PROSJEKTRAPPORT Kunnskapsbasert Praksis, en modell for kompetanseutvikling Prosjektleder: Lillian Aksberg Rye E-post: lillian.rye@verdal.kommune.no Tlf: 74065090/74048200 Dato: Verdal 13.06.12 1
INNHOLDSFORTEGNESLE Sammendrag s. 3 1.Bakgrunn s. 4 1.1 Hva er Kunnskapsbasert praksis? s. 4 Begrepet Kunnskapsbasert Praksis s. 4 Modellen for Kunnskapsbasert Praksis s. 5 Trinnene i Kunnskapsbasert Praksis s. 7 2.Metode s. 8 2.1 Ledergruppa 2.2 Planleggingsmøter s. 9 2.3 Undervisning forarbeid s. 9 2.4 Rollen til deltakerne i etter endt undervisning s. 9 2.5 Gjennomføring av undervisning s.10 3. Erfaringer og Resultater s. 13 3.1 Deltakernes Kurserfaringer s. 12 3.2 Hvordan erfarte deltakerne prosedyrearbeidet s s. 13 3.3 Opplæring i Kvalitetslosen s. 14 3.4 Tverrfaglig samarbeid s. 14 3.5 Status og veien videre s. 14 4. Diskusjon og konklusjon s. 15 5. Litteratur s. 17 2
SAMMENDRAG Som ett av flere tiltak for å imøtekomme føringer fra myndighetene og sikre at våre tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling, har Verdal kommune i samarbeid med undervisningssykehjemmet i Nord Trøndelag valgt å videreutdanne en av de ansatte innen faget Kunnskapsbasert Praksis, og videreføre denne kunnskapen til medarbeidere i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune. Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom 1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune. Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal Kommune. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å implementere denne metoden. Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess. Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden. 3
Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør opprette en faglig refleksjonsgruppe iht. KBP-metoden. Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel for å nå dette målet (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester 2011-2015). 1.Bakgrunn Sykepleie og andre omsorgstjenester er komplekse og krever stor fleksibilitet i bruk av ulike kunnskapskilder i praksis, blant annet forkningsbasert kunnskap (Nordtvedt m.fl 2007). Som ett av flere tiltak for å imøtekomme føringer fra myndighetene og sikre at våre tjenestemottakere til enhver tid får den beste behandling har Utviklingssenter for sykehjem i Nord Trøndelag, Verdal kommune valgt å videreutdanne en av de ansatte innen faget Kunnskapsbasert Praksis. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) har ved gjennomgang av sykepleieutdanningen ved høgskolene påpekt at undervisningen i større grad bør være forskningsbasert. Dette for å lære mer om å holde oss faglig oppdatert, øke helsepersonellets kompetanse og sikre at praksis til enhver tid bygger på den beste og nyeste kunnskap, redusere gapet mellom det personellet vet er rett og de faktisk gjør, dvs.bidra til å kvalitetssikre praksis slik at ubegrunnede rutiner og dårlige sedvaner ikke styrer deres beslutninger. 1.1.Hva er kunnskapsbasert praksis? Begrepet Kunnskapsbasert praksis: Ifølge Nortvedt mfl. (2007) kan kunnskapsbasert sykepleie defineres slik; 4
Å utøve kunnskapsbasert sykepleie er å ta sykepleiefaglige avgjørelser basert på innhentet forskningsbasert kunnskap, erfarings basert kunnskap og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen.(s.15). Den engelske versjonen; Evidence based nursing is the process by which nurses make clinical decisions using the best available research evidence, their clinical expertise and patient preferences, in the context and available resources (ibid.). Modell for Kunnskapsbasert Praksis: Forskningsbasert kunnskap er kunnskap innhentet fra rapporter, artikler Og dokumenter av vitenskapelig karakter. Forskning er kreativ virksomhet som utføres systematisk for å oppnå 5
