HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BRØNNERUD SKOLE 2010

Forord Brønnerud skole - en ZERO skole. Det betyr at elever, foresatte og ansatte ved skolen har null toleranse for mobbing. Ingen skal tåle å bli mobbet. Ingen skal tåle at andre blir mobbet. Brønnerud skole deltar i Zero-prosjektet sammen med de andre skolene i Ås Kommune år 2004 2005. MANIFEST MOT MOBBING Undertegnet 7.oktober 2004 v/ leder av elevrådet, leder av FAU, varaordfører og rektor Til markeringen 7.okt.04 laget elever og ansatte ved skolen et ZERO tre som henger i hovedinngangen på skolen Det er et symbol på at alle hører til FELLESSKAPET ved Brønnerud skole. Rektor Handlingsplan mot mobbing 2

Innholdsfortegnelse Side 0. Mobbing, definisjon og mål for skolens arbeid mot mobbing 4 1. Forebygging 5 1.1 Relasjon lærer elev 1.2 Relasjon lærer - klasse/gruppe 1.3 Relasjon elev elev 1.4 Relasjon lærer foresatte 1.5 Skolens samarbeid med hjemmene 1.6 Skolestart 1.7 Klasse/gruppestart 1.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag 1.9 Sikring av arenaer som skolegård, gymnastikkfløy, SFO og skolevei 2. Avdekking 13 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen 2.2 Vakt og tilsynsordninger 2.3 Ved mistanke om mobbing 2.4 Kommunikasjon lærer elev foreldre 3. Problemløsing 15 3.1 Skolens prosedyre når mobbing er meldt eller avdekket 3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing 3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak elevarbeid 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak organisasjonsarbeid/læring 4. Kontinuitet 18 4.1 Ansvarskjede 4.2 Faste tiltak i et årshjul 4.3 Årlig gjennomgang og revisjon av planen Handlingsplan mot mobbing 3

PÅ BRØNNERUD SKOLE VIL VI AT alle skal ha det bra alle skal ha venner det ikke skal være erting alle skal få være med på leken alle skal ha det trygt ingen skal føle seg mobbet Skolens arbeid mot mobbing Mål: På Brønnerud skole føler både elever og voksne at de er verdsatt. Elevene opplever å møte anerkjennelse, respekt og romslighet i et støttende og trygt miljø. Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene gjentas over tid. (Roland og Sørensen Vaaland, i Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning, 2003 ). Skolens arbeid mot mobbing beskrives i skolens handlingsplan. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing Problemløsning av mobbesaker Forebygging Kontinuitet i arbeidet Handlingsplan mot mobbing 4

1. Forebygging Mål: Alle elever skal oppleve et godt arbeidsmiljø 1.1 Relasjon lærer - elev Lærer er en tydelig voksen som eleven kan ha tillit til. Elev og lærer/voksen er så mye sammen at de får et forhold til hverandre Trygge relasjoner Eleven er ikke i tvil om hva lærer/den voksne mener. Forutsigbar oppførsel fra lærer/den voksne. Lærer og elev har felles forståelse for rammene rundt undervisningen. Gjensidig respekt. Lærers relasjonsbygging til enkeltelever pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Det betyr: Gjensidig kollegial støtte og veiledning. Alle elever blir sett i løpet av timen Lærer møter elevene på en positiv måte Jevnlige samtaler. 1.2 Relasjon lærer/voksne - klasse/gruppe Lærer utøver tydelig ledelse på en slik måte at klassen/gruppen oppleves som et trygt sted for alle elevene Det betyr: Lærer og elev har felles forståelse av rammen rundt undervisningen De voksne har et våkent blikk for det som skjer elevene i mellom. Tydelig klasse/gruppeledelse. Griper inn når noe skjer. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærers relasjonsbygging til klassen/gruppen har høy kvalitet: Ikke lærerskifte for ofte. Positive fellesopplevelser. Trivselstiltak Voksne skaper en felles forståelse og praksis for hvordan vi skal møte eleven. Handlingsplan mot mobbing 5

