ARDAL OG SUNNDAL VERK AlS i SUNNDALSØRA HØSTEN 1978

YRKESYG EN SKE UNDERSØKELSER ELEKTROLYSEALLENE VED ARDAL OG SUNNDAL VERK AlS SUNNDALSØRA ØSTEN 1978 AV JØRGEN JAR ARVE L E OG GUNNAR MowÉ D 808/79 YRKESYGENSK NSTTUTT

NNOLDSFORTEGNELSE sde 1. nnlednng 1. 1 Bakgrunn 1.2 Tdlgere undersøkelser 2. Plan og metoder for undersøkelsen 2.1 Teknsk/hygensk del 2.2 Medsnske undersøkelser 2 3. Resultater og dskusjon 54 3.1 Teknsk/hygenske undersøkelser 5 3.1.1 StØv- og gassprøver 5 3.1 3.1.1..1. 2 1 Stasjonære Moble prøver prøver 5 8 3.1. 1. 3 Personlge prøver over ca. 7 tmer 8 3. 1. 1. 4 Personlge prøver tatt under speselle arbedsoperasjoner (kortdsprøver) 11 3. 1. 1. 5 Analyser av renoksyd og gj envnnngsoksyd 15 3. 1.2 UrnprØver 17 3.1.3 Sammenlgnng av eksponerng med utskllelse av fluord urn 20 3.2. Medsnske undersøkelser 23 3.2.1 Personer som del tok undersøkelsen 23 3.2.2 UndersØkelse av eksponerngen 23 3.2.3 udplager 23 3.2.4 Sammenhengen mellom støveksponerng og lunge symptomer 24 1 1 1 2 4. Sammendrag og konklusjoner 4: 1 Den teknsk-hygenske undersøkelsen 4. 2 Medsnsk undersøkelse 5. Ltteratur 6. Tabeller, fgurer 7. Blag 26 26 27 28 29-60

YRKESYGENSKE UNDERSØKELSER ELEKTROLYSEALLENE VED ARDAL OG SUNNDAL VERK A.; SUNNDALSØRA l. NNLEDNNG. BAKGRUNN løpet av 1978 ble det ved verket funnet en del lettere tlfeller av forskjellge hudplager (hudrrtasjon, eksem?) blant de ansatte, særlg SU -elektrolysehallene, som har lukkede ovner med forbrente (prebake ) anoder. Symptomene ble satt forbndelse med overgangen tl bruk av gjenvnnngsoksyd. Både fra de ansattes og bedrftenes sde var det Ønske om å få utført en undersøkelse for, om mulg, å forsøke å fnne ut årsaken tl hudplagene og å gj ennomføre forebyggende tl tak. Samtdg Ønsket man å få den nye undersøkelsen gjennomført på en slk måte at man kunne sammenlgne med de resultater som ble funnet 1970. En redegjørelse for resultatene av den teknsk-hygenske del av undersøkelsen ble gtt på SunndasØra l6. ma 1979 og for den medsnske del på Nordsk Alumnum-ndustrs elseutvalg 's møte 30. august 1979 sland.,2 TDLGERE UNDERSØKELSER Yrkeshygensk nsttutt har tdlgere utført 2 større undersøkelser, den første 1960 av GØmme (l), den andre av Jahr og medarbedere (2) 1970. Dessuten er det utført en undersøkelse av polysyklske aromatske hydrokarboner (PA) 1977 samarbed med Sentralnsttuttet for ndustrell forsknng (S) og Selskapet for ndustrell og teknsk forsknng ved Norges Teknske Øgskole (SNTEF), se BjØrseth og medarbedere (3).

- 2 - YU har også utført en undersøkelse av PAeksponerngen ved bruk av henholdsvs renoksyd og gjenvnnngsoksyd elektrolysehallene Øvre Årdal, se Fjeldstad og algard (4). 2. PLAN OG METODER POR UNDERSØKELSEN 2.1. TEKN SK/('ÜEN rsk DEL Den teknske hygenske del fulgte stort sett.. samme opplegg som for undersøkelsen 1970, se blag l. Det ble tatt både stasjonære prøver og mobj,e prøver av den generelle hallatmosfære, personlge prøver over ca. 7 tmer og personlge korttdsprøver under de enkel te arbedsoperasjoner.. Det ble også tatt noen større støvprøver med nettdrevne pumper for speselle undersøkelser. Urnprøver for bestemmelse av fluord-nnhold ble samlet før og etter skft for de samme operatører som ble utstyrt med bærbare pumper. Man hadde håpet såvdt mulg å få prøver for de samme personer som deltok 1970, men det vste seg vanskelg å få gjennomført. Tl oppsamlng av fluord luften og senere analyse st emm.e L se av ble benyttet en forenklet metode for be partkulære og gassformge fluorder, se blag 2., Metoden ble fraveket på 2 punkter:. stedenfor å rste begerglassene med henholdsvs fl ter og understøttelsesskve ble d'et brukt et røreverk mens den onesenstve elektrode var dyppet ned Øsnngen. Avlesnng ble foretatt etter at utslaget var stabl t.. Den andre avvkelsen var at det tl 'den støvformge del ble satt lo mg EDTA. etter første gangs analyse. (Alumnumfluord vl kke

- 3 - bl bestemt fullstendg på denne måten, men da alumnumfluord kke tas opp noen utstreknng av betydnng, spller dette neppe noen rolle for vurder ngen. ) denne undersøkelsen ble også totalstøveksponerngen bestemt (veng av fltrene før og etter prøvetakng med kondsjonerng av fltrene), hvlket kke ble gjort ved undersøkelsen 1970. Tl de moble prøver ble det brukt 3 Casella-pumper med hver sn flterholder. To av dsse hadde fl ter og mpregnerte støtteskver på vanlg måte, mens den tredj e flterholderen hadde en perforert teflonfole lagt mellom flteret og støtteskven. Dette ble gjort for å undersøke om man med de vanlge flterholderne skulle få for lave verder for den gassformge del av fluordene og eventuelt for høye for den støvformge del, ved at noe av mpregnerngen ble sttende gj en på fl trene når flterholderne ble tatt fra hverandre. Det var menngen at de tre flterholderne skulle ha vært plassert så tett sammen som mulg. noen tlfelle ble avstanden mellom dem mdlertd vel stor. Fl terholderne ble montert ca. 1,6 m over gulvet på motorsykler som ble kjørt slk at flterholderne kom en horsontalavstand fra ovnskanten på ca. 0,5 m under kjørngen. Det ble tatt prøver både under vanlge drftsforheld og umddelbart etter runderullng. Dsse prøvene ble også benyttet tl å bestemme pressjonen ved målng av totalstøv, gassformg fluord og støvformg fluord. De stasjonære prøver ble tatt på verkets vanlge, faste prøvesteder hallen, også dsse ved hjelp av Caselapumper, men bare med én pumpe på hvert prøvested. PrØvene ble tatt bare på dagtd.

- 4-2,2. MEDSNSK DEL UndersØkelsen ble gj ennomført som en kombnert teknskhygensk og yrkesmedsnsk undersøkelse. Ansvarlg for den teknsk-hygenske delen var JØrgen Jahr, mens Gunnar Mowé var ansvarlg for den yrkesmedsnske delen. Arve Le var ansvarlg for den datarnessge behandlngen av resul tatene. Fra en yrkesmedsnsk synsvnkel kan undersøkelsen betegnes som en epdemologsk tverrsnttsstude. Den vktgste henskten har vært å studere sammenhengen mellom eksponerng for forurensnnger elektrolysehallene, og forekomsten av forskj ellge symptomer blant arbederne hallene. UndersØkelsen omfattet 67 arbedere elektrolysehallene og en referansegruppe på 36 personer ved andre arbedsplasser. Aldersfordelngen fremgår av tabell 12.. Dessuten ble 31 personer som selv Ønsket det, undersøkt av spesalst hudsykdommer, overlege Johansen, Oslo elseråd. FØlgende metoder ble benyttet: a. Personlge eksporerngsmålnger for arbederne den eksponerte gruppe. b. ntervju samme dag som støvprøvene ble tatt. ntervjuet omfattet en detaljert kartleggng av aktuelle lungesymptomer hver enkel t dag, dessuten forekomst av tdlgere lungesymptomer, tdlgere hudplager og røkevaner. C. LungefunksjonsundersØkelse ved hjelp av Vtalograf før og etter skftet blant dem som arbedet på formddagsskftet elektrolysehallene. d. Fluordutskllelsen urnen før og etter skft. e. Ved _ undersøkelse av hudspesalst med ndvduell vurderng.

