Utfordringer med hensyn til behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser.

Transkript

1 Utfordringer med hensyn til behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser. Rut Prietz, Helsedirektoratet, Avd psykisk helsevern og rus. Personlighetspsykiatri-konferanse

2 Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Behandlingslinjer skal sikre høy faglig kvalitet, skape forutsigbarhet og bedre samhandling. Behandlingslinjer beskriver planlagt og forventet pasientforløp for en definert diagnosegruppe forankret i faglig evidens og koplet til effektiv ressursutnyttelse og målbare resultater. Utgår fra spesialisert kunnskap for en diagnosegruppe, skal bidra til kunnskapsdeling, og at beste praksis følges gjennom systemet, i kommunen, hjem/sykehjem og i spesialisthelsetjenesten. 2

3 Utfordringer knyttet til diagnosegruppen personlighetsforstyrrelser Heterogen gruppe med ulike clustere personlighetsforstyrrelser, ulik problematikk. Stor grad av komorbiditet med hyppig forekommende ulike symptomlidelser, ulike kombinasjoner av personlighetsforstyrrelser og tilleggslidelser. Ulike pasienter vil ha individuelle behov på bakgrunn av individuell helsetilstand, komorbiditet, ressurser, nettverk, osv. 3

4 Utfordringer knyttet til brukermedvirkning Brukermedvirkning ved utarbeidelse av behandlingslinjer skal sikre at pasientenes perspektiver ivaretas både i forhold til informasjon og gjennom prosesser som sikrer helhet i behandlingen fra pasientens ståsted. Behandlingslinjen skal også kunne benyttes ved ulike former for informasjonsbehov og i opplæringstilbud til pasient og pårørende. Individuelle behov versus standardisering. 4

5 Utfordringer knyttet til aktuell kontekst Geografiske og lokale forskjeller med ulik grad av ressurser, både når det gjelder faglige ressurser, dvs fagpersoner med særskilt kompetanse og andre ressurser som lokaler, utstyr, IT og logistikk. Utfordringer knyttet til god dokumentasjon og sammenlikning av praksis. 5

6 Utfordringer knyttet til forskningsbasert kunnskap Behandlingslinjer bygger på forskningsbasert kunnskap. Skal være en normativ beskrivelse med utgangspunkt i nasjonale retningslinjer, prosedyrer og faglig evidens. Er også basert på internasjonale guidelines og internasjonal evidens. Har ikke nasjonale retningslinjer for personlighetsforstyrrelser i Norge. 6

7 Retningslinje- og veiledervind

8

9 Mange utfordringer, men kan behandlingslinjer likevel bidra til: å sikre høy faglig kvalitet gode og forutsigbare pasientforløp god samhandling effektiv ressursutnyttelse bedre planlegging og utvikling bedre styring i helsetjenesten. Hvordan passer tenkningen rundt behandlingslinjer med sentrale føringer på feltet? 9

10 Sentrale føringer og planer 1. Opptrappingsplanen for psykisk helse Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! 3. Nytt rammeverk for kvalitetsindikatorer 4. Samhandlingsreformen. Ny nasjonal helse- og omsorgsplan Hva betyr dette for feltet, får vi bedre kvalitet på behandlingen av psykiske lidelser?

11 1. Resultat av opptrappingsplanen Nærhet til tjenestene, desentralisering med oppbygging av distriktspsykiatriske sentra (DPS) og poliklinikker i psykisk helsevern for barn og unge. Kapasiteten i tjenestene både for voksne og barn og unge er blitt styrket, flere enn tidligere får behandling og oppfølging. Men vi vet for lite om innholdet i tjenestetilbudene og om kvaliteten i dem.

12 Evaluering av Opptrappingsplanen Rapport fra Norges forskningsråd i 2009 inneholdt viktige sluttbetraktninger om kvantitativ opprustning og tilgjengelighet på den ene siden, mot behovet for å sikre kvaliteten på innholdet i tjenestene og i de helsefaglige utdanningsprogrammene. Likeverdighet kan være vanskelig å oppnå innenfor rammen av sterkt desentralisert behandlingstilbud. Rapporten tok til orde for revurdering av virkemiddelbruken, en sentralisert desentralisering, et sterkere fokus på kvalitet og fortsatt styrking av brukermedvirkning.

13 Sterkere fokus på kvalitet Behov for utvikling av behandlingsstandarder. Styrket veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Behov for spesialiserte tilbud. Bedre dataregistrering.