Litteratur som tar for seg betydningen av relasjon lærer elev og lærer klasse/gruppe: Berger, A-H. (2000). Som elevene ser det: hva får elevene til å bråke eller lære? Oslo: Cappelen Akademisk. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Gordon, T. (1979). Snakk med oss lærer. Oslo: Dreyer. Juul, J. & Jensen, H. (2003). Fra lydighet til ansvarlighet: pedagogisk relasjonskompetanse. Oslo: Pedagogisk forum. Molnar, A. (1993). Skolen og problemelevene. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. (2002). Eleven som aktør. Oslo: Universitetsforlaget. Nordahl, T. & Sørlie, M-A. (1997) Elever som viser problematferd i skolen pedagogiske utfordringer. I I.M. Helgeland (red.). Utfordrende ungdom i skolen. Revidert utgave. Oslo: Kommuneforlaget. Ogden T. (2001). Sosial kompetanse og problematferd i skolen: kompetanseutviklende og problemløsende arbeid i skolen. Oslo: Gyldendal, akademisk. Ogden, T. (2002. Klasse- og undervisningsledelse. Bedre skole småskriftserie nr. 6. Oslo: Bedre Skole. Roland E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. & Vaaland, G.S. (1996). Mobbing en lærerveiledning, Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003) Zero, SAFs program mot mobbing. Lærerveiledning. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet. ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Solli, K. A. (1993). Elever i konflikt: Samspillbrudd og atferdsproblemer i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 6

1.3 Relasjon elev - elev Elevene i klassen/gruppen tar vare på hverandre og er opptatt av at alle har det trygt. Det betyr: Alle har noen å være sammen med. Elevene gir beskjed hvis noen har det vondt. Elevene handler aktivt og tar ansvar for andre. Elevene bør ha et større repertoar av handlemåter. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at de voksnes stimulering av positive relasjoner mellom elevene pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Reaksjon på negativ språkbruk og atferd. De voksne er tilgjengelige Fadderordning Tilrettelagt for positiv lek i utetiden. Kontinuerlig fokus på klassemiljøet Gjøre-ting i uteskole Fellesprosjekter Aldersblandede grupper Bruke og videreutvikle kunnskap om positivt skolemiljø. Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom elever: Brunland, O. A. & Eikbu, K. T.(1992). Tren opp motet. Oslo: Universitetsforlaget Endrerud, T. (1990). Ansvarslæring. Oslo: Universitetsforlaget Foros, P. B.(1989). Læring av ansvar: Fra handling til holdning. Oslo: Universitetsforlaget. Fuglestad, O. L. (1993). Samspel og motspell. Oslo: Samlaget. Munthe, E., Auestad, K., Midthassel, S., Roland, K., Midthassel, U.V. & Hetland, I. (1996). Mobbing, Elevrådets idéperm. Oslo: Norsk Læremiddelsenter. (2003). Elevrådets idéhefte mot mobbing. Stavanger. Senter for atferdsforskning. Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Schmuck, R. & Schmuck, P. (1992). Livet i klasserommet, ny utg. Oslo: Cappelen forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. Handlingsplan mot mobbing 7

1.4 Relasjon lærer - foresatte Relasjonen mellom lærer og den enkelte elevs foresatte er preget av respekt, tillit og samarbeidsvilje Det betyr: God kommunikasjon. Skolen lytter aktivt til foreldre/foresatte. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at lærernes arbeid med å bygge gode relasjoner til foresatte pågår kontinuerlig og har høy kvalitet: Positiv kontakt. Skape dialog som gjør at foreldre føler at de blir møtt med respekt. Være tydelige i forventninger. Teamet fungerer som støttegruppe, observatører og rådgivere for lærerne i å bygge gode relasjoner med foresatte. 1.5 skolens samarbeid med hjemmene Skolen har et åpent og aktivt samarbeid med de foresatte som gruppe Det betyr: Skolen ser på foresatte som en ressurs for skolen. Skolen legger vekt på at foresatte er aktivt med i utvikling av miljøet ved skolen Foresatte er aktive samarbeidspartnere i skolens rådsorganer. Skolen samarbeider med foresatte om utvikling av uteområdet. Tiltak skolen iverksetter for å bidra til at skolens samarbeid med hjemmene har høy kvalitet og bidrar best mulig til utvikling av gode læringsmiljø for elevene: Felles sosiale arrangementer. Faste arrangementer gjennom året. FAU er aktive for å skape et godt skolemiljø. FAU er med og drøfter viktige tiltak og problemstillinger på skolen Foreldrene er via foreldrekontaktene aktivt med i planleggingen av foreldremøter og sosiale arrangementer. Ansatte deltar på arrangementer i klasse- eller skoleregi. Handlingsplan mot mobbing 8

