Forebyggende medisin og risikoreduksjon
|
|
- Mia Dahle
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Grunnkurs C Trondhjemssalen 2 Scandic Nidelven Forebyggende medisin og risikoreduksjon Professor i sosialmedisin Tidl. spes. i allmennmedisin Spes. i psykiatri HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie NTNU
2 2 Individbasert forebygging er en vanskelig øvelse For når vi tar imot pasienter som ber om hjelp, og gjør så godt vi kan, er vi på svært trygg grunn sammenlignet med når vi tar initiativet og tilbyr helsetjenester. Da går vi inn i et helt annet og mye mer komplisert landskap, og det er dette vi skal reflektere over nå. Og se dette opp mot populasjonsbasert forebygging.
3 3 Forebygging var kanskje mindre vanskelig før?
4 4 enn nå To forsider samme dag 18. oktober 2010:
5 5 Forebygging 2010?
6 6 For med infeksjonssykdommer har vi hatt suksess
7 7 Forebygging ble formulert som fremste formål i Lov om helsetjeneste i kommunene av i 1-3: fremme helse og forebyggelse av sykdom, skade eller lyte. Og deretter: Tiltak med dette for øye organiseres som a miljørettet helsevern b helsestasjonsvirksomhet c helsetjeneste i skoler d opplysningsvirksomhet
8 8 Den forrige regjeringen var svært opptatt av forebygging
9 9
10 10 Denne regjeringen nevner knapt forebygging med ett ord
11 11 Medisinen danser med tidsånden - Autoritetenes fall (vi hører ikke etter) - Liberalisering (vi gjør som vi vil) - Individualisering (det er vårt eget ansvar) - Informasjonsdeling (all informasjon er tilgjengelig) - Kommersialisering (eks apotekreformen) - Globalisering (eks gentester og medisiner på web )
12 12 Hva skal vi forebygge?
13 13 Død
14 14 YLLs potential years of life lost, the average years a person would have lived if he or she had not died prematurely - For tidlig død
15 15 DALYs disability-adjusted life year (DALY) is a measure of overall disease burden, expressed as the number of years lost due to ill-health, disability or early death - Tap av friske år
16 16 YLDs Years Lost due to Disability (YLD) - Tap av år uten uførhet
17 17 Så: Retter vi den forebyggende innsatsen mot de riktige helseplagene? Skal vi forebygge - Død - For tidlig død - År med sykdomsplager - Uførhet Hva skal vi prioritere?
18 18 Hva virker når det gjelder forebygging av NCD? Hva sier WHO og Nasjonal ekspertgruppe NCD i Norge?
19 19 Bakgrunn Under 2012 helseforsamlingen (WHA65) vedtok medlemslandene, inkludert Norge, en ambisiøs målsetning om å redusere prematur mortalitet som følge av NCD med 25% innen NCD avgrenset til hjerte- og karsykdom kreft kroniske luftveissykdommer diabetes. Oppdraget følger av en bestilling fra FNs Generalforsamling, hvor WHO blant annet er bedt om å utvikle et globalt rammeverk for overvåkning av NCD med mål og indikatorer.