- 5-3. RESULTATER OG DSKUSJON 3.1 TEKNSK/YGENSKE UNDERSØKELSER 3.1.1 Støv- og gassprøver 3. L.1. 1 2ll_E Pressjonen eller reproduserbarheten av målngene beregnet ut fra de trple moblprøvene er vst tabell l. Beregnngene ble gjort på vanlg måte for flere prøveserer med et antall prøver hver sere. Ved dsse beregnngene ble det kke tatt hensyn tl at det var lagt nn en perforert teflonfole den ene av de tre flterholderne. Vrknngen av teflonfolen ble undersøkt speselt, se tabell 2, hvor også pressjonen ble beregnet. TotalstØvbestemmelsen hadde forholdsvs høyt standardavvk for logartmene, svarende omtrent tl + 30% og 25% for en enkel t målng. Den forholdsvs store uskkerheten skyldes dels at det var forholdsvs små totale støvmengder på fl trene - den høyeste verd var 3,6 mg - dels at det under prøvetakngen sannsynlgvs var forholdsvs store konsentrasjonsforskjeller luften, selv over så små avstander som mellom fl trene. Pressjonen for bestemmelse av gassformg og støvformg fluord er vst tabell l. Under vanlge drftsforhold var pressjonen bedre enn l 15% av den enkel te målng. For prøver tatt lke etter runderullng var pressjonen noe bedre enn for totalstøvbestemmelsen, men av samme størrelsesorden.

- 6 - tabell 2 er vbt varansanalyser for prøver tatt med og uten perforert teflonskve mellom fltere og den mpregnerte understøttelsesskve. Nokså overraskende ble det med 98 % sannsynlghet funnet at totalstøvkonsentrasjonen målt med flterholdere som nneholdt perforert teflonfole, var lavere enn for mddelverden av de to andre fltere som kke hadde slke teflonfoler. V har kke funnet noen skkkelg forkarng på dette forho1det, men en mulg forklarng kan være at flterholderne med teflonfole mer eller mnd.re systematsk er bltt plassert slk under prøve"- takngen at de er komretlengst fra ovnskanten og derfor 'har tatt opp mndre støv" speselt und'er prøve., takng umddelbart etter runderullng. Dette lar seg mdlertd. kke kontrollere da det kke var forutsatt noen spesell plasserng av d'sse flterholderne. For støvformg fluord: målt under vanlge forho1d ble det funnet noe høyere gjennomsnttsverd for prøvene ta,tt med fl terh,older som hadde teflonfole enn for de vanlge ;El terh,olderne, henholdsvs O.,23 og 0.,20 mg/m3., Det var mdlertd 98 % sannsynlghet for at forskje11en kke sky1dtes tlfeldgheter. En mulg forklarng er a,t d,e gass:eormge fluorder som var adsorbert på støvet kke ble overførtfullstendg tl den mpregnerte skven når det va.r en tefonfole mel 1, om., Dette stemmer med at d:et for gassformge fluorder tatt urd:er vanlge forìlo1,d' b:efunnet tlsvarende lavere verd,med teflonfol,e enn uten, henholdsvís O.,38 og O,4l mglm3. 'er var d.et 87 % sa,nnsyngh,et for at forskjellen kke kunne tskrves t.feldgheter. For totafluòríd' mat under vanlge forhold: bl,eètet kke funnet noen forskjell enten prøvene Var tatt med f'l terh,od'ere med eer uten teflonfo.e. Ved varansa,na,lysen víst tabel1, 2 far man ogsa varansen for pressj'on.,. Ved varansanalysen måtte ;an :mdlertd: bruke mcl'del verd:en av' d'e to målngene med vanlge flterholdere hv.er sere.'. For å fnne varansen

- 7 - for én enkel t målng ble derfor de varansene som er oppgtt tabell 2 under pressjon multplsert med 1.5 for å korrgere varansen tl å gj elde for én enkel t målng. Denne nye varansen ble så brukt tl å fnne pressjonens standardavvk. De tlsvarende pluss- og mnus-verder prosent av de absolutte verder er gjengtt de to sste kolonnene tabell 2. Som man måtte vente, er uskkerhetene av samme størrelsesorden som funnet tabell l. Forskjellen som ble funnet totalstøvkonsentrasjonen med og uten teflonfole flterholderne ble også kontrollert med en kke-parametrsk test "Wlcoxon matched pars sgned- rank test." Denne vste at det var mellom 95 og 98% sannsynlghet for at målngene var for- Skjellge, altså sammen resultat som ved varansanalyse. For moblprøvene ble det også undersøkt om det var noen. forskjell på Su -l og Su- Resultatene er vst tabell 3, både for prøver tatt under vanlg drft og prøvene tatt lke etter runderullng. Under vanlg drft var konsentrasjonen av gassformg fluord med over 95% sannsynlghet lavere Su enn Su -l, mens det for totalstøv og støvformg fluord j el av betydnng. Alle dsse mddelverene var akseptable. kke ble funnet noen forsk Etter runderullng var alle mddelverdene høyere Su 111 enn Su -l: Totalstøv 24 mg/m3 mot 16 mg/m3, gassformg fluord 1,8 mg/m3 mot 0,9 mg/m3 og støvformg fluord 0,8 mg/m3 mot 0,4 mg/m3. Selv om forskjellene kke kunne påvses med så stor skkerhet som 95 %, tyder resultatene på at runderullngen gr større forurensnng Su 111 enn Su -L. Dette henger mest sannsynlg sammen med selve ovnskonstruksjonen sden det ble brukt renoksyd alle hallene på dagtd.. da prøvene ble tatt. Resultatene av moblprøvene er vst dagramform fg. 1.

7-8 - 3.1.1.2. êtê2ge_eey, Resul tatene for dsse prøvene er vst tabell 4 Mddelverdene vste lavere verder SU enn SU -, både for totalstøv, gassformg fluord, støvformg fluord og totalfluord. For alle var det over 95 % sannsynlghet for at det var en vrkelg forskjell. (t-testen kunne bare brukes for totalstøv. rlen ga. t = 3,31, som tlsvarer p.=.99,7% sannsynlghet for forskjell)., begge typer haller ble de stasjonære prøvene tatt mídt mellom ovnsrekkene. Dette er akseptabel t for SU r.,t, men gr neppe representatve verder SU r hvor man har frsklusfttlførsel gjennom rster gulvet mdt mellom ovnsrekkene. Det er sannsynlgvs vanskelg å fnne noen representatve faste prøvested'er SU og v v,l 8,nbefae at man går over tl bruke moble prøver for alle ovnshallene. 3.1,1.3, E ê2gll g _EY _2YE _ 2 _1 _tl Mddelverdene og 95% konfdensgrensene for de enkel te operatørgrupper og arbedsoperasjoner er vst tabell 5. For eksponerngen for total støv, gassformg fluord og total fluord er angtt 95% konfdensgrensene 5% KG) som er det området det er 95% sannsynlghet for at en ny mddelverd lgger nnenfor om man gjentar undersøkelsen en annen gang, forutsatt at forholdene er omtrent de samme. Man kan også s at den vrkelge mddelverden (hvs det kke er systematsk fel prøvetagnng eller analyse) vl lgge nnenfor dsse grensene med 95% sannsynlghet. Tota L støveks Roner ngen. Sul-l, det de 3 5 mg totalstøv pr. m. var stort sett tlfredsstllende fleste mddelverder lå under Unntak var bol tetrekkerne med 11 mg/m3.