Litteratur som tar for seg betydning av gode relasjoner mellom skole og hjem: Andersen, J. (1995). Foreldresamtaler: En innføring. Oslo: Pedagogisk forum. Andersen, J. (1996). Mer foreldresamarbeid. Oslo: Pedagogisk Forum. Nordahl, T. (2000). Samarbeid mellom hjem og skole. Foreldre i skolen, 2:11 15 Nordahl, T. og M-A. Sørlie (1996). Samarbeid mellom hjem og skole. Erfaringer og utfordringer. I Sandbæk, M. og G. Tveiten (red.): Sammen med familien. Arbeid i partnerskap med barn og familie. Oslo: Kommuneforlaget Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Roland, E. (1996). Mobbing, håndbok til foreldre. Stavanger: Rebell forlag. Slåttøy, A. (2002). Problematferd i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademiske forlag. Westblad-Dicks, M. (2002). Å håndtere livet i skolen. Det gode møtet mellom lærere, elever og foreldre. Oslo: Kommuneforlaget. I tillegg har FUG (foreldreutvalget for grunnskolen) utarbeidet et hefte som heter: Mobbing angår alle. Det kan bestilles fra Foreldreutvalget i grunnskolen, Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo. Handlingsplan mot mobbing 9

1.6 skolestart Skolestarten skal være forutsigbar, trygg og gi alle elever en positiv opplevelse Det betyr: Elevene skal oppleve seg velkommen og betydningsfulle. Elever og foresatte skal vite hva som venter dem. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god skolestart for enkelteleven: Elever / foresatte får brev med tildeling av skoleplass febr/mars. Foresatte inviteres til informasjonsmøte i mai. Elevene inviteres til besøksdag i mai/juni. Velkomst 1.skoledag til eget tidspunkt. Samling 1.skoledag for hele skolen der de nye tas i mot av de andre elevene. Fadderordning med aktiviteter 1.skoledag. Fadderhjerte Plan for å ta i mot nye elever som begynner på skolen seinere i skoleløpet. Ansvarlig: Alle ansatte. 1.7 Klasse/gruppestart Lærer møter klassen/gruppen på en måte som signaliserer trygg ledelse og ivaretakelse som basis for gjensidig tillit Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god årlig start for klasser/grupper: Den voksne er godt forberedt. God struktur Klare forventninger fra lærer Felles sosiale arrangementer. Faste arrangementer gjennom året. Skape positive relasjoner elev-lærer Fellesopplevelser i klassen Gruppetilhørighet vha fellesopplevelser Være tydelig voksen. Klare regler Ansvarlig: Alle voksne Handlingsplan mot mobbing 10

1.8 Overganger mellom barnehage-skole og mellom skoleslag Overganger mellom barnehage og skole og mellom skoleslag oppleves som forutsigbare og trygge for elevene Det betyr: Barna må kjenne til skolen de skal til ( barneskole eller ungdomsskole). Skolen må få kjennskap til elevene/gruppen som skal komme. Barnehagen/ barneskolen gir nødvendig informasjon om enkelt barn med spesielle behov. Tiltak skolen iverksetter for å sikre en god overgang for enkelteleven: Barnehagene besøker de aktuelle barneskolene i området. 7.kl besøker ungdomsskolen ( - ene) Kontaktlærer fra barneskolen møter rådgiver og lærer på ungdomsskolen Informasjon fra kontaktlærere og ønsker fra elevene formidles ved sammensetning av grupper/klasser på ny skole. Foresatte gir samtykke til at barnehagen informerer skolen om barns behov for tilrettelegging. Samarbeidsmøter for barn med spesielle behov Skolen inviterer foreldre til møte (mai /juni) Skolen inviterer til besøksdag (mai/juni). Litteratur som tar for seg betydning av gode overganger og god skolestart: Roland, E. (1998). Elevkollektivet. Stavanger: Rebell forlag. Handlingsplan mot mobbing 11