14 Behov for spesialisert tilbud To grupper ble fremhevet i rapporten: Pas med lettere psykiske lidelser og eldre med psykiske lidelser. I tillegg fremhevet: Flere mindre grupper med alvorlige lidelser og spesialiserte behov, som pasienter med spiseforstyrrelser, førstegangspsykoser, alvorlige personlighetsforstyrrelser, resistente affektive lidelser, alvorlig voldsproblematikk, pas med både rusmiddelmisbruk og psykisk sykdom og pas med lavfrekvente psykiske lidelser i barne- og ungdomsalder.

15 Fra forskningsrapporten Disse gruppene representerer store faglige utfordringer og krever at fagpersonalet har spesialkunnskap innen feltet. Dette forutsetter at tilbudet i noen grad sentraliseres, ikke minst fordi pasienttilfanget er så lite at fagpersonalet på DPS vil se pasienter for sjelden til at spesialkompetanse vil kunne opprettholdes.

16 Fra forskningsrapporten En slik sentralisering vil gå på tvers av Opptrappingsplanens vektlegging av desentralisering. Men det vil være i tråd med en utvikling av spesialisthelsetjenester i psykiatri de senere årene. Denne utviklingen har skjedd med utgangspunkt i økt kunnskap om psykiske lidelser og evidensbaserte behandlingsmuligheter. Denne utviklingen har en parallell i utviklingen i somatisk medisin der en viss grad av sentralisering har blitt anført som en nødvendig forutsetning for fullgod behandling.

17 2. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial- og helsetjenesten og bedre skal det bli! Målet er tjenester av god kvalitet: 1. virkningsfulle 2. trygge og sikre 3. involverer brukerne og gir dem innflytelse 4. samordnet og preget av kontinuitet 5. utnytter ressursene på en god måte 6. tilgjengelige og rettferdig fordelt Innsatsområder og anbefalinger Styrke brukeren Styrke utøveren Forbedre ledelse og organisasjon Styrke forbedringskunnskapens plass i utdanningene Følge med og evaluere tjenestene 17

18 Definisjon av kvalitet Kvalitet er i hvilken grad en samling av iboende egenskaper oppfyller krav, dvs de krav vi allerede har i lov og forskrifts form. For helse- og omsorgstjenesten innebærer god kvalitet at tjenestene oppfyller de 6 kvalitetskjennetegnene, er virkningsfulle, trygge og sikre, involverer brukere, er samordnet og preget av kontinuitet, utnytter ressursene på en god måte, er tilgjengelig og rettferdig fordelt.

19 3. Nytt rammeverk for kvalitetsindikatorer Det nasjonale kvalitetsindikatorsystemet skal bidra til å sikre befolkningen likeverdig tilgang på helsehjelp av god kvalitet ved å fremskaffe gyldig og pålitelig informasjon om det norske helsesystemets kvalitet og prestasjoner, både når det gjelder status og langsiktige trender. Viktige formål er bl a å gi grunnlag for helsepersonell i kvalitetsforbedringsarbeid, gi brukerne mulighet til å treffe valg av sykehus og styringsgrunnlag for ledere og eiere.

20 Tidligere nasjonale kvalitetsindikatorsystem har vært kritisert for å være fragmentarisk, ha en mangelfull overordnet helhetstenkning. Et rammeverk vil gi konkrete føringer om hvilke kriterier som bør legges til grunn ved utvikling av nye kvalitetsindikatorer. Et overordnet mål for kvalitetsmåling av helsetjenesten er at resultatene kan brukes til forbedring. Resultatene bør være grunnlag for en benchmarking, der man måler egne resultater mot andre, ser hva som særpreger de som presterer best og forsøker å lære av de beste.

21 Behov for å dokumentere kvalitet. Økonomiske utfordringer Økende dokumentasjon som påviser kvalitetsutfordringer Økende mediafokus Økende politisk bevissthet

22 Kvalitetsindikator Er et indirekte mål, en pekepinn, på kvalitet og sier noe om kvaliteten på det området som måles. En av flere metoder som benyttes til å dokumentere kvalitet; Forskning Regulatoriske tilsyn ISO sertifisering Akkreditering Faglige revisjoner Kampanjer

23 Hvordan er kvaliteten i forhold til i andre land? Kvaliteten på helsetjenestene innen psykisk helse og rus i kommuner og helseforetak antas å være på høyde med tjenestene i land vi vanligvis sammenligner oss med. Men vi har begrenset kunnskap om hvor god kvaliteten er. En rekke forhold tyder på at utfordringene er store, og at det er behov for bedring av kvalitet og kompetanse. Lite sammenlignbare tall fordi Norge har vært med på få av de prosjektene som har gitt sammenlignbare data. Lite forskning på kvalitet og implementering ( T. Ruud 2009).