20 20
21 21
22 22 Forslag til tiltak Fysisk aktivitet 1 Øke bevissthet/kommunikasjon om fysisk aktivitet (A, B) Mediekampanje: 30 om dagen 2 En times fysisk aktivitet per dag i hele grunnskolen og videregående skole (C) 3 Tiltak rettet mot arbeidsplass (D) a Legge til rette for fysisk aktivitet ifm arbeidstiden b Fjerne skatt på fysisk aktivitet betalt av arbeidsgiver 4 Kommunesatsinger (E) a Utbygging og markedsføring av turveier b Aktivitetstiltak i samarbeid med frivillige organisasjoner c Kickoff for sunnere livsstil i alle kommuner to ganger per år. d Samarbeid leger Frisklivssentraler e Aktiviteter spesielt tilrettelagt for voksne og eldre 5 Arealplanlegging (F) Økt utbygging av gang og sykkelveier De store bokstavene henviser til WHOs tiltak
23 23 Forslag til tiltak Kosthold 1 «Sunn skatteveksling» (F) avgiftsveksling/prisregulering 2 Regulering av markedsføring av usunne produkter til barn og unge (E) 3 Redusere saltinntak (B) (implementere saltstrategi) 4 Gratis frukt og grønnsaker i hele skolen (G) 5 Målrette kostråd til ulike grupper (A), blant annet overvektige 6 Utrede tiltak for å redusere inntak av mettet fett, f.eks. gjennom avgifter (C, F) De store bokstavene henviser til WHOs tiltak
24 24 Forslag til tiltak 1Restriktive tiltak (A, F) a 20-årsgrense b Forbud mot snus innen 2017 c Taxfree-stopp d Røykfrihet der folk ferdes 2Pristiltak (D) a Høyere pris, og særlig på snus 3Motiverende/ demotiverende tiltak (B, C) a Mediekampanjer b Plain packaging (H) 4Advarselsmerking (B, I) a Intensivert merking, også på snus 5Aktiv informasjon og motvirking av markedsføring (C) a Motvirke reklame b Snus under disk Tobakk 6Tobakksavvenning (E) a I helsetjenesten b For gravide c På arbeidsplassen d Refusjon for medikamenter
25 25 Forslag til tiltak Alkohol Restriksjoner på salg (A) a Opprettholde monopolordningen b Øl i mellomklasse på polet c Begrensning av størrelse på beholdere (vin) Opprettholde og håndheve forbudet mot reklame og markedsføring (B) Gradvis økning av avgifter (C) a Realpris opp til 1998-nivå b Øke avgift på store beholdere Kartlegging og tidlig intervensjon (D)
26 26 Forslagene viser at tiltak som har best dokumentert effekt i befolkningen, er populasjonsorienterte, og ikke individorienterte, og de som begrenser markedets makt Så hva skal vi gjøre på legekontorene?
27 27 Forebygging av psykiske lidelser Dokumentert effektivt
28 28 Hva har allmennmedisinserne tenk? Tese 2: Gjør det viktigste! Allmennpraktikerens hovedoppgaver er (forebygging,) diagnostikk og behandling... - hvor ble det av forebyggingen? - nedprioritert i forhold til mer presserende behov?
29 29 Hvorfor forsvant forebyggingen fra NSAM sine sju teser?
30 30 Hva slags problemer har vi med forebyggingen på individnivå?
31 31 News new report April 2010 Money to be saved by preventing osteoporosos with alendronate
32 32 Kritisk analyse 1. Ingen beregninger om hvilke antall, andeler av risikopopulasjonen (evt aldersgrupper), som vil omfattes 2. Ingen forsøk på å trekke inn det moment av tvil som man noen ganger bør ha når man overfører effekter av intervensjoner målt i RCT-er med rene populasjoner og tett oppfølging, til hverdagens primærmedisinske jungel, med andre aldersgrupper, komorbiditet, multimedisinering og svakere monitorering 3. Kostnader ved selve intervensjonen var trolig grovt undervurdert 4. Hvordan identifiseringen av risikopopulasjonen skal gjøres var uklart 5. Forfatterne tok ikke bivirkninger av alendronatbehandling med i regnestykkene.
33 33 Retracted.
34 34 Andre årsaker til at individbasert forebygging så vanskelig? Det er umulig å forutsi individuelle skjebner Alle liv er fulle av tilfeldigheter I epidemiologien trekker vi konklusjoner på gruppenivå fra individdata Når vi ønsker å gå tilbake igjen, oppstår problemene
35 35 OK?? Individdata fra mange Eks HUNT BT dødelighet Folk med høyt blodtrykk har i gjennomsnitt økt risiko for hjerte- kar død Pasient med høyt blodtrykk Økt risiko??????