1.9 Sikring av arenaer som skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei Skolen har prosedyrer og sjekkpunkter som gjør at skolegård, toaletter, gymnastikkfløy, SFO og skolevei oppleves som trygge steder. Det betyr: Det skal være trygt å gå dit og å være der. Skolen har rutiner som sikrer tilsyn med utstyr. Tiltak skolen iverksetter for å oppnå trygg skolegård, trygge toaletter, trygg gymnastikkfløy og trygg skolevei for enkelteleven: Voksne har tilsyn etter oppsatt plan Sikker- sone er skoleplassen (asfalt området) der en voksen alltid er tilgjengelig i utetiden. Bussvakt ved busslomma ved slutten av skoledagen Elevene forespørres om dette i faste elevsamtaler, utviklingssamtaler og trivselsundersøkelser. Ansvarlig: Rektor. Alle ansatte Handlingsplan mot mobbing 12

2. Avdekking av mobbing Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen blir avdekket 2.1 Årlig undersøkelse av omfanget av mobbing ved skolen Trivselsundersøkelse gjennomføres hvert år i løpet av våren Ansvar: Rektor. Kontaktlærere Resultatet av trivselsundersøkelsen sammenliknes med fjorårets. Resultatet legges fram i teammøter, elevrådet og FAU. Ansvar: Rektor. Teamledere. 2.2 Vakt og tilsynsordninger Alle voksne som har tilsyn bruker vest som gjør dem synlige i uteområdet. 3-4 voksne har tilsyn i elevenes utetid. Elever som trenger ekstra tilsyn, får det. Kritiske punkter: Ved skifte av aktivitet. Teamleder fører fravær på whiteboarden. Ved fravær gir den enkelte beskjed om utetid. Ansvarlig: Rektor. Teamene v/teamledere. Alle voksne. Asfaltområdet er sikkert sted. Her er det alltid en voksen tilgjengelig. Alle elever er kjent med at det er en voksen ved / på asfaltområdet På utetidskjemaet er dette den voksne uten andre spesialoppgaver. Ansvarlig: Alle voksne. Handlingsplan mot mobbing 13

2.3 Kommunikasjon lærer elev foresatte Mobbing tas opp som et eget punkt i alle faste utviklingssamtaler med elever og foresatte. Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing tas opp i faste elevsamtaler. Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing er tema på foreldremøter. Det legges vekt på trivsel og positive aktiviteter vi kan gjøre sammen. Ansvarlig: Kontaktlærer Mobbing som tema tas opp overfor alle foreldrene ved skolen. Felles foreldremøter FAU Ansvarlig: Rektor. Kontaktlærere 2.4 Ved mistanke om mobbing Informasjonsinnhenting gjennom observasjon Skriftlige notater av observasjon. Informasjonsinnhenting. Den voksne som er nær situasjonen samtaler med offer så raskt som mulig. Kontaktlærer informeres., fortrinnsvis skriftlig. Ansvarlig: Den enkelte voksne. Oppfølging videre ved kontaktlærer. Ansvarlig: Kontaktlærer. Handlingsplan mot mobbing 14

3. Problemløsing av mobbesaker Mål: Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe mobbing. Dette gjøres på måter som i neste omgang forebygger mobbing ved skolen Skolens fellesstrategi skal sikre at foresatte eller ansatte som tar opp en mobbesak vet at den blir seriøst behandlet etter retningslinjer man er blitt enige om. 3.1. Skolens prosedyrer når mobbing er meldt eller avdekket Sikre faktainformasjon Skriftlig beskjed med dato om hendelsen til kontaktlærer. Finne ut hva som har skjedd. Ansvarlig: Kontaktlærer eller den som skal følge saken videre. Samtale lærer og offer. ( Se lærerveil s 44-51 Zero SAFs program mot mobbing) Presentere fakta. Støtte offeret. Informere om hva du har tenkt å gjøre. Avtale evt. ny samtale med offeret. Informere hjemmet. Ansvarlig: se ovenfor. Samme ansvarlig på videre punkter. Første samtale med plager eller plagerne individuelt Hvis det er flere plagere gjennomføres samtalene fortløpende. ( Se lærerveil. s 46. Zero. SAFs program mot mobbing) Konstanter situasjonen. Ikke gå i diskusjon. Hva kan plager/plagerne bidra med for å stoppe mobbingen? Gjøre konkrete avtaler. Telefon hjem til plager/plagerne Handlingsplan mot mobbing 15

