Årsrapport 2009 Grunnskolen Elever fra Veiholmen skole Foto : Wigdis Wollan Smøla kommune
Innhold 1. Forord... 3 2. Innledning... 4 3. Organisering og mål... 4 3.1. Organisering... 4 3.2. Overordna utviklingsmål... 5 4. Skolebygningene... 7 5. Hovedområder og indikatorer... 8 5.1. Elever og undervisningspersonale... 8 5.1.1. Elevorganisering...8 5.1.2. Antall elever og lærerårsverk...9 5.1.3. Lærertetthet...10 5.2. Læringsmiljø... 11 5.2.1. Trivsel...12 5.2.2. Mobbing på skolen...14 5.2.3. Faglig veiledning...15 5.3. Resultater... 17 5.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn...17 5.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn...18 5.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn...19 5.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn...20 5.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn...21 5.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn...22 5.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk...23 5.3.8. Grunnskolepoeng...25 5.4. Gjennomføring... 25 5.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO...26 6. Ekstern vurdering... 27 7. System for oppfølging (internkontroll)... 27 8. Konklusjon... 28 Side 2
1. Forord Opplæringslovens 13-10 pålegger skoleeier å ha et helhetlig kvalitetssikringssystem som sikrer at skolen oppfyller de krava til undervisning som blir gitt i opplæringslova. Som en del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeides en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa, knytta til læringsresultat, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. kommunestyret. Dette er første gangen det legges fram en slik rapport til politisk behandling i Smøla kommune. Tilstandsrapporten er en skolefaglig rapport som bygger på data fra nasjonale kvalitetsundersøkelser. Den omfatter ikke statistiske opplysninger, økonomi, kompetanseutvikling, sykefravær m.m. som blir rapportert via kommunens ordinære styringssystem/årsrapport. I de seinere årene er det lagt stor vekt på nasjonale målinger knyttet til elevresultater og læringsmiljø. Det har til dels vært store diskusjoner rundt disse nasjonale målingene. Det har bl.a. vært hevdet at fokuset i for stor grad har vært lagt mot målbare data, og for lite mot det som også er uttalt som skolens mandat: Å legge til rette for at elevene skal ha en menneskelig vekst og bli det som i gamle dager ble omtalt som gagns menneske. Når vi nå presenterer den første grunnskolerapporten for Smøla, minner vi om at skolen har dette todelte mandatet: Å legge til rette for god læring og ferdighetsutvikling i de fem basisferdighetene som er beskrevet i Kunnskapsløftet, samtidig som vi utvikler elevenes ferdigheter som gode samfunnsborgere som bidrar til å utvikle fellesskapet. Disse står ikke i kontrast til hverandre, og det ene utelukker ikke det andre. Vårt mål er å utvikle en skole for elevene på Smøla som gir dem den nødvendige kunnskapen, kompetansen og ferdigheten som skal til for å møte den virkeligheten som møter dem. Samtidig ønsker vi å ha en skole som har et godt og trygt miljø og som tar vare på elevene våre den tida vi har ansvaret for dem. Dette er ei målsetting som alle ansatte i smølaskolen samarbeider om å oppfylle. Magne Gjernes rådgiver/skolefaglig ansvarlig Side 3
2. Innledning De ulike komponentene i rapporten er: - Organisering og mål - Kort tilstandsvurdering av skolebygningene - Læringsmiljø - elevundersøkelsen våren 2009. - Nasjonale prøver 5. og 8. årstrinn - høsten 2009. - Eksamens- og standpunktkarakterer våren 2009. - Frafall - Overgang fra grunnskole til videregående opplæring - Ekstern skolevurdering De resultatene som presenteres er kommuneresultater. Flere skoler har så små årskull at det ikke er mulig å offentligegjøre resultater uten at disse kan spores til enkeltelever. Vi ser det heller ikke hensiktsmessig å rangere skoler i forhold til hverandre. Det viktigste er at den enkelte skolen og skoleeier bruker datamaterialet i arbeidet for å gjøre skolen bedre. Resultatene fra undersøkeslene drøftes ved den enkelte skole, i tillegg til at de drøftes mellom skolefaglig ansvarlig og enhetsleder i rektormøter. Det er rektor som har ansvaret på den enkelte skole, mens skolefaglig ansvarlig har ansvar for at dette blir gjort. Hver