REGION ØSTRE ROMERIKE Aurskog-Høland Fet Sørum Vurderingsrapport Bråtebakken barnehage uke 9/2017 Tema: Hvordan ivaretar de voksne i barnehagen barns rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på egen hverdag? Styrer: Anette N. Krøvel Adresse: Bråtebakken 3, 1970 Hemnes E-post: anette.n.krovel@ahk.no
I. Forord Et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland, Fet og Sørum om ekstern vurdering i skole startet høsten 2014. Arbeid med å sikre kvaliteten i barnehagene, stimulere til utvikling samt gode erfaringer fra ekstern vurdering i skole, er utgangspunktet for et regionalt samarbeid mellom kommunene Aurskog-Høland og Sørum om gjennomføring av ekstern vurdering i barnehagene som startet vår 2016. En vurderingsgruppe bestående av erfarne styrere fra de to kommunene, skal vurdere i annen kommune enn der de er ansatt. En regionskoordinator leder og administrerer vurderingsarbeidet både for skole- og barnehagevurdering. Utdanningsdirektoratet har utviklet et refleksjons-og prosessverktøy; Ståstedsanalysen. Barnehagen kan bruke dette for å drøfte og vurdere kvaliteten på sin egen praksis som grunnlag for utviklingsarbeid. Analysen ligger på www.udir.no, og alle barnehager har fri tilgang til denne. Ekstern barnehagevurdering for å forsterke utviklingsarbeidet Rammeplanen: Kapittel 4.3 Vurdering av barnehagens arbeid Barnehagens styrer har et overordnet ansvar for at den pedagogiske virksomheten vurderes på en planlagt, systematisk og åpen måte. Lang erfaringer med bruk av ekstern vurdering i skole, viser at eksterne blikk har vært svært nyttig for virksomheter. Bekreftelse av god praksis og hjelp til å finne dokumenterte utviklingsområder kommer fram i vurderingsrapporten og er nyttig i utviklingsarbeidet. Barnehageloven: 8.Kommunens ansvar Kommunen er lokal barnehagemyndighet. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Vurderingsrapporten som utarbeides ved ekstern vurdering, vil være en nyttig dokumentasjon for lokal barnehagemyndighet i sitt oppfølgingsarbeid. Ekstern vurdering er et verktøy som vektlegger bred informasjonsinnhenting gjennom dokumentanalyse, observasjon og samtale med barn, foresatte og ansatte. Vurderingsmodellen bygger på en tilpasset versjon av Hardanger/Vossregionen sin vurderingsmetodikk. Modellen består av fem trinn: - 2 -
Rapportens tittel spiller på det framtidsbildet som er utviklet for barnehagens utfordringer(pkt. III). I tillegg til målformuleringer, settes det opp konkrete tegn på hva som kjennetegner en god praksis, noe som synliggjør involvering og løsningsorientering i stedet for problemfokusering. Tegnene fungerer som kjernen i vurderingsprosessen. Et bredt spekter av interessenter vil få uttale seg om barnehagens nåværende praksis i forhold til tegnene på god praksis. Vurderingen har ikke som mål å gi et fullstendig bilde av barnehagen, men er et bidrag til hva barnehagen kan arbeide videre med innen det fokusområdet som er vurdert. II. Fakta om barnehagen Bråtebakken er en barnehage med 66 plasser for barn i alderen 0-6 år. Barnehagen ble bygget i 2003 og ligger i utkanten av et boligfelt. Det er kort vei til skogen, skolen, Bygdetunet, kirken, sykehjemmet og butikker. Innenfor gjerdet har vi en stor, flott utelekeplass i kupert terreng. Høsten 2015 fikk vi ny gapahuk og høsten 2016 stod det nye, oppvarmede vognskuret klart. Vår åpningstid er fra kl 07.00-kl 17.00. Bråtebakken barnehage er organisert som en barnehage hvor vi benytter oss av alle rom og har fokus på å tilrettelegge for mindre grupper og tett voksenoppfølging. Personalet består av virksomhetsleder, fem pedagoger, spesialpedagog, seks barneog ungdomsarbeidere, seks assistenter og en lærling. Vi har følgende organisering: Småbarnsavdeling fordelt på to grupper, Marihøna og Knøttene. Storbarnsavdeling fordelt på to grupper, Sol og Måne. Barnehagens visjon er «Opp i trærne, plaster på knærne» Vi skal sammen gi barna god selvfølelse ved å se og anerkjenne barna som den de er og har rom for mangfoldet. De skal ha en følelse av å være verdifulle uansett hvordan de opptrer eller handler. Barna i vår barnehage skal få ansvar og mulighet til å påvirke sin egen hverdag. Hvert barn skal oppleve, og ha følelsen av at de er en viktig del av fellesskapet de skal føle seg verdifulle. Vi gir barna mulighet til å være aktive, involvere seg og å ha innvirkning på daglige gjøremål og planer. Leken er barnas viktigste uttrykksform og vi gir leken en stor og sentral plass i hverdagen. Vi er opptatt av relasjoner mellom barn og vil legge til rette for at alle skal ha en venn og noen å leke med Vårt mål er å ha gode møter og gjøremål sammen med ungene der vi voksne er oppmerksomme på og tar hensyn til barnas innspill. Hvert barn skal føle seg som en viktig medspiller og deltaker i sitt eget liv! - 3 -
III. Valg av hovedutfordring Som følge av resultatene i Ståstedsanalysen, har barnehagen valgt som hovedutfordring temaet: Hvordan ivaretar de voksne i barnehagen barns rett til å uttrykke seg og ha innflytelse på egen hverdag? IV. Framtidsbilde Å vurdere vil her si å måle en nå-situasjon opp mot en idealtilstand. Her blir en slik idealtilstand kalt et framtidsbilde. Et framtidsbilde belyser temaet fra ulike sider og er knyttet til aktivitet. Framtidsbildet gjøres konkret ved å dele det inn i kvalitetsmål med tegn på god praksis. Barnehagens nåværende praksis blir vurdert opp mot dette bildet. Kvalitetsmål og tegn på god praksis på framtidsbildet skal henge nøye sammen med påstandene i ståstedsanalysen. Framtidsbildet er utformet av vurderere, men barnehagen er involvert i arbeidet i forkant av vurderingsprosessen. Barnehagen har godkjent at følgende skal være kvalitetsmål og tegn på god praksis i nettopp denne barnehagen: Kvalitetsmål Barn: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale (Rammeplan kap. 1, pkt 1.5) Personalet: Personalet ivaretar barns rett til ytringsfrihet og barnas medvirkning er integrert i barnehagens innholdsområder. (Rammeplan kap.1, pkt.1.5) Foreldrene: Foreldrene er trygge på at barna deres blir sett og respektert, og får delta i et fellesskap som gjør dem godt (Rammeplan kap 1, pkt 1.6) Tegn på god praksis *Barna opplever at de voksne lytter til deres ønsker og innspill *Barna opplever at de aktivt blir tatt med i planleggings- og vurderingsarbeidet *Barna opplever at de voksne bruker deres innspill aktivt i hverdagen *Personalet organiserer og planlegger slik at det er tid og rom for barns medvirkning *Personalet lytter og tolker barnas kroppsspråk, og er observante i forhold tll barns handlinger, estetiske uttrykk og verbalspråk *Personalet tar hensyn til barns alder og modenhet *Personalet reflekterer over egne valg i samspill med barna *Foreldrene opplever at de får god informasjon om rutiner knyttet til barns medvirkning i praksis *Foreldrene opplever at barna deltar aktivt i planleggings- og vurderingsarbeidet i bhg *Dokumentasjon av barns medvirkning er godt synlig i barnehagen *Barns medvirkning er tema i møter med foreldrene - 4 -
Lærende organisasjon: Barns synspunkter tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet (Barnehagelovens 3 Barns rett til medvirkning) *Personalet har en felles forståelse av hva begrepet barns medvirkning innebærer *Det er kultur for erfaringsdeling i personalgruppa, på tvers av avdelinger og barnegrupper *Det er en kultur i barnehagen for at barn blir sett og hørt og motivert til å ta egne valg *Barnehagens praksis av barns rett til medvirkning er nedfelt i barnehagens dokumenter - 5 -