36 36 Hvordan kan vi forstå at dette er mulig, når vi vet at røyking er så skadelig?
37 37
38 38 Flere problemer Mange risikanter gir prioriteringsproblemer
39 utgaven av European guidelines anbefalinger om forebygging av hjerte- og karsykdommer Blood pressure should be below 140/90 mmhg Cholesterol should be below 5 mmol/l
40 40 Steinar Westin and Iona Heath, -- editorial in BMJ, June 2005
41 41 Risikofokusering brer om seg Fordi noen tjener på det?
42 42
43 43
44 nordmenn i alderen år uten kjent hjerte-karsykdom at baseline fulgt i 10 år, HUNT2 ( ) Total død Hjerte- kar dødelighet
45 45
46 46
47 47 Teori om forebyggende medisin (Rose G) Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
48 48 Høyrisiko-strategi Styrker Begrensninger Viktig for pasienten Leger har verktøy Kost-effektiv bruk av ressurser (ved riktig cut-off) Fordel/ulempe ratio fordelaktig (ved riktig cutoff) Problemer og kostnader med screening, medikalisering Falskt pos., falskt neg., NNT Palliative og utsettende ikke radikal Angiper ikke de tilgrunnliggende årsakene Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon Dårlig effekt på adferd
49 49 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
50 50 Populasjons-strategi Styrker Begrensninger Radikal, reduserer årsakene til årsakene Det alle er eksponert for Stort potensial for populasjonen Effektiv på adferd Liten effekt på hvert individ Lav motivasjon blant folk Lav motivasjon blant helsepersonell Individuell frihet versus politiske og sosiale grep Krever modige politikere
51 51 Forebyggings-paradokset 1. En høy-risikostrategi kan være effektiv for individet, men har begrenset effekt i populasjonen 2. En populasjons-strategi har liten effekt på hvert individ, men kan være meget effektiv i populasjonen 3. Mennesker med middels risiko gir ofte opphav til flere sykdomstilfeller enn de med høy risiko (over intervensjonsgrensen) fordi de er flere
52 52 80 Andel CVD-døde menn mellom 40 og 70 år (%) N=34877 Antall døde i av hjertekarsykdom i 2009 i alderen år blant menn etter nivå av blodtykk, fordelingen av blodtykk i befolkningen og risiko (prosent døde i ). Data fra Finnmark, SogF og Oppland Dødsårsaksregistret mmol/l) Antall CVD-døde Systolisk BP. (mmhg) N=33158
53 53 Det er viktig å skille mellom risikofaktorer for individer risikofaktorer for insidens av sykdom i befolkningen
54 54 Risikofaktorer for individuell sykdom Hvorfor fikk denne pasienten denne sykdommen på dette tidspunktet? Livsstil, blodtrykk, kolesterol, arv Kunnskap fra individbasert forskning Vi bruker case-control og cohort studier i epidemiologien Relative risk (RR), basis-representasjonen på etiologi/årsak Svarene gir hypoteser om mulig forebygging, men egentlig ikke om individuell risiko kun gruppens gjennomsnitt
55 55 Risikofaktorer for insidens Hvorfor er denne sykdommen så hyppig i denne befolkningen? Vi kan oppnå en komplett forståelse for hvorfor sykdom varierer mellom individer, men likevel ikke være i nærheten av de viktigste folkehelsespørsmål Samfunnsforhold som alle / mange er utsatt for Eksempler Ebrahim S, Lau E. Int J Epidemiol, 2001;30: Schwartz S, Diez-Roux R. Int J Epidemiol, 2001;30:435-9.
56 56 Sammenligning av grupper og populasjoner (alle er eksponert) Sharper AG, 1967.
57 57 Sammenligning av HUNT populasjonen gjennom 3 tiår, høyreforskyvning av BMI fordelingen.
58 58 Insidens av uførepensjon i Norge Total Legislation adjusted Women Men År Krokstad S, Westin S. Soc Sci Med 2004.