skole har en egen ressursgruppe som støtter rektor i arbeidet med analysen, og som er viktige medspillere i skolenes systemiske utviklingsarbeid. Også PPT Ytre Nordmøre er en støttespiller i dette arbeidet. Smøla kommune har som en del av sitt kvalitetsvurderingsarbeid laget en rutine for utviklingsarbeid, der enhetsleder og rektor drøfter skolenes satsingsområder. Tiltakene på den enkelte skole skal gå inn som satsinger i skolens virksomhetsplan. I tillegg til de undersøkelsene som presenteres her, gjennomfører skolene et betydelig kartleggingsarbeid på flere årstrinn og fag. Blant annet gjennomføres årlig obligatoriske nasjonale kartlegginger i lesing 1. - 3. trinn og i regning og tallforståelse 2. - 3. trinn. Disse kartleggingene vurderes og drøftes etter eget fastsatt mal i ressursgruppene. Det er imidlertid viktig at skolene har et helhetlig utviklingsarbeid også tuftet på lærerplanens generelle del, og ikke låser sin innsats ensidig mot resultater at nasjonale målinger. 3. Organisering og mål 3.1. Organisering Fra og med 1. januar 2008 og til og med 31. juli 2009 var grunnskolen i Smøla organisert som fire resultatenheter med fire rektorer/enhetsledere: Bakkamyra skole (1-10) rektor/enhetsleder John Myrhaug. Innsmøla skole (1-7) rektor/enhetsleder Alf Jostein Holmen Nordsmøla skole (1-7) rektor/enhetsleder Laila Skaret Veiholmen skole (1-7) rektor/enhetsleder Eli Sødal Rokstad. Fra og med 1. august 2009 fikk Smøla ny skolestruktur. Alle barneskolene i Smøla ble organisert som en enhet, enheten Barneskoler, med en felles enhetsleder/rektor med kontorsted i hovedsak på Side 4
Nordsmøla skole. I k-sak 13/09 ble det vedtatt at Nordsmøla skole skal være felles skolested for Veiholmen og Nordsmøla skolekretser. Smøla Ungdomsskole ble fra samme dato etablert som egen enhet med enhetsleder/rektor i nybygget på Bakkamyra. Enheten Enheten Barneskoler Barneskoler Enhetsleder/rektor Enhetsleder/rektor Alf Jostein Holmen Alf Jostein Holmen Enheten Enheten ungdomsskole ungdomsskole Enhetsleder/rektor Enhetsleder/rektor John John Myrhaug Myrhaug Bakkamyra Bakkamyra skole skole Avd.leder Avd.leder Per Per T. T. Baadnes Baadnes Innsmøla Innsmøla skole skole Avd.leder Avd.leder Inger Inger A. A. Rangnes Rangnes Nordsmøla Nordsmøla skole skole Avd.leder Avd.leder Elisabeth Elisabeth Sørli Sørli Fig 1. Skolestruktur i Smøla kommune 3.2. Overordna utviklingsmål Overordna utviklingsmål for grunnskolene i Smøla Utviklingsmåla skal legge føringer på de prioriteringer som skolene skal arbeide etter. Måla vil være styrende for alle forhold som berører elevenes læringsmiljø, tilgang på hjelpemidler, opplevelse av tilpasset opplæring, faglige utfordringer og organisering. Hvert hovedmål vil ha sine delmål og indikatorer på god praksis. Den enkelte skole skal så med utgangspunkt i overordnede mål og indikatorer bryte ned delmålene og definere sine tegn på god praksis innafor valgte tiltak. Utviklingsmål 1 - Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø - Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: Side 5
elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Delmål 2: Skape verdibevisste, samfunnsengasjerte og læringsorienterte elever Tegn på god praksis: elevene har innflytelse på utarbeiding av egen læringsplan, gjennomføring og evaluering skolen bevisstgjør elevene på demokratiske prinsipper skolen legger til rette for elevrådsarbeid og nyttiggjøre seg elevrådets innspill Delmål 3: Styrke kompetansen i skolen Tegn på god praksis: det er uttrykt at skolen i stor grad har god faglig og pedagogisk kompetanse skolen legger til rette for faglig kompetanseheving skolens ansatte utviser god og tydelig klasseledelse skolen setter av ressurser til erfaringsutveksling, refleksjon og skoleutvikling Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga Utviklingsmål 2 - Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev - Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål det kan dokumenteres at eleven lærer dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god ppt og skolen arbeider systemrettet i sin tilpasning for særskilt krevende elever Utviklingsmål 3 Side 6
