SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Kommunestyret har møte. den kl. 10:00. i møterom Kommunestyresalen

SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Kommunestyret har møte den 07.02.2017 kl. 10:00 i møterom Kommunestyresalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/17 16/6105 TILSTANDSRAPPORTEN 2016 2/17 17/110 SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG 3/17 16/5661 PLANFORESPØRSEL- DETALJREGULERING FOR EINEGJERDET 4/17 15/5507 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT 5/17 15/5747 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR MIKKEHOLMEN - ALTA KRISTNE GRUNNSKOLE 6/17 16/4726 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR BOLIGPOLITIKK I ALTA Alta kommune - 9510 ALTA Tlf. 78 45 50 00

Side 2 av 83 7/17 15/5499 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR D1/D2, ALTA SENTRUM 8/17 16/691 HOVEDPLAN VANN 2017-2028 9/17 16/3978 UTSMYKKING AV KOMMUNALE BYGG OG UTEROM 10/17 17/111 DELEGASJONSREGLEMENT FOR VALGPERIODEN 2015-2019, REVIDERT I 2017 11/17 17/121 DRIFTSTILSKUDD FOR PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPEUT 12/17 16/5621 NORTHFOOD AS - SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING VED TAVERNAN 13/17 16/5260 REMA 1000 ELVEBAKKEN - SØKNAD OM SALGSBEVILLING EIER: TOM AGNALT DAGLIGVARE AS 14/17 16/411 LOVLIGHETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETS VEDTAK I SAK 123/16 - BUDSJETT 2017 OG ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL 2017-2020 Orienteringer: Tilstandsrapporten Referat sak: Klage på kommunalt vedtak sak KS 123/16 fra FAU v/kåfjord Skole Høyre har kulturinnslag denne gangen.

Side 3 av 83 Alta, 26.01.2017 Monica Nielsen Leder Gro Anita Parken Sekretær

Sak 1/17 TILSTANDSRAPPORTEN 2016 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 434 A2 Arkivsaksnr.: 16/6105 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/17 Kommunestyret 07.02.2017 8/17 Formannskapet 25.01.2017 1/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.01.2017 Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden 2017-2018 legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden 2017-2018: Nasjonale prøver 5. 8. og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Administrasjonens innstilling: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden 2017-2018 legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging Side 4 av 83

Sak 1/17 b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden 2017-2018: Nasjonale prøver 5. 8. og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 25.01.2017: Behandling: Følgende forslag fremmet: Tilleggsforslag fra V, FRP, SP, H: Det etableres et mobbeombud, som også skal være nøytral part i dialoger der mobbesaker på skoler og skjer. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Felles forslag fra V, SP, FRP, H: Kommunestyret ønsker en oversikt over antall hendelser som er registrert og enkeltvedtak som er gjort iløpet av et skoleår som følge av opplæringslovens paragraf 9- a som omhandler mobbing og krenkende adferd. Også hvilke tiltak skolene gjør for å forebygge og hvilke tiltak som settes i verk (prosedyrer/tiltak osv.) når enkeltvedtak etter paragraf 9-a blir fattet. Dette er viktig for å synliggjøre et alvorlig problem og hvilke utvikling det er i skolene på dette området. Forslaget falt med 5 mot 6 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 5 av 83

Sak 1/17 Formannskapets vedtak den 25.01.2017: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden 2017-2018 legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden 2017-2018: Nasjonale prøver 5. 8. og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den 17.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den 17.01.2017: Kommunestyret vedtar at Altaskolene i perioden 2017-2018 legger vekt på følgende områder: 1. Videreføre satsingen Mestring i Altaskolen med fokus på å: a. Forbedre elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing og skriving b. Videreføre skolebasert kompetanseutvikling 2. Læringsmiljøet i Altaskolen med fokus på følgende læringsfremmende områder: a. Relasjonsbygging b. Klasseledelse Kommunestyret fastsetter slike resultatmål for Altaskolen i perioden 2017-2018: Nasjonale prøver 5. 8. og 9.trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. - Antall elever på mestringsnivå 1 (5. trinn) og 1 og 2 (8.- og 9. trinn) skal være lavere enn landsgjennomsnittet. Grunnskolepoeng: Side 6 av 83

Sak 1/17 - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Eksamensresultatene i matematikk skriftlig og norsk hovedmål skriftlig: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet. Elevundersøkelsen på 7.- og 10. trinn: - Elevene i Alta kommune sine resultater skal være likt med eller bedre enn landsgjennomsnittet. SAKSUTREDNING: Saksutredning: I behandling av Tilstandsrapporten 2015 vedtok kommunestyret i P-sak 15/15 bl.a at: - Alta kommune skal gjennomføre en årlig kampanje mot mobbing - Ha fokus på resultatoppnåelse på den enkelte skole Her redegjøres det for hva som er gjort i forhold til disse to vedtakene: Alta kommune skal gjennomføre en årlig kampanje mot mobbing: Altaskolene jobber systematisk for å forebygge krenkende atferd og mobbing gjennom hele skoleåret. I kommunens Handlingsplan for trygt og inkluderende skolemiljø ligger felles strategier og verdier med tiltaksbeskrivelser som er felles for Altaskolene. Ett av tiltakene i planen er gjennomføring av Vennskapsuka i starten av hvert skoleår. I Vennskapsuka settes det fokus på inkludering og vennskap for å forebygge krenkende atferd. For skolene er denne uka et tiltak som særlig fokuserer på å skape mobbefrie skoler der voksne og barn i fellesskap sikrer det gode skolemiljø. Vi har valgt å fokusere på det å skape gode miljøer, og gjennom det synliggjør vi de omkostningene ved mobbing for elever og for samfunnet. Vennskapsuka er vår kampanje mot mobbing. I tillegg deltar alle skoler i Trivselslederprogrammet. Gode rollemodeller blant elevene fra 4.- 10. trinn er trivselsledere, og de legger til rette for inkludering gjennom økt aktivitet i storefriminuttene. Trivselslederprogrammet lærer opp trivselsledere gjennom egne kurs slik at de kan bidra til det gode skolemiljø på sin skole. Trivselsledere velges av og blant lever, og skolene rapporterer om god effekt av tiltaket. Alta kommune bruker årlig 148 960,- eks. mva på dette programmet. Ha fokus på resultatoppnåelse på den enkelte skole Gjennom kvalitetsdialoger på de ulike skolene har oppvekstkontoret etterspurt skolenes oppfølging av resultater i læringsarbeidet. Gjennom kartlegginger og gjennom nasjonale prøver får skoler beskrivelser av læringsresultat. For Alta kommune er det avgjørende at vi følger opp læringsresultater både for enkeltelever, for klasser og for skoler. Gjennom systematiske tiltak ønsker vi å sikre at den enkelte elev, klasse og skole får det best mulige læringsresultat. Side 7 av 83

Sak 1/17 Det er avgjørende at vi har et system for resultatoppfølging. Skolene har hatt ulike systemer, og vi ser at skoler og skoleledere har større fokus på resultatoppfølging knyttet til læringsresultat og læringsmiljø. For å få et felles system der også skoleeier kan følge opp resultatene for elever, klasser og skoler har kommunen tatt i bruk et felles verktøy VOKAL/Conexus Engage. Dette verktøyet gjør det mulig å følge enkeltelevers læringsarbeid gjennom hele grunnskolen. På tilsvarende måte kan vi følge klasser og skoler fordi alle resultater registreres i det samme system. Gjennom systematiske tiltak kan læreren følge opp enkeltelever og grupper av elever med bakgrunn i analyser knyttet til Vokal. VOKAL / Conexus Engage benyttes til å registrere resultater fra både nasjonale kartleggingsprøver og forskjellige lokale prøver, og det er mulighet for lærer til å vurdere enkeltelever i forhold til fag/ferdigheter. Alle grunnskoler i kommunen er pålagt å bruke dette systemet i oppfølging av elevresultater. Gjennom å etablere et felles system vil kommunen som skoleeier lettere kunne vurdere grep knyttet til læringsresultat ved den enkelte skole. Målsettingen for 2017-2018 er at resultatene for Alta kommune skal være likt med eller høyere enn landsgjennomsnittet, både faglig og sosialt. Vi arbeider langsiktig, og vi har tro på at de tiltakene vi har iverksatt vil føre til elevene at elevene lærer mer. Tiltak for å nå målsettingen: Skolebasert kompetanseutvikling som arbeidsform tar tid å få etablert. Det handler om å endre skolens kultur. Det å legge til rette for lærende møter i skolen fører til at skolene blir lærende organisasjoner. MiA-samlinger, realfagssatsingen og Skole VFL- MOOC er gode verktøy i denne prosessen. SKOLE VFL MOOC er skolebasert kompetanseutvikling satt i system. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. 14 av kommunens 17 grunnskoler deltar. Alta kommune vil fortsatt ha fokus på å videreutdanne lærere. Etter en evaluering av kommunens videreutdanningstilbud vil vi vurdere om tallet på lærere som får videreutdanning årlig må justeres ned. Dette for å sikre en større stabilitet og kontinuitet i skolen som kommer elevene til gode. Elevundersøkelsen viser at våre elever ikke scorer etter de vedtatte mål. Elevenes trivsel og motivasjon må ses i sammenheng med de faglige resultatene. Fremover er det spesielt viktig med fokus på områder som omhandler vår satsing: trivsel, vurdering for læring, læringskultur, mestring og motivasjon. I Tilstandsrapporten 2016 er det spesifisert hva vi ønsker å legge vekt på i arbeidet med elevenes læringsmiljø. Ved å ha større fokus på relasjonsbygging og klasseledelse vil de andre områdene også påvirkes i positiv retning. Det er viktig, til tross for varierende resultater, at eksisterende satsinger videreføres. I fjor vedtok kommunestyret resultatmål for Altaskolen. Disse målene videreføres. Bakgrunn: Side 8 av 83