59 59 Insidens av T2D. Effekter av endringer på populasjonsnivå.
60 60 Forebygging Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial fakta Årsaker til insidens Individuell sårbarhet (Livsstil) Sykdom Hindre at folk faller uti Fisker opp de som kommer flytende
61 61 Forebygging Populasjons-strategi Høyrisiko-strategi Individer Sårbarhet og behov Sykdom
62 62 Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Energirik mat billig og lett å skaffe seg Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet For høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker Årsaker til høy insidens av fedme Årsaker til individuell fedme
63 63 Forebygging Jo lenger bak i årsakskjeden tiltaket settes inn, jo bedre blir effekten i befolkningen og jo billigere blir som regel tiltakene Sykdom Jo lenger fram i årsakskjeden, jo dyrere blir løsningen, og jo lettere er den målbare effekten på individene, jo mindre blir effekten i befolkningen
64 64 Det store og lille folkehelsearbeidet i lovverket Helsefremmende og forebyggende arbeid i en befolkning = Folkehelselov = Helse- og omsorgslov Statlige helsemyndigheter Område for det store folkehelsearbeidet Det strukturelle og planmessige, innrettet mot hele befolkningen Område for det lille folkehelsearbeidet Gruppe- og individrettede tjenester og tiltak Fylkeskommunen Individrettet arbeid Kommunen Befolkningsrettet arbeid Gruppe- og individrettet arbeid Diagnostisk arbeid Kurativt arbeid Habilitering og rehabilitering Pleie- og omsorg
65 65 Forebyggende helsearbeid må foregå på alle nivå Nivå 1. Individuelt Type Høy-risiko Ansvar Helsetjenesten/ legekontor Tiltak, forslag 2. Gruppe/familie 3. Organisasjon/skole Høy-risiko Høy-risiko / Populasjon Helsestasjon Frisklivssentral Organisasjoner Skoler, næringsliv 4. Lokalsamfunn Populasjon Kommuner 5. Nasjonalt Populasjon Regjering/Storting
66 66
Hvorfor og hvordan vi skal forebygge?
1 Hvorfor og hvordan vi skal forebygge? Skal vi primært screene på risiko eller skal vi rette våre tiltak mot hele befolkningen? HUNT forskningssenter 29.10.2010 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter,
DetaljerHUNT studien Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Kardio-metabolske data, funn og forebygging
HUNT studien Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) Kardio-metabolske data, funn og forebygging 6.11.2017 Steinar Krokstad Professor Senterleder Agenda 1. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT)
DetaljerMer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet
Mer om fysioterapeutens rolle og oppgaver i folkehelsearbeidet Turnuskurs våren 2013 Anders Aasheim Seniorrådgiver Tlf 918 33389. E-post fmtraaa@fylkesmannen.no Tips Hvilke kommuner har kommunepsykolog?
DetaljerMarked og mat. Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Steinar Krokstad
1 Marked og mat Hva kan det kommersielle trykket bety for våre helsevaner? Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin NTNU 2 Kickbusch innrømmelse i Trondheim 2014 1
DetaljerStrategivalg i forebyggende helsearbeid
1 Strategivalg i forebyggende helsearbeid Med. stud. IIIC Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Forebyggende helsearbeid Skal man forebygge drukning ved å stå
DetaljerStrategivalg i forebyggende helsearbeid
1 Strategivalg i forebyggende helsearbeid Medisinstudiet NTNU IIIc 2013 Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Forebyggende helsearbeid Skal man forebygge drukning
DetaljerKunnskapsdrevet folkehelsearbeid
27. September 2016, Royal Garden Hotel, Trondheim TRØNDELAGSMODELLEN FOR FOLKEHELSE Nye arbeidsmåter i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet Fra kunnskap til handling og fra handling til kunnskap Kunnskapsdrevet
DetaljerFolkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg
1 Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege Helse Nord-Trøndelag Fylkestinget 13.4.2011 2 Hva
DetaljerRus i et folkehelseperspektiv
1 Rus i et folkehelseperspektiv Rusdagen 2013 «Rus enfolkehelseutfordring?» Steinkjer 17. september Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege i psykiatri Helse
DetaljerFedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak
Fedme blant barn og unge sosiale årsaker, konsekvenser og mulige tiltak ASU Trondheim 9.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie
DetaljerFolkehelse Helsefremmende perspektiver Utfordringer og faktafunn
1 Folkehelse Helsefremmende perspektiver Utfordringer og faktafunn Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin 2 Utfordringer og faktafunn 3 Norge - verdens beste land
DetaljerKultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv
Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv Konferansen Natur og kultur som folkehelse 6. nov. 2012 Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Det medisinske fakultet HUNT
DetaljerHUNT. Har bibliotekene en rolle i folkehelsearbeidet? HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) HUNT3 ( ) Biblioteksjefsmøte Levanger 9.6.
