Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet. Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011



Like dokumenter
Forskning og kvalitetsutvikling - 2 sider av samme sak? Gro Sævil Helljesen, prosessleder, RN, MSc Helse Sør-Øst RHF 26 august 2010

Behandlingslinjer og pasientforløp - status. Gro Sævil Helljesen Helse Sør-Øst RHF 18 november 2011

Metodikk og verktøy for utvikling av behandlingslinjer (BHL)

Hva gjøres i Helse Sør-Øst RHF Behandlingslinjer..som strategisk satsningsområde Bakgrunn og implementering

Om forbedringsarbeid på egen arbeidsplass. Ved Vibeke Bostrøm

Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter

Pasientforløp Hva er det og hvorfor er det nyttig? Vidar Hagerup Kvalitetssjef Helse Sunnmøre HF

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

FRA PASIENTSIKKERHETSKAMPANJE TIL. Gro Sævil Helljesen, RHF kampanjeleder

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Hvordan sikre vedvarende forbedring og spredning av pasientsikkerhetsarbeidet? Ved Vibeke Bostrøm

Personlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser

Erfaringskonferanse Pakkeforløp Status Helse Sør-Øst RHF

Status for kvalitet i Helse Nord

Styresak Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet

Gode og likeverdige helsetjenester samspillet mellom sykehus og kommuner

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge

Hjerneslag fra hjem til hjem Helhetlig behandlingslinje i Vestfold

Arbeidet med pasientforløp ved St. Olavs Hospital + Helhetlige pasientforløp Sak til Administrativt samarbeidsutvalg 14/3-17

Pasientforløp kols - presentasjon

Helsetjeneste på tvers og sammen

Læringsnettverk legemiddelgjennomgang

E K S V I S E A D M I N I S T R E R E N D E D I R E K T Ø R, H E L S E B E R G E N H F, A N N E S I D S E L F A U G S T A D

Ved Anne-Grete Skjellanger, sekretariatsleder Pasientsikkerhetskampanjen

Er Pakkeforløpet svaret?

Bilag 7. Helse Midt-Norge RHF. Strategiske hovedmål HMN

Styresak 110/13 Møtedato: 12. desember

Pasientforløp. Fylkesmannens kurs i offentlig helsearbeid for Lis Svein R. Kjosavik

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus

Styret Helse Sør-Øst RHF SAK NR ORIENTERINGSSAK: FORSTUDIET KUNNSKAPSUTVIKLING OG GOD PRAKSIS

Forskning på behandlingslinjer (clinical pathways) hva er status? v/ Ulf Ljungblad, direktør, dr. med., Helse Sør-Øst RHF

Tryggere pasienter og brukere i kommunal helse og omsorgstjeneste

Adm.dir forslag til vedtak Styret i Sykehusapotekene i Midt-Norge HF anbefaler Helse Midt-Norge RHF å fatte følgende vedtak:

Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: F02 &13 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Hva legger vi i pasientens helsetjeneste? Pakkeforløpenes betydning for behandlingsmetode og praksis

Det gode pasientforløpet. Felles prioriterte innsatsområder for brukerutvalg i Helse Sør-Øst

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Den første av tre samlinger holdes på Radisson Blu Tromsø november De neste samlingene holdes i Tromsø 6. februar og 15. mai.

Pasientflyt mellom 1. og 2. linje. Møteplass; Pasientlogistikk og ressursstyring Rica Hell hotell 17. januar 2013 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Likeverdig samhandling for helhetlige forløp Anders Grimsmo professor, NTNU helsefaglig ansvarlig, Norsk Helsenett

Helse Sør-Øst - bærekraftig utvikling for fremtidens behov

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

Styresak. Dette dokumentet viser resultatene for noen av de viktigste indikatorene, med utvikling fra 1.terial 2013 til 1.terial 2014.

Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF

Samhandlingsreformern i kortversjon

Arbeid i grupper. Hvike muligheter ligger i pakkeforløp? Hva vil bli bedre for pasientene? Hvilke lederutfordringer har vi? Råd til arbeidsgruppen:

Risikabel kommunikasjon i helsetjenesten?