V. Tegn på god praksis Sammenstille og se mønster Når alle data er samlet inn ved hjelp av ulike metoder, sammenstilles disse dataene. Vurdererne analyserer og vurderer informasjonen ved å speile den mot framtidsbildet (tegnene på god praksis). Ut fra denne vurderingen trekkes konklusjoner. Man finner frem til barnehagens sterke sider innen valgt område og sider som bør utvikles for å bli bedre. Kvalitetsmål: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale Barna opplever at de voksne lytter til deres ønsker og innspill Barna forteller vurdererne at de enkelt kan få kontakt med de voksne når de trenger det. De opplever voksne som spør dem hva de leker og om det går bra. Voksne kommer hvis noen gråter. Barna får velge hva de vil leke med både inne og ute. Foresatte har opplevelse av at personalet er veldig imøtekommende og tar hensyn til barnas ønsker f.eks. spising, soving, valg av tursted, og besøk på andre grupper. Personalet sier at de er til stede for barna, har tid, er interesserte, bekrefter barna og følger deres ønsker i hverdagen. Ståstedsanalysen understøtter dette 5. Jeg møter alle barn med lydhørhet, innlevelse og vilje til samspill. 2016-2017 - Ekstern 94,7% 5,3% 0,0% 0,0% vurdering 2016 Vurderernes observasjon bekrefter at personalet er lyttende og møter barna på deres ønsker og innspill. Dokumenter viser også at barnehagen har arbeidet med relasjonsbygging. - 6 -
Kvalitetsmål: Personalet ivaretar barns rett til yttringsfrihet og barnas medvirkning er integrert i barnehagens innholdsområder Personalet lytter og tolker barnas kroppsspråk, og er observante i forhold til barns handlinger, estetiske uttrykk og verbalspråk I samtale med personalet vektlegger de at de er til stede, sitter på golvet, har en lyttende holdning og er engasjerte. Ståstedsanalysen viser 13. Jeg er bevisst på hvordan jeg møter det enkelte barnets behov for omsorg. 2016-2017 - Ekstern 82,4% 17,6% 0,0% 0,0% vurdering 2016 Vurdererne har observert et lyttende personale som leser og tolker barnas kroppsspråk både inne og ute. Vi har sett og hørt mange eksempler på kommunikasjon med barna verbalt og at det legges til rette for lek og aktiviteter og ivaretagelse av barns grunnleggende behov. Personalet tar hensyn til barns alder og modenhet I samtale med skolestarterne forteller de om leker og aktiviteter som er spesielle for dem. De nevner bl.a. små perler, gjøre oppgaver, gå på svømming, være i kjellerrommet og være ute litt lengre hvis de vil. Foresatte opplever at barna deles inn i aldersgrupper, men er positive til at disse ikke er helt låst. De nevner også lave bord og stoler, pottetrening, spising og soving. Det settes mer krav til de eldste som også får lov til å være store, lære regler og hjelpe til hos de små. I samtale med vurdererne bekrefter personalet dette og ståstedsanalysen viser 46. Vi observer det enkelte barns trivsel og utvikling fortløpende. 2016-2017 - Ekstern 89,5% 10,5% 0,0% 0,0% vurdering 2016 47. Vi følger opp observasjoner i vårt daglige arbeid med barna. 2016-2017 - Ekstern 78,9% 21,1% 0,0% 0,0% vurdering 2016 Vurdererne har sett mye god praksis både i hverdagssituasjoner i hele barnehagen og i forbindelse med en aktivitetsdag på stor avdeling. - 7 -