1 Har bibliotekene en rolle i folkehelsearbeidet? HUNT Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Biblioteksjefsmøte Levanger 9.6.2011 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97)
DetaljerHva forteller HUNTundersøkelsene?
1 Hva forteller HUNTundersøkelsene? Alkoholpolitisk seminar Hva vet vi om russituasjonen i Stjørdal kommune? Hvilke virkemidler har vi lokalt? 18. januar 2012. Sted: Stjørdal kino. Førsteamanuensis dr.
DetaljerEt sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen 23.10.
1 Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Ko-rus samling H-dir Bergen
DetaljerVektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det
Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det Haakon E. Meyer Professor, dr.med. Seksjon for forebyggende medisin og epidemiologi Avdeling for samfunnsmedisin, Universitetet
DetaljerGrunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid AV STEINAR KROKSTAD
13 Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid AV STEINAR KROKSTAD Vi leger forholder oss som oftest til pasienter, og hjelper individer med helse og sykdom. Når vi tenker forebygging er det
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerKosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling
1 Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerNy strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerHUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)
DetaljerFolkehelseutfordringer i Trøndelag
Folkehelseutfordringer i Trøndelag Folkehelsepolitisk rapport med helsestatistikk fra HUNT inkludert tall fra HUNT4 (2017-19) Erik R. Sund Vegar Rangul Steinar Krokstad 2019 HUNT forskningssenter 1 2 Folkehelseutfordringer
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerSteinar Krokstad. Professor dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin. 15.10.2015 Stiklestad. Steinar Krokstad
1 Hvordan oppnå en mer kunnskapsbasert folkehelsepolitikk v/prosjektleder HUNT 4 Cathrine Skonhoft og Daglig leder HUNT forskningssenter, 15.10.2015 Stiklestad Professor dr. med. HUNT forskningssenter
DetaljerHelsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet
Helsetjenestens (og helsesektorens) ansvar i folkehelsearbeidet Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Molde, 18. - 19.september 2008 Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning En kjede av årsaker som påvirker
DetaljerHva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen
Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?
DetaljerFrisklivssentraler. Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no
Frisklivssentraler Ellen Eimhjellen Blom Seniorrådgiver, avd. grupperettet folkehelsearbeid ebl@helsedir.no 11.10.2012 1 Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerFolkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.
Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT
DetaljerHelseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste.
