Marked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad



Like dokumenter
Kunnskapsdrevet folkehelsearbeid

Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak

Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet

Steinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Stiklestad. Steinar Krokstad

Ny Nordisk Mat. Temadag: Hvordan lykkes med nye produkter? Eivind Hålien Direktør, Fagforum for Mat og Drikke AS

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

HUNT studien Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Kardio-metabolske data, funn og forebygging

Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?

Rus i et folkehelseperspektiv

Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?

Lokalmat i butikkane. Nasjonal Stølskonferanse Fagernes, Mai Eivind Haalien Produktgruppesjef Lokalmat og spesialiteter

Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg

Folkehelseutfordringer i Trøndelag

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Hva forteller HUNTundersøkelsene?

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Levekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag

Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

Forebyggende medisin og risikoreduksjon

Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Oppspill til politikerdebatt om hverdagsaktivitet og aktiv transport

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Folkehelse i alt vi gjør, men korleis? Oppvekstkonferansen 2017 Sola Steinar Krokstad

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen

Hvem har ansvaret for folkehelsa?

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsekonferansen 2014

Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse

Hva lærer en ved å følge mennesker over tid?

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

MI og Frisklivssentralen - en god match!

Ta vare på velgerne dine. Alle bilder: Scanpix

Markedsføring av usunn mat og drikke: Informasjon om det som skjer internasjonalt. Britt Lande, Sosial- og helsedirektoratet, avdeling ernæring

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Hva vil forbrukerne ha?

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Tiltak for å utjevne sosiale ulikheter i helse

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Helse og sykdom i Norge

Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog

En a%rak(v salgskanal for småskalaprodusenter: GULLEGGET? 18. januar 2012

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Oppfølging av Folkehelsemeldingen

Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.

Ulikhet i helse Regjeringens konferanse om ulikhet Gamle Logen tirsdag 21. august Camilla Stoltenberg, Folkehelseinstituttet

Intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold. mellom

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Last ned 4 kokker & 4 årstider - Anne Huitfeldt. Last ned

Last ned 4 kokker & 4 årstider - Anne Huitfeldt. Last ned

Ingeborg Rossow Statens institutt for rusmiddelforskning

DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Ernæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring

MAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid

Overvekt og mat. Utsikten hotell Kvinesdal. Mandag 12. desember 2011

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( )

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Det biologiske prinsipp

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Kunnskap for en bedre verden

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Folkehelse Helsefremmende perspektiver Utfordringer og faktafunn

Folkehelse i et samfunnsperspektiv. Stein A. Evensen Professor i medisin og styreleder i Nasjonalforeningen

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Uten mat og drikke duger helten ikke. Barnehager i Innlandet Hamar 16. oktober 2006 Statssekretær Arvid Libak

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Frisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid

Det kommunale folkehelsearbeidet overfor innvandrere etter innføringen av Samhandlingsreformen/ Folkehelseloven?

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Det går ikke an å lære gamle hunder å sitte? Om alkoholbruk hos eldre. Psykologspesialist Terje Knutheim KoRus Sør - Borgestadklinikken

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Sild og makrell for folkehelsen. Otto Gregussen Administrerende Direktør Norges Sildesalgslag

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS

Martin Schevik Lindberg, Trondheim kommune. Folkehelsearbeid for psykologer i kommunen

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Last ned Mat fra fjord og fjell - Christopher Haatuft. Last ned

Last ned Mat fra fjord og fjell - Christopher Haatuft. Last ned

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Frisklivssentral Verdal kommune. Oppstart

«Når sjela plager kroppen»

Sunt og aktivt liv. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Befolkningens mening om bevilgninger over statsbudsjettet til norsk landbruk

GMO på Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

Transkript:

1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1

3 The Ottawa Charter for Health Promotion is the name of an international agreement signed at the First International Conference on Health Promotion, organized by the WHO and held in Ottawa, Canada, in November 1986 4 2

5 Fedmeutvikling kvinner i Nord-Trøndelag HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) 6 3

7 8 Forsøk på å tøyle markedet 4

17.09.2015 9 blir lett overkjørt i det globale marked Forebygging 2010? 10 5

11 12 Reklame virker! 6

13 14 7

15 4-timersdagen 16 WHO-mål som er påvirket av kommersielt press 8

17 18 Nordiske kokkers manifest uttrykke renhet, ferskhet, enkelhet og etikk avspeile de skiftende årstider i sine måltider bygge på råvarer som blir særlig enestående i våre klimaer, landskaper og vann/sjøområder forene kravet om velsmak med moderne viten om sunnhet og velvære fremme de nordiske produkters og produsenters mangfoldighet fremme dyrenes trivsel og en bæredyktig produksjon utvikle nye anvendelser av tradisjonelle nordiske matvarer forene de beste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske tradisjoner kombinere lokal selvforsyning med regional utveksling av varer med høy kvalitet Invitere forskere, undervisere, politikere og myndigheter til et samarbeide om dette felles prosjekt, som skal bli til gavn og glede for alle i norden 9