Sak 1/17 Tilstandsrapporten er i hovedsak bygd på data fra skoleporten, skolenes årsmeldinger, kvalitetsdialoger med skolene samt ulike skoleledermøter. Resultater fra nasjonale prøver, eksamensresultater og skolepoeng anses som gode indikatorer på resultatoppnåelse. Å få til endringer i skolen tar tid. Kommunens satsinger de siste årene er kunnskaps- og forskningsbaserte. Vedlegg: TILSTANDSRAPPORTEN 2016 Side 9 av 83

Sak 2/17 SAGA SKOLE- INNKJØP AV SKOLERIGG Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Arkiv: 614 A2 Arkivsaksnr.: 17/110 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/17 Kommunestyret 07.02.2017 3/17 Formannskapet 25.01.2017 7/17 Hovedutvalg for oppvekst og kultur 17.01.2017 Innstilling fra siste behandling: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 Administrasjonens innstilling: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 Tidligere behandlinger: Formannskapets behandling den 25.01.2017: Behandling: Følgende forslag fremmet. Tilleggsforslag fra V v/trine Noodt: Kommunestyret ber om at det til kommunestyremøtet i september 2017 fremmes en utredning om når behovet vil være tilstede for å bygge ut Saga skole til en 2-parallell skole. Forslaget falt med 4 mot 7 stemmer. Innstillingen vedtatt enstemmig. Side 10 av 83

Sak 2/17 Formannskapets vedtak den 25.01.2017: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling den 17.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Hovedutvalg for oppvekst og kulturs vedtak den 17.01.2017: Kommunestyret godkjenner innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter som en midlertidig løsning av kapasitetsutfordringene ved Saga skole innenfor en ramme på 4 mill. Anskaffelsen finansieres gjennom ordinært låneopptak i 2017 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: ELEVTALL SAGA SKOLE SKOLEÅRET 17/18 ELEVTALL SAGA SKOLE SKOLEÅRET 17/18 Bakgrunn: Barn som er født i 2011 er skolestartere høsten 2017. Innskriving av disse elevene skjer i uke 3. Det er viktig for rektor ved Saga skole å få avklart hvordan kommunen har tenkt å løse situasjonen, da det pr. i dag ikke er plass til alle elever som sogner til området. Rektor ved skolen har 14.11.16 sendt brev til kommunalleder ved tjenesteområde Oppvekstog kultur der hun redegjør for elevkapasiteten ved Saga skole 2016/2017 og 2017/2018. I brevet viser hun til at det er stor byggeaktivitet i nærområdet og at barnetallet stiger raskt. Hun beskriver i detalj hvor mange boenheter som er klar til innflytting eller vil bli klar i nær fremtid. Utbyggingen sett i sammenheng med kapasiteten ved skolen bekymrer henne. Saga skole er en en-parallellsskole fra 1.-7. trinn. Skolen har sju klasserom som varierer fra 50-80 kvm. Klasserommene er av ulik størrelse og form. Dette skoleåret er elevtallet på 173 elever, og noen klasser betegnes som fulltegnet. Norconsultrapporten fastslo at det er plass til 30 elever på hvert klasserom, men det er i praksis ikke forsvarlig verken pedagogisk eller arealmessig. Antall elever på hvert trinn bør ikke overstige 28, da det fysisk ikke vil være plass til flere. Aspemyra og Sagali er to nye boligfelter som er under utbygging. Ingen av de nye skolestarterne har adresse på Aspemyra, og få barn er registrert med adresse i Sagali. Det forventes derfor at elevtallet på Saga kan bli høyere på flere klassetrinn. Rektor er bekymret for kapasiteten ved SFO. I dag har 54 barn plass på SFO, og det betegner rektor som fullt. Hun Side 11 av 83

Sak 2/17 viser også til at antall elever som skal ha samiskopplæring øker. Rommet de bruker til samiskopplæring i dag er for lite. Det er vanskelig å fastslå prognoser for Saga skole fremover, da de nye feltene ikke er ferdig utbygd. Basert på folkeregistrets opplysninger har rektor lagd en oversikt over antall elever ved skolen dette året, samt antall elever de forventer å få på skolen neste år. Pr. 14.11.16 er det registrert 38 nye skolestartere med adresse i Saga høsten 2017. Noen få av disse vil antakelig begynne ved Alta Kristne Grunnskole, men av erfaring vet man at det trolig vil flytte flere elever til området når høsten starter. Slik det ser ut nå vil det være store klasser på alle trinn, med unntak av sjuende. Skoleår 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Totalt 16/17 25 37 26 27 30 11 18 173 17/18 38 26 38 26 29 30 11 198 Ut fra dagens prognose vil både 1. og 3. trinn ha behov for to klasserom. Om det kommer nye elever på 5. og 6. trinn må det vurderes å dele disse trinnene også. De andre trinnene vil klare seg med ett. Det betyr at skolen må ha minimum ni klasserom tilgjengelig hvis alle som sogner til Saga skal kunne gå på sin nærskole. Økonomiske konsekvenser: Saga skole ligger i et vekstområde. Dette gir økte kostnader for skolen i forhold til bøker, fritt skolemateriell mm. Tabellen under viser at skolen ikke har fått økt sin administrasjonsressurs de tre siste årene til tross for en økning i elevtallet på ca. 16 % (28 elever). Skoleår Elevtall Rektor Inspektør Kontorbemanning 2014/2015 145 100 % 50 % 30 % 2015/2016 167 100 % 50 % 30 % 2016/2017 173 100 % 50 % 30 % 2017/2018 200 100 % 100 % 50 % Om man sammenlikner Saga skole med skoler som er like både i forhold til organisering og størrelse målt i elevtall, har skolen pr. i dag mindre administrasjonsressurser enn disse. Økt elevtall gir økte administrasjonsressurser. Skoler år 16/17 Øvre Alta Saga Komsa Elvebakken Bossekop Gakori Antall elever 100 174 225 272 276 292 Kontorbemanning 30 % 30 % 100 % 75 % 75 % 75 % En eventuell økning av administrasjonsressursene ved Saga skole må gjøres av oppvekstadministrasjonen i forbindelse med ressursfordelingen til skolene fra høsten 2017. Side 12 av 83

Sak 2/17 Innkjøp av en skolerigg med 4 klasserom, garderobe og toalettfasiliteter kommer på rundt 4 mill. Innkjøpet må finansieres ved ordinært låneopptak i 2017. Riggen kan ved en senere anledning benyttes til annet formål/selges. Vurdering: Ut fra det økte antall elever kommunen har oversikt over, og som vil ha Saga skole som nærskole for skoleåret 2017/2018, så er kapasiteten allerede sprengt. Ut fra det som kommer av byggeaktivitet de nærmeste årene vil underdekningen bare øke år for år. Derfor må det tas ei rask beslutning om hvordan denne utfordringen skal løses på kort sikt (neste skoleår), samt at arbeidet med å finne permanente løsninger må starte opp i løpet av 2017. Denne saken gjelder den kortsiktige løsningen. Det er vurdert tre alternativer som kan løse situasjonen ved skolen på kort sikt: Flytting av skolegrensene Gi skoletilbud til de eldre elevene som har Saga som sin nærskole på en annen skole. Alternativer kan være Tverrelvdalen skole, Kaiskuru nærmiljøsenter og Elvebakken skole Etablering av midlertidige skolelokaler/skolerigg Flytting av skolegrensene Ved å flytte skolegrensene på østsida utfra kapasitet ved skolene i områdene som sokner til Saga, Tverrelvdalen og Elvebakken vil enkelte elever på 1.-7. trinn måtte gå på den skolen der det er ledig kapasitet. Saga skole vil da bli nærskole for de elevene som bor nærmest skolen. Skolegrensene vil bli flyttet slik at elever som bor lengst unna Saga skole vil sogne til andre skoler i nærområdet. Dette vil skape en stor usikkerhet og uforutsigbarhet for elever og foresatte som bor i Saga. Barnetallet i områdene som sogner til Tverrelvdalen og Elvebakken vil være avgjørende for hvilken skole som har kapasitet til Saga elevene. Det er allerede dårlig eller ingen kapasitet ved SFO på de to skolene. I forhold til elevenes sosialiseringsprosess er dette alternativet ikke ønskelig. Ved å endre grensene ut fra de ulike skolers kapasitet vil barn i nabolaget splittes og elever fra 6- årsalderen vil være avhengig av skoleskyss. Det vil være en svært uheldig skolestart for elevene som i verste fall vil få vite hvilken skole de skal gå på rundt dato for innskrivingen. Elever som flyttes til et annet område vil bruke mye tid på å finne seg til rette og bli trygg, noe som vil påvirke deres læringsutbytte både faglig og sosialt. Det vil være mye ekstra arbeid for oppvekstadministrasjonen ved å flytte skolegrenser årlig. I tillegg vil det bli en del ekstra organisering i forkant av innskriving da det må informeres om hvor elevene skal skrives inn. Dette sett i sammenheng med den nevnte usikkerheten og frustrasjon som vil oppstå blant beboerne i Saga, er dette alternativet ikke å anbefale. Gi skoletilbud til de eldre elevene som har Saga som sin nærskole på en annen skole Side 13 av 83