VI. Praksis som kan bli bedre Kvalitetsmål: Barns synspunkter tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet Personalet har en felles forståelse av hva begrepet barns medvirkning innebærer I årsplanen for barnehagen er intensjoner og mål for barns rett til medvirkning beskrevet. Dokumentet mangler imidlertid en definisjon av hva begrepet innebærer og en felles praksis for gjennomføring. I møte med vurdererne bekrefter personalet at begrepet medvirkning er tatt opp på et personalmøte, men at det foreløpig ikke er definert i fellesskap. De mener det er fint at dette løftes fram. Det er en utfordring for Bråtebakken barnehage å komme fram til en felles forståelse av begrepet barns medvirkning og en felles praksis. I det videre arbeidet er det viktig at styrer leder prosessen for å sikre enhetlig praksis i hele virksomheten. Resultatet av arbeidet bør kommuniseres til foresatte. - 8 -
Det er kultur for erfaringsdeling i personalgruppa, på tvers av avdelinger og barnegrupper I ståstedsanalysen vurderer personalet 15. I vår barnehage er vi opptatt av kvalitetsutvikling og kompetanseheving. 2016-2017 - Ekstern 41,2% 58,8% 0,0% 0,0% vurdering 2016 43. I vår barnehage reflekterer vi jevnlig sammen over vårt pedagogiske arbeid. 2016-2017 - Ekstern 63,2% 36,8% 0,0% 0,0% vurdering 2016 I møte med vurdererne, kommer det fram at det på nåværende tidspunkt ikke er system for slik erfaringsdeling. Personalet sier at de ønsker mer erfaringsdeling. I årsplanen viser organiseringen en småbarnsavdeling delt i to grupper og en storbarnsavdeling delt i to grupper. Under avsnittet for planlegging, dokumentasjon og vurdering står «avdelingsmøter for planlegging og evaluering på den enkelte avdeling». Dokumenter bl.a. månedsbrev og innkalling til avdelingsmøter, viser at stor avdeling har felles avdelingsmøte og månedsplan. Dette praktiseres delt på småbarnsavdeling. Utfordringen for barnehagen blir å lage et system som sikrer at erfaringsdeling blir en viktig arena for intern kompetanseheving for hele personalet på tvers av avdelinger og grupper. Dette vil sikre spredning av god kompetanse og kan bidra til felles praksis for hele personalet slik at man sikrer helhet og sammenheng i hele virksomheten. Kvalitetsmål: Barns rett til medvirkning krever tid og rom for å lytte og samtale Barna opplever at de aktivt blir tatt med i planleggings- og vurderingsarbeidet I samtale med vurdererne er barna klare på at de ikke aktivt blir tatt med i planleggings- og vurderingsarbeidet. De forteller at de innimellom hjelper de voksne i praktisk forberedelse og noen ganger kan bestemme f.eks. turmål. Foresatte forteller at de opplever at barna deltar i daglig planlegging, men er usikre på i hvilken grad dette gjelder langtidsplanlegging. Noen nevner at det kanskje foregår i samlingsstund. De vet ikke noe om barnehagens rutiner for vurdering. De stiller også spørsmål om de stille barnas muligheter til å bli hørt og ha innflytelse. - 9 -
Ståstedsanalysen viser at personalet er delt i oppfatningen av dagens praksis 38. Barns medvirkning kommer til uttrykk i våre planer i barnehagen. 2016-2017 - Ekstern 52,6% 47,4% 0,0% 0,0% vurdering 2016 I samtale med personalet vektlegger de at de er med barna, hører på dem og ser dem. Demokrati, fellesskap og frilek fremheves som «systemet». Eksempler på medvirkning er månedsplan, barnefortellinger, gå på tur og prosjekter. Årsplanen henviser til loven 3. Planen har intensjoner og mål for barnehagen, men sier ikke noe om rutiner for praksis av barns medvirkning. Vurderene var til stede ved gjennomføringen av en planlagt aktivitetsdag for stor avdeling, «Sydentur». Det var lagt ned mye forberedelsesarbeid. Da vi spurte barna om deres deltagelse i planleggingen, fortalte de at det var de voksne som hadde planlagt. Den oppfatningen deler også de foresatte. Det ble observert stor entusiasme både hos barna og de voksne den dagen og at informasjonen til hjemmene var tydelig kommunisert i månedsplanen for avdelingen. Det er ikke observert vurderingsarbeid sammen med barna. Barnehagens utfordring blir å sikre barns medvirkning i planleggings- og