Helseutfordringer i region Midt-Norge (HUNT): Konsekvenser for fremtidens helseutdanning og helse- og velferdstjeneste. Steinar Krokstad HUNT forskningssenter ISM, NTNU Demografiutfordringen SSB Demografiske
DetaljerKulturdeltakelse og helse Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag
Kulturdeltakelse og helse Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter NTNU Kulturkonferansen - helt innafor! 9.3.2017 Helsearbeid Nasjon Region
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerFolkehelsealliansen Nordland. 5. mai 2010. Velkommen!! 11.05.2010 1
Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 Velkommen!! 11.05.2010 1 Fylkeskommunens plattform i folkehelsearbeidet Kjell Hjelle, folkehelserådgiver Folkehelsealliansen Nordland 5. mai 2010 11.05.2010 2 Norge
DetaljerHvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle
Hvordan forbedre det norske kostholdet? Statens, produsentenes og dagligvarebransjens rolle LIV ELIN TORHEIM PROFESSOR I SAMFUNNSERNÆRING, HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS LEDER AV NASJONALT RÅD FOR ERNÆRING
DetaljerLeve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse
Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Trondheim 15.5.2019 Steinar Krokstad Professor Daglig leder HUNT forskningssenter Hvordan
DetaljerDEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13
Innhold 7 Forord... 11 DEL 1 FUNDAMENTET FOR FOLKEHELSEARBEIDET... 13 Kapittel 1 Mange veier til helse... 15 Sykdomsforebyggingens logikk... 16 Helsefremmende arbeid folkelig kontroll og medvirkning...
DetaljerHenriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Forebyggende folkehelseperspektiv hvorfor bør livsstil brukes i rehabilitering og hvorfor bør spesialisthelsetjenesten jobbe forebyggende? Henriette Øien Avdelingsdirektør, avd.forebygging i helsetjenesten
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerTanker om framtidas samhandling
Tanker om framtidas samhandling Fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet Strategi for folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag 2011-2014 Nytt lovverk, - forholdet mellom folkehelseloven og helse- og omsorgsloven
DetaljerSamarbeid med kommunene om folkehelsearbeid
Samarbeid med kommunene om folkehelsearbeid Roar Blom, rådgiver folkehelsearbeid Møte med regionrådenes sekretariatsledere 27. november 2015 Foto: Peter Hamlin 10-90 regelen Helse skapes der folk lever
DetaljerFrisklivssentralen Levanger kommune
Frisklivssentralen Levanger kommune Frisklivssentralen 14.11.12 Gro Toldnes, Fungeredne daglig leder I Frisklivssentralen Oppstart 01. januar 2012 Utarbeidet av Gro Toldnes,fungerende daglig leder Frisklivssentralen
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.
Skjema for Ekstern høring: Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom. Høringsinnspill: - Frist for innspill: 15. mars 2017 - Vennligst send skjemaet til postmottak@helsedir.no
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerHva er de nasjonale folkehelseutfordringene?
Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene? Kurs i forebyggende medisin, helsefremmende arbeid og folkehelsearbeid. 2.2.2015 Else Karin Grøholt, Folkehelseinstituttet Disposisjon: Folkehelse og folkehelsearbeid
DetaljerNettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014. Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak
Nettverkssamling folkehelse Alta 19.mars 2014 Velkommen til nettverkssamling Oversikt og folkehelsetiltak 1 PROGRAM NETTVERKSSAMLING FOLKEHELSE PROGRAM Rica Hotel Alta, NETTVERKSSAMLING 19.mars 2014 kl.8.30-15.00
DetaljerHandlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold
Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerSammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet. Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet
Sammensatt forebyggende innsats nytter - eksempel fra tobakksfeltet Astrid Nylenna, avd forebygging i helsetjenesten, Helsedirektoratet Nedgang i dagligrøyking- en positiv trend Ungdom og tobakk 24.10.2014
DetaljerHUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)
Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)
DetaljerLivsstil og forebyggende helsearbeid
Steinar Krokstad Livsstil og forebyggende helsearbeid Michael 2006; 3:Suppl 3: 40 7. Sammendrag Gjennom interaksjon med vår arvede sårbarhet og sosiale og kontekstuelle forhold, former livsstilen våre
DetaljerOppfølging av Folkehelsemeldingen