Sak 2/17 For å skape en større forutsigbarhet for de yngste elevene og deres foresatte bør de yngste få skoleplass ved Saga skole. De eldre elevene det ikke er plass til i Saga må ta overgang til Elvebakken evt. Tverrelvdalen skole. Dette vil hindre noe uro foran skolestart, og de yngste elevene vil få starte på en skole de kjenner til. Skoleveien vil være tryggere og det er mindre kostnader knyttet til skoleskyss. Elevene er blitt kjent med hverandre før de bytter skolemiljø på mellomtrinnet, og de vil dermed ha noen kjente på den nye skolen. De eldre barna har lettere for å tilpasse seg, og de er ofte etablert i ulike organiserte aktiviteter og idretter andre steder i byen. Faglig sett er det selvfølgelig en ulempe at elevene på Saga skolen får en ekstra overgang i løpet av skolegangen. Vi vet at det tar tid før de er blitt trygg og har funnet seg til rette i et nytt skolemiljø. Erfaringer viser at det kan påvirke deres læringsutbytte i stor grad første halvdel av skoleåret. Ved mindre justeringer på enkelte klasserom har Elvebakken skole kapasitet til å ta i mot elever på 5. -7. trinn fra Saga skole skoleåret 2017/2018. Det har ikke Tverrelvdalen. Om Elvebakken skole flytter SFO til lokalene til der basen lå tidligere vil det frigjøre tre nye klasserom. Det vil kreve oppussing av disse klasserom i form av nytt belegg, noe rørleggerarbeid, malingsarbeid samt Ipad til ca. 70 Saga-elever. For skoleåret 2017/2018 vil det utfra våre elevtallsprognoser være plass til alle elever på Saga skole unntatt 6. trinn. Da klassene pr. i dag er på grensa til hva som er forsvarlig, og man vet at det er stor sannsynlighet for at det kommer nye elever flyttende til i løpet av skoleåret vil det være uforsvarlig spesielt på enkelte trinn. Dette alternativet blir derfor for usikkert og er ikke å anbefale. Etablering av midlertidige skolelokaler/skolerigg Fordelene med skolerigg er mange, og de viktigste grunnene til å velge dette alternativet er blant annet: - De elevene som sokner til Saga skole kan få gå på samme barneskolen fra 1. til 7 trinn. - Alternativet vil gi rom for økt elevkapasitet ved skolen, mens en langsiktig plan legges. - Alternativet vil gi elever og foresatte en forutsigbarhet og trygghet som skaper ro og rom for læring, både faglig og sosialt. - Elevene i nærområde vil få en trygg skolevei i kjente omgivelser. - Elevene unngår unødvendige overganger. Alta kommune ønsker ikke at elevene skal oppleve flere overganger enn nødvendig, da det kan påvirke elevenes læringsutbytte. - Barn med plass i Saga barnehage vil få en mykere overgang da de er kjent med skolen gjennom ulike aktiviteter som sangstund, bruk av gymsalen mm. - Ved å gå på sin nærskole vil elevene bli sosialisert inn i nærmiljøet i større grad enn om de går på andre skoler. - Alternativet skaper forutsigbarhet for de ansatte på Saga skole samt andre skoler som Elvebakken og Tverrelvdalen. Ved å anskaffe midlertidige skolelokaler vil både politikere og administrasjon få tid til å vurdere gode, langsiktige løsninger for Alta øst/saga skole. Dette alternativet vil gi det beste tilbudet til elever som sokner til Saga skole de nærmeste årene, faglig og sosialt. Side 14 av 83

Sak 2/17 Ved å anskaffe en skolerigg med fire klasserom, garderobe og toaletter vil kommunen kunne kjøpe seg noe tid til å få på plass en langsiktig løsning. Skolen vil da ha ni klasserom tilgjengelig. Om hver av de ni klassene har 28 elever vil Saga skole ha plass til ca. 250 elever. Det vil si at de kan ta i mot 50 flere elever enn i dag. Prognosene viser at det vil bli 25 flere elever som sokner til Saga skole neste år. Om det er like stor vekst i elevtallet fremover vil en langsiktig løsning måtte være på plass i løpet av de neste 2/3 årene. Administrasjonen planlegger for at skoleriggen skal være på plass, og klar til bruk til skolestart i august 2017. Side 15 av 83

Sak 3/17 PLANFORESPØRSEL- DETALJREGULERING FOR EINEGJERDET Saksbehandler: Renate Mienna Olsen Arkiv: PLNID 20100006 Arkivsaksnr.: 16/5661 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/17 Kommunestyret 07.02.2017 5/17 Planutvalget 25.01.2017 Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1, 12-3 og 12-14, anbefaler Alta kommune igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (planid: 20040009) for å løse fellesavkjørsel for eiendommene Gnr/bnr 32/111, 32 184 (32/590) og 32/ 589. Planprosess og opparbeidelse av fellesavkjørsel gjennomføres av Alta kommune. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1, 12-3 og 12-14, anbefaler Alta kommune igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (planid: 20040009) for å løse fellesavkjørsel for eiendommene Gnr/bnr 32/111, 32 184 (32/590) og 32/ 589. Planprosess og opparbeidelse av fellesavkjørsel gjennomføres av Alta kommune. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 25.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 25.01.2017: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-1, 12-3 og 12-14, anbefaler Alta kommune igangsetting av en vesentlig endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (planid: 20040009) for å løse fellesavkjørsel for eiendommene Gnr/bnr 32/111, 32 184 (32/590) og 32/ 589. Planprosess og opparbeidelse av fellesavkjørsel gjennomføres av Alta kommune. Side 16 av 83

Sak 3/17 SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: 1. Kartutsnitt forslag til endring av FA7 fra kommunen, datert 12.10.16. 2. Kartutsnitt forslag til endring av FA7 fra eiere av gnr/bnr 32/111 og 32/184, registrert 01.12.16. 3. Kartutsnitt planavgrensning datert 12.12.16. Andre saksdok.: Øvrige saksdokumenter finnes på saksnr. 16/5661, 12/2796 (mindre endring), 13/ 4668 (fradelingsak). Bakgrunn: I 2012 søkte hjemmelshavere av eiendom gnr/bnr 32/ 111 Paul Tore Hansen og Sandra Framnes- Hansen om mindre endring av reguleringsplan Aronskogen del 2 (Sak: 12/2796). Den mindre endringen gikk ut på å regulere inn en ny boligtomt delvis fra deres eiendom gnr/bnr 32/111 og delvis fra eiendom gnr/bnr 32/1 (FeFo) (nå eiendom gnr/bnr 32/589), og å etablere en fellesavkjørsel for eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184 og den omsøkte nye boligtomten. Felles avkjørsel var i hovedsak lagt på gnr/bnr 32/ 1 eid av FeFo og delvis på gnr/bnr 32/ 184 eid av Jan Erik og Trine Danielsen. Søknaden ble sendt på høring til berørte parter den 05.11.12. Under høringsperioden fremkom det ingen negative merknader til søknaden. Den mindre endringen ble vedtatt i delegert vedtak datert 12.12.12. Av ukjente årsaker ble vedtaket kun sendt til søker og ikke de andre berørte partene, deriblant eiere av gnr/bnr 32/184, noe som medførte at de ikke viste at et vedtak var blitt fattet, og også mistet muligheten for å kunne påklage vedtaket. I tillegg ble den mindre endringen ikke lagt inn i kommunens kartsystem før i januar 2015, da det ble oppdaget at dette ikke var gjort. I mai 2013 søkte hjemmelshavere av gnr/bnr 32/184 om fradeling av et tilleggsareal fra gnr/bnr 32/ 1 (nå gnr/bnr 32/590), til deres eiendom gnr/bnr 32/184. Ettersom den mindre endringen ikke var lagt inn i kommunens kartbase på dette tidspunktet, viste kartet at området var satt av til boligformål og ikke fellesavkjørsel som vedtatt i 2012, søknaden ble dermed godkjent. Fellesavkjørselen FA7 er ikke blitt opparbeidet i henhold til mindre endring og eiendommene gnr/bnr 32/111 og 32/184 har brukt eksisterende avkjørsel som ligger noe sør for vedtatte avkjørsel. Den 06.07.15 kjøpte imidlertid IMJ Utvikling AS den nye boligtomten (gnr/bnr 32/589) fra hjemmelshavere av gnr/bnr 32/111. I samsvar med den vedtatte mindre endringen har IMJ Utvikling AS i løpet av 2016 startet bygging av en enebolig på den nye tomten (gnr/bnr 32/589), samt inngjerding av tomten. Se nåværende status med den mindre endringen som ble vedtatt i 2012 i Figur 1 nedenfor. Side 17 av 83

Sak 3/17 Figur 1: Viser de berørte eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184, 32/590 og 32/589, samt fellesavkjørsel FA7. Det er da blitt klart for eiere av gnr/bnr 32/ 111 og 32/184, 32/590 at avkjørselen deres vil bli endret i tråd med den vedtatte mindre endringen, noe de ikke kan akseptere. Spesielt eiendommene gnr/bnr 32/184 og 32/590 vil bli berørt da fellesavkjørselen utelukkende er satt på disse to eiendommene. Innkjøring til eiendommen gnr/bnr 32/11 vil også bli noe vanskelig. Da vedtaket om den mindre endringen ikke ble sendt de resterende berørte parter og at den i tillegg ikke ble lagt inn i kommunens kartsystem før i 2015, ble det vurdert at vedtaket, spesielt i forhold til felles avkjørsel FA7, måtte anses som ugyldig. Kommunen befarte dermed området sammen med hjemmelshaverne av de berørte eiendommene den 11.10.16. På befaringen ble det enighet om at kommunen skulle lage et forslag til endring av fellesavkjørselen samt et makebytte med kommunens eiendom gnr/bnr 32/601. Forslag til mindre endring og makebytte ble sendt til berørte parter den 13.10.16. Se den foreslåtte endringen vedlagt (Vedlegg 1). Da endringen som foreslått ikke ble godtatt av eiere på gnr/bnr 32/ 111 og gnr/bnr 32/184, ba planadministrasjonen eierne om å legge frem et forslag som de kunne akseptere. Dette forslaget ble sendt inn via e-post 08.11.16 og videresendt til eier av gnr/bnr 32/ 589 for uttalelse (Vedlegg 2), som ikke godtok dette nye forslaget. Side 18 av 83