- I stor grad benytte digitale hjelpemidler i undervisninga Delmål 1: Dataverktøyet skal være et naturlig hjelpemiddel i opplæringa for alle elever Tegn på god praksis: elevene følger opplæringa i henhold til Plan for bygging av digital kompetanse. dataverktøyet er en naturlig og integrert del i alle fag valgt pedagogisk plattform omfatter alle elever 4. Skolebygningene Nordsmøla skole: Nordsmøla skole ble bygget i 1975. Høsten 2008 ble barnehagen samlokalisert med skolen, og skole og barnehage fikk felles personalrom. Samtidig ble administrasjonens kontorer flyttet slik at administrasjonen har nær tilknytning til personalrom, møterom og barnehagens administrasjon. Høsten 2009 ble deler av skolebygningen renovert, med ny SFO-avdeling, renovering av skolekjøkken og formingsavdeling, samt utvidelse og renovering av arbeidsrommene til personalet. Skolen har seks ganske store klasserom, stor gymsal som også har fungert som samfunnshus med anretningskjøkken, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst og håndverk, skolekjøkken som også brukes som klasserom, og fire grupperom avsatt til elever med spesielle behov. Det at klasserommene er såpass store, gjør at det er mulig å drive med varierte undervisningsformer. Skolebygningen bærer preg av å være fra midten av 1970-tallet, selv om skolen har vært godt tatt vare på. Dette merkes kanskje spesielt av at ventilasjonsanlegget ikke fungere helt optimalt,og kan virke noe støyende. Videre vil det være et behov for solavskjerming både på klasserom og arbeidsrom for personalet. Flere tiltak står på kommunens vedlikeholdsplan. Renholdet har vært, og er, svært godt. Uterarealet er stort og variert. Deler av utearealet er avskjermet med eget gjerde for sambruk for barnehage og SFO. En stor fotballbane ble opprustet av FAU rundt 1990. Uteområdet er for det meste tilrettelagt for ballspill, med egen fotballbane med mål og håndballbane. Det kunne med fordel ha vært et mer variert uteleketilbud. Innsmøla skole: Den eldste delen av Innsmøla skole er fra 1980, den nyeste fra 1997. I den eldste delen er det gymsal, kunst- og håndverksom, bibliotek og ett klasserom. Klasserommene (tre på ca. 50 m 2 og ett på omlag 90 m 2 ) er lyse og trivelige, og ventilasjonen fungerer godt. Skolen har tre grupperom avsatt til elever med spesielle behov, et bra SFO-rom og et romslig og funksjonelt bibliotek. Uteområdet er variert, med mulighet for ulike aktiviteter. Renholdet er bra. I forbindelse med at barnehagen ble samlokalisert med skolen høsten 2007, ble antall rom redusert, men med en ny, lys korridor. Klasserommet i gammelfløya ble koplet til den nye ventilasjonen for barnehagen, og biblioteket ble rusta opp. Det ble også montert varmepumper i en del større rom. Side 7
Også Innsmøla skole har en del slitasjeskader og behov for vedlikehold av bygningsmassen og skifte av punkterte ruter. Bakkamyra skole: Skolen er bygd i to etapper. Den eldste sto ferdig i 1959, og neste byggetrinn er fra 1978. I 1991 ble det påbygd ny fløy i flukt med den gamle bygningen der biblioteket er i dag. Etter en vannlekkasje ble første etasje utbedret, og Brattvær barnehage ble samlokalisert med skolen. I dag bruker barneskolen et klasserom i den gamle fløya, samt bibliotek og skolekjøkken som deles med ungdomsskolen. Resten av klasseromma er i det som tidligere var administrasjonsbygningen. Denne delen av bygningen har et ganske stort renoveringsbehov. I forbindelse med omorganisering av grunnskolen i Smøla ble det pusset opp kontor for avdelingsleder/enhetsleder. Personalrom fikk renovert en vegg. Ellers har det ikke vært utført renovering siden bygningen var ny. Bakkamyra skole har fire klasserom, datarom, skolebibliotek, aktivitetsrom for kunst- og håndverk sammen med ungdomsskolen, skolekjøkken sammen med ungdomsskolen, ett grupperom og stor gymsal og svømmehall. Skolen har også SFO-avdeling som brukes som grupperom. Bakkamyra skole har den eldste bygningsmassen, og det er et visst behov for vedlikeholdsarbeid på deler av bygningsmassen. Dette gjelder spesielt i forhold til to klasserom og personalrom. Smøla Ungdomsskole Ungdomsskolen holder til i det som tidligere var lokalene til Smøla videregående skole. Dette bygget ble ferdigstilt i 1996. Bygningsmassen holder god standard, og står ikke forean store vedlikeholdsoppgaver. I siste økonomiplan ble det bevilget midler til oppdeling av et