- 9 - Soterne, beregnet to operatører som renset brennere, hadde en mddeleksponerng for støv på 5, L mg/m2 med 95% KG 3, 5 og 7, 4 mg/m 3 (4, 9 mg/m 3, 95% KG 3, 7 og 3 7,5 mg/m uten de to som renset brennere). StØveksponerngen Su lå stort sett betydelg høyere og det var bare tapperne og metallprøvetakerne som lå under 5 mg/m3. Resultatene av totalstøvmålngene er vst dagramform fgur 2 for Su -l og fgur 3 for Su LL. De avgrensede strekene hver søyle vser 95% konfdensgrensene. For Su (fg. 3) er det for ovnspasserne, tapperne, runderullerne og blussrullerne både angtt mddelverd (og konfdensgrenser) for samtlge målnger og for målnger tatt på nattskft og på dagtd. For de tre første operatørkategorer var det bare lten forskjell enten prøvene ble tatt på natt-td, hvor det ble brukt gjenvnnngsoksyd, eller på dagtd, mens det for blussrullerne var en påfallende forskjell med langt høyere eksponerng om natten enn om dagen. Det ble rktgnok bare tatt to prøver på nattskft under blussrullng, men forskjellen fra prøvene tatt på dagtd var så stor at den neppe kan skyldes tlfeldgheter. Som nevnt den muntlge redegjørelse for resultatene gtt den 16. ma på SunndasØra, bør det tas flere prøver på nattskft for å se om man kommer tl samme resultat (om resultatene er reproduserbare). Det var dessuten så store varasjoner resultatene at konfdensgrensene ble meget vde. Mddelverdene er derfor temmelg uskre både for blussrullng og runderullng. Kullskftng ga uvanlg store varasjoner resutatene, laveste verd var 4,4 mg/m3 og høyeste 98 mg/m3. Tre av 19 prøver var det åpenbart noe gal t med, og dsse ble for-

- 10-3 kastet. Mddelverden av de 16 prøver var 34 mg/m. Selv om man ser bort fra tre av de høyeste verdene, var lkevel mddelverden av de 13 gjenværende prøver 14,5 mg/m3 med konfdensgrenser 9,7 og 22 mg/m3. Eksponerngen var således utvlsomt høy og bruk av støvmaske som også rmelg grad fjerner gassformge fluorder er nødvendg under kullskftng. Også feng gav store varasjoner støveksponerngen med en ekstrem verd på 29 mg/m3, mens de Øvrge lå mellom 4,4 og 8 mg/m3. Den høyeste verden kan forkastes med en skkerhet på mellom 95 og 97,5% henhold tl Grubbs5). Mddelverden for de 4 prøvene blr 9, L mg/m3 med 95% KG = 6 O og l4 mg/m3. Ford det var så få prøver, har v tabell 5 og fgur 3 lkevel tatt med alle de 5 prøvene. Mddelverden var med stor sannsynlghet over 5 mg/m3, men for å få en skrere vurderng må det taes flere prøver. Sett under ett, var totalstøvforholdenebedre Su -l enn Su ll. Mddelverden av fluordeksponerngen var lav for samtlge operatørgrupper, både for gassformg fluord, støvformg fluord og totalfluord. tabell 5 er vst resultatene for gassformg fluord og totalfluord. De samme resultatene er vst dagramform hvor også resultatene fra undersøkelsen 1970 er tatt med. De respektve fgur nr. og operatørgrupper er: Fgur 4 - ovnspassere, fgur 6 - boltetrekkere og anodeskftere, fgur 8 - runderullere, fgur LO - blussrullere, fgur 12 - tappere, fgur 14 - kryssere, fgur 16 - metallprøvetakere og badtemperaturmålere, fgur 18 - feemasknførere og fgur 20 - sotere. (Resul tatene av urnprøvene for de samme operatørgruppene er vst respektve fgur nr. 5, 7, 9, L, 13, s, 17, 19 og 21, slk at man kan sammenlkne dsse med eksponerngsresul tatene).

- 11 -! Su -l var eksponerngen for totalfluord lavere 1978 for alle operatør grupper enn den..var 1970. Forskjellen var særlg stor for runderullere og feemasknførere. Dette stemmer med nntrykket av at man SØderberghallene hadde en hel t usedvanlg god ovnsdrft. Su var forholdene noe mer varert, for runderullerne og tapperne var det en tydelg nedgang eksponerngen, mens det for de Øvrge operatørgrupper stort sett var ubetydelge forskjeller fra 1970, noen lå ltt høyere, andre l tt lavere 1978. Det bør bemerkes a t v med den analysemetode som ble benyttet bare har regstrert en del av den alumnumfluord som skkert har vært arbedsluften. Dette spller kke noen rolle for vurderngen aven eventuell fluorosersko ford alumnumfluord kke taes opp av knoklene. Det spller heller kke noen rolle for sammenlknngen 1970/ 1978. (Det er senere kommet en ny kompleksdanner, Tron, som gjør at man også kan bestemme fluord bundet tl alumnum og andre stoffer. V forsøker å utarbede en metode som tllater å bestemme både onserbare fluorder, som er de som har størst nteresse fra et yrkeshygensk synspunkt, og de kke-onserbare fluorder som vesentlg har nteresse med tanke på eventuelle, httl ukjente vrknnger). 3,1.1.4, l êql! g _E Y _ t t t _ 9 _ êe ê! ll 9! 9êQE êj 2 _1 2 ttl9êeryl Resul tatene av prøver tatt med Caselapumper er vst tabell 6 og fgurene 22, 23, 24, 25 og 26. Bestemmelsen av totalstøvkonsentrasjonen var en del tlfeller noe uskker på grunn av de små støvmengder man rakk å samle opp på f.l trene med:_$åvj.çlt kort prøvetakngstd. Dette gav seg utslag tldels meget vde konfdensgrenser. mdlertd var mddelverden for totalstøveksponerngen under korttdsprøvene høy under nesten alle operasjonene. Lavest lå - eendommelg nok - anodeskft med

- 12-3 gjenvnnngsoksyd Su med 9 mg/m. Denne mddelverden var mdlertd kke sgnfkant forskjellg fra anodeskft hvor det ble brukt renoksyd det t = l, 83 som tlsvarer P = 90% sannsynlghet for en forskjell. For tapp er ne var det ngen forskjell på hallene og Su var det heller kke noen forskjell brukt renoksyd eller gjenvnnngsoksyd. om det ble SØderberghallene gav boltetrekkng høy totalstøveksponerng, over 40 mg/m3, hvlket var betydelg høyere enn anodeskftngen Su L som for alle prøvene lå på ca. 16 mg/m3 mddelverd. Kryssng gav høyere korttdseksponerng for totalstøv Su -l med mddelverd 25 mg/m3, enn Su hvor mddelverden var 15 mg/m3. En t -test gav mdlertd ngen sgnfkant forskj el, t =, 88, som tlsvarer p = 91% sannsynlghet for at det var en forskjell. Blusstakng gav høyest korttdsverd Su med en mddelverd på 37 mg/m3 mens mddelverden SØderberghallene var 22. P.g.a. stor forskjell varans kunne t-testen kke brukes, men konfdensarensene var så vde at det var noe under 95 % sannsynlghet for at det vrkelg var en forskjell. Fluordanalysene av korttdsprøver tatt under speselle arbedsoperasjoner er vst tabell 6 og fgurene 24, 25 og 26. Av samtlge undersøkte arbedsoperasjoner vaj?are sot det; og skummng som gav eksponerng over den admnstratve korttdsnorm på 5 mg/m3 for fluord. Mddelverden var noe over 13 mg/m3, med 95% konfdensgrenser mellom 4 og 46. Årsaken tl de meget vde konfdensgrenser var særlg at en av prøvene var meget lav, 1,6 mg totalfluord/m3 ng