Sak 3/17 Vurdering: Plan- og bygningsloven (pbl.) 12-14 åpner opp for å kunne gjøre mindre endringer av reguleringsplaner eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplanen. I lovkommentaren heter det at med «mindre endringer» menes endringer som ikke har nevneverdig betydning for noen berørte parter eller interesser. Den mindre endringen må ikke gå utover hovedtrekkene i planen på en måte som forutsetter nytt offentlig ettersyn. For eksempel vil endring av arealformål ikke være en «mindre» endring. En justering av grensene mellom to formål kan likevel i de fleste tilfeller anses som en mindre endring. Saken skal forelegges berørte myndigheter før det treffes slikt vedtak, og eierne og festerne av eiendommer som direkte berøres av vedtaket skal gis anledning til å uttale seg. Hensikten er at for å avklare om en endring kan regnes som «mindre», skal de berørte myndigheter og eiere og festere av eiendommer som direkte berøres av endringene, ha hatt anledning til å uttale seg. Dersom det foreligger innvendinger til endringen fra de berørte myndigheter eller private, vil ikke endringen kunne anses som «mindre». Da vil saken måtte behandles som en vanlig reguleringsendring. Planadministrasjonen har forsøkt å løse fellesadkomsten (FA7) til eiendommene som en mindre endring av reguleringsplanen Aronskogen del 2, jf. pbl. 12-14. Da det ikke er kommet til enighet om løsning av fellesavkjørselen er det planadministrasjonens vurdering at saken ikke kan løses som en mindre endring av reguleringsplanen, men må utføres som en vanlig reguleringsendring. Planadministrasjonen foreslår dermed at det startes opp ordinær regulering for å løse fellesavkjørselen jf. pbl. 12-1 Reguleringsplan, jf. 12-3 Detaljregulering. Følgende planavgrensning vil foreslås, se figur 2 og vedlegg 3: Side 19 av 83

Sak 3/17 Figur 2: Viser foreslått planavgrensning for reguleringsplanen med rød stiplet linje. Planavgrensningen omfatter eiendommene gnr/bnr 32/111, 32/184, 32/590, 32/589 avsatt til frittliggende småhusbebyggelse og delvis felles avkjørsel (FA7), og deler av gnr/bnr 32/601 (Alta kommune) avsatt til delvis kommunalteknisk virksomhet og delvis grønnstruktur. Gnr/bnr 32/601 er inkludert for å vurdere muligheten for å kunne legge adkomst til gnr/bnr 32/111 fra den kommunale veien Aronskogen. Før planarbeidet startes opp, fremlegges planoppstartspørsmålet for kommunestyret. Dette blant annet med bakgrunn i mulige kostnader med regulering og opparbeiding av felles avkjørselen. Alta kommune er normalt planmyndighet i private reguleringssaker, og vanlig praksis har vært at kostnadene knyttet til tiltaket dekkes av forslagsstiller. Da vedtaket av den mindre endringen av fellesavkjørselen datert 12.12.12 (sak 12/2796) er vurdert å være ugyldig på grunn av ukorrekt saksbehandling av kommunen, anbefales det at planadministrasjonen gjennomfører nødvendig reguleringsprosess og at eventuelle kostnader med prosessen og opparbeiding påtas av Alta kommune. Planadministrasjonen anbefaler på bakgrunn av overstående vurderinger at reguleringsplanarbeid som beskrevet startes opp. Side 20 av 83

Sak 4/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR TØLLEFSVEI BOLIGFELT Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: PLNID 20080002 Arkivsaksnr.: 15/5507 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/17 Kommunestyret 07.02.2017 13/17 Planutvalget 25.01.2017 Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 vedtas detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt, bestående av plankart datert 09.01.17, bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse med vedlegg, begge datert 13.01.17. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 vedtas detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt, bestående av plankart datert 09.01.17, bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse med vedlegg, begge datert 13.01.17. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 25.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 25.01.2017: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-12 vedtas detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt, bestående av plankart datert 09.01.17, bestemmelser og retningslinjer, og planbeskrivelse med vedlegg, begge datert 13.01.17. Side 21 av 83

Sak 4/17 SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg 1. Plankart, datert 09.01.17 2. Bestemmelser og retningslinjer, datert 13.01.17 3. Planbeskrivelse med vedlegg, datert 13.01.17 Vedlegg 1 Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2 Innspill a) Parter som er varslet b) Innspill ved varsel om oppstart c) Innspill ved offentlig ettersyn Vedlegg 3 Enkel ROS-analyse Vedlegg 4 Geoteknisk rapport og stabilitetsvurdering Vedlegg 5 VA-plan Andre saksdokumenter Øvrige saksdokumenter er arkivert på saksnummer 08/1383 og 15/5507. Bakgrunn Rambøll har på vegne av Alta kommune avdeling for samfunnsutvikling utarbeidet forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt i Øvre Alta. Området er i kommuneplanens arealdel avsatt til framtidig boligområde for 10 eneboliger, med krav om felles planlegging. Høring/merknader Planutvalget vedtok i møte 11.05.16 at forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt skulle legges ut til offentlig ettersyn i minst seks uker. Planforslaget ble gjort tilgjengelig på Alta kommunes nettsider 27.05.16, melding om offentlig ettersyn ble sendt ut til berørte parter og myndigheter samme dag. Papirversjon av plandokumentene ble lagt ut til gjennomsyn hos Alta Bibliotek og på Rådhuset. Frist for innspill til planforslaget var 22.07.16. Administrasjonen har i høringsperioden mottatt 11 innspill til planforslag for Tøllefsvei boligfelt. Alta kraftlag viser til at de har ledninger og kabler i området som må tas hensyn til, og har lagt ved kart over dette. De øvrige merknadene kommenterer at det er positivt at forholdene for myke trafikanter sikres gjennom rekkefølgekrav, at det legges opp til en god utnyttelse av området til boligformål og at lekeplassen vil være et positivt tilskudd både for det nye boligfeltet og omkringliggende boliger. Merknadene er referert og kommentert i planbeskrivelsens kap. 7, og er lagt ved i sin helhet i planbeskrivelsens vedlegg 2. Økonomiske konsekvenser Utbygging av feltet vil skje i kommunal regi, og Alta kommune vil fortsatt ha ansvar for Tøllefsvei og Steinfossveien etter at veien er utbedret med fortau/gs-vei. Det er ikke gjort noen beregninger av utbyggingskostnader i tilknytning til reguleringsplanen. Planforslaget Planforslaget består av følgende dokumenter: 1. Plankart, datert 09.01.17 Side 22 av 83

Sak 4/17 2. Planbestemmelser, datert 13.01.17 3. Planbeskrivelse med tilhørende vedlegg, datert 13.01.17 Figur 3: Planforslagets plankart etter revisjon Formålet med detaljreguleringsplanen er å legge til rette for eneboligtomter og rekkehus med tilhørende anlegg i Tøllefsvei, sikre gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei, og sikre friluftslivsinteresser og adkomst til Altaelva. Planen legger til rette for ni eneboligtomter og til sammen fem rekkehus, fordelt på to områder, med tilhørende teknisk infrastruktur og en nærlekeplass sentralt i feltet. Eksisterende adkomster til gårdene Midtgård og Heimnes er opprettholdt. Følgende endringer er gjort i etterkant av offentlig ettersyn: Nytt formål o_snø (snødeponi) er lagt inn i boligfeltet Nytt formål o_bva (areal for plassering av pumpestasjon etter anbefaling fra VAingeniør) Ny eierform på lekeplass f_lek med oppdaterte bestemmelser, i tråd med lekeplassnormen Planbeskrivelsen er oppdatert med omtale av ovennenvnte endringer Veiformål KV3 er breddeutvidet til min. 9 m i tråd med kommunal veinorm Avkjørsel til tomt 9 er flyttet fra KV2 til KV3 (av hensyn til tomtens solforhold og uteoppholdsareal) Følgende rekkefølgekrav er tatt med i planbestemmelsene: Før det kan gis igangsettingstillatelse til boliger skal følgende være ferdigstilt: - Gang- og sykkelvei langs Rv 93 fra Salkobekken til Steinfossveien. Side 23 av 83

Sak 4/17 - Kommunal avløpsledning som boliger i planen skal koble seg på. Før det kan gis brukstillatelse til boliger skal følgende være ferdigstilt: - Gang- og sykkelvei/fortau langs Steinfossveien og Tøllefsvei (GS1-4 samt FT1), teknisk infrastruktur i boligfeltet som veger (KV1-4), vann- og avløp, elektrisitet samt lekeplass. For øvrige detaljer vises det til vedlagte plandokumenter. Vurdering Generelt Planforslaget inneholder forslag til utbygging av boliger i et ettertraktet bo- og oppvekstområde i Alta. Planen legger vekt på trafikksikre løsninger for myke trafikanter, og det er lagt inn rekkefølgebestemmelser som sikrer at gang- og sykkelveien fra Steinfossveien til Salkobekken skal bygges ut før boligfeltet kan realiseres. Dette gjør at man trygt kan ta seg til Bossekop og Alta sentrum også uten bil. Boligbebyggelse Området er i kommuneplanens arealdel satt av til 10 eneboligtomter. Utgangstomten har en trianguler form som medfører at areal i endene blir uegnet som eneboligtomter. Planforslaget kompenserer for dette ved å sette av to areal for rekkehus; en tomt for tremannsbolig og en for vertikaldelt tomannsbolig. Eneboligtomtene er størrelsesmessig tilpasset kommuneplanens bestemmelser for tomtestørrelse, og ligger i snitt på ca 800 m 2. Avkjørsel og møneretning er markert i plankart, og utformingen av eneboligene er videre regulert av planbestemmelsene. Det stilles krav om 100 % tilgjengelige boenheter i feltet. Dette betyr at alle hovedfunksjoner minimum må finnes på inngangsplanet, samtidig som stigningsforholdet til inngangen ikke kan være for høy. Den flate topografien i Tøllefsvei gjør feltet godt egnet med tanke på universelle løsninger og utforming. Boligfeltet er planlagt med tanke på høy bokvalitet og grønne innslag. Det er regulert inn turvei langs eksisterende vei til Altaelva. Denne skal fortsatt være offentlig tilgjengelig, og er viktig for friluftslivet med tanke på tilgang til elva og turområder. Det er regulert inn en vegetasjonsskjerm mot Rv 93, og nærlekeplass anlegges sentralt i feltet. Sør for tomt 1-7 i planen ligger et areal eid av FeFo. I gjeldende plan er dette regulert til jord- og skogbruk, men i praksis vil dette arealet kunne fungere som en tursti langs foten av brinken mot jordene i sør. For å hindre at arealet privatiseres er det stilt krav om gjerde i tomtegrensen. Trafikale løsninger Boligfeltet planlegges med gjennomkjøring (adkomstvei). Adkomst til hovedveien Rv 93 kan skje både via Tøllefsvei og Steinfossveien. Tøllefsvei opprettholdes med status adkomstvei, mens Steinfossveien beholder reguleringsstatus som samlevei. I planforslaget prioriteres trafikksikre løsninger for myke trafikanter. Dette er en viktig strategi da området inneholder flere funksjoner der barn, unge og myke trafikanter ferdes, som skole, idrettsanlegg, boliger og campingplasser. Det er regulert gang- og sykkelvei/fortau langs Side 24 av 83