arbeidsrom for å gi bedre arbeidsmiljø for arbeidstakerne. Skolen ble i sin tid bygd for færre elever enn det ungdomsskolen har i dag. Det innebærer at ungdomsskolen har hatt en noe trangbodd tilværelse med klasserom som ikke var tiltenkt såpass store elevgrupper. Kroppsøvingsavdelinga funger godt, med gymsal og svømmehall som brukes sammen med barneskolen. Når det gjelder kunst- og håndverksavdelinga, ser en at det vil være et visst behov for oppgradering. Naturfagavdelinga blir oppgradert på utstyrssida inneværende år. 5. Hovedområder og indikatorer 5.1. Elever og undervisningspersonale 5.1.1. Elevorganisering Fra og med 1. august 2009 ble grunnskolen i Smøla organisert i to enheter, enheten barneskoler, og enheten Ungdomsskole. Veiholmen skole ble slått sammen med Nordsmøla skole, og elevene ble flyttet til Nordsmøla skole. Enheten barneskoler består av Bakkamyra skole, Innsmøla skole og Nordsmøla skole, som er 1-7- skoler. Enheten ungdomsskole er Smøla ungdomsskole, som er en 8-10-skole. Side 8
Bakkamyra skole er en tredelt barneskole med 38 elever og 5,5 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. 4. klasse med 17 elever er sammenholdt de fleste timene. 1. klasse er delt fra resten i åtte timer. Gruppa har har 13 styrkingstimer. 5. klasse med 12 elever er fulldelt unntatt i forming og kroppsøving, der de går sammen med 6. 7. klasse. 6. og 7. klasse er sammenholdt i alle timer. Det er avsatt seks styrkingstimer med tolærer. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Nordsmøla skole er en femdelt barneskole. Fra og med høsten 2009 ble elevene fra Veiholmen skole flytta til Nordsmøla, og elevtallet kom opp i 102 elever, og med 9,36 lærerårsverk unntatt administrasjon fra og med høsten 2009. Fram til 1. august var lærerressursen omlag åtte årsverk. 1. og 2. klasse med 23 elever er sammenholdt i samtlige timer, med tolærer i 11,5 time. 3. og 4. klasse har 34 elever til sammen. Klassene er delvis sammenholdt, med tolærer i bortimot alle timer. 5. klasse har 14 elever og er fulldelt i alle timer unntatt i fire, da de er sammenholdt med 4. klasse. 6. klasse har 13 elever og er fulldelt. 7. klasse har 18 elever og er fulldelt. Timer avsatt til spseialundervisning er holdt unna denne oversikten. Innsmøla skole er en tredelt barneskole med 41 elever og 5,5 lærerårsverk unntatt administrasjonsressurs. 1. og 2. klasse med 13 elever er sammenholdt i 16 timer og delt i åtte timer. 3., 4. og 5. klasse med 14 er sammenholdt i 16 timer, og delt i to grupper i seks timer og i tre grupper i to timer. 5. klasse går alene onsdager da 3. og 4. klasse har fri. 6. og 7. klasse med 14 elever er sammenholdt i alle timer unntatt to. Timer avsatt til spesialundervisning er holdt unna denne oversikten. Veiholmen skole var en todelt skole med 15 elever og tre lærerårsverk inklusive administrasjon. Smøla ungdomsskole Smøla ungdomsskole er fulldelt med 70 elever med slik fordeling: 8. klasse: 24 elever. 9. klasse: 19 elever 10. klasse: 27 elever. Klassene deles ved behov. Undervisning: 8,11 årsverk unntatt administrasjon. 5.1.2. Antall elever og lærerårsverk Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn) Side 9
Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Smøla kommune legger til grunn for gruppe- og klasseinndelinger de "gamle" føringene som tidligere var lovefestet i Opplæringsloven. For oppvekstsektoren har kommunen som mål ha 100% lærerdekning med godkjent utdanning. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Indikator og nøkkeltall 2004-05 2005-06 2006-07 2007-08 2008-09 Tallet på elever 269 276 250 262 251 Sum årsverk for undervisningspersonale 28,8 29,3 27,3 29,4 26,7 Vurdering Elevtallet har gått ned på Smøla de siste åra. Nedgangen i elevtallet gjenspeiles i lærerressursen, som også har gått noe ned. Fra og med høsten 2009 ble Veiholmen skole slått sammen med Nordsmøla skole. Selv om både elevtallet og tallet på lærere har gått ned, ligger Smøla kommune forholdsvis høgt sammenlignet med de andre kommunene i Møre og Romsdal. Smøla kommune har god dekning av lærere med godkjent utdanning, men har de seineste årene engasjert noen lærere uten godkjent lærerutdanning. For inneværende skoleår utgjør dette omlag 13 %. 5.1.3. Lærertetthet Lærertetthet 1.-7. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet 8.-10. trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om Side 10
størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål Smøla kommune legger til grunn for lærertettheten de gamle klassedelingsreglene som tidligere var beskrevet i 5 i Lov om grunnskolen. Elevtallet skal ikke være over 12 med fire årskull eller mer i klassen, 18 med tre årskull og 24 med tre årskull i klassen, og 28 i barneskolen og 30 på ungdomsskolen når det er ett årskull i klassen. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Smøla har god lærertetthet i barneskolen. Dette har noe sammenheng med at Smøla har små skoler, med mange sammenholdte klasser. Gjennom sentrale føringer ligger at en skal ha større lærertetthet i de nederste klassene for å kunne sette inn tiltak så tidlig som mulig. En ser en tendens til at skolene i Smøla har noe større lærertetthet i de øverste trinnene i barneskolen, og at lærertettheten dermed er mindre på de nederste trinnene. Dette er et forhold som det arbeides med å få utjevnet. Det er også viktig å sikre at lærerressursene utnyttes på best mulig måte, slik at skolen har stor nok fleksibilitet til å sette inn ressrusene der de trenges til en hver tid. En ressursbruk som fører til mange enkeltvedtak, vil "låse" ressursene i svært stor grad, og hindre en nødvendig fleksibilitet til det beste for alle elevene. For ungdomsskolen ser en at lærertettheten er mindre. Ungdomsskolen er fulldelt, og med de "gamle" klassedelingskriteriene får vi noe større grupper enn i barneskolen. 5.2. Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Side 11
Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning Når resultatene fra Elevundersøkelsen for våren 2010 er klare, er i tillegg disse to indeksene obligatoriske i tilstandsrapporten: mestring faglig utfordring 5.2.1. Trivsel Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 1: Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø Delmål 1: Bygge et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring Tegn på god praksis: elevene får fysisk aktivitet hver dag elevene får være mye ute i løpet av skoledagen elevene blir møtt med respekt av de ansatte elevene føler seg inkludert i skolefellesskapet elevene har god medinnflytelse i drifta av skolen elevene føler seg trygge foresatte blir møtt med respekt og forståelse både foreldre og elever uttrykker at skolens tiltak for å fremme helse, trivsel og læring er tilfredsstillende Side 12
Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn strasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Illu Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Undersøkelsen viser at elevene trives i skolen på Smøla. En ser noen svingninger i forhold til barneskolen, med en svak nedgang i trivselsindikatoren i 2008/2009. Dette er forhold som skoleledelsen følger over tid, og som skolene har sterk fokus på. For ungdomsskolen ser vi at trivselen ser ut til å ha økt de siste to skoleårene. Dette samsvarer også med de subjektive opplevelsene som skolen melder om, og som uttrykkes gjennom at det nå er en Side 13
"arbeidssom og flott elevflokk" ved ungdomsskolen. Trivsel er ikke noe mål i seg selv, men er ei nødvendig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø der det er mulig for skolen å skape et hensiktsmessig læringstrykk. 5.2.2. Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn onen er hentet fra Skoleporten Illustrasj Side 14
Vurdering Dette er et område som det er viktig å følge tett opp. I årsmelding for 2008 påpekte vi at det var noe foruroligende tall på 7. trinn, og skolene ble utfordret på å gripe fatt i mobbeproblematikken. Temaet ble tatt opp på rektormøter, og det ble igangsatt tiltak for å bedre elevmiljøet, og for å sikre elevene en trygg skolegang. For barneskolen (7.trinn) ser en resultater av dette arbeidet, og en har fått redusert tallet fra 1,7 til 1,5. Det er likevel viktig å arbeide for å få dette tallet enda lavere. For 8 trinn er bildet mer sammensatt, og ser at elevene melder fra om mer mobbing enn tidligere. Ungdomsskolen har ligget svært lavt i forhold til mobbing alle foregående år. Dette er et forhold som vil bli fulgt tett opp. Økninga står noe i kontrast til det bildet som er skapt av at elevene trives godt på skolen. Skolen på Smøla har ligget jevnt lavt i forhold til mobbing, og det er et direkte og uttalt mål å redusere dette tallet ytterligere så langt ned mot null som mulig. Mobbing er ødeleggende for elever som blir rammet, og det er viktig å fortsette å ha et årvåkent blikk på dette problemet for å komme det til livs. 5.2.3. Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Utviklingsmål 2: Sikre god individuell oppfølging av den enkelte elev Delmål 1: Utvikle og ta i bruk tilpassede læreplaner for alle elevene Tegn på god praksis: Læreplanene til elevene har tilpassede læringsmål Det kan dokumenteres at eleven lærer Dialogen mellom elev, foresatte og lærer er god PPT og skolen arbeider systemretta i sin tilpasning for særskilt krevende elever Side 15
Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn llustrasjonen er hentet fra Skoleporten Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode I Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Dette bildet er denne gangen ganske sammensatt. For barneskolen (7. trinn) ser vi at elevene føler at de får svært god faglig veiledning, og ligger helt på landsgjennomsnittet. Smøla kommune prioriterer arbeidet med å utvikle god vurderingskompetanse i skolen. Dette er ei forutsetning for at elevene kan få stadig bedre læringsutbytte, kort sagt forbedre seg. For barneskolen ser vi at vi på dette feltet er kommet opp på nasjonalt nivå. Side 16
For ungdomsskolen ser vi dette året en markant tilbakegang, og elevene i Smøla uttrykker at de føler seg mindre veiledet enn gjennomsnittet i Norge. Dette blir spesielt tydelig dette året med bakgrunn i at elevene på Smøla de tidligere årene har ligget langt over det nasjonale gjennomsnittet. Dette er et tema som er satt på dagsorden også fra sentralt hold, og nylig lanserte Utdanningsdirektoratet nettportalen Vurdering for læring, en idebank til bruk for å forbedre vurderingsarbeidet i skolen. Gjennom samarbeidet i Nettverk Nordmøre setter også Smøla dette temaet på dagsorden, og gjennomfører kurs for alle lærere før skolestart høsten 2010 på temaet vurdering. 5.3. Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn De nasjonale prøvene gjennomføres på 5. og 8. trinn om høsten. Dette betyr at det egentlig er de faglige kvalifikasjonene til elevene etter 4. og 7. trinn som vurderes. De nasjonale prøvene har vært gjenstand for stor debatt, og fra skolenes side har det vært pekt på at disse prøvene for mye har vært brukt til å rangere skoler og elever, og mindre til det de opprinnelig var tenkt til: Å finne ut hvor den enkelte elev ligger faglig i forhold til nasjonale standarder, og å danne grunnlag for ei forbedring av læringsutbyttet for den enkelte elev og for grupper av elever. 5.3.1. Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Side 17
Lokale mål Utviklingsmål 1: Sikre at alle elever har et godt læringsmiljø. Delmål 4: Styrke kvalitetsvurderinga i læringsmiljøet Tegn på god praksis: Skolen kan dokumentere bruk av det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet, brukerundersøkelser, ekstern og intern vurdering i bestrebelsene etter å imøtekomme målsettinga. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Smøla har satset spesielt målbevisst på å forbedre leseopplæringa, og to skoler har vært med på den nasjonale lesesatsinga Gi rom for lesing. Selv om en må være forsiktig med bastante konklusjoner ut fra resultater for ett enkelt år, mener vi å se en tendens til at satsinga på leseopplæring har gitt resultater. Det ser en på at leseresultatene har ligget jevnt over høyere enn resultatene i engelsk og regning. Dette viser at satsing nytter, og danner grunnlag for at vi ønsker å satse videre også på ei styrka regneopplæring. Spesielt for dette året er det gledelig å se at en har fått ei markant økning i antall elever som er på mestringsnivå 3 (det høyeste nivået), og en tilsvarende reduksjon i antall elever som er på mestringsnivå 1. 5.3.2. Nasjonale prøver lesing 8. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon Side 18