- 13 - mens den høyeste var på 17,9. Gassformge fluorder utgjorde hele 86% av totalfluord under sotng og skummng og det er derfor nødvendg å bruke en maske som også fjerner det meste av gassform fluord under denne type arbedsoperasjon.. 3 o Som man ser av fgur 25, var mddeleksponerngen av l prøver tatt 1970 under sotng bare 4 mg/m luft og saledes betydelg lavere enn mddelverden av de 5 målnger tatt 1978. Det er noe over 5% sannsynlghet at forskjellen kan skyldes tlfeldgheter og hvs man slår sammen alle prøvene fra 1970 og 1978 får man en mddelverd på 6,4 mg/m3 med 95% konfdensgrenser 3,5 og 11,8. Under bolteskftng Su -l var eksponerngen 1978 omtrent halvparten av hva den var,:1970. Denreforksjellen var skkeý (sgnfkant) med over 95% sannsynlghet. Både under tappng, blusstakng og kryssng begge typer haller, samt under brennerrensng var eksponerngen noe lavere 1978 enn 1970, men forskjellene var her kke sgnfkante på 95% sannsynlghetsnvå. Under tappng og anodeskftng Su ble det tatt prøver både under bruk av rèn-oksyd og gjennvnnngsoksyd. Det kunne kke påvses noen skker forskjell, men mddelverden lå heller noe lavere under bruk av gj ennvnnngsoksyd enn under bruk av renoksyd. Det generelle nntrykk av korttds- fluordprøvene er at det har vært lten forandrng fra 1970 tl 1978 med unntak av bolteskftng hvor det med stor sannsynlghet er skjedd en forbedrng, og sote- og skummeoperasjoner som gaven Øket eksponerng 1978, men hvor Øknngen kanskje kan skyldes tlfeldgheter.

- 14 - KorttdsprØver av CO og S02 under arbedsoperasjonene er vst tabell 7 og for _CO - fgur 27. og 28 fgurene er det også foretatt en sammenlgnng med resultatene fra 1970. tabell 7 er foruten mddelverdene, beregnet ut fra en antatt log-normalfordelng, også angtt mddelverden beregnet som summen av enkeltmålngene del t på antall målnger. De sste mddelverdene er satt parentes. tllegg tl 95% konfdensgrensene for mddelverden er også oppført "range", som angr den laveste målte verd og den høyeste. Grunnen tl dette er at det var en del meget lave enkeltverder sammen med noen forholdsvs høye verder en del av serene. Både mddelverdene og speselt den Øvre 95% konfdensgrense blr da temmel.g uskker l 0g "range" gr kanskje det beste blde av eksponerngen. Skftng av gasskapper Su -l gav høy eksponerng både for CO og S02. De enkelte måleverder lå mellom lo og 300 ppm CO og mellom 5 og 45 ppm S02. De admnstratve normer er respektve 53 og 4 ppm for nntl 15 mnutter. De Øvrge arbedsoperasjoner vste akseptable mddelverder for CO. Under blusstakng, sotng, rensng av brennere og kappeskft Su -l ble det funnet sterkt varerende S02konsentrasjoner. n0en tlfeller var det kke mulg å påvse S02 med Dräger-rør, mens det andre steder ble funnet opptl 17 ppm og under brennerrensng helt opptl 6 O ppm. For S02 ble det Su under anodeskft ved bruk av ' renoksyd funnet en mddel verd på 2, 7 ppm og en høyeste verd på 5 ppm. Under anodeskft ved bruk av gjenvnnngsoksyd var mddel verden 7 ppm med en høyeste verd på 12,5. Forskjellen var sgnfkant på 95% sannsynlghetsnvå. Også under tap:ng Su ble det funnet noe høyere verd når det ble brukt gjenvnnngsoksyd, men forskjellen var kke sgnfkant, og' begge mddelverder var

- 15 - under 2 ppm. Øyeste enkeltverd ble mål t under bruk av renoksyd og var på 5 ppm. Av fgur 27 og 28 ser man at kortdseksponerngenfor CO oftest var lavere begge typer haller 1978 enn 1970. Under blusstaknng ble det kke funnet noen forskjell fra 1970 Su -l, mens CO Su var lavest 1978. Under bol tetrekkng og annodeskftng ble det funnet omtrent samme verder 1978 som 1970. Su -l ble det under sotng og tlsvarende arbed funnet lavere verder 1978 enn -70, mens det under rensng av brennere ble funnet høyere verder 1978 enn -70. Den sste forskjellen var mdlertd kke sgnfkant på 95% nvå. En sammenlgnng av kortdsprøvene på S02 1970 og 1978 er vanskelg p.g.a. de store varasjonene konsentrasjoner, speselt ford "O "-verder kke kan brukes ved beregnng av mddelverder når man har en log-normal fordelng (man kan kke beregne logartmen tl O). Man kan omgå dette problemet på to måter: enten ved å sette "On-verdene lk den laveste verd som kan påvses/ved målemetoden, dette tlfellet ca. 0,2 ppm, eller ved å beregne mddelverden og standard avvket bare for de målbare resultatene og etterpå korrgere for "O "-verdene. Den sste metoden er lte brukbar når man har så få resultater som dette tlfellet. En nærmest kvaltatv vurderng av resultatene tyder på at korttds-eksponerngen for S02 stort sett var høyere 1978 enn 1970, bortsett fra bolteskftng og tappng Su -l hvor eksponerngen var lavere 1978 enn 1970. 3,1,1,5. g ly ê E gq êyg _ Qg _ g j gg lgglgg ê2 êyg Surhetsgraden av renoksyd oggjennvnnngsoksyd er tdlgere undersøkt av Ârdal og Sunndal Verk AlS, både på SunndasØra og Ârdal. Det ble tatt prøver av renoksyd fra oksydvogn og fra o ovner under drft og dessuten prøver av gjennvnnngsoksyd fra o ovner. 20 g av prøvene ble oppslemmet

. )? ff :? - 16-100 ml destllert vann under omrørng, og surhetsgraden (p) ble målt etter 10 mn. Resultatene fra SunndasØra og Årdal var praktsk tal t dentske, som vst tabell 8. Renoksyden reagerte tydelg alkalsk, med p ca. o for prøvene fra oksydvogn og p ca. 9 for prøvene fra ovnene. Gjenvnnngsoksyd fra ovner gav meget nær samme p som bare destllert vann som ble brukt tl oppslemmngen og må derfor antas å reagere omtrent nøytral t eller svakt surt. Resultatene av kjertskeanalyser er vst tabell 9. Fra et helsemessg synspunkt er stoffer som er bundet nne de enkel te oksydpartkler av l ten nteresse. PrØvene ble derfor ekstrahert med LO% salpetersyre for å få tak de stoffer som er forholdsvs løst bundet tl oksyden og kan antas å være tlgj engelge for opptak når støvet pustes nn. Som ventet, var det høyere konsentrasjoner av alle de undersøkte elementer gjenvnnngsoksyden enn renoksyden. mdlertd var konsentrasjonen så lav at man kke under noen omstendghet skulle kunne komme opp nærheten av den admnstratve norm for noen av de bestemte elementer, kadmum, nkkel, bly, krom, arsen, vanadum, kobolt eller jern. Analyse av nkkel og krom av trekorttdsprøver tatt med høyvolumprøvetaker under tappng og anodeskftnng, er vst tabell LO. Dsse analysene gs med forbehold med hensyn tl nøyaktgheten, men størrelsesordenen av konsentrasjonen antas å være rktg. Tl tross for høy totalstøvkonsentrasjon, var både nkkel- og krom-konsentrasjonen godt under de respektve admnstratve normer på O,l og 0,5 mg/m3 for 8 tmer. Selv om speselt verdene for nkkel og krom lå under de admnstratve normer, kan man kke utelukke at de høyere verder som ble funnet gjenvnnngsoksyd ;(tabell 9), sammenlgnet med renoksyd kan splle en rolle for personer som er bltt overømfntlg for noen av dsse stoffene.