vurderingsarbeidet. Styrer og personalet bør sammen utarbeide rutiner som er kjent for alle og brukes i hele virksomheten. Veien videre Styrers tanker om oppfølging av ekstern vurdering Som leder er jeg veldig godt fornøyd med tilbakemeldinger om et synlig involvert og aktivt personale som møter barna der de er, ser hvert enkelt og tar dem og deres tanker og meninger på alvor. Det er viktig å dra med seg og løfte fram de gode tilbakemeldingene som et utgangspunkt for å jobbe videre mot ønsket praksis. Veien videre nå blir å bruke noen dager på å la denne rapporten synke inn før vi sammen skal gå videre. Jeg tenker det er viktig å starte med å sammen skape en felles forståelse for hva begrepet barns medvirkning innebærer. Vi skal finne redskaper og metoder for å aktivt ta med barn i planlegging og vurderingsarbeidet i hverdagen og vi skal sammen jobbe mot å skape en kultur for erfaringsdeling i personalgruppa. - 10 -
Deltakere i ekstern vurdering Det er viktig at de barnehagene som mottar ekstern vurdering sikrer at prosessen forankres hos barn, foreldre, barnehagens medarbeidere og andre samarbeidsparter som er viktige for barnehagen. Ekstern vurdering sikrer at de ulike stemmene blir hørt og sett. Interne: Barn som er skolestartere, pedagoger, fagarbeidere, assistenter, lærling, foresatte og styrer Eksterne: Elin Asbjørnsøn, Lillian Nybråten og Elisabeth Fossum (koordinator) Begrunnelse for valg av informanter Informantene er valgt på bakgrunn av bestemmelser i Lov om barnehager. Den vektlegger samarbeid mellom barnehagen og barnas hjem. I tillegg er barns medvirkning et viktig område i lovverket, utledet av FNs barnekonvensjon. Vedlegg B. Tidsplan og aktiviteter Forut for vurderingsuka i barnehagen, har det vært kontakt mellom vurderere og barnehage, og data er innhentet. Det er utarbeidet en tidsplan for prosessen. Framtidsbildet er utarbeidet, diskutert og forandret i samspill med barnehagens personale. Samtaleguider er utarbeidet og møte med foresatte planlagt. Det er avsatt tre-fire dager til selve vurderingen. Dette innebærer i hovedsak en startdag der vurderere, styrer/ledelse og personalet møtes for første gang. Så starter informasjonsinnhentingen gjennom samtaler, møter, observasjon o.l. Alle data sammenstilles, og vurderere leter etter mønster i materiale og speiler det mot framtidsbildet. Rapport skrives og legges fram den siste dagen. Å gjennomføre en kvalitetsvurdering på 3-4 dager er knapp tid, og innebærer en avgrensning av temaet. Vurderingsuke: 9 Hva skal skje? Ansvar Mandag 27.02.17 08.00 09.00/09.30 14.30 Samtale med styrer Presentasjon for barnegruppe 4 og 5-åringer Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Måltid Observasjon av aktiviteter på alle gruppene Oppsummering av dagen med styrer Ped.leder/vurderere 17.15-18.45 Forberedelse til personalmøte Personalmøte Tirsdag 28.02.17 08.30 08.50 Samtale med styrer Observasjon/være med på tur 13.00 Måltid Barnesamtaler med skolestartere (gjennomføres i barnehagen) Styrer plukker ut aktuelle barn og setter sammen to og to. Navnlapper til barna 15.00 Oppsummering av dagen med styrer - 11 -
18.30-20.00 Foreldremøte Onsdag 01.03.17 08.30 14.30 Samtale med styrer Observasjon Måltid Oppsummering av dagen med styrer Etterarbeid og rapport Torsdag 02.03.17 08.00 15.00 17.15-18-15 Rapportskriving Møte med styrer. Gjennomgang av rapport Personalmøte, med barnehageeier og FAU til stede Styrer gir beskjed om klokkeslett Innen 16.03.2017 Evaluering av vurderingsuka (eget skjema) sendes til koordinator Styrer Vedlegg C. Metoder Barnehagen har allerede en del data gjennom ståstedsanalysen som utgjør et godt grunnlag for utvelgelse av område for ekstern vurdering. For å sikre god forankring og