Sak 4/17 Steinfossveien og Tøllefsvei (forbi Freabanen). Disse kobler seg på regulerte gang- og sykkelveier i de tilgrensende reguleringsplanene for Karibakken og Skillemo industriområde/rv 93. Snuplass for skolebuss ved Øvre Alta skole oppgraderes, og det sikres sammenhengende fortausløsning langs Steinfossveien forbi skolen. Fortauet vil legge beslag på noe av ansattparkeringen ved Øvre Alta skole, men det er vurdert at det finnes tilstrekkelig areal innenfor skolens område til å erstatte dette arealet. Samlet sett vurderes planforslaget å gi en mer trafikksikker løsning ved skolens hovedinngang/steinfossveien. Teknisk infrastruktur Rambøll har utredet VA-løsninger for boligfeltet i henhold til Alta kommunes VA-norm. Det forutsettes at hovedledninger for vann og avløp vil gå gjennom planområdet, og det anbefales at avløpspumpestasjon plasseres nordvest for Øvre Alta skole. Et areal er satt av til pumpestasjon etter offentlig ettersyn av planforslaget, i tråd med anbefaling fra VA-tekniker og innspill fra Kommunalteknikk. Et eget notat med VA-plan finnes i planbeskrivelsens vedlegg 4. Risiko- og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, jf. planbeskrivelsens vedlegg 2. Planområdet ligger omtrent flatt på kote +12 moh., og vil oversvømmes ved 200-årsflom i Altaelva. Flomsonen er presentert som faresone i plankartet. Planforslaget påvirker ikke flomfaren direkte, men byggteknisk forskrift krever at bebyggelsen er tilfredsstillende sikret mot naturfare og påkjenninger. Det er i reguleringsbestemmelsene lagt inn krav om murkronehøyde på minimum kote +12,5, samt at kjeller ikke tillates. Planområdet ligger under marin grense, og det er gjennomført geotekniske undersøkelser som har avdekket kvikkleire i nærområdet. Det er på bakgrunn av disse undersøkelsene også gjennomført en geoteknisk vurdering av områdestabiliteten som konkluderer med at området ikke er utsatt for fare mht. større områdeskred som følge av forekomster av kvikk/sensitiv leire. Den geotekniske rapporten samt områdestabilitetsvurderingen finnes i planbeskrivelsens vedlegg 3. Vurdering etter naturmangfoldloven Planområdet inneholder ingen utnyttbare naturressurser utover skog og beiteareal. Miljødirektoratets naturbase og artsdatabankens karttjeneste er konferert og finnes funn av livskraftige (kategori LC) rødelistearter som gråtrost, lappmjelt og setermjelt innenfor eller like ved planområdet. Det også registrering på karplante som klåved denne er i kategori nær truet (NT) i rødlista for 2010. Kunnskapsgrunnlaget i saken anses for godt og oppfylt, jf. naturmangfoldloven (nml.) 8 om kunnskapsprinsippet. Det er en viss fare for at utbyggingen vil berøre naturmangfold i form av plantelivet negativt. Området vurderes likevel ikke å være av vesentlig verdi for naturmangfoldet lokalt. Det vurderes ut fra at kunnskapsgrunnlaget i saken er godt, at naturmangfoldlovens 9-12 ikke Side 25 av 83

Sak 4/17 kommer til anvendelse. Konklusjon Alta kommune ved planadministrasjonen konkluderer med at forslag til detaljregulering for Tøllefsvei boligfelt oppfyller de krav til reguleringsplaner som følger av plan- og bygningsloven med forskrifter, og anbefaler at reguleringsplanen vedtas i henholdt til pbl. 12-12. Side 26 av 83

Sak 5/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR MIKKEHOLMEN - ALTA KRISTNE GRUNNSKOLE Saksbehandler: Håvard Alexander Hagen Arkiv: PLNID 20100009 Arkivsaksnr.: 15/5747 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/17 Planutvalget 25.01.2017 5/17 Kommunestyret 07.02.2017 Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtas detaljregulering for Mikkelholmen Alta Kristne Grunnskole bestående av plankart datert 26.08.16 og bestemmelser datert 13.01.17. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtas detaljregulering for Mikkelholmen Alta Kristne Grunnskole bestående av plankart datert 26.08.16 og bestemmelser datert 13.01.17. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 25.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 25.01.2017: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-10, vedtas detaljregulering for Mikkelholmen Alta Kristne Grunnskole bestående av plankart datert 26.08.16 og bestemmelser datert 13.01.17. SAKSUTREDNING: Saksutredning: Vedlegg: Plankart datert 26.08.16 Planbestemmelser datert 13.01.17 Side 27 av 83

Sak 5/17 Planbeskrivelse datert 26.08.16 Bakgrunn: Planområdet omfatter AKG, to eneboliger nord for skolen, tre eneboliger øst for skolen og to ubebygde regulerte boligtomter nordøst for skolen. Formålet med reguleringsplanen er å tilrettelegge for utvidelse av den eksisterende skolen. Det er behov for: Tre nye klasserom for ungdomskoletrinnet To nye kunst og håndverksrom I dag benyttes et midlertidig bygg som er plassert på skoleplassen til kunst og håndverksrom. Dette bygget vil fjernes når det nye bygget står ferdig. Det er også behov for å utvide den tilhørende parkeringsplassen for ansatte. Utvidelsen vil ikke medføre økt antall elever i forhold til i dag. I tillegg til utvidelse av eksiterende skole er det et ønske om å tilrettelegge for en mer trafikksikker atkomst. Det er også foreslått justeringer av eiendomsgrenser rundt skolen for å tilpasse dagens bruk og samtidig oppnå en bedre utnyttelse. Planforslaget er utarbeidet av Sweco AS på vegne av Alta Kristne Grunnskole. Høring/merknader: I forbindelse med offentlig ettersyn kom det fem merknader til planen. Merknader er oppsummert og kommentert nedenfor: Statens vegvesen, brev dater 07.12.16 Statens vegvesen viser til tidligere merknader der man blant annet var opptatt av trafikksikkerhet. Planforslagets nye løsninger for Mikkelholmen Alta kristne grunnskole, med adskilte områder for buss og biler fra myke trafikanter vil etter vårt syn ivareta trafikksikkerheten i området. Statens vegvesen har ingen innvendinger til planen. Administrasjonens kommentar: Tatt til orientering. Finnmark fylkeskommune, brev datert 12.12.17 Er fornøyd med at deres innspill er ivaretatt i planen. Har ingen ytterligere merknader. Det vises til at det skal hentes inn en egen uttalelse fra Sametinget. Administrasjonens kommentar: Tatt til orientering. Sametinget har ikke avgitt uttalelse til denne planen. Finnmarkseiendommen, brev datert 07.12.16 Har ingen nye merknader til planforslaget. Viser til tidligere innspill datert 27.10.10. FeFo sine interesser er av økonomisk karakter, det gjelder kjøp/feste av arealer innenfor planområdet. Side 28 av 83

Sak 5/17 Administrasjonens kommentar: Innspill anses som ivaretatt. Kjøp/feste av arealer avklares i etterkant av plansaken. Alta kommune, Helseadministrasjonen brev datert 13.12.16 Støy: Mener det er viktig at opplysninger om at deler av skolens uteareal ligger i gul støysone må fremkomme av planbestemmelser og plankart, men at det kan opplyses i retningslinjene om hvordan dette kan løses i selve byggesaken. Det må også henvises til retningslinje for støy i arealplanlegging T-1442/2012. Radon: Det vises til at det ikke er kjennskap til radonmålinger i området. Det gjøres oppmerksom på at det for skoler er krav til dokumentasjon på radonmålinger. Skoler omfattes av forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. forskriften stiller krav til skolens bygningsmasse, uteområde og trafikksikkerhet. Det er også krav om godkjenning når det foreligger etablering, utvidelse eller endring av virksomhet. Det bør vurderes om dette skal omtales i planbestemmelsene. Forhold rundt trafikksikkerheten synes godt ivaretatt. Det bemerkes at det er viktig med belysning i uteområdet. Administrasjonens kommentar: Støy: Støysone er vurdert, men tas ikke inn i plankart. Sweco har vurdert støy i planbeskrivelsen se pkt. 5.2. Området som er mest støyutsatt anses ihht veileder t-1442/2012 ikke som uteområde. Elevene vil ikke oppholde seg mye på dette arealet. Behov for å vise sonen på plankart vurderes som liten. Imidlertid er det tatt inn en bestemmelse om at veilederen legges til grunn. Se bestemmelsenes 3,4. Innspill anses derfor som delvis oppfylt. Tiltakshaver er ansvarlig for å følge krav til utvidelsen av skolen. Både radon og helsemessige krav til bygningsmasse mm. vil måtte følges opp gjennom relevant regelverk etter at plansaken er vedtatt. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å endre bestemmelsene på dette punktet. Belysning anses som ivaretatt på en god måte gjennom planbestemmelsene. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, brev datert 30.11.17 Rådet ber om at det i bestemmelsene og retningslinjer pkt. 4.3 også tas hensyn til hørselshemmede når nye lokaler etableres. Administrasjonens kommentar: Hørselshemmede inngår i begrepet universell utforming. Bestemmelsen 4,3 anses som dekkende, da benevnelsen orienteringshemmede som er brukt omfatter blinde og svaksynte, døve og andre hørselshemmede samt mennesker med forståelseshandikap. Økonomiske konsekvenser: Da dette er en privat plan så vil ikke Alta kommune ha kostnader tilknyttet etableringen. Side 29 av 83