økt kunnskap (Nortvedt m.fl.2007, s.15). Erfarings basert kunnskap er den kunnskap som erverves gjennom refleksjon der praktikere lærer av erfaringene sine. De lærer gjennom primærerfaringer og sekundærerfaringer. I møte med pasienter, kolleger og andre lærer ansatte gjennom egne erfaringer (primærerfaringer). Sekundærerfaringer er erfaring av teori og andre menneskers erfaringsberetninger, blant annet beskrivelser av forskningserfaringer (Brataas 2011). Brukerkunnskap; I NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt heter det:. pasienten representerer en kunnskap for tjenesteyterne i vurderingen av hvilken helsehjelp som skal gis (Nortvedt m.fl.2007, s.16). Dette betyr at pasientens medvirkning og kunnskap om egen helse er et vesentlig element i beslutningsgrunnlaget i en kunnskapsbasert praksis. Kontekst; Konteksten er det miljøet etter settingen der praksis utøves. Den kan omfatte kultur, forståelsesrammer, ressurser, etiske forhold, kompetanse og politikk. Konteksten kan påvirke og legge premisser for alle kunnskapsformene i modellen (Nortvedt m.fl. 2007,s.16). Det å anvende kunnskapsbasert praksis innebærer å sette sammen elementene i modellen på hensiktsmessig måte i hver enkelt konkrete praksissituasjon. 6
Å jobbe kunnskapsbasert innebærer å sette kunnskapselementene i modellen sammen på en skjønnsom måte i praksis. Å sette modellen for kunnskapsbasert praksis sammen, er også beskrevet som seks trinn, fra 1) refleksjon, til 2) formulering av et godt spørsmål, til 3) å finne forskningsbasert kunnskap, 4) kritisk vurdere kunnskapen, 5) integrere gyldig anvendbar forskningsbasert kunnskap med erfaringsbasert kunnskap og brukerens preferanser og overføre dette til praksis, 6) evaluere egen praksis (op.sit.). Trinnene i kunnskapsbasert praksis (Nortvedt mfl. 2007, s.18): Dene modellen for kunnskapsbasert praksis var lagt til grunn på videreutdanningskurs i kunsskapsbasert praksis (KBS) ved Høgskolen i Bergen, hvor en ansatt i Verdal kommune deltok høsten 2010 og våren 2011. Med mål å høyne personellets i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune sin kompetanse i å arbeide kunnskapsbasert, ble perosnen med videreutdanning i KBS prosjektleder for neste fase med videre innføring av KBS til flere ansatte. Prosjektet var et ledd i kontinuerlig arbeid med kompetanse- og kvalitetsutvikling. Projektets mål var å beskrive og gi erfaringskunnskap om følgende spørmål: Hvordan planlegge og gjennomføre første fase ved innføring av kunnskapsbasert praksis? 7
Hvordan organisere prosjektet og hvilket tidsperspektiv ser vi for oss i prosjektet? 2.Metode Prosjektet er et utviklingsarbeid som omfatter planlegging og gjennomføring av første fase i innføring av KBP for ansatte i omsorgs- og velferdstjenesten i en kommune. Fremgangsmåte som ble benyttet er beskrevet. I denne innledende fasen er resultater fremkommet gjennom 1) prosjektleders beskrivelse av opplegg og erfaringer og 2) resultater fra deltakernes arbeid med undervisningen av KBP og Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune (se vedlegg. 1). Ansatte som har vært involvert i dette utviklingsarbeidet jobber i omsorg og velferdstjenesten i Verdal kommune. Tilsamen 11 ansatte i hel - eller deltidsstillinger fra 11 avdelinger i 2 distrikt. Alle deltakerne har minimum 3-årig høyskole. Prosjektet har vært et av satsningsområdene til Utviklingssenter for sykehjem i Nord- Trøndelag i 2011. Prosjektet har vært finansiert med midler fra Utviklingssenter for sykehjem (lønnsmidler til prosjektleder). Øvrige utgifter er finansiert over avdelingens eget budsjett. IMPLEMENTERING AV KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS I OMSORGS OG VELFERDSTJENESTEN I VERDAL KOMMUNE. 2.1 Ledergruppa Prosjektleder ble invitert til å ha et innlegg på ledermøtet, 22.10.10. Dette for å presentere utviklingsmodellen Kunnskapsbasert praksis for avdelingslederne i Omsorg og Velferdstjenesten ved Øra distrikt. Videre ble det gjennomført en oppfølging av dette møte 22.06.11. 8