- 17 - FnstØvfraksjoner fremstlt ved en prmtv fludserng av renoksyd og gjennvnnngsoksyd laboratoreskala hadde kke noen påvselg forskjell kombnert tørke- og gødetap, henholdsvs 27,6 og 27, l%, eller støvfraksjonen mndre enn 5Vg (etter gødng), henholdsvs 33,3 og 34,4%. 3,1,2, UrnprØver Pressjonen (reproduserbarheten) av urnfluord-analysene ble undersøkt ved varansanalyse av 21 parallellprøver utført av Yrkeshygensk nsttutt og SunndasØra med forskjellge nstrumenter. Standardavvket for de naturlge logartmer tl måleverdene var 0,103 som tlsvarer +11 og -10%. Dette er tlfredsstllende ved såvdt lave konsentrasjoner, mddelverden var l,6 mg/l. Dermot var det systematsk forskjell mellom mddelverden funnet av Yrkeshygensk nsttutt, l, 53 mg/l, og SunndasØras mddelverd som var på 1,69 mg/l. Forskjellen var sgnfkant med 99,5% sannsynlghet. Den skyldes sannsynlgvs en forskjell standardkurvene. Den absolutte forskjell både mddelverden og enkeltresultatene, var mdlertd såvdt lten at den kke spller noen praktsk rolle for vurderngen av analyseresul tatene. Resultatene av målnger før og etter arbed er vst tabell l. kontrollgruppen manglet det en prøve før arbedet og en prøve tatt etter arbedet var såvdt høy at den neppe var representatv og derfor ble søyfet. For gruppene av operatører lå alle mddelverdene før arbedet lavt, høyeste mddelverd var 1,6 mg/l. Den nternasjonal t brukte norm for urnfluord mål t etter 2 dagers fravær fra arbedet er 4 mg/l. are for en person (blussruller) ble det funnet høyere verder. Resultatene for denne personen var 5, L mg/l den 26/9, 4,9 den 27/9 og 3,7 den 28/9. og med at verdene hadde en klar synkende tendens på etterhveranq;eføgenæ' arbedsdager, er det rmelg å anta at vedkommende vl lgge betydelg under normen etter to døgns fravær fra arbedet.

- 18 - Også verdene tatt etter arbed var tlfredsstllende. Den høyeste mddelverd ble funnet for tappere Su -l og var på 5,9 mg/l. Den nternasjonale norm for målnger etter arbed er på 7 mg/l. For fem enkeltpersoner ble det funnet urnfluordverder over 7 mg/l etter arbedet. En kullskfter Su hadde 25/9 9,9 mg/l, men dagen etter var verden etter skftet redusert tl 4 mg/l. Alle de Øvrge 15 prøver fra kullskftere lå under 5 mg/l etter arbed. En tapper Su - hadde 8,3 mg/l den 27/9, o, 4 den 28/9 og 6,8 den 29/9, mens en tapper Su hadde en enkeltverd på 7, L mg/l. ngen av dsse verdene er alarmerende, men det kan være grunn tl å se på arbedsrutnene for tapperne Su -l med tanke på å forsøke å redusere eksponerngen. To verder for tappere Su ll, henholdsvs o og l mg F pr. L urn ble utelukket på statstsk grunnlag (Grubbs5)). Eksponerngen for dsse to var også så lav, henholdsvs 0,4 og 0,46 mg pr. m3 luft, at det må ha vært andre forhold som har gtt de høye verdene urnen. kontrollgruppen var det en person som hadde L 8 g fluord/l urn før arbedet og 4,7 mg/l etter. Den sste verden atsklte seg så sterkt fra de Øvrge at den kke er tatt med beregnngen av mddelverden. For kontrollgruppen var det som ventet kke noen sgnfkant forskjell på mddelverdene før og etter arbed, henholdsvs 0,6 og 0,7 mg fluord/l. En sammenlgnng av resultatene for urnprøvene fra 1970 med verdene 1978 er vst fgurene 5, 7, 9,, l3, s, 17 og 19. Dessuten er urnprøvene for soterne 1978 :vst fgur 21. For 1970 er bare vst verdene etter skft, mens v for 1978 har vst mddelverden både før og etter skft for de enkel te kategorer. Kommentarene nedenfor gjelder bare for verdene etter skft.

- 19., For ovnspasserne var mddelverden etter skft Su -l sgnfkant lavere enn 1970, mens de Su lå ubetydelg høyere -78 enn ';70. Boltetrekkerne lå ubetydelg høyere 1978 enn -70, mens annodeskfterne Su hadde en noe større Øknng fra 1970 tl -78. Runderullerne lå lavere 1978 enn 1970 begge typer ovnshaller. Blussrullerne lå på samme nvå 1978 som 1970 Su ll. Su -l var det ngen verder for 1970, men verdene 1978 lå ltt over de tlsvarende Su ll. For tapperne var det noe høyere verder 1978 enn 1970 begge typer haller, men forskjellene var kke sgnfkant. Dermot hadde tapper ne Su -l sgnfkant høyere ver der enn tapperne Su ll, både 1970 og 1978. Krysserne Su -l hadde sgnfkant lavere verder 1978 enn 1970, mens de Su hadde noe høyere mddel-verder 1978 enn 1970. Forskjellen var mdlertd kke sgnfkant. De lå dermot sgnfkant høyere enn krysserne Su -l. MetallprØvetakere og badetemperaturmålere Su -l hadde sgnfkant lavere verder 1978 enn temperaturmålerne 1970. Su var det ngen forskjell mellom 1978 og 1970. FeemasknfØrerne Su -l hadde betydelg lavere verder 1978 enn 1970, mens det Su kke var noen påvselg forskjel. Sett under ett, synes urnverdene å bekrefte at forholdene Su -l var bedre 1978 enn 1970. Su hadde urnfluordverdene forandret seg lte fra 1970.

- 20-3,1.3. Sammenlgnng av eksponerng med utskllelse av fluord urn. 1970 ble det foretatt en korrelasjonsberegnng mellom eksponerng for fluord og utskllelse av fluord urn uten at det ble tatt hensyn tl om det var brukt maske r - eller kke, bortsett fra boltetrekkerne som man vsste brukte maske betydelg utstreknng. Det ble bare funnet en svak sammenheng (korrelasjonskoeffsent r = 0,26) mellom eksponerng og utskllng. Det ble også funnet at en eksponerng på 2,5 mg totalfluord/m3 luft tlsvarte omkrng 5 mg fluor d/l urn etter skft. Denne verden er av samme størrelsesorden, men noe lavere enn den bologske grenseverden på 7 mg fluord/l urn etter skft. Den lave korrelasjonen og noe lave verd for urnfluord hang sannsynlgvs sammen med at en del av operatørene brukte maske under arbedsoperasjonen. Ved undersøkelsen 1978 oppgav 11 operatører fra Su -l og 2 fra Su LL at de, den dag de var tl legekontrol, kke hadde brukt maske. Antallet var for l te tl at man kunne foreta noen skker korrelasjon mellom fluordeksponerng og utskllng. vs man antar at de samme personer heller kke brukte maske de Øvrge dager av undersøkelsen, vste eksponerngen og utskllngen en overraskende høy korrelasjon. Ved beregnng på samme måte som 1970 (hvor v kke hadde utstyr tl å kunne regne med logartmene) var korrelasjons- _koeffsenten r:o',81 for alt 27 prøver.. Utfra korrelasjonsberegnngen skulle en eksponerng på L mg fuord/m3 luft gjennomsntt tlsvare en utskllelse på ca. 7 mg fluord/l urn (en mer korrekt beregnngsmåte ut fra en log-normalfordelng gav omtrent samme korrelasjonskoeffsent og en eksponerng på L mg/m3 tlsvarte en utskllelse på ca. 6 mg/l urn). Den overraskende høye utskllng ved relatvt lav eksponerng henger sannsynlgvs sammen med at v ved vår analysemetode bare l ten utstreknng regstrerer alumnumfluord. Dette er heller kke Ønskelg ford alumnumfluord kke, eller