Fremragende behandling

Førstelinjeperspektivet oppdrag, forståelse, språk

Velkommen til samling forløpskoordinatorer 22 september Gro Sævil Haldorsen Regional prosessleder innføring av pakkeforløp Helse Sør-Øst RHF

Pasientsikkerhetsvisitter

Anders Vege, seksjonsleder Seksjon for kvalitetsutvikling. Hverdagsrehabilitering som del av forløpstenkningen? Utvikling av læringsnettverk

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Brukermedvirkning i samhandlingsreformen

Prosjektmandat. <STHF> Standardiserte pasientforløp for kreftpasienter. Prosjektmandat delprosjekt GODKJENT AV: Side: 1 / 7

Styreleder- og direktørmøte

Utfordringer med hensyn til behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser.

Behandlingsforløp som grunnlag for resultatmåling på ulike nivå 21 november

Erfaringer med å satse på Behandlingslinjer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen

NITO-lederdagene 2016

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

samhandlingen mellom kommuner og

Oversikt 1: Gjennomsnittlig ventetid for alle pasienter som har fått helsehjelp i perioden... 1

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Samhandlingsreformen, funksjonsfordeling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, hvem ivaretar pasient-og pårørende opplæring?

Den første av tre samlinger holdes på Radisson Blu Tromsø november De neste samlingene holdes i Tromsø 7. februar og 15. mai.

STRATEGISK UTVIKLINGSPLAN

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Behandlingslinje for tidlig intervensjon ved schizofreni og nyoppdaget psykose

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Fremragende behandling

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og xxxxxxx kommune

Sak 06/15 Pakkeforløp kreft konsekvenser for Sunnaas sykehus HF

Sted (gjelder alle samlinger): Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsvegen 186, 2819 Lillehammer.

Handlingsplan kvalitets- og pasientsikkerhetsstrategi oppdatert v 04

Kvalitetsindikatorer og litt til. St. Olavs Hospital HF Enhet for økonomi Roar Juul rådgiver Md Phd

Gode overganger Erfaring med Virtuell avdeling

Virtuell avdeling Inspirasjonskonferanse «Leve hele livet» Sarpsborg 28.mai 2019 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

Langsiktig mål for SSHF

Brukerutvalget Helse Sør-Øst RHF Viktige strategiske innsatsområder og tiltak fram mot 2020.

Veien frem til helhetlig pasientforløp

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Styresak Nasjonale kvalitetsindikatorer Resultater for Nordlandssykehuset

Behandlingslinje. Normal fødsel. NSH konferanse 20. nov Eirik Eliassen Klinikksjef Kvinneklinikken STHF

Hvordan nå målene i samhandlingsreformen om bedre folkehelse og bærekraftige, koordinerte helsetjenester av god kvalitet, sett fra Helse Nord.

Styret Helse Sør-Øst RHF 30/03/09 SAK NR ORIENTERINGSSAK: OPPSUMMERING AV INDIVIDUELL PLAN KAMPANJEN

Funn etter tilsyn med samhandlingsreformen. 28. nov 2016 Fylkeslege Anne-Sofie Syvertsen 1

Samhandling på tvers Helhetlige pasientforløp

Hvordan sikrer vi samhandlingen både i egen organisasjon og mellom 1. og 2. linje? Struktur i avtaleverket mellom 1. og 2. linje?

Delavtale. mellom. 08 Søgne kommune. Delavtale 1 og ansvarsfordeling

Læringsnettverk som metode i kontinuerlig forbedring Erfaringer fra arbeidet med pasientforløp hjem til hjem

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar

Erfaring fra arbeid med pasientlogistikk og standardisert pasientforløp i St Olavs Hospital

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Fastlege-erfaringer med samhandlingsreformen. Kirsten Rokstad Knut-Arne Wensaas

Transkript:

Sammenheng mellom pasientforløp, effektivitet og pasientsikkerhet Gro Sævil Helljesen Prosessleder Helse Sør-Øst RHF 18 oktober 2011

Helse Sør-Øst RHF Å sikre kunnskapsbasert praksis i pasientbehandlingen og gode pasientog behandlingsforløp er et tverrfaglig arbeid og et strategisk satsningsområde i Helse Sør-Øst

Pasientsikkerhetskampanjen Helseministeren åpnet kampanjen 27.januar 2011 Kampanjen virkemiddel for et langsiktig program for bedre pasientsikkerhet Mål: Færre pasientskader Bygge varige strukturer, systemer og kompetanse Endre pasientsikkerhetskultur

Resultat etter strukturert journalgjennomgang - GTT. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått (forbygget), landsgjennomsnitt på 14,5% (VG 6 oktober 2011)