Avdelingslederne for Omsorg og Velferdstjenesten i Vinne distrikt ble presentert for modellen Kunnskapsbasert Praksis på ledermøte den 12.09.11. Målet med disse møtene var å øke kunnskapen til avdelingslederne innenfor metoden Kunnskapsbasert Praksis. 2.2 Planleggingsmøter Det ble gjennomført 2 planleggingsmøter, der man tok for seg ulike strategier for hvordan implementere Kunnskapsbasert Praksis i Omsorg og Velferdstjenesten i Verdal Kommune. Disse møtene ble holdt 15.04.11 og 13.05.11. Deltakerne på dette møte var oppdragsgiver Une Hallem (utviklingskoordinator for utviklingssenter for sykehjem i Nord-Trøndelag), prosjektansvarlige Unni Haugan Sellæg (virksomhetsleder Omsorg og Velferdstjenesten, Øra distrikt) og Gunn Wolden (virksomhetsleder Omsorg og Velferdstjenesten, Vinne Distrikt) og Lillian A. Rye (prosjektleder). 2.3 Forarbeid undervisning Det ble vedtatt på planleggingsmøtene at prosjektleder skulle lage en modell for implementeringen av Kunnskapsbasert Praksis, dvs. et undervisningsopplegg. Som en del av undervisningsopplegget skulle deltakerne utarbeide ernæringsprosedyre for tjenesten. Undervisningsopplegget ble laget i løpet av våren/sommeren 2011. Tid brukt på dette var ca. 8-9 virkedager. Prosjektleder fikk veiledning underveis av Anne Kristine Snibsøer, Master i Kunnskapsbasert Praksis, Kunnskapssenteret, Høgskolen i Bergen. Underveis i prosjektet har vi også fått veiledning iht. prosjektet av Hildfrid Brataas, Forsker/ Førsteamanuensis ved Senter for Omsorgsforskning i Midt-Norge. 9
2.4 Rollen til deltakerne etter endt undervisning Ressursperson i avdeling: Ansvar for å bidra til implementering av Kunnskapsbasert Praksis på sin avdeling. Ansvar for å ta i bruk Kunnskapsbasert Praksis i hverdagen, og bruke Kunnskapsbasert Praksis som en metode for kvalitet. Fungere som et ekstra kontrollorgan før prosedyrer legges inn i kvalitetssystemet Kvalitetslosen for godkjenning. Ansvar for å bidra til å utarbeide prosedyrer som vi trenger for å sikre god kvalitet i vårt tjenestetilbud. Deltakelse i fagring innenfor metoden Kunnskapsbasert praksis 2.5 Gjennomføring av undervisning i kunnskapsbasert praksis Undervisningsplan Undervisningen foregikk over 4 fredag i løpet av høsten 2011. Fredag 16.09.11 (dag 1) Fredag 23.09.11 (dag 2) Fredag 14.10.11 (dag 3) Fredag 28.10.11 (dag 4) Program dag 1: 08.30 09.30 Introduksjon Kunnskapsbasert praksis 09.30 09.45 Pause 09.45 11.00 Å formulere faglige spørsmål? Kjernespørsmål, Pico og Design 11.00 11.30 Pause 10
11.30 12.30 Artikkel Nosokomiale infeksjoner i Sykehjem i Oslo (Gruppearbeid) Sjekkliste for vurdering av en prevalensstudie. 12.30 12.45 Pause 12.45 13.45 Introduksjon til kvalitative metoder 13.45 14.00 Pause 14.00 15.00 Artikkel: Womens strategies for handling chronic muscle pain Sjekkliste for å vurdere kvalitativ forskning (gruppearbeid) Program dag 2: 08.30 09.30 Introduksjon kvantitativ metode 09.30 09.45 Pause 09.45 10.45 Litteratursøk (powerpoint) 10.45 11.15 Pause 11.15 12.30 Litteratursøk (oppgaver) 12.30 12.45 Pause 12.45-13.45 Litteratursøk (oppgaver) 13.45 14.00 Pause 14.00 15.00 Litteratursøk (oppgaver) Program dag 3: 08.30 09.00 Presentasjon av artikkel om prosedyre: Sjokkerte over fagprosedyrer 09.00 09.30 Kunnskapsbaserte retningslinjer 09.30 09.45 Pause 11