Sak 5/17 Etter hvert vil offentlige veianlegg overføres Alta kommune som da vil overta vedlikeholdsansvar på disse strekningene. Nevnte strekninger er avmerket i plankart. Vurdering: Planforslaget legger til rette for en lenge planlagt utvidelse av Alta Kristne Grunnskole. Samtidig er det gjennom dialog med berørte grunneiere også justert planformål og eiendomsgrenser mer tilpasset dagens faktiske bruk av planområdet. Høringsmerknadene i saken viser at saken er lite omdiskutert. Det kom en del innspill vedrørende plankart og bestemmelser. Etter en vurdering av disse (se ovenfor) så har planadministrasjonen kun sett behov for en endring i planbestemmelsene etter offentlig ettersyn. Endringen som er gjort er at det er lagt til en ny bestemmelse se 3.4 om støy. Nedenfor drøftes noen vesentlige forhold vedrørende planen: Skole Økningen av skoleareal omfatter ca. 2 dekar. Formålsgrenser mot nord, sør og øst er justert mot naboeiendommer iht. dagens bruk av området. Nytt bygg blir oppført som et tilbygg til eksisterende skolebygg i forlengelsen av eksisterende bygg. Tilbygget skal etter planen være i underkant av 400 m2-bra. Midlertidig bygg som benyttes i dag skal fjernes etter at nytt skolebygg står klart. Nytt tilbygg skal ifølge tiltakshaver tilpasses eksisterende skolebygg og gis en god utforming. Boligbebyggelse Utnyttelsesgrad for boliger foreslås økt fra BYA 20 % - 40 %. Boligområdet utvides mot nord og sørøst. Formålsgrensene justeres for å muliggjøre eiendomsjusteringer iht. dagens bruk. Utendørs oppholdsareal Eksisterende midlertidig bygg på skoleplassen vil fjernes når nytt bygg står klart. Nytt utendørs areal blir da tilgjengelig noe som anses som positivt. Dette punktet vil følges opp ytterligere ved byggesøknad. Trafikksikkerhet Videre har trafikksikkerhet og utforming av blant annet adkomst, parkering, og kollektivholdeplasser vært mye diskutert gjennom planprosessen. Det vises til positive høringsmerknader. Denne planen øker sikkerheten spesielt for gående og syklende inne på planområdet. Støy Støysone er vurdert lagt inn i plankart, men tas ikke inn. Sweco har vurdert støy i planbeskrivelsen se pkt. 5.2 i planbeskrivelsen. Området som er mest støyutsatt anses ihht veileder t-1442/2012 ikke som uteområde. Elevene vil ikke oppholde seg mye på dette arealet. Behov for støyskjerming er vurdert, men anses som lite hensiktsmessig i dette tilfellet. Universell utforming Side 30 av 83

Sak 5/17 Krav til universell utforming i teknisk forskrift (TEK 10) skal ivaretas både for skolens nye bygg og nye utearealer. Risiko og sårbarhetsmessige forhold Som et ledd i planprosessen er det utarbeidet en forenklet risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet, se planbeskrivelsens pkt. 5.7. Viktige tema har vært flom, støy samt trafikkulykker. Disse tema anses ivaretatt gjennom planen. Teknisk infrastruktur Det er i dag etablert ett eldre privat vann og avløpsnett innenfor planområdet. Det forventes ikke at tilbygg skal medføre økte utslipp eller vannforsyning. Tiltakshaver har tidligere signalisert at man på sikt ønsker at Alta kommune skal overta anlegget. Skal kommunen overta V/A anlegget må anlegget ha en god teknisk standard som må dokumenteres. Dette forholdet er ikke omtalt i planforslaget. En eventuell avklaring av dette forholdet forventes derfor avklart gjennom en utbyggingsavtale etter at reguleringsplanen er vedtatt. Side 31 av 83

Sak 5/17 Vurdering etter naturmangfoldsloven I henhold til naturmangfoldlovens (nml.) 7 skal prinsippene i nml. 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Alta kristne grunnskole ligger ved areal som er betegnet som hensynssone naturmiljø i kommuneplanens arealdel. Planforslaget omfatter kjosområdet tilknyttet Altaelva. I naturbase er naturtypen satt med ID BN00081471 Arones flomløp. Innenfor området er det stor artsrikdom med arter som er sjeldne og med plantearter som er rødlistet. Det anses som viktig å ivareta disse kroksjøene. Planadministrasjonen anser at områdene langs elvekjosen ivaretas ved egne formålsbestemmelser og ved at en hensynssone for bevaring av naturmiljø etableres. Planforslaget legger ikke opp til ytterligere utbygging av kantsonen i forhold til gjeldende plan. Ingen prioriterte, truede eller utvalgte arter vurderes å bli berørt av utbyggingen. Naturtypen anses som godt ivaretatt i planforslaget. Forholdet til naturmangfoldlovens 8-12 anses med dette som avklart, en videre vurdering etter naturmangfoldsloven 8-12 anses derfor ikke relevant i denne saken. Konklusjon Forslagsstiller har gjennom dialog med Planadministrasjonen arbeidet frem et planforslag som oppfyller tiltakshavers behov samtidig som andre hensyn i saken ivaretas. Planadministrasjonen vil etter en samlet vurdering anbefale at planen vedtas. Side 32 av 83

Sak 6/17 FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM - KOMMUNEDELPLAN FOR BOLIGPOLITIKK I ALTA Saksbehandler: Veslemøy Grindvik Arkiv: L12 &00 Arkivsaksnr.: 16/4726 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Planutvalget 25.01.2017 6/17 Kommunestyret 07.02.2017 Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-13 fastsetter Alta kommunestyre planprogram for Kommunedelplan for Boligpolitikk i Alta. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-13 fastsetter Alta kommunestyre planprogram for Kommunedelplan for Boligpolitikk i Alta. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 25.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 25.01.2017: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 11-13 fastsetter Alta kommunestyre planprogram for Kommunedelplan for Boligpolitikk i Alta. SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Planprogram datert 10.01.17 2. Endringer i planprogrammet etter høring 3. Innspill til planprogram og oppstartsvarsel Side 33 av 83

Sak 6/17 Andre saksdok. Sakens øvrige dokumenter finnes på sak 16/4726. Bakgrunn Kommunestyret i Alta har i møte 21.04.16 vedtatt kommunal planstrategi for Alta for 2016-2019. I planstrategien er det vedtatt oppstart av arbeidet med en kommunedelplan for boligpolitikk høsten 2016. I henhold til plan- og bygningslovens 11-13 skal det utarbeides planprogram for alle kommuneplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Forslag til planprogram ble behandlet av planutvalget i møte den 10.10.16, og ble besluttet lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring sammen med varsel om oppstart av planarbeid. Høring/merknader I høringsperioden mottok kommunen 8 innspill til planprogrammet og planarbeidet. Av disse er det noen som dreier seg mer om arealbruk enn boligpolitikk, og disse vil tas med videre i arbeidet med kommuneplanens arealdel. Alle innspill er referert og kommentert nedenfor. 1. Eldrerådet i Alta kommune, saksprotokoll fra møte 14.11.16 Eldrerådet ser positivt på det fremlagte forslag til planprogram for boligpolitikk i Alta Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering 2. Rådet for likestilling av funksjonshemmede, melding om vedtak fra møte 15.11.16 Rådet ser positivt på det fremlagte forslag til planprogram for boligpolitikk i Alta kommune. Rådet anbefaler at ASU i planprogrammet er tydeligere på at relevante brukerorganisasjoner og interessegrupper inviteres inn i arbeidsgruppene og på planverksted. Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering. Planprogrammet tydeliggjøres i avsnittet om medvirkning. 3. Thor Helmer Larsen, brev datert 22.11.16 Brevet er et privat innspill om endring av arealformål til bolig for en eiendom i Kvenvik, og til fritidsbolig på en eiendom ved Askevannet. Begge eiendommene er i dag avsatt til LNFR i kommuneplanens arealdel. Administrasjonens kommentar Kommunedelplan for boligpolitikk handler om den boligpolitikken vi ønsker i Alta for å oppnå ønsket utvikling. Konkrete spørsmål om arealdisponering vil ikke bli tatt stilling til i dette planarbeidet. Dette innspillet handler om arealdisponering, og vil derfor tas med som et innspill til kommuneplanens arealdel. 4. Tjenesteområde Helse og Sosial i Alta kommune, notat datert 29.11.16 Det anses som gunstig at planprosessen er noenlunde sammenfallende med rullering av kommunedelplan for helse og sosial. Side 34 av 83