Oppfølging av Folkehelsemeldingen Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Folkehelsekonferansen 4. oktober2013 Helse- og omsorgsdepartementet Barn og unges folkehelse God helse blant norske barn og unge Men
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerLUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013. Knut Weisser Lind. Primærforebygging av. hjertekarsykdom - eller kort om noen av vår tids livsstilsproblemer
LUNGEDAGENE 2013 Oslo 2.november 2013 Primærforebygging av Knut Weisser Lind hjertekarsykdom - eller Lunger i praksis kort om noen av vår tids Kanebogen legesenter, livsstilsproblemer Har vi livsstilsproblemer
DetaljerHelsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. v/avd.direktør Henriette Øien
Helsetjenesten rolle i det helsefremmende og forebyggende arbeidet v/avd.direktør Henriette Øien Helsedirektoratets plass i forvaltningen Helsedirektoratets roller Helsedirektoratet utfører sitt oppdrag
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerDen vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:
Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,
Detaljerkols et sykdomsbyrdeperspektiv
DM Arena 20 november 2014: kols Diakonhjemmet sykehus, Oslo kols et sykdomsbyrdeperspektiv Professor Stein Emil Vollset, MD, DrPH Nasjonalt sykdomsbyrdeprosjekt, Folkehelseinstituttet, Bergen/Oslo, Universitetet
DetaljerLivsstil og helse. Noen overordnede tema
Livsstil og helse Noen overordnede tema Sola Strand Hotell 13.desember 2010 Forskningsleder Sverre Nesvåg Livsstil og helse? Hva påvirker helse: Skeivheter i samfunnsforhold: materielt og kulturelt Medfødt
DetaljerSykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013
Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013 Camilla Stoltenberg Direktør Folkehelseinstituttet Folkehelseprofiler og sykdomsbyrde I 2012 lanserte Folkehelseinstituttet kommunehelseprofiler I 2013
DetaljerUniversitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med.
Universitetet og kommunene - samarbeid om folkehelsen? Siri Forsmo, Instituttleder, professor dr.med. Om Det medisinske fakultet (DMF) DMF er ett av syv fakulteter ved Norges teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerMI og Frisklivssentralen - en god match!
MI og Frisklivssentralen - en god match! Nasjonal konferanse i Motiverende Intervju - HiNT 12.02.2014 Gro Toldnes, Frisklivspedagog, Frisklivssentralen i Levanger Oppstart 01. januar 2012 «MI og Frisklivssentralen-
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
Detaljer4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER
4 HVORFOR FRISKLIVSSENTRALER Helsetilstanden i Norges befolkning er god. Samtidig er det store sosiale ulikheter i helse. Dagens helseutfordringer krever systematisk folkehelsearbeid i alle sektorer og
DetaljerOvervektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013
Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 29.10.2012 1 = 29.10.2012 2 GL = 56 820 kcal 1,9 gr fiber 29.10.2012 3 En God Start 4 29.10.2012 4 De viktigeste utfordringene Redusere saltinntaket Fettkvalitet
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerLevekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag
Levekår og sosiale ulikheter i helse blant barn og unge i Trøndelag Hell 22.5.2017 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie Kunnskap for
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
Detaljer04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness
Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerMAT OG HELSE. Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid
MAT OG HELSE Fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid Hvilke nasjonale krafttiltak må til? Anne Katrine Wahl, leder av Kostforum Anne.wahl@diabetes.no 1 Kostforum - hvem er vi? Et samarbeidsorgan
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerHvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie
Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie Seksjonsoverlege, dr. med. Medisinsk avdeling Franklin BA et al. Best Pract Res Clin Endocrinol Metab 2014 Hvilke hjerte- og karsykdommer
DetaljerFolkehelse i alt vi gjør, men korleis? Oppvekstkonferansen 2017 Sola Steinar Krokstad
Folkehelse i alt vi gjør, men korleis? 8.6.2017 Oppvekstkonferansen 2017 Sola Steinar Krokstad HUNT siden 1980-årene UNG-HUNT1 13-19 yrs Invited 10.202 89.6% UNG-HUNT3 13-19 yrs Invited 10.464 78.4% 2
DetaljerKan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller?