09.45 10.30 Kunnskapsbaserte retningslinjer 10.30 11.00 Eldre og ernæring 11.00 11.30 Lunsj 11.30 12.45 Gruppearbeid Eldre og ernæring 12.45 13.00 Pause 13.00 13.30 Implementering 13.30-15.00 Gruppearbeid Eldre og ernæring Program dag 4: 08.30 09.30 Gruppearbeid eldre og ernæring 09.30 09.45 Pause 09.45 11.30 Gruppearbeid eldre og ernæring 11.30 12.00 Pause 12.00 13.00 Gruppearbeid eldre og ernæring 13.00 14.00 Fremlegg utarbeidet ernæringsprosedyre 14.00 15.00 Evaluering Fremlegg om Kunnskapsbasert Praksis som metode og utarbeidet prosedyre, fremlegg for lederne: På den siste undervisningsdagen den 28.10.11, hadde undervisningsgruppa et samlet fremlegg for alle avdelingslederne i omsorg og velferdstjenesten i Verdal Kommune samt prosjektansvarlige og oppdragsgiver. Under dette fremlegget fikk alle parter diskutert sine erfaringer og tanker rundt det å jobbe kunnskapsbasert, samt ulike måter man kan implementere kunnskapsbasert praksis i avdelingene og i det daglige arbeidet. De vesentlige synspunktene på dette møtet var hvordan 12
tilrettelegge og skape tid i en ellers så hektisk hverdag til å jobbe med kunnskapsbasert praksis. Et annet vesentlig synspunkt var at man så viktigheten med å jobbe kunnskapsbasert, og at dette er en viktig metode for å kvalitetssikre våre tjenester. Ernæringsprosedyre, se vedlegg. 1. 3. Erfaringer og resultater 3.1 Deltakernes kurserfaringer (oppsummering) Kursdeltakerne ser viktigheten med denne metoden for å sikre en god kvalitet på vårt tjenestetilbud i omsorgs- og velferdstjenesten i Kommunen. Det handler om å være med på utviklingen for å yte et best mulig tjenestetilbud for våre tjenestemottakere. De fleste mener at dette er et viktig prosjekt og at det er en forutsetning at vi jobber med å implementere denne metoden. Det å implementere en ny metode er tidkrevende og det savnes mer tid til kursing i søk av litteratur. Noen av deltakerne ønsker mer kursing i mindre grupper. De fleste mener at kurset har vært lærerikt og ser viktigheten med å inneha den kunnskapen man får på kurset. Da påpekes spesielt det å kritisk vurdere forskningsartikler og å foreta litteratursøk. Videre så påpeker kursdeltakerne viktigheten med å informere om at dette verktøyet finnes, og at flere ansatte får opplæring i KBP-metoden. 3.2 Hvordan erfarte deltakerne det konkrete prosedyrearbeidet Deltakerne erfarte at konkret prosedyrearbeid var en lærerik prosess. Gjennom utarbeidelse av prosedyren fikk de en helhetlig oversikt over hvordan man lager en prosedyre basert på KBP-metoden. 13
3.3 Opplæring Kvalitetslosen Alle i undervisningsgruppa fikk tilbud om opplæring i å legge inn prosedyrer i kvalitetssystemet kvalitetslosen for godkjenning. Dette foregikk den 18. og 19. januar 2012. Dette som et ledd i målet for rollen til deltakerne i undervisningsgruppa etter endt undervisning. 3.4 Tverrfaglig Samarbeid Prosjektleder og en av ressurspersonene som har deltatt på kurset har i etterkant av gjennomføringen av prosjektet bistått i et annet utviklingsprosjekt i Verdal kommune, prosjektet Habilitering og Rehabilitering, kartlegging og kompetansetiltak. Dette er et forprosjekt knyttet til etablering av tverrfaglig innsatsteam. Ressurspersonene deltok med å innhente forskningsbasert kunnskap om emnet og foretok litteratursøk til videre bruk i prosjektet. Søk ble foretatt i mars 2012, og funnene ble levert utviklingskoordinator i undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag som sitter som prosjektansvarlig for Habilitering og Rehabiliteringsprosjektet. 3.5 Status og veien videre Prosjektleder, oppdragsgiver og prosjektansvarlige hadde et møte angående dette 18.11.11. Det er ennå ikke bestemt helt nøyaktig hvordan vi jobber videre med dette, men at denne prosessen er i gang og at det vil bli satset på videre implementering av KBP-metoden. Jeg anbefaler at man samarbeider med Høgskolen i Nord-Trøndelag om felles satsing på kunnskapsbasert praksis. Studentaktivitet vil også være viktig for fremtidig utvikling av kunnskapsbasert praksis. 14