Sak 6/17 2.2 Nasjonale føringer: noen innspill til lovverk som bør henvises til i oversikten, samt en anbefaling om også å vise til Veileder i miljørettet helsevern 08/2003, IS-1104, som en nyttig bakgrunn for temaet i punkt 3.4.2 om kvalitet i boligområder. 2.4 Kommunale føringer: Påpeker at pågående planprosess er for kommunedelplan for helse og sosial. Ønsker at det også henvises til kommunedelplan for barnehager og skole, kommunedelplan for kultur og kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. Gjør oppmerksom på at oversiktsdokument om folkehelse i Alta er under revisjon, og ber om at det vurderes å ta med oversiktsdokumentet som et punkt under kommunale føringer. 3.2.4 Kvalitet i boliger og boligområder: Innspill til viktige momenter under punktet uterom. Forslag til nye punkt ang fortetting og hensyn til boligkvalitet for omkringliggende bebyggelse, og om inneklima i boligen. 4. Behov for grunnlagsdata og delutredninger: Det anses som positivt at det i arbeidet med ny kommunedelplan legges opp til å evaluere utgått boligsosial handlingsplan (2010-2014). Administrasjonens kommentar Innspillet tas til etterretning, og de foreslåtte tillegg og endringer er i all hovedsak tatt med i planprogrammet. 5. Autismeforeningen, Finnmark fylkeslag, brev datert 28.11.16 3.2.4 Kvalitet i boliger og boligområder: Autismeforeningen henviser til at kommunen skal følge Tek 10, som ivaretar universell utforming og tekniske krav til byggverk. Til spørsmålet om tilrettelegging av boliger for ulike brukergrupper kommer Autismeforeningen med noen konkrete innspill ang tilrettelegging for mennesker med ASD (Autismespekterforstyrrelser). Dette er spesielt knyttet til sansesensitivitet (ømfindtlighet for lys, lyd og lukter), planløsning (plass nok til et liv med hobby/fritidsinteresser, til besøk, nok bod, egen inngang), mulighet for å kunne påvirke fargevalg. 3.2.5 Utforming og fastsetting av handlingsdel: Autismeforeningen håper at kommunen tar med brukerne som skal bo i boligene som representanter i arbeidsgruppa fra starten av, for å sikre at brukerne får reell medvirkning i planene og ikke kommer inn i prosessen for sent til å kunne påvirke grunnleggende beslutninger. Finnmark fylkeslag håper at Alta kommune legger til rette for at det enkelte menneske får bo slik det selv ønsker, enten de ønsker å leie bolig, eie bolig, bo alene eller sammen med andre. I denne sammenheng vises det til regjeringens strategi «Bolig for velferd». Avslutningsvis ønsker Autismeforeningen Alta kommune lykke til videre i arbeidet med boligløsninger for vanskeligstilte på boligmarkedet, og henviser til Husbankens veileder HB 7B17, Veileder for utviklingshemmede og deres pårørende for å etablere borettslag/sameie eller kjøpe enkeltbolig. Administrasjonens kommentar: 3.2.4 Kvalitet i boliger og boligområder: Kvalitet i boliger er et viktig tema i denne planen, fordi kommunen i det daglige ser at selv om TEK10 formelt sett ivaretar krav til universell Side 35 av 83

Sak 6/17 utforming og tekniske krav til boligen, er den ikke utformet for å ta hensyn til selve bokvaliteten, dvs kvalitet på planløsninger, krav til dagslys i oppholdsrom og på balkong, utsikt etc. Her inneholder Tek10 vage anbefalinger og bør-formuleringer, som gjør at disse punkene ofte må vike med tanke på andre krav. Her ønsker vi at kommunen skal ta en sterkere rolle og bestemme hvordan vi vil ha det, og hvilke kvaliteter som er viktige å ivareta i de boliger som bygges i Alta. I denne sammenheng er innspillene mtp tilrettelegging fra Autismeforeningen viktige, og mange av disse er mer universelle og gjelder ikke bare denne brukergruppen. Innspillet tas med videre i planarbeidet. 3.2.5 Utforming og fastsetting av handlingsdel: Innspillet tas til orientering. Å ta med brukere i arbeidsgruppen på et tidlig tidspunkt vil være viktig når man jobber med et konkret prosjekt, der man har en tomt og en brukergruppe som skal tilrettelegges for. I forbindelse med kommunedelplan for boligpolitikk, vil det i utgangspunktet være mer hensiktsmessig å forholde seg til brukerorganisasjoner som involveres i arbeidsgrupper eller planverksteder ved behov. I den boligpolitiske planen skal vi definere rammer og retningslinjer for det videre arbeidet med boligpolitikk og sosial boligbygging, men det vil være viktig å diskutere her på hvilket tidspunkt i en prosess brukere inviteres med til medvirkning. 6. Kvenvik bygdelag, brev datert 29.11.16 Kvenvik bygdelag ønsker at Kvenvik tas med i dette planarbeidet, da bygda ønsker å være med på utviklingen som vil gjøre Alta til et enda mer attraktivt og godt sted å bosette seg. De viser til at det her er god plass, og ønsker at noe av det tilgjengelige arealet kunne omreguleres til boliger. Her trekkes også Kvenviknes fram som mulig areal for boligutvikling, med tanke på at det nå bygges ut et sjørettet næringsområde på Langnes. De viser også til at Kvenvik har kommunikasjonsmessige fordeler med tanke på nye E6 og tilhørende gang- og sykkelvei inn til Alta. Administrasjonens kommentar Kommunedelplan for boligpolitikk handler om den boligpolitikken vi ønsker i Alta for å oppnå ønsket utvikling. Konkrete spørsmål om arealdisponering vil ikke bli tatt stilling til i dette planarbeidet. Dette innspillet handler om arealdisponering, og vil derfor tas med som et innspill til kommuneplanens arealdel. 7. Barn- og unges representant, e-post datert 02.12.16 Vil framheve viktigheten av å fokusere på uteområder i boligområdene, metp. Areal til lekeplass, snarveger, nærhet til naturområder/friluftsområder og lysløyper, nærhet til busstopp, felle møteplasser utendørs, plassering av boligområder i forhold til skoler for å sikre mulighet til å gå/sykle til skolen. Spør om vi burde ha et mål i Alta på hvor langt det skal være fra boligfelt til tursti, naturområder etc. Administrasjonens kommentar Innspillet vil bli tatt hensyn til i det videre planarbeidet. Det kan være en god ide å sikre en maks-avstand fra bolig til tursti/naturområde, som kan være med å sikre de kvalitetene som vi ønsker å ivareta for boligområder. Dette vil være naturlig å diskutere under temaet i 3.2.4 Kvalitet i boliger og boligområder, og er ivaretatt i planprogrammet. 8. Husbanken, brev datert 01.12.16 Side 36 av 83

Sak 6/17 Husbanken mener planprogrammet er svært godt dekkende for hva Husbanken mener skal ligge til grunn for en god planprosess og derav ferdig kommunedelplan for boligpolitikk. Forankring av kommunedelplanen synes godt ivaretatt gjennom kommuneplanens samfunnsdel, og Husbanken har ingen ytterligere kommentarer til nasjonale, regional og kommunale føringene for planarbeidet. Under hovedtema for kommunedelplanen er det reist interessante problemstillinger til både generell boligutvikling, boligsosiale forhold, boligforvaltning og kvalitetsområdet. Planprogrammet synes å fange bredden og helheten i boligplanleggingen. Planprogrammet legger opp til en bred og riktig involvering av tjenester og aktører i plangruppen som vil være vesentlig for prosessen med utvikling av gode tiltak. Det tas også hensyn til brukermedvirkning og andre aktører som har relevans for politikkområdet. Husbanken stiller seg positiv til å bidra som en aktør i planprosessen. Administrasjonens kommentar Innspillet tas til orientering. Økonomiske konsekvenser Administrasjonen legger opp til at planprosess og utarbeidelse av kommunedelplanen hovedsakelig gjøres av ansatte i kommunen. Plangruppen som skal konstitueres vil være tverrfaglig og sammensatt av fagpersoner fra flere avdelinger i organisasjonen. Vurdering Administrasjonen har utarbeidet et forslag til planprogram basert på nasjonale og regionale strategier, og med sterk forankring i Kommuneplanens samfunnsdel som ble vedtatt i juni 2015. Arbeidet med boligpolitisk plan er viktig, og må ses i sammenheng med revisjon av kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for Helse og omsorg som også i henhold til planstrategien skal startes opp høsten 2016. Det er gjort noen små endringer og presiseringer i planprogrammet etter offentlig ettersyn, disse er tydeliggjort i vedlegg 2. Administrasjonen vurderer at planprogrammet kan fremmes for kommunestyret for endelig fastsettelse. Side 37 av 83

Sak 7/17 SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR D1/D2, ALTA SENTRUM Saksbehandler: Nadine Ekløf Arkiv: PLNID 20140002 Arkivsaksnr.: 15/5499 Saksnr.: Utvalg Møtedato 7/17 Kommunestyret 07.02.2017 11/17 Planutvalget 25.01.2017 Innstilling fra siste behandling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-22 vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for D1/D2, Alta sentrum, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert 12.01.17. Administrasjonens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-22 vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for D1/D2, Alta sentrum, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert 12.01.17. Tidligere behandlinger: Planutvalgets behandling den 25.01.2017: Behandling: Innstillingen vedtatt enstemmig. Planutvalgets vedtak den 25.01.2017: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 12-22 vedtas reguleringsplan (detaljregulering) for D1/D2, Alta sentrum, bestående av plankart, bestemmelser og planbeskrivelse, datert 12.01.17. SAKSUTREDNING: Saksutredning Vedlegg: 1. Plankart, datert 12.01.17 Side 38 av 83

Sak 7/17 2. Planbestemmelser, datert 12.01.17 3. Planbeskrivelse med vedlegg, datert 12.01.17 Vedlegg 1: Referat fra oppstartsmøte Vedlegg 2: Innspill Vedlegg 3: ROS-analyse inkl. sjekkliste naturmangfold Vedlegg 4: Konsekvensutredning Vedlegg 5: VA-plan Vedlegg 6: Trafikkanalyse Vedlegg 7: Støyutredning Vedlegg 8: Geotekniske vurderinger for ny OV-ledning i ravine 4. Veiprofiler Markveien Andre saksdokumenter Andre saksdokumenter finnes på saksnr. 14/2270 og 15/5499. Bakgrunn Alta kommune ved avdeling for samfunnsutvikling har utarbeidet forslag til detaljregulering for D1/D2, Alta sentrum. Årsaken til detaljreguleringen er det nye omsorgssentret som skal bygges på området D2 og nytt tilbygg (sykehus) på helsentret på område D1. Planutvalget vedtok i møte den 08.09.16 at planforslaget skulle legges ut til offentlig ettersyn. Planen fremmes nå til sluttbehandling. Planforslaget Planforslaget består av plankart (vedlegg 1), planbestemmelser (vedlegg 2) og planbeskrivelse med tilhørende rapporter/utredninger (vedlegg 3). Formålet med planen er å: - Legge til rette for utvikling av offentlig/privat tjenesteyting innenfor områdene D1 og D2 i Alta sentrum. - Bygge «Alta sykehus» (D1) og «Alta omsorgssenter» (D2) med tilhørende anlegg og uteområde, samt tilrettelegge for framtidige bygg og utvidelser. - Skape et attraktivt og funksjonelt byrom i Alta sentrum med vekt på urbane kvaliteter som videreutvikler byens sentrum. - Bygge framtidsrettet teknisk infrastruktur og trafikkforhold med hensyn til god sentrumsutvikling, trafikksikkerhet, effektivitet og miljø. - Tilrettelegge for effektiv og attraktiv kollektivtransport. For øvrige detaljer vises det til plandokumentene vedlegg 1-3. I planbeskrivelsens kapittel 4.3 (side 28) er det gitt en kortfattet sammenfatning av de ulike justeringene som er gjort siden planforslaget ble lagt ut til offentlig ettersyn: Nedenfor gis en oppsummering av disse: Område OPT1 er oppdelt i to separate formål; OPT1A og OPT1B, etter innspill fra Finnmarkssykehuset. Begge er regulert til offentlig eller privat tjenesteyting. Etter innspill fra kommunalteknikk er det gjort en del tekniske endringer i plankart med henhold til drift og vedlikehold. Venstresvingerfeltet i krysset Markveien/Follumsvei er tatt tilbake. Side 39 av 83

