5. Bokstav c: Disse opplysningene innhentes rutinemessig. Bokstav d, e og f: Dette momentet vil normalt være avgjørende for kommunens ressursbruk. Jo hyppigere behov, jo mer transport av personell som trengs, jo mer tilsyn, jo mer ressurskrevende blir tjenestene. Bokstav g: Arbeidsgruppen ønsker tilbakemeldinger på om det er nødvendig å ramse opp de ulike tjenestetilbudene som er alternativer til plass på institusjon. Bokstav h: Denne bokstaven går på personen selv. Disse momentene forutsetter hhv. en risikovurdering og en vurdering av nytte av en sykehjemsplass eller plass i tilsvarende bolig. Bokstav i: Handler om hensynet til andre personer. Det er viktig å kartlegge om pasienten eller brukeren allerede er ivaretatt av en privat omsorgsyter, og om denne omsorgsyteren ønsker/er i stand til å fortsette sitt arbeid. Kommunen har plikt til og informer om og tilby eventuelt omsorgslønn og avlastning. Kommunen bør ta hensyn til barn som pårørende, men det kan være tilsvarende grunn til å ta hensyn til f.eks. eldre ektefeller som er i ferd med å slite seg ut eller på annen måte lider overlast pga. den andres hjelpebehov. Og er det direkte fare, er dette også noe som kan vektlegges. Andre ledd: Ingen kommentarer. Tredje ledd: Ingen kommentar. Kommentarer til 5 Momenter knyttet til pasientens eller brukerens ønsker: Bestemmelsen viser og utdyper 4 bokstav b i forslag til forskrift. Bestemmelsen er ikke strengt tatt nødvendig siden det som står følger av gjeldende rett og er fast praksis i kommunen. Det kan også vises til regler i forvaltningsloven og pasient- og brukerrettighetsloven om informasjon og brukermedvirkning, dersom dette er ønskelig. Annet ledd: Ved tildeling av plasser i Sørum kommune i dag gjør man en vurdering på hvilken institusjon pasienten eller brukeren bør få plass ved. Dersom det ikke er mulig å oppfylle brukerens ønsker får vedkommende likevel tilbud om plass ved annen institusjon. Dersom pasienten eller brukeren takker nei, vil det måtte søkes på nytt for å få plass. Annet ledd vil på denne måten endre dagens praksis. Annet ledd viser at en pasient eller bruker har rett til å velge å stå på venteliste for å få en tilsvarende bolig, men ikke for sykehjemsplass og omvendt. Kommunene kan ikke etter annet ledd nekte en pasient eller bruker å si nei takk til et botilbudet, dersom pasienten eller brukeren ønsker tilbud om noe annet. Dermed vil det i praksis være en rett til et visst brukervalg gjennom denne muligheten for å si nei til et botilbud men fortsatt stå på venteliste for å få noe annet. Om pasienten takker nei til et tilbud, er ikke vedkommende øverst på lista neste gang det blir en ledig plass, men må da vurderes på lik linje med alle andre som ønsker plass på dette tidspunktet. Kommentarer til kapittel 3: Rett til enkeltvedtak og oppfølging av pasienter eller brukere på venteliste: Kapitlet inneholder dels regler som går ut over det de nye lovbestemmelsene krever og dels regler som er pålagt i de nye lovbestemmelsene. Kommentarer til 6 Rett til enkeltvedtak: Det er i dag ikke vanlig, verken i Sørum eller andre kommuner på nedre Romerike, å fatte enkeltvedtak om de helse- og omsorgstjenester som gis på sykehjemmet. I disse tilfellene fattes det bare enkeltvedtak om plass. Første ledd: Her ramser forskriften opp ved hvilke tilfeller man har rett på enkeltvedtak.

5 Alternativt annet ledd: «Pasient eller bruker som får tildelt tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester har rett til enkeltvedtak om de helse- og omsorgstjenestene som skal gis.» I dag har ikke Sørum kommune slike tilsvarende boliger som nevnt i forskriften, og det er usikkert hvordan disse en dag vil bli organisert. Derfor er det ikke mulig å si noe om det vil bli fattet enkeltvedtak for de ulike tjenestene som skal gis ved plass i en slik bolig, dette vil bero på kommunenes organisering av boligene og kommunens rutiner. Kommentarer til 7 Oppfølging av pasienter og brukere på venteliste: Første ledd: Denne bestemmelsen skal sikre at de som plutselig får behov for sykehjemsplass eller tilsvarende bolig skal få det. Det er ikke fastsatt noen siste frist for hvor lang tid pasient eller bruker kan stå på vurderingsliste uten å få en reell plass eller bolig og det kan derfor tenkes at noen aldri vil få plass. Annet ledd: Det er allerede lovpålagt, og selvfølgelig svært viktig at det fattes enkeltvedtak om hvilke forsvarlige helse- og omsorgstjenester som skal gis i ventetida. Alternativt tredje ledd: Det er mulig å sette inn et tredje ledd om at de som står på venteliste har på forespørsel rett til informasjon om hvor lang tid de må påregne å vente ved å henvende seg til Tildelingsenheten. Dette kan bidra til å skape urealistiske forventninger til brukere og pasienter, ettersom det aldri vil være mulig å kunne beregne denne tiden. Dette er begrunnelsen for at leddet ikke er tatt inn. Kommentarer til kapittel 4 Klage og ikrafttredelse Ikrafttredelse er påbudt å regulere i forskriften. For øvrig kan regelen om klage utelates uten å komme i konflikt med de nye lovreglene. Kommentarer til 8 Klage: Bestemmelsen viser til gjeldende rett. Alternativt annet ledd: «Ved klage på enkeltvedtak om tildeling av tilsvarende bolig særskilt tilrettelagt for heldøgns tjenester eller om å få stå på venteliste til slik bolig, gjelder reglene om klage i lov». Om det kan klages etter forvaltningsloven 28 eller pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7, kommer an på hvordan organiseringen av tilsvarende boliger vil være. Hvis boligene blir hjemlet som institusjon vil det være klagebehandling etter pasient- og brukerrettighetsloven som er riktig. Dersom boligene blir ansett som annen kommunal bolig med tilhørende bestemmelser i husleieloven, så er det kommunens klageorgan som vil være siste instans. Det siste alternativet kan føre til at kommunen mister sitt rom for faglig skjønn og tildeling av plass etter denne forskriften. Arbeidsgruppen viser igjen her til at disse boligene skal være tilsvarende et langtidsopphold på sykehjem, og bør derfor reguleres etter pasient- og brukerrettighetsloven. Kommentarer til 9 Ikrafttredelse og revidering av forskriften: Ikrafttredelse er det påbudt å ta med, mens det ikke er påbudt å ha en bestemmelse om revidering. Annet ledd: Vi anbefaler å ta inn en bestemmelse om revidering, i stedet for en bestemmelse som medfører automatisk opphevelse av den lokale forskriften når nasjonal forskrift blir vedtatt. Det er også slått fast at den nasjonale forskriften vil ha forrang ved motstrid. Dette er ikke nødvendig å ta med, siden det er sikker rett, men det kan virke oppklarende for noen.