4. Diskusjon og Konklusjon 1.fase av implementeringen har vært vellykket i den forstand at 11 ressurspersoner har deltatt på kurs, og de har deltatt på konkret arbeid med utarbeidelse av prosedyrer som baseres på KBP-metoden. Videre så kan jeg vise til at disse 11 ressurspersonene har fått en innføring i metoden KBP, og at de har gjennom kurset ervervet seg er faringer som gjør at de kan utøve KBP-metoden på sin arbeidsplass. De har også fått ansvar for å gjøre KBP-metoden kjent på sin arbeidsplass. De fleste ressurspersonene har fått opplæring i å legge inn prosedyrer for godkjenning på Kvalitetslosen. Videre så har alle ressurspersonene fått i ansvar å gjennomgå prosedyrer på sin avdeling som skal legges inn for godkjenning på Kvalitetslosen. 1 ressursperson har deltatt i et tverrfaglig prosjekt, der man brukte KBPmetoden for å innhente forskning for dette prosjektet. Jeg ser at man gjennom dette prosjektet har klart å vise og opplyse om viktigheten med KBP-metoden. Det at dette er en metode for å øke kvaliteten på våre tjenester i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune. Prosjektet har vist at vi jobber daglig med den kunnskapen vi innehar, våre erfaringer. Vi er flinke til å inkludere våre brukere og vi jobber med brukermedvirkning. Når det gjelder å innhente forskningsbasert kunnskap så har vi ennå mye å hente. Det å integrere våre erfaringer, brukermedvirkning og forskningsbasert kunnskap er et arbeid som det kreves at det settes av tid til å jobbe med i fremtiden. Det er viktig å påpeke at å implementere KBP-metoden i omsorgs- og velferdstjenesten i Verdal kommune er en langsiktig og kontinuerlig prosess. Et hav av arbeid gjenstår når det gjelder implementeringen av KBP i sin helhet. Mine anbefalinger for neste steg i implementeringen er at det ut ifra et helt klart behov igangsettes flere slike kursopplegg, og at man bør 15
opprette en faglig refleksjonsgruppe/fagring iht. KBP-metoden. Videre så ser jeg viktigheten med å legge til rette for å skape tid og rom for å arbeide kunnskapsbasert i hverdagen i omsorgs- og velferdstjenesten. Jeg forslår også at man setter i gang en evaluering av 1.fase i prosjektet, der man går inn med et spørreskjema for å få en oversikt over om det jobbes med denne metoden rundt om i avdelingene, samt få en pekepinn på hvor mye det jobbes med KBP-metoden. Videre kan man gjennom en slik evaluering for å få en pekepinn på om noen av ressurspersonene er usikre å trenger mer faglige oppdateringer når det gjelder bruken av denne metoden. Daglig står helsepersonell i praksis overfor situasjoner som innebærer å ta faglige beslutninger. Kunnskapsbasert praksis innebærer at man har felles løsninger i møte med faglig utfordrende situasjoner, med bruk av kunnskapsbaserte kliniske retningslinjer, systematisk kartlegging av brukererfaringer og behov, med mer. Kunnskapsbasert praksis innebærer økt bevissthet om og refleksjon over hvilke informasjonskilder man legger til grunn for handling. Ledelsen har et særlig ansvar for at kunnskapsbasert praksis finner sted og ansvar for å legge til rette for arbeidsmetoder som sikrer at ny kunnskap implementeres i praksis. Utdanning, kompetanseutvikling og forskning er sentralt for å imøtekomme kravet om kunnskapsbasert praksis i sykehjem og hjemmetjenester, og utviklingsarbeid i tjenestene er et viktig virkemiddel for å nå dette målet. (Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester 2011-2015). 16
5. Litteratur Brataas HV(2011) Læringssyn og sykepleiepedagogisk praksis. I: Brataas HV (red.) Sykepleiepedagogisk praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag. Helsedirektoratets Strategi for Utviklingssenter og hjemmetjenester 2011-2015. Nortvedt MW, Jamtvedt G, Graverholt B, Reinar LM (2007). Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere. Oslo: Norsk Sykepleierforbund. Vedlegg: Verdal Kommune (2012) Ernæringsprosedyre for Verdal Kommune. 17