Oppfølgingssamtaler med offeret. ( hvis nødvendig gjentas prosedyren fra dette pkt) Utdype og høre om det har skjedd endringer i forhold til mobberne. Offeret skal oppleve seg tatt på alvor. Få frem samspillet mellom offer og plagere. Samspill offer andre elever? Kan offerets atferd virke provoserende? Trenger offeret hjelp til å korrigere egen atferd? Individuelle oppfølgingssamtaler med plager/plagere Jevnlige samtaler/møter til situasjonen er stabilisert eller løst. Lærer viser at hun/han følger nøye med videre. Hvis plagingen ikke stopper, se s. 52 i lærerveil. Zero SAFs program mot mobbing Samtale med hjemmet til offer. Har tidligere kontaktet offerets foreldre samme dag som første samtalen med offeret. Hvordan går det nå? Lytte til foreldrene. Forsikre at skolen har tatt tak i problemene. Skissere handlingsplanen. Gjøre klart at skolen har regien. Holde jevnlig kontakt med foreldrene. Samtaler med foreldrene til plagerne. Samtale med foresatte til plagerne samme dag som man har snakket med plagerne. Dette kan skje som fellesmøte eller i individuelle samtaler. Konstantere situasjonen. Orientere om første møte med plagerne. Informere om at de blir fulgt opp. Anmode foreldrene om å følge nøye opp sine barn og snakke alvorlig med dem. Enkeltvedtak etter Opplæringsloven Kap 9 a. Ansvarlig: Rektor Handlingsplan mot mobbing 16

3.2 Samarbeid med andre instanser ved mobbing Aktuelle samarbeidsparter utenfor skolen: Helsesøster og PPS Hvis mobbing også pågår utenfor skolen, kan det være aktuelt å ta kontakt med ledere i fritidsaktiviteter. Gjøres evt i samarbeid med eller etter avtale med foreldrene. Foreldrene skal alltid gi samtykke til å snakke med utenforstående om deres barn. Ansvarlig: Rektor (evt annen ansvarlig) i samråd med kontaktlærer 3.3 Arbeid i etterkant av en mobbesak - elevarbeid Etter at en mobbesak er løst eller at det er tatt affære for å endre situasjonen, vil det være nødvendig å jobbe strategisk i forhold til de ulike partene: mobbeofferet, mobberne og tilskuerne. Målet med dette arbeidet må være å forebygge at de kommer i noen av disse rollene seinere. Klassemøter. Ansvarlig: Kontaktlærer 3.4 Arbeid i etterkant av en mobbesak - organisasjonsarbeid Problemløsning på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet, som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelse sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. Ansvarlig: Rektor Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer fram i prosedyren. Ansvarlig: Rektor Handlingsplan mot mobbing 17

4. Kontinuitet Mål: Skolens arbeid med å forebygge, avdekke og stoppe mobbing foregår kontinuerlig 4.1 Ansvarskjede Prinsippet er at problemer løses på lavest mulige nivå. Personalet vet når saker skal meldes videre og vet hvem de kan henvende seg til hvis problemene ikke kan løses på deres nivå. Det vil altså være som en trapp, der problemene søkes løst lavest mulig, men der en går lenger opp i trappen når nødvendig. Det settes opp en oversikt over hvem som har ansvar for hva som gjøres når det gjelder mobbing: Alle voksne/kontaktlærer teamledere/ sfoleder ressursteam / rektor 4.2 Faste tiltak i et årshjul For å sikre kontinuitet i tiltak for å forebygge og avdekke mobbing settes faste tiltak på skolen inn i en kalender over skoleåret. Det settes opp en oversikt som følger skoleåret og hvem som er ansvarlig for gjennomføring av de ulike tiltakene Elevsamtaler Foreldremøter Utviklingssamtaler Sosiale arrangementer. Trivselsundersøkelse. Ansvarlig: Kontaktlærere, teamledere, sfoleder, rektor. 4.3 Ansvarlig for gjennomgang og revisjon av planen For å gjøre planen til et aktivt verktøy i organisasjonen vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende eller om det er nødvendig med revisjon. tidspunkt for årlig gjennomgang av planen : februar ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen foretas: Rektor, teamledere, sfoleder Handlingsplan mot mobbing 18