24 Økende konsensus om kvalitetsmål

25 Noen måles mer enn andre. Psykisk Helse?? Rus??

26 Krav til kvalitetsindikatorer Kategorier m/ eksempler Betydningsfulle Vitenskaplig begrunnet Nyttige Gjennomførbare Struktur Struktur Prosess Prosess Rammer og ressurser, kompetanse, tilgjengelig utstyr, registre m.m. Eks har et sykehus fødeavdeling? Aktiviteter i pasientforløpet f. eks. diagnostikk, behandling, screening, ventetid på utredning og behandling Publiseres jevnlig Resultat Resultat Overlevelse Reinnleggelser Tilbakefall Komplikasjoner Pasient tilfredshet Helsegevinst Generelle Generelle fakta fakta og og helsestatistikk helsestatistikk Prevalens, Insidens, Mortalitet Prevalens, Insidens, Mortalitet

27 Behov Resultat Struktur Prosess Resultat Struktur Resultat 27

28 4. Ny nasjonal helse- og omsorgsplan Regjeringens oppfølging av samhandlingsreformen, skal sikre: En bærekraftig helsetjeneste Et helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Tilpasset den enkelte bruker Høy pasientsikkerhet En helsetjeneste av god kvalitet med økt vekt på forebygging og brukermedvirkning Avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes Spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles

29 Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten Avklaring av oppgavefordeling på flere nivåer: Kommune/spesialist og innen spesialisthelsetj. Psykisk helsevern skal yte spesialisert utredning og behandling til de som trenger det og gi nødvendig veiledning og støtte til kommunenes helse- og sosialtjeneste. DPS har ansvar for det allmennpsykiatriske behandlingstilbudet, sentraliserte sykehusavdelinger har mer spesialiserte og spissede funksjoner. Hva betyr dette for videreutvikling av spesialisthelsetjenesten?

30 Videreutvikling av spesialisthelsetjenesten Jfr evalueringsrapporten etter Opptrappingsplanen er det sentralt å sikre kvalitet på innholdet i tjenestene, og dette kan blant annet gjøres ved å utvikle behandlingsstandarder. Noen tilstander er så sjeldne eller komplekse at behandlere trenger særskilt opplæring, veiledning og trening for å kunne gi evidensbasert behandling.

31 Spesialiserte behandlingstjenester Veileder for nasjonale tjenester beskriver at høyspesialisert pasientbehandling er en hovedoppgave for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester. Er pasientantallet pr år er det aktuelt med nasjonal behandlingstjeneste. Er det over 200 er det aktuelt med flerregional behandlingsfunksjon. 31

32 Spesialiserte behandlingstjenester Det forutsettes at også nasjonale og flerregionale behandlingstjenester har et helhetlig perspektiv som omfatter hele sykdomsforløpet, for eks forankret gjennom nasjonale retningslinjer eller behandlingslinjer. Disse tjenestene kan også ha andre oppgaver som å overvåke og følge opp behandlingsresultater, forske, bidra til å implementere ny kunnskap, bidra i relevant undervisning, gi veiledning og rådgivning innenfor eget fagområde til øvrige deler av helsetjenesten og til brukere og bidra til tiltak for å sikre likeverdig tilgang til spesialiserte tjenester.

33 Behandling av personlighetsforstyrrelser Personlighetsforstyrrelser er relativt hyppig forekommende. Varierende prevalens i byer og småsteder, gjennomsnittlig prevalens 10 %. De som søker behandling er de sykeste (Foredrag Svend Torgersen 2009). Komplekse grenseområder mellom de typiske personlighetsforstyrrelser og symptomdiagnoser (Foredrag Sigmund Karterud 2012). Spesialisert behandling og god kompetanse er sentralt. Opplæringsbehov og veiledning må ivaretas.

34 Utfordringer sett fra Helsedirektoratet Helsedirektoratet ønsker å se arbeidet med retningslinjer/ veiledere, prosedyrekoder og kvalitetsindikatorer i sammenheng med behandlingslinjer. Vurderer behandlingslinjer som et viktig verktøy som sammen med andre virkemidler kan bidra til høy faglig kvalitet, forutsigbare pasientforløp, god samhandling, bedre ressursutnyttelse, planlegging, utvikling og styring i helsetjenesten. 34