Sak 7/17 Bestemmelse 3.1 Rekkefølgekrav er endret etter innspill fra Finnmarkssykehuset og sektormyndighetene. Rekkefølgekravene er revidert, alle samferdselsanleggene og teknisk infrastruktur er oppdelt etter utbyggingsprosjekt. OPT1A (område der Alta sykehus skal utvides) unntas fra krav om kvartalsbebyggelse og kan unntas fra kjellerkravet, se bestemmelse 4.1.3 og 4.1.9. I bestemmelse 5.1 er kravet om opphøyde fotgjengeroverganger tatt bort og bokstav f) er lagt til: Busker og trær som hindrer sikt skal ikke plantes i frisiktsoner. I bestemmelse 5.1 er bokstav c) ny: o_kv2: Ved prosjektering av ny rundkjøring med tilstøtende samferdselsanlegg må det tas særskilte hensyn til utforming og materialbruk (estetikk) på grunn av krevende høydeforskjeller. Etter innspill fra blant annet Helse og Sosial er det lagt til tekst om omsorgssentret og hvordan det skal brukes i planbeskrivelsen. Ny utredning er lagt til som vedlegg til planbeskrivelse: Geotekniske vurderinger for ny OV-ledning i ravine. Høring/merknader Under offentlig ettersyn kom det inn til sammen 12 høringsuttalelser. En oppsummering av innkomne høringsuttalelser med kommentar er gjengitt i planbeskrivelsens vedlegg 2.2. Det foreligger ingen formelle innsigelser. Øvrige innspill som er kommet inn har fokus på parkeringssituasjonen på området (og i Alta sentrum), mindre tekniske detaljer i planforslaget og naboene har merknader på konsekvenser for dem etter utbygging av omsorgssentret og utvidelse av helsesentret. Ingen av disse innspill utgjør hindring for vedtak av plan. Økonomiske konsekvenser Alta kommune som utbygger er ansvarlig for kostnaden av omsorgssentret og den nye hovedinngangen til helsesentret. Finnmarkssykehuset tar kostnadene for deres utvidelse av helsesentret. Alta helsesenter bygges ut trinnvis med ombygging av vestibyledelen (hovedinngangen) først. Omsorgssentret skal utbygges i to trinn. Budsjett for omsorgssentret er vedtatt i kommunestyret 21.06.16, se sak 57/16. Planforslaget utløser utbyggingsavtale, der begge prosjektene, Omsorgssentret og Alta sykehus, blir parter i avtalen. Det ligger flere rekkefølgekrav i bestemmelsene ( 3.1), som er en følge av at infrastruktur på og rundt tiltakene må fungere når byggene tas i bruk. De større endringene i infrastruktur, som Markveien, skal være avtalt løst før endelig brukstillatelse gis til de to byggeprosjektene. Dette er en viktig forutsetning for at det trafikkmønster og kollektivløsningene som er anbefalt i detaljreguleringen skal bli bygget ut. Vurdering Generelt Når større prosjekter skal oppføres på sentrum er det viktig å se helheten og ikke isolert på det enkelte tiltaket. Omsorgssentret er Alta kommunes største byggeprosjekt gjennom tidene og vil ha stor betydning for en lang tid framover. Helsesentret står nå innfor en stor forandring, noe som også er av stor betydning for beboere i Alta og nærområdet. Sammen bidrar de to prosjektene til en bedre helsetjeneste i kommunen. Side 40 av 83

Sak 7/17 Alta sentrum er i bysammenheng et nytt sentrum historisk sett, men dette er ingen unnskyldning for tiltak av lavere kvalitet. Arkitekturen på byggene og utformingen av utearealene skal være gjennomtenkte og av god kvalitet. Når det nå blir færre parkeringsplasser og eksisterende utearealer skal bygges om skal det planlegges på en god måte. Dette henger også sammen med nye trafikale løsninger, som skal tilpasses eksisterende veinett, men også bidra med noe nytt og bedre. Administrasjonens vurdering er at planforslaget har ivaretatt mange gode løsninger for framtiden på sentrum. Bebyggelse Alta sykehus skal bygges ut i to faser. Først på plass blir en ny vestibyle (ca. 650 m 2 ) for hele sentret og når denne er ferdigstilt av kommunen begynner Finnmarkssykehuset med nytt påbygg mot Åsveien (ca. 4500 m 2 ). Begge bygningene er tilpasset eksisterende arkitektonisk uttrykk og kommer til å få fasader i blant annet tegl. Omsorgssentret vil være det største byggeprosjektet innen kommunale helse- og omsorgssentertjenester i Finnmark og utbyggingsvolumen blir på om lag 22 000 m 2. Det nye omsorgssentret følger ikke kvartalsstrukturen på sentrum, men tilfører i stedet en ny type bebyggelse til sentrum og Alta. For å få plass til nybygget blir dag- og arbeidssentret og barneavlastningen revet og funksjonene flytter til andre plasser i Alta. Mot Follumsvei blir det i planen tillatt 4 etasjer og mot Åsveien og eneboligene blir det en grense på 3 etasjer. Det har vært uro fra beboerne i Åsveien om høyden på omsorgssentret og nærheten av de nye byggene. Bygget til Finnmarkssykehuset kommer ikke å bli høyere enn dagens bygg mot Åsveien (helsesentret) og eksisterende høydeforskjell mellom helsesentret og Åsveien bidrar til at skjule deler av nytt bygg. Planforslaget legger opp til et grøntareal som buffer mellom eneboligene og omsorgssentret og selve omsorgssentret kommer at ha et grønt tak/park som blir offentlig. Planadministrasjonen vurderer dette som gode løsninger og vil minne om at å bo i direkte tilknytting til sentrum betyr at nye byggeprosjekt kommer til å oppføres gjennom årene. Reguleringsplanforslaget legger opp til ytterligere fortetting dersom det i framtiden er behov for økning i bygningsmassen eller for flere funksjoner innen offentlig/privat tjenesteyting som trenger plass på sentrum. Planadministrasjonen vurderer at dette er en god løsning på et område som kan komme til å endres igjen, noe som har skjedd flere ganger gjennom åren på området for helsesentret (D1). Trafikale løsninger/parkering De trafikale løsningene i planforslaget baserer seg på en videreføring av eksisterende veinett. Planadministrasjonen anser at det har vært spesielt viktig i dette planforslag å ivareta trafikksikkerheten for myke trafikanter. Et sammenhengende veinett som tar hånd om de som sykler og går i og til området er et tema som kjennetegner et godt bysentrum. Samtidig endres Alta sentrum og er i vekst, og det å kunne ta seg fram i bil eller med kollektivtrafikk er ikke et tema som det er mulig å se bort fra (Alta som handelssenter). Beboere i LHL-boligene ved Markveien får en ny innkjøring til sin parkering via Åsveien i stedet for via Markveien. Dette blir en mer trafikksikker løsning og den ekstra trafikk som videreføres til Åsveien blir ikke så stor at den får alvorlige konsekvenser for beboerne der. Planadministrasjonen anser at nærheten til sentrum beholdes for beboerne gjennom å gå Side 41 av 83

Sak 7/17 eller sykle, og at avstanden med bil til E6 ikke blir så mye større med ny innkjøring. Planforslaget har ivaretatt de trafikale løsningene for gående og syklende på en tilfredsstillende måte. For endringer langs med Markveien, se fig 1. Etter offentlig ettersyn har etter krav fra Statens vegvesen stigningsforholdet mellom eksisterende rundkjøring på E6 og ny på Markveien blitt utredet. På grunn av krevende høydeforskjeller er det lagt til en ny bestemmelse for å ivareta situasjonen (se bestemmelse 5.1 c)). Planadministrasjonen vurderer ny rundkjøring som svært viktig for framtida sentrum og forventer en god detaljprosjektering av veien for å løse utfordringene med dette. Reguleringsplanen legger opp til at kollektivtraseen forbi universitetet detaljprosjekteres og åpnes opp. I kobling med den etableres det nye busstopp langs med Follumsvei for å få flyt på kollektivtrafikken gjennom Alta. Når det gjelder parkering er det umulig å beholde all bakkeparkering på område D2, da omsorgssentret som skal plasseres der dekker disse arealene. Omsorgssentret får parkering i kjeller som dekker eget bruk i form av tjenestebiler for både helsesentret og omsorgssentret. Det er gjort beregninger i planbeskrivelsen (vedlegg 3, side 24) på en alternativ løsning på parkeringsdekningen, en kombinasjon mellom kravene i kommuneplanens arealdel og et nytt underlag. Begrunnelse for dette er innspill på at dagens krav ikke dekker slike prosjekt. Planadministrasjonen anser ikke at oppbyggingen av område D1/D2 utløser krav til flere Ny adkomst fra Åsveien til boligene i LHL-huset. Ny rundkjøring med bedre adkomst til helsesentrets nye hovedinngang og parkering. Markveien tilrettelegges med fortau på begge sider, uten kantparkering. Ny busslomme. Side 42 av 83 Fig 1: Del av plankart med Markveien fra reguleringsplanforslag.