Utgangspunkt. Enhver helsearbeider ønsker å gjøre en best mulig jobb

Behandlingslinjer - hensikt Målet er at pasientene opplever helhetlige pasientforløp Behandlingslinjer blir ett blant flere virkemidler for å bidra til til dette Ved at fagmiljøene selv utarbeider BHL, basert på medisinsk evidens, og i samspill med erfarne kolleger, sikrer man i større grad deling av kunnskap og beste praksis Samtidig må man alltid bruke klinisk skjønn

Behandlingslinjer og samhandlingsreformen Den gode dagen team team Hjemme Sykehjem Kunnskapsbasert praksis og Brukermedvirkning Hjemme Sykehjem team Kommune- helsetjenester Utredning Henvisning Diagnostikk Behandling team team team team team team team team team team team team team Rehabiliter. Oppfølging Ressursbruk og aktiviteter knyttet til pasientforløpet (bla. KPP/KAPP) Kommunehelsetjenester Prosess og systemforståelse logostikk, samhandling, del av flere system = helhet Det handler om å planlegge det som kan planlegges.. slik at utredning og Behandling ikke blir tilfeldig ut fra hvilken lege og annet helsepersonell man møter

Behandlingslinjer og samhandlingsreformen team team Den gode dagen Produktivite Pasientsikkerhet Effektivite t Endringsprosesser Hjemme Sykehjem Kunnskapsbasert praksis og Brukermedvirkning Hjemme Sykehjem team Kommune- helsetjenester Utredning Henvisning Diagnostikk Behandling team team team team team team team team team team team team team Rehabiliter. Oppfølging Ressursbruk og aktiviteter knyttet til pasientforløpet (bla. KPP/KAPP) Kommunehelsetjenester Prosess og systemforståelse logostikk, samhandling, del av flere system = helhet Det handler om å planlegge det som kan planlegges.. slik at utredning og Behandling ikke blir tilfeldig ut fra hvilken lege og annet helsepersonell man møter

Hva vet om den faglige kvaliteten??? KLINISKE RESULTS Andel fulgt planlagt utredning Øke antall henvendelser Antall dager før tildelt time Redusere alder på nyhenviste - TIPS Ventetid Dødelighet Hva mer?? AKTIVITET I DAGLIGLIVET (for pas) ADL, EQ5D PASIENT TILFREDSHET RESSURSUTNYTTELSE Andel dagbehandling Totalpasienter = ØH innleggelser Reinnleggelser = antall Tilfredshet hos pasienter = % Informasjon Involvert Ventetider Koordinerte tjenester Klager og skader

Det handler om å jobbe sammen!

Behandlingsforløp/pasientforløp Forebygging Symptomer Vurdering Henvisning Diagnostisering Behandling Rehabilitering Oppfølging (Pasienten) (PHT) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) (PHT/HF) Hva er tiden for et forventet/normalt behandlingsforløp? Er det noen tider som er kritiske med tanke på effekt av behandlingen? Er det noen tider som medfører mye engstelse for pasienten? Hvor lang er evt. ventetiden fra henvisning til behandling? Kunne tiden fra symptom/skade til behandling iverksettes vært kortet ned på noen som helst måte?

Det er mye god omsorg i høy effektivitet!! Paula Iren, mor til multisykt barn

Tilrettelegge for utdrag fra NPR-fil i excelfil Fokus på 9 utvalgte pasientgrupper Somatikk: 1. Hjerneslag Hoveddiagnoser ICD-10: I60-69 Hjernekarsykdommer G45 Forbigående cerebrale iskemiske anfall og beslektede syndromer 2. KOLS Hoveddiagnoser ICD-10: J44 Annen kronisk obstruktiv lungesykdom 3. Brystkreft (operasjon) Hoveddiagnoser ICD-10: C50 Ondartet svulst i bryst (mamma) 4. Hofteleddsartrose (Primære hofteproteser operasjon) Hoveddiagnoser ICD-10: M16 Hofteleddsartrose 5. Lårhalsbrudd (operasjon) Hoveddiagnoser ICD-10: S72.0-2 Brudd i lårhals, petrokantært brudd, subtrokantært brudd (Komplikasjoner til kir og med behandling som hoveddiagnose) Hoveddiagnoser ICD-10 : T80-88 Komplikasjoner til kir og med behandling, ikke klassifisert annet sted T93.1 Følgetilstander etter brud i lårben. Følgetilstander etter skade som kan klassifiseres under S72- Y83-84 Pasientreaksjon som følge av med eller kir prosedyre, og senere komplikasjon til slik prosedyre, hvis selve prosedyren forløp uten anmerkning om skade I97 Forstyrrelser i sirkulasjonssystemet etter behandling, ikke klassifisert annet sted (Ganske mange koble til relevant foregående opphold?) (Rehabilitering) Hoveddiagnoser ICD-10 Z50.80 Kompleks rehabilitering Z50.89 Vanlig rehabilitering