2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Resultatet av de nasjonale prøvene i lesing på 8. trinn viser den samme tendensen som vi så på 5. trinn, nemlig at det er ei viss dreining av antall elever på de laveste mestringstrinnene og til de høyere trinnene. Når det gjelder det aller høyeste trinnet, ser vi en viss nedgang i forhold til foregående år. Gjennomsnittlig ligger prestasjonene for 8. trinn på Smøla svakt over det nasjonale gjennomsnittet. Dette har vært tilfellet de to siste årene, og gir grunnlag for fortsatt satsing på lesing på ungdomsskolen. 5.3.3. Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 19
måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Spesielt i forhold til de nasjonale prøvene i regning ser vi at det er svingende resultater fra år til år. I fjor kom skolen på Smøla svakt ut sammenliknet med landsgjennomsnittet. Desto mer gledelig er det at skolen på Smøla i år kommer ut på nivå med landsgjennomsnittet. Spesielt gledelig er det at vi får stadig flere elever på mestringsnivå 3. 5.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall Side 20
måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering 8. trinn har kommet svært godt ut på de nasjonale prøvene de to siste årene, og har ligget over det nasjonale gjennomsnittet. Det som er spesielt gledelig, og som det er verdt å bygge videre på, er at en i årets regneprøve ser en markant økning av elever som presterer på øverste mestringsnivå, og en tilsvarende nedgang i forhold til laveste mestringsnivåene. 5.3.5. Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: Side 21
finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Elevene fra Smøla ligger på gjennomsnittet både nasjonalt og fylkesmessig. Det er spesielt gledelig å se at det er flere elever som presterer på de øverste mestringsnivåene denne gangen. 5.3.6. Nasjonale prøver engelsk 8. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Side 22
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Smøla kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Også når det gjelder de nasjonale pørvene i engelsk for 8. trinn, ligger elevene fra Smøla på gjennomsnittet både for landet og fylket. Resultatet for 2009-10 har ei litt mer spredning på ulike mestringsnivå enn tidligere. Det mest gledelige er at vi for det siste teståret ser ei tydelig økning på de to øverste mestringsnivåene. Det er ei uttalt målsetting å få flest mulig av elevene på de høyere mestringsnivåene. 5.3.7. Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Side 23
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008-09 Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Eksamensresultatene for matematikk skriftlig våren 2009 viser en foruroligende nedgang fra 3,2 i 2008 til 2,6 i fjor. Samtidig ser vi at elevene skårer rimelig høyt i muntlig norsk og muntlig samfunnsfag. Vi tar matematikkresultatet arlvorlig, og har tatt tak i problemstillingene. Smøla kommune har gjennom sin handlingsplan for kompetanse for skolen gitt videreutdanning i matematikk førsteprioritet, og har i inneværende år en lærer i videreutdanning i faget. Denne videreutdanninga er praksisnær, og er slik knyttet tett opp mot den skolehverdagen elevene møter i dag. Elevene var ikke oppe til eksamen i norsk og engelsk, og diagrammet viser her standpunktkarakterer. Standpunktkarakterer er gitt lokalt. Sett opp mot det nasjonale gjennomsnittet, ser vi at elevene ligger under gjennomsnittet i norsk, og over gjennomsnittet i engelsk. Side 24
5.3.8. Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Smøla kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle trinn Begge kjønn Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Oversikten over grunnskolepoeng viser at smølaelevene hadde et snitt på 37,8 poeng skoleåret 2008-09 mot 39,1 året før. Dette er noe under landsgjennomsnittet, som lå på 39,5 samme år. 5.4. Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO. Side 25
5.4.1. Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Smøla kommune skoleeier Offentlig Alle trinn Begge kjønn Periode 2008 Indikator og nøkkeltall Smøla kommune skoleeier Smøla kommune Overgang fra grunnskole til videregående opplæring (prosent) Kommunegruppe 03 Møre og Romsdal fylke 100,0 100,0 97,0 97,7 96,1 Nasjonalt Vurdering Dette gjelder perioden 2008, og viser at alle elevene fra grunnskolen i Smøla gikk inn i videregående opplæring høsten 2008. Dette er eksepsjonelt, og er svært gledelig. For 2006 og 2007 var tallen henholdsvis 94,6 og 96,2. Det er vanskelig å trekke en bastant konklusjon, men det ser ut til at frafallet i forhold til videregående utdanning har blitt mindre de seinere åra. Side 26