- 21 - helt ubetydelg grad tas opp av knoklene. Dette er vst av professor Flatla( 6). Ved langvarge dyreforsøk med geter og sauer trakk Flatla følgende konklusjon: "Det fluor som forelgger elektroflterstøv synes å være lke tokssk som natrumfluord. Dette kan mulgens henge samen med at en del F vl adherere tl tøvpartkene. KrvolLt er betydelg mndre tokssk og alumnumfluord er uten tokssk effekt, det denne forbndelse er nærmest uoppøselg tarmen og derfor praktsk talt kke resorberes." Rob, Berntsen og Guthe (7) har undersøkt vrknngen av en spesell engangsmaske med hensyn tl støv, fluord, tjærestoffer og 802. rapporten er angtt 12 målnger hvor operatørene kke brukte maske og hvor man har brukt en analysemetode som sannsynlgvs også regstrerer alumnumfluord. Dsse resultatene gaven helt annen sammenheng mellom eksponerng og utskllng, det eksponerng omkrng 2 mg/m3 bare gav urnverder omkrng 3 mg/l. Sprednngen resultatene var mdlertd betydelg større enn for SunndasØra-resultatene. Det forelggende materale er for l te tl å kunne trekke noen skre slutnnger, men det synes å bekrefte det man lenge har antatt, nemlg at det ved eksponerngsvurdernger bør legges størst vekt på gassformge fluorder hvert fall relatvt lett- og den onserbare (eller løselge) del av de partkulære forurensnnger. For dsse norm antakelg reduseres fra bør den admnstratve 2,5 mg/m3 luft tl en noe lavere verd, mens man for kkeonserbare fluordforbndelser bør Øke den admnstratve norm, hvs de kke har noen annen helsemessg vrknng enn på knoklene. Ved Yrkeshygensk nsttutt.holder v nå på å utarbede en enkel analysemetode som v håper vl gjøre det lett å

- 22 - bestemme: a. Gassformg fluord b. onserbare partkulære fluorder c. kke-onserbare partkulære fluorder én "dobbel t-fl terprøve ".

- 23-3. 2. MEDSNSKE UNDERSØKELSER 3.2. 1. Personer som deltok undersøkelsen, Tabell 12 gr en overskt over aldersfordelngen tl de personer som del tok undersøkelsene. Tabell13 vser deres røkevaner. 3.2. 2 UndersØkelse av eksponerngen Dsse undersøkelsene må oppfattes som en del av de teknsk/hygenske undersøkelsene. er skal bare kort omtales de undersøkelser som omfatter de personene som del tok den medsnske delen. Tabell 14 gr en overskt over eksponerngen for totalstøv, totalfluord, fluordgass de forskj ellge hallene, foruten resultater av urnfluordutskllelsen. Resul tatene er angtt som medanverder. Eksponerngen for totalstøv Su er noe høyere enn Su -L. For Øvrg er det l ten forskj el eksponerngen de 2 gruppene. Ved en analyse av trekvensforde-- lngen, vser det seg at ca. 4 O % av alle analyser Su lgger over lo mg/m3, mens bare ca. 16 % av prøvene hall Su -l lgger over 10 mg/m3. 3.2 3" udplager Tabell 15 vser hyppgheten av tdlgere hudplager blant de undersøkte. Det er ngen markert forskj el de 2 undersøkte gruppene. Dermot vser tabel116 at det blant arbedere elektrolysehallene er flere som mener at deres hudplager skyldes arbedsmljøproblemene enn blant de andre arbederne. 31 personer ble undersøkt av overlege Johansen. an vurderte hver enkel t person fra en yrkesdermatologsk synsvnkel og konkluderte deretter med en ndvduell dagnose. Tabell 17 gr en overskt over de dagnoser som ble stllet. Ved en slk ndvduell vurderng ble det hos personer påvst ukarakterstske symptomer om kløe og generell

- 24 - hudrrtasjon uten at det kunne stlles noe nærmere dagnose. dsse tlfellene ble det mdlertd antatt at yrkesbetngete årsaker kan være medvrkende grunn tl plagene. de Øvrge tlfellene ble det stllet huddagnoser som kke har noen sammenheng med yrket. Det er grunn tl å pressere at det kke noe tlfelle ble påvst allergske hudsymptomer som kunne ha sammenheng med eksponerng arbedsmljøet, og speselt ble det kke påvst noen skre tlfelle av yrkeseksem. Den generelle konklusjon på hudundersøkelsene er at en del tlfelle kan ukarakterstske hudrrtasjonssymptomer ha sammenheng med arbedsmljøet, men det er ngen skre holdepunkter for at eksponerngen kan fremkalle allergske hudsykdommer. 3.2. 4 Sammenhengen mellom støveksponerng og lungesymptome Tabell18 gr en overskt over hyppgheten av forskjellge lungesymptomer de 2 gruppene. Genere t er hyppgheten av personer med lungesymptomer beskjeden forhold tl det totale antall personer gruppene. ngen hadde hatt alvorlge symptomer som f. eks. tung pust og/eller ppng brystet løpet av arbedsdagen. tabell 19 er det foretatt en nndelng etter en symptomkode som fremgår av tabellen. Det er ngen vesentlg forskjell mellom de 2 gruppene. tabell20 er eksponerngen for totalstøv, totalfluord, fluordgass og fluordutskllelsen urnen satt relasjon tl symptomkode. Ved en slk oppstllng kan v se om det er noen sammenheng mellom graden av symptomer og graden av eksponerng. Når det gjelder fluordeksponerng og fluordutskllelsen

- 25 - urnen, er det ngen forskj el de ulke grupper. Når det gjelder totalstøveksponerng er medanverden for totalstøv 4, O gruppen med symptomkode O mens det de andre gruppene er betydelg høyere eksponerng. Når det mdlertd foretas en vurderng av sammenhengen mellom totalstøveksponerng og symptomkode, påvses en statstsk sammenheng mellom totalstøveksponerng og lunge symptomer for hele den eksponerte gruppen. Sammenhengen er mest markert for arbedere Su LL. Den undersøkte gruppen er l ten, men vser det som er påvst tdlgere undersøkelser at det er en vss sammenheng mellom eksponerng for totalstøv og utvklng av lungesymptomer. Det er kke studert spesel t hvorvdt røkevanene kan være medvrkende årsak tl dsse symptomene.

- 26-4, SAMENDRAG OG KONKLUSJON 4, L Den teknsk-hygenske undersøkelse Gjennomsn ttene av personlge eksponerngsmålnger over 8 tme!j''_qg urnanalyser vste at forholdene SØderberghallene (Su -) stort sett var tlfredsstllende og bedret forhold tl undersøkelsen 1970. Ovnsdrften var meget god, og det ble opplyst at den hadde vært det lengre td. prebakehallene (Su ll) hadde kke fluordeksponerngen over 8 tmer og heller urnfluordutskllngen endret seg vesentlg sden forrge undersøkelse. Mddelverdene lå under gjeldende normer. Dermot var det endel høye md- for runde- delverder for totalstøveksponerng, speselt rullere og kullskftere, tldels også for blussrullere. hvlken grad de høye totalstøv-verdene Su hadde noen sammenheng med bruken av gjenvnnngsoksyd og/eller ovnskonstruksjon er uskkert. Det kunne kke påvses noen skker forskjell på eksponerngen ved bruk av gjenvnnngsoksyd og ved bruk av renoksyd, hverken for ovnspassere, tapper e eller runderullere. For blussrullere ble det funnet en sgnfkant forskjell (95% nvå), men her var det bare to målnger under brk av gj envnnngs- J oksyd, så det må tas flere prøver for å kontrollere dette resul ta tet. Personlge korttdsprøver av totalstøv tatt under speselle arbedsoperasjoner vste store varasjoner og derfor uskre mddelverder som tldels var over den admnstratve norm for korttdseksponerng. For de tlsvarende fluordverder var mddeleksponerngen under korttdsnormen, bortsett fra sotng/skumng Su -l. Under bolteskftng Su -l var eksponerngen lavere 1978-undersØkelsen enn 1970, ellers var det kke skre forskj eller.