Karl Evang-seminaret 2005 Oslo Kongressenter 19. oktober 2005 Kan vi gjøre noe med økende sosiale helseforskjeller? Steinar Westin Institutt for samfunnsmedisin Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerMål for folkehelsearbeidet i Norge
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid hva påvirker vår fysiske og psykiske helse Knut Inge Klepp Direktør Område psykisk og fysisk helse Kick off for ny regional plan for folkehelsearbeidet i Telemark Skien
DetaljerFolkehelsemeldingen God helse- felles ansvar
Folkehelsemeldingen God helse- felles ansvar med ernæringsblikk Folkehelsekonferansen Stiklestad Seniorrådgiver Eli Strande Folkehelsekonferanse Stiklestad 1 Bakgrunn for folkehelsemeldingen Samhandlingsreformen
DetaljerVe rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
DetaljerIS-0373. Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål
IS-0373 Reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer nasjonal oppfølging av WHOs mål 1 Forord Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikkesmittsomme sykdommer med
DetaljerFolkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv
1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag
DetaljerHelse og sykdom i Norge
Nasjonal konferanse: Friskliv, læring og mestring med brukerne i sentrum Helse og sykdom i Norge 19. november 2015 Camilla Stoltenberg Direktør FolkehelseinsGtuHet Agenda Mål og prinsipper for folkehelsearbeidet
DetaljerHelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg
HelseOmsorg21-monitor - redskap for å følge utviklingen i forskning og innovasjon for helse og omsorg Stig Slipersæter Kvalitetskonferansen 23.03.2017 Bakgrunn: Målene i HelseOmsorg21-strategien God folkehelse
DetaljerLov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet
Lov omfylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet Fysak samling 7-8 oktober John Tore Vik Ny folkehelselov Bakgrunn Overordnede strategier i folkehelsepolitikken Innhold i loven Oversikt Forvaltning
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerVeileder for kommunale frisklivssentraler. Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet
Veileder for kommunale frisklivssentraler Ellen Blom Seniorrådgiver avd forebygging i helsetjenesten Helsedirektoratet Innhold i presentasjon Historikk bak Frisklivssentraler Hvorfor behov for frisklivssentraler?
DetaljerHvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge. Bjørn Guldvog
Hvordan lager vi et sunnere samfunn? Status i Norge Bjørn Guldvog Diabetesforum 10.juni 2011 Utviklingen i norsk kosthold Forbruk og mål Forbruksundersøkelser 1977/79, 1989/91, 2007/09 1978 1990 2008 Mål
DetaljerStatus for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid
Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre. Rådmannens innstilling Fosnes kommune vedtar høringsuttalelse til endring i tobakksskadelovens.
Fosnes kommune Fosnes helse og sosial Saksmappe: 2012/2213-2 Saksbehandler: Kari Ø. Bakke Saksframlegg Endring i tobakkskadeloven - høring Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes kommunestyre Rådmannens innstilling
DetaljerNasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009
Fylkesmannen i Nasjonale føringer Folkehelsearbeid 2009 1 Visjon og hovedfokus God helse og omsorg for alle Bedre kvalitet i helsetjenesten Redusere forskjeller i levekår Fremme faktorer som gir god helse
DetaljerErnæring. Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1
Ernæring Kari Hege Mortensen Rådgiver ernæring 15.03.2013 1 Helsepotensial - WHO Et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og røykfrihet kan redusere risikoen for: hjerte- og karsykdommer med 80%
DetaljerStolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet Mulighetenes Oppland
Stolpejakten og tur-o i folkehelsearbeidet v/ane Bjørnsgaard & Arnfinn Pedersen Oppland fylkeskommune Stolpejaktforeningen Folkehelse: Definisjoner Befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler
DetaljerFrisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra
Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som
DetaljerFolkehelsearbeid. «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted»
Øvre Eiker kommune - sammen med Folkehelsearbeid «Det ville vært fint å høre dine vurderinger og erfaringer med folkehelsearbeid sett fra ditt samfunnsmedisinske kommunelegeståsted» Sammen med.. 22 oktober
Detaljer