at alle stemmer blir hørt, hentes det inn data fra flere andre kilder (kildetriangulering). For å få best mulig kvalitet på informanter fra barnegruppen, ber en styrer i samarbeid med avdelingsledere plukke ut barn som skal intervjues. Styrer får også ansvaret for å sette opp en plan for intervju med personalet slik at barnehagen kan fungere under vurderingsuka. Alle intervju er gruppeintervju. Tema og tid til rådighet virker inn på valg av metode. I prosessen i denne barnehagen er følgende metoder benyttet: Ståstedsanalyse Dokumentanalyse I tillegg til ståstedsanalyse har fått tilgang til bl.a. årsplan, månedsbrev, prosjektperm, planperm, arbeidsmal for kartlegging av relasjoner, saksliste avdelingsmøte og halvårsplan stor avdeling. Samtaleguider For å fange lik tematikk, har vurdererne i forkant utarbeidet ulike samtaleguider til hjelp for samtaler med henholdsvis barnegrupper, foresatte og personalet. Spørsmålene i disse samtaleguidene er alle hentet fra framtidsbildets tegn på god praksis. Møte med styrer hver dag. Møte med foresatte dag 2 Intervju barnegrupper dag 2-12 -
Intervju med personalet dag 1 Observasjon dag 1, 2 og 3 Vedlegg D. Tomme samtaleguider Spørsmål til barna og de forteller - Hvis du vil snakke med en voksen, hva gjør du da? -Hender det at de voksne snakker med dere eller spør hva dere driver med? -Når dere skal på tur, hvordan blir den planlagt? -Når dere har vært på tur eller hatt en aktivitet, hva gjør dere når dere er ferdige? - Er det andre ting enn tur dere får være med å planlegge? -Hva får du lov å bestemme i barnehagen? -Får dere lov til andre ting enn de andre barna, siden dere er skolestartere? Hva da? - Skjønner de voksne det hvis du trenger hjelp uten at du sier noe? Spørsmål til personalet 1. På hvilke arenaer har barna muligheter til å komme med ønsker og innspill? 2. Gi eksempler på barns medvirkning i planleggings og vurderingsarbeidet. 3. Hvordan viser dere overfor barna at dere tar deres innspill på alvor, gi eksempler 4. Har barnehagen et system som gir tid og rom for barns medvirkning? 5. Hvilken felles praksis har barnehagen i forhold til å lytte, tolke barns kroppsspråk, observere barns handlinger, estetiske uttrykk og verbalspråk? 6. På hvilken måte tar personalet hensyn til barns alder og modenhet? 7. Reflekterer dere over egne valg i samspillet med barna? Hvis ja på hvilke arenae 8. Hvilken informasjon gir dere til hjemmet om barns medvirkning? 9. Hvordan synliggjøres barns medvirkning i barnehagen? 10. Gi eksempler på temaer om barns medvirkning i møter med foreldre. 11. Har dere en felles forståelse om hva begrepet barns medvirkning innebærer? 12. Hvilket system har dere for erfaringsdeling i personalgruppa, på tvers av avdelinger og barnegruppen? 13. Tar pedagogene ansvar for å synliggjøre sin kompetanse om barns medvirkning i det daglige arbeidet? 14. Hvordan ivaretar dere at barn blir sett og hørt og motivert til å ta egne valg? Er dette en felles praksis? 15. Hvor er barnehagens praksis av barns rett til medvirkning nedfelt i barnehagens dokumenter? - 13 -
Spørsmål til foresatte 1. Har dere inntrykk av at barnehagen ber om barns innspill i hverdagen? På hvilken måte? 2. På hvilken måte synliggjøres barnas innspill i barnehagen? 3. Hvilke områder mener dere at barn kan ha innflytelse på i barnehagen? 4. Hvordan opplever dere at barnehagen tar hensyn til barnas alder og modenhet? 5. Hvilken informasjon får dere foreldre om barnehagens rutiner knyttet til barns medvirkning? 6. Opplever dere at barna deltar aktivt i planleggings og vurderingsarbeidet i barnehagen? 7. Gi eksempler på dokumentasjon av barns medvirkning. 8. Hvilke temaer om barns medvirkning tar barnehagen opp i møter med dere? - 14 -