6. Ekstern vurdering Opplæringsloven 13-10 pålegger kommunene å ha et forsvarlig system for oppfølging av vurdering. 2-1 i forskriftene til opplæringsloven pålegger skolene å gjennomføre skolebasert vurdering. Smøla kommune er med et samarbeid i Nettverk Nordmøre, som ble etablert i 2004, om ei skolebasert vurdering med eksterne skolevurderere. Alle skolene i Smøla har vært med i ekstern skolevurdering, den siste i 2008. I 2009 har vi ikke hatt noen skoler til ekstern vurdering. 7. System for oppfølging (internkontroll) Smøla kommune har utviklet et webbasert kvalitetsvurderingssystem som ligger i skoleportalen på smøla kommunes nettsider. De ulike elementene i kvalitetsvurderingssystemet ser en i figur 2 nedenfor. Systemet innheolder årshjul, prosedyrer og retningslinjer for kvalitetsvurdering, enkeltvedtak og gruppeorganisering. Videre finner en i systemet de nødvendige maler for enkeltvedtak, IOP og rapporteringer. Kvalitetsvurderingssystem skole Opplæringsloven 13-10 Virksomhets- Årsmelding plan Vurderings- og Systemvurdering Kvalitets- Utviklings- Styringsvurderingssamtaldialoarbeid resultatoppfølging Politisk behandling Web-basert og tilgjenglig for alle Figur 2. Kvalitetsvurderingssystem skole Side 27
8. Konklusjon 2009 har vært et år preget av stor omstilling i smølaskolen: Enheten barneskoler ble etablert med egen enhetsleder/rektor og avdelingsledere på Bakkamyra, Innsmøla og Nordsmøla skoler. Samtidig ble enheten Ungdomsskole etablert på Dyrnes. Den nye strukturen er omfattende med en organisasjonsform som ikke er så vanlig, med en områderektor som har hovedansvaret for tre skoler. Takket være stor innsats fra både ledere og ansatte i skolen har omstillinga gått bra, trass i en del naturlige innkjøringsproblemer. Disse har i hovedsak vært knyttet til administrative avklaringer, og har ikke gått ut over tjenestetilbudet. Smøla kommune har en svært kompetent og engasjert stab av lærere og assistenter både i barneskolen og ungdomsskolen, og disse har bidratt til at skolen i Smøla har levert tjenester av god kvalitet til elevene. Samtidig med den lokale omstillinga har skolen også vært gjenstand for omfattende utfordringer fra sentralt hold knyttet til elevenes læring. Gjennom Kunnskapsløftet er det lagt betydelig mer vekt på skolen som lærende arena. Det er grunn til også her å berømme de ansatte i skolen for en proaktiv og god innsats. De seinere åra har andelen ufaglærte lærere økt noe, men en må likevel kunne si at Smøla har en stabil og god lærerstab som gjør en god innsats til det beste for elevene. Elevene ser da også ut til å trives godt i skolen, og melder fra om at de føler at de har en ganske stor grad av medbestemmelse. De to siste årene har det vært ei svak økning i meldingene om mobbing i skolen. Dette er noe skoleledelsen tar på alvor og arbeider aktivt for å gjøre noe med. Faglig ser det ut som om elevene i Smøla presterer bedre enn tidligere. Dette gjelder særlig i forhold til barneskolen, der resultatet av de nasjonale prøvene er betydelig bedre enn foregående år. Når det gjelder eksamensresultatene i matematikk på ungdomsskolen, ser vi her et svakere resultat i fjor enn årene før. Samtidig markerer elevene i ungdomsskolen seg med et godt resultat på de nasjonale prøvene i norsk, regning og engelsk. Dette viser at en skal være forsiktig med å overtolke enkeltårs resultater i den ene eller annen retning. En kan likevel si at en merker en viss heving av det faglige nivået som kommer ut av de nasjonale prøvene. Grunnskolen i Smøla har en rimelig god ressurstilgang, og kommer godt ut i forhold til lærertetthet og gruppestørrelser. Det er likevel verdt å nevne at Smøla har en forholdsvis stor andel av enkeltvedtak knyttet til spesialpedagogiske tiltak. Dette er knyttet til elevenes rettigheter etter Oppl.l. 5-1, og enkeltvedtak skal fattes uavhengig av økonomiske vurderinger. Skolen må ut fra hele opplæringsloven gjøre ei uavhengig faglig vurdering av hva som skal gis i form av spesialpedagogiske tiltak, og hva som skal gis i form at tilpassa opplæring i et fellesskap. Side 28