- 27 - Korttdseksponerngen for CO var de fleste tlfeller lavere ved undersøkelsen 1978 enn 1970. Mddelverdene var under korttdsnormene, bortsett fra skftng av anodekapper Su -l. S02-eksponerngen varerte så meget under prøvetakngen ved flere av arbedsoperasjonene at mddelverdene ble uskre. Verdene 1978 syntes stort sett å lgge høyere enn ved undersøkelsen 1970. For operatører som kke hadde brukt maske under arbedet, ble det funnet en sammenheng (korrelasjonskoeffsent r = 0,81) mellom fluordeksponerng og utskllng av fluord urn etter skft. Det var for få data tl å trekke skre slutnnger, men det bør undersøkes nærmere om det er grunn tl å redusere den admnstratve norm for onserbare fluorder som hydrogenfluord (F), natrumfluord (NaF) og andre, mens normen for lte onserbare fluorder, f.eks. alumnumfluord (AF3) kanskje kan Økes. Analysen av renoksyd og gjenvnnngsoksyd vste at begge nneholdt forurensnnger langt under de admnstratve normer ved aktuell eksponerng. ÂSV har vst at renoksyd reagerer alkalsk, mens gjenvnnngsoksyd reagerer svakt surt. 4.2 Medsnsk undersøkelse. alt 31 personer ble undersøkt av spesalst yrkesdermatolog. os 11 personer ble det påvst ukarakterstske symptomer som kløe og generell hudrrtasjon. dsse tlfellene ble det antatt at yrkesbetngete årsaker kunne være medvrkende grunn tl plagene. Det ble kke påvst noen tlfelle av hudsymptomer som kunne ha sammenheng med arbedsmljøet. allergske StØveksponerngen de grupper som ble undersøkt ved forskjellge medsnske metoder, var generelt relatvt lav, men noe høyere blant dem som arbedet prebakehallene (Su ll). Under søkesen gr vsse holdepunkter for en sammenheng mellom total støveksponerngen og opptreden av lunge symptomer for hele den eksponerte gruppen. Det er vktg å understreke at ved lavt eksponerngsnvå vl det all td være vanskelg å påvse en slk sammenheng med skkerhet.

- 28-5. LTTERATUR l. J. GØmme: "Rapport om de hygenske og helsemessge forhold elektrolysehallene ved A/S Årdal og Sunndal Verk, SunndasØra". Y 1960. Stensl. 2. J. Jahr, T. Norseth og K. Rodahl: "Sammenlgnng av arbedsforholdene to typer elektrolysehaller på SunndasØra". Y, jan. 1971. Stensl. 3. A. Bjørseth, o. BjØrseth og P.E. Fjeldstad: "Polycyclc aromatc hydrocarbons n the work atmosphere". Scand. J. Work Envron. & eal th, 4 (1978), 212-223. 4. P. E. Fj eldstad og K. algard : "Polycyklske aromatske hydrokarboner. Eksponerngsmålnger ved A/S Årdal og Sunndal Verk, Årdal". D 7 07, Y, 1977. Stensl. 5. Grubbs, F. E. : "Sample crtera for testng outyng observatons". Ann. Math. Statst. 1950, 21, pp 27-58. 6. Flatla, J. L. : "Den toksske effekt av F. elektroflterstøv". Rapport datert 10/1-1972 fra Veternærnst tuttet, Oslo. 7. Rob, J., A. Berntsen og T. Guthe: "The ceanng effect of resprator 3M 8706 (dsposable) wth partcular reference to dust, fluordes, PPOM/PA and S02". Stensl, oktober 1979. Fremlagt på møte nternatonal Prmary Alumnum nsttute' s helsekomté 1979.

Tabell l. PRESSJON beregnet ut fra trple MOBLPRØVER Standard- sn tlsvarer Antall avvk for % av absolutt Analyse frhets- nat. log. verd: grader tl verdene sn Totalstøv PrØver med 0.5 mg støv eller mer på hvert fl ter PrØver hvor luftvolumet var ca. 0.2-0.4 m3 (en sere med unormal t -- r -----r 29 0.295 +34-25 høy varans ble utelatt) 10 0.253 +29-22 (\. Gassformg fluord PrØver tatt under vanlge forhold PrØver tatt lke etter runderullng 18 17 0.115 0.192 +12-11 -17 StØvformg fluord 1- +21 PrØver tatt under vanlge forhold 16 0.128 + 14-12 PrØver tatt lke etter runderullng 15 0.257 +29-23 t- t -t- -t- -

Tabell 2. MOBLPRØVER Varansanalyser for prøver tatt med (M) og uten (U) perforert teflonskve mellom flteret og den mpregnerte understøttelsesskve. PrØvene tatt alle hallene. Mddelverden rr 3 Varans sn Pres.tsjonens Målng av: N+) ) s 95% KG paantes. mg/m. - n F P% tlsvarer % av Med teflon Pr6!s - Uten teflon t tgr sjgn Ë5n målt verd: -Total støv, prøver.' m. ). 0,5 mg 12 8,3 (7,0-9,8 ) O,5 (8,9-12,4 ) 0,379l 0,0490 7,73 98 + 31-24 Gassformg fluor d (F (g) ) 16 0,60 (0,55-0,66) 0,62 (0,57-0,68) 0,0062 0,0294 ---.( L + 23-19 F (g), under vanlge forhold 8 0,38 (0,35-0, 41) 0,41 (0,38-0,45) 0,031l 0,OL09 2,85 87 + 14': - 12 StØvformg fluor d (F (s) ) 13 0,36 (O, 31-0,41) 0,35 (0,31-0,40) 0,0023 0,0373 (l -- + 27, - 2l F (s), uner vanlge forhold 7 0,23 (0,21-0,26) 0,20 (0,18-0,22) 0,0985 0,0090. 10,9 98 + 12-11 Totalfluord (F (t) ) 14 1,05 (0,99-1,11) l,07 (L,OO- 1,13) 0,0019 0,0078 L -- + l - lo F (t) under vanlge forhold 7 0,68 (0,63-0,74) 0,67 (0,62-0,72) O,OOll 0,0044 l,-- + 8,5-7,8 +) Antall prøvesett ++) Beregnet ut fra pressjonens varans og for én prøve. t- : lj tj :t' :f l\, LV o ;

Tabell 4:.. STASJONÆRE PRØVER _._p all N TotalstØv,!/m 3 N Gassf. F -, mg/m 3 N - 3 - StØvf. F,!/m - 3. N - - Total F, rr/m x 95% KG x - 95% KG X 95% KG x 95% KG Su -l s 3,1 2,3-4,2 s 0,75 o, 6 -O, 9 s 0,15 0,13-0,17 s 0,9 0,7 -:1,1 Su s 1,5 1,1-2,1 s 0,06 0,04-0,1 s 0,07 O, 04-0, L s 0,14 0,08-0,2 Tabell 3: MOBLPR0VER Totalstøv all J.. 1 N 1 X J _ - Fluorder, mg/m 3 Totalt Gassformg StØvformg - 95% KG N. X 1 95% KG x 95% KG x 95% KG Su -l Vanlg drft 4 3,8 1,4 - o,51 0,9 0,5 - l,7 0,7 0,4-1,2. 0,25 ; : O,l, - 0,5 Su "_- 4 4,2 2, 6-6, 7 41 0,4 0,3-0,6 0,2 O, s - 0,4 0,2 O,l - 0,3 Su -l Etter ruderllng 5 16 14-18. Su 11_- 41 1,4 l,o - 1,9 0,9 0,5-1,8 0,4 0,2-0,8 4 24 13-45 41 2,8 l,l - 6,9 l,8 0,8-3,8 0,8 0,5 - l,3 1 1 1 1 1 w - - : t" t" \ o (T +-.