19 Manifestet står i grell kontrast til den virkeligheten som trer frem hvis vi ser nærmere på hvordan utviklingen er i matproduksjonen i Norge så vel som internasjonalt. På viktige områder som selvforsyning, bærekraft, transport og matsikkerhet ja, nær sagt på alle de felt som kokkene utpeker som bærebjelkene i det nye nordiske kjøkkenet peker pilene i helt motsatt retning 20 Det handler altså om Etikk Miljø Dyrevelferd/smittespredning Bærekraftig ressursforvaltning Selvforsyning Kyllingproduksjon 10

21 Den vegen høna (Rema) sparker Produksjonen sentraliseres, gårdsbruk legges ned eller øker i størrelse. De siste tretti årene er det i snitt blitt lagt ned syv gårdsbruk i Norge hver dag. Store endringer i landbruket har vokst frem parallelt med en stadig mer omfattende, avansert og ugjennomsiktig matindustri, som de siste årene har vært gjenstand for flere alvorlige avsløringer og kritikk Hvis vi ikke våkner snart, kjøper matvarekjedene opp bøndene Fra å være stolte næringsdrivende blir bøndene da lavtlønnede landbruksarbeidere 22 For hvem tenker på bondes helse og levekår? Nå er det er snart her hjemme som i USA, man tråkker over mennesker i nød og berger dyrene! En frisk bonde er den viktigste ressursen i all matproduksjon! 11

23 Trønderavisa 25. mars 2015 17. mars: Rema i Las Vegas (NRK) 18. mars, seminar om bønders helse 21. mars, 70 storfe sultet ihjel (TA) 24 Bønders helse Høyest forekomst av depresjon av alle yrkesklasser Lengre arbeidsdager enn andre yrkesklasser Bedre livsstil enn andre yrkesklasser Uføretrygding på linje med andre yrkesklasser Lav dødelighet sammenlignet med mange yrkesklasser 12

25 Kommersielt kjøpepress Medikaliserte løsninger Det kommersielle sykdomshjulet Fedme Inaktivitet Helseplager Bekymring Legesøkning Kolesterolstress fra apotek 26 13

27 28 Steinar Westin and Iona Heath, -- editorial in BMJ, June 2005 14

29 30 52.000 nordmenn i alderen 20-74 år uten kjent hjerte-karsykdom at baseline fulgt i 10 år, HUNT2 (1995-97) Total død Hjerte- kar dødelighet 15

31 Hva virker når det gjelder forebygging? Hva sier WHO og Nasjonal ekspertgruppe NCD i Norge? 32 Forslag til tiltak Kosthold 1 «Sunn skatteveksling» (F) avgiftsveksling/prisregulering 2 Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge (E) 3 Redusere saltinntak (B) (implementere saltstrategi) 4 Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen (G) 5 Målrette kostråd til ulike grupper (A), blant annet overvektige 6 Utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter (C, F) De store bokstavene henviser til WHOs tiltak 16

33 Forslag til tiltak Alkohol Restriksjoner på salg (A) a Opprettholde monopolordningen b Øl i mellomklasse på polet c Begrensning av størrelse på beholdere (vin) Opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring (B) Gradvis økning av avgifter (C) a Realpris opp til 1998 nivå b Øke avgift på store beholdere Kartlegging og tidlig intervensjon (D) 34 Forebygging Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Kommersielt press Individuell sårbarhet For høyt Energiinntak For liten aktivitet Fedme Distale årsaker Proximale årsaker 17

35 Forebygging Jo lenger bak i årsakskjeden tiltaket settes inn, jo bedre blir effekten i befolkningen og jo billigere blir som regel tiltakene Jo lenger fram i årsakskjeden, jo dyrere blir løsningen, og jo lettere er den målbare effekten på individene, jo mindre blir effekten i befolkningen Sykdom 36 Forebygging Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Individer Sårbarhet og behov Sykdom 18

37 Konklusjon Det kommersielle kjøpepresset i vestlige samfunn har stor og økende betydning for folkehelsa Globaliseringen har alvorlige bivirkninger Politikerne er stort sett handlingslammet, ignorerer utfordringene eller fraskriver seg ansvar av ideologiske grunner 38 De kommersielle helsedeterminantene Elefanten i rommet 19