Tilrettelegge for utdrag fra NPR-fil i excelfil Fokus på 9 utvalgte pasientgrupper Psykiatri: 1. Schizofreni (Nyoppdaget) Hoveddiagnoser ICD-10: F20-29 Schizofreni, schizotype lidelse og paranoide lidelser 2. Russmissbruk (Alkoholisme) Hoveddiagnoser ICD-10: F10-19 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes bruk av psykoaktive stoffer 3. ADHD Hoveddiagnoser ICD-10: F90-98 Psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser og følelsesmessige forstyrrelser som vanligvis oppstår i barne- og ungdomsalder

Lansert 15 juni 2011 22.02.2011-17

Vi har en god helsetjeneste, men kan også bli bedre. uten mer ressurser.. Editorials i internasjonale ledende tidskrifter har påpekt at 25-40% av kostnadene i helsetjenesten skyldes unødvendige undersøkelser, medisinske feil og infeksjoner 6-12% av pasientene påføres infeksjoner mens de er på sykehus Brukere/Pasientene ønsker bedre koordinering av tjenestene Samhandlingsreformen Det er for stor variasjon i medisinsk behandling og kliniske resultater i dagens helsetjeneste Nordisk Ministerråd, felles nordiske kvalitetsindikatorer Både organisatoriske og faglige indikatorer på pasientgruppenivå

Dette handler om Lik i hele verden Best practice Best process Krever lokal tilpassning og forankring Kontinuerlig måling Best results Vi må tenke nytt og frigjøre oss fra gamle system og tenkemåter

If I had to reduce my message for management to just a few words, I would say it all has to do with reducing variation (Deming)

De 6 viktigste virkemidlene, er som en diamant, skaper forutsetning for reell forbedring av klinisk praksis Utvikle ledere og medarbeidere Deling via internett for transparens og informasjon Synliggjøre Kliniske resultater Reell forbedring av klinisk praksis Integrere behandlingslinjer og evidensbas. kunnskap Brukermedvirkning Samhandling

Behandlingslinjer blir et av flere virkemidler for å sikre faglig kvalitet, effektivitet og pasientsikkerhet Normativt Deskriptivt Nasjonale retningslinjer, prosedyrer og faglig evidens + Aktuell kontekst Ressurser, lokaler, utstyr, geografi, logistikk etc. Behandlingslinjer Planlagt og forventet pasientforløp for en definert pasientgruppe, forankret i faglig evidens, effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Tilpasset et bestemt HF med aktuelle kommunehelsetjenester og rehab.institusjoner + Aktuell pasient Individuell helsetilstand, behov, ressurser etc (Møtet handler om relasjoner, faglige vurderinger og klinisk skjønn) Behandlingsplan Individuelt forløp for aktuell pasient Behandlingsforløp Pasientens gang gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer sett fra behandlers ståsted (inkluderer ulike behandlingsteam og enheter =behandlingskjede) Læringssirkel Der kliniske resultater og prosesser følges Pasientforløp Beskrivelse av pasientens gang, fra symptomer oppstår, gjennom helsetjenesten og de faktiske møter og aktiviteter som inntreffer, sett fra pasientens perspektiv Definisjon Helse Sør-Øst RHF

Hva vil vi oppnå i det videre Behandlingslinjer med tilhørende prosedyrer tilgjengelig på internett Legger til rette for bedre Pasientopplæring Forutsigbarhet og informasjon til pasienter Forutsigbarhet og informasjon til tverrfaglige team som er del av behandlingen Samling av prosedyrer, undersøkelser etc på ett sted for en definert pasientgruppe Enkelt å finne frem i info tilgjengelig når en trenger det

Hva vil vi oppnå i det videre Bidra til mer åpenhet om hva som er planlagt og forventet i ulike forløp Pasient/pårørende kan derved bli mer delaktig, der de ønsker det Bidra til mer tydelighet på hva behandling er bygget på av forskningsbasert kunnskap /kunnskapsgrunnlag Unngå at det er tilfeldig hvilken behandling man får ut fra hvilken lege som er behandler og andre helsepersonell involvert. Klinisk skjønn må man alltid bruke!!