Tabell 5. SKFTPRØVER all Arbedsoperas j on Tota L støv Gassformg mg/m3 fluord mg/m 3 Totalfluord mg/m 3 - - - N x 95 % KG N x 95 % KG N x. 95 % KG SU -L Bol terekkere 28 8.3 - l5 27 0.3 " 0.2-0.4 27 O. 5 0.4-0.6 SU LL Kullskftere ;L6 34, 17-62 14 0.5 0.4-0.7 l4 0.6 0.5-0.8 SU -L Sote re 13 5.2 3.6-7.2 l3 0.3 0.2-0.4 13 0.5 0.4-0.6 SU -L Kryssere 3 3.3 2.4-4.4 3 0.3 0.3-0.4 3 0.5 0.3-0.8 SU -l Runderullere l3 4.6 3.l - 6.5 13 0.2 0.1-0.2 l3 0.3 0.3-0.4 SU " 14 38 29 - SL l4 O. L 0.1-0.2 14 0.3 0.2-0.3 SU -L Blussrullere 14 4.6 3.6-6. O l4 0.6 0.5-0.9 l4 O.8 0.6-1.1 SU " 12 12 6.9-20 12 0.2 0.2-0.2 12 O. 4 0.3-0.5 SU -L Tappere 13 4.2 3.3-5.4 l3 0.6 0.4-0.7 13 0.8 0.6-1.0 " l3 4.2 3.4-5.1 13 0.2 0.2-0.3 13 0.4 0.3-0.4 SU SU -l Ovnspassere 28 2. 7 2.3-3.3 28 0.3 0.3-0.4 28 O. 4 0.4-0.5 " 24 6.7 5.0-8.6 25 0.2 O.L - 0.2 25 0.3 0.3-0.4 SU SU -L Brenner / sotng 3 9.9 4.6-21 13 0.3 0.2-0.4 l3 0.5 0.4-0.6 SU -L FeemasknfØrer 5 2.8 1.8-4.4 5 0.04 0.02--0.1 5 O. 2 0.1-0.2 8 SU " 5 16 6.3-39 5 O. 0.02-0.2 5 O. 2 0.2-0.3 to SU -L MetallprØvetaker 5 3.4 2.2-5.3 5 O. 4 0.3-0.4 5 0.5 0.4-0.6 SU " 5 4. O 3.2-5.0 4 0.4 0.3-0.5 4 O. 5 0.5-0.6 Ul w l' : t t" "t- Kontrollgruppe 3 0.05 0.01-0.2

Tabell 6. KORTT DSPR0VER su- Arbeds- Antall Oksyd-,, L, Fluorder, mg/m 3 hall operasjon prøver type Totalstøv, mg/m3., Gassformg Total fluor d -., -. " x 95 % KG x 95 % KG x 95 % KG.., -- -L Blusstakng 5 Ren 22 l5-37 2.6 1.2-5.,5 4., O " 2.2-7.4 6 Ren.,,37 16-86 0.6 0.4-0.9...,,, ", 1.6 1.1-2.4 '-...,.. --,., "- -. -- -l Bolteskft 6 Ren 43 23-8 O 1.1 0.5-2.3 2. O 1.,0-4.,1 LL Anodeskft 6 Ren 2:;* 10-57 " L. 5 0.6-3.5 2. O ll - 3.6 6 Gj. v. 4-21 l.l 0.5-2.8 1.4 0.8-2.6 -_.-.. --, -... -.. -L Tappng 5 Ren 20 7-56 1.5 0.8-2.6 2.4 1.6-3.6 " "., 6 Ren 19' LO - 38 0'1 0.4-1.1 L. O 0.7-1.6 ** 5 Gj. v. 21 10-45 o. 0.2-0.5 O. 9 0.4-2.0.. -L Kryssng 5 Ren 25 14-45 0.6-0.4-0.8 l. L " 0.9-1.3 6 Ren 15 8-28 O.3 0.2-0.6 O. 7 0.5 - l.l..,., -l Sotng skummng 5 Ren 27 13-56 L. 5 3.3-41 13.4 3.9-46.. -l Kappeskft 5 Ren 27 L - 67 3. O 1.3-6.7 4. O 2.1-7.8,.. -l Brenner., ren s 4 Ren 29 21-38 l. L 0.5-2.4 2.2 0.9-5.3, --.. - --.. -- - * t-test gav t = l,83, p= 90% ** t-test gav t = 2,46, p= 96 % w w 8 : tj : t" t" 0'

Tabll 7. KORTTDSPRØVER A V c O o G S O 2 UNDER ARBEDSOPERASJONER N = antall prøver, - (x) 2: = X, Range = laveste og høyeste verd. f). LA1(J c t r Su- Arbeds- Oksydhall opeasjoner typ, - PT? C O ppm S02 N x (x) 95% KG Range N x (x) 95% KG, Rage -. 'o _.._. _'.. _'"...,' --._..,,"._-'--"- ---.-... -l Blusstang Re 6 9,5 (9,5) 5, 9- l5 6-20 5 LO (5,7) 2,4-39 O, 3- L 7 " Ren 8 5,3 (5,3) 4, 2-6, 6 3-8 8 1,1. (0,9) 0,4-2,9 O, 3-4 -l Bol teskft Re 6 27 (23) 8-92 3-70 6 L, 4( L, 3 ) O, 3-6 O, 3-7 Anodeskft Ren 6 8,0 (7,9) 6, 1-10 5-10 7 2,7 (2,6) l, 8-4, 2 1-5 " Gj. v. 7 12,5 (12,5) 9,7-l6 10-20 7 7 (5,6) 4-13 O, 3- l2, 5 -l Tappng Ren 5 5,4 (5,2) 2, 6- L 2-10 5 0,3 0,3. 0,3 " Ren 7 7,4 (7,1) 3, 1-18 1-25 7 1,3 (1,3) 0,7-2,3 0,3-5 " Gj. v. 5 5,1 (5,0) 3, 5-7, 4 3-7 5 l,6 (0,8) 1,1-2,4 O, 3-4 -l Krssng Re 5 7,5 (7,4) 4, 9-11 5-l0 5 0,3 O, 3 0,3 " Re 6 8,4 (8,3) 4,6- l5 5-20 5 O,3 0,3 0,3 -l Sotng etc. Ren 5 20 (18) 7,8-49 5-30 5 8,6 (7) 3, 9-19 O,3-17 -L Kappeskft 6 158 (12l) 35-720 LO- 300 5 26 (23) 8,5-82 -L Brenner' Re 1 rensnng Re 6 28 (26) l2-64 8-55 6 31 (13) 9-101 -c0,3-60 l; -.. 5-45 w, 1- ( lj 0' r- t "O t".. o: ;

- 35 - TABELL 8 og 9 Tabll 8. Bare 20 Renoksyd Gj envnnngsoksyd Oksydvogn Mddel 10 ovn Mddel LO ovn p p p p + Su: Su ll: 5,5-0,4 + Su: 5,6 10, L Su : 9,22:1;2 + Â: 6,2 Â: 9,6 Â ll: 9,1-0,4 Â : 5,4-0,8 Tabll 9. Renoksyd Gj envnnngsoksyd Element Paralleller Mddel ' Paralleller Mddel l1g/gx) llg/g llg/g llg / g ll g/ g ll g/ g.-."_",.0. -. Cd 0,3 0,3 0,3 3,8 3,9 3,9 N L L L 10 LO 10 Pb 3 3 3 47 47 47 Cr ":1,2 ":1,2 ":1,2, 1,4 1,7 1,6 As 7,5 6 7 18 17 18 V l L 11 22 23 23, Co..2..2..2 5 5 5 Fe 4,5 5,5 5 138 161 150 x) l1g/g = 0,0001%

Tabell lo. Tre korttdsprøver tatt med høy-volum prøvetaker for bestemmelse av nkkel- og kromnnhold. -,-, Arbeds- Oksyd- StØvkon- AnalyserlC) Konsentrasjon av operas j on type sentrasjon mg/m3 N Cr N Cr llg /mg llg /mg mg /m 3 mg /m 3 - - Tappng Ren 14.6 0.,61 0.06 0.009 0.0009 Tappng Gjenvnnng 16.3 0.48 0.15 0.008 0.002 Anodeskft Gj envnnng 7. O 1.19 O.16 0.008 O.OOl - -_._-. - - x) Dsse analysene er noe ùskre. w n t- tj ) t t" t".. o

- 37 - TABELL 11 Q lï : p: : p: lï E- E- lï E- E- : E- p: lï t; & p: t: c. X NMnOOOONn 00 - M - M - N N N M N N - N - M 0\0. n n M M 00, n M N O O M O - O O - - - - - - - - - - O - M N M - n n 00 N - M O N - - N N n M N - - - - - N :z n n n n N n N - - - - M - M - - 00 N - O O O -- X NM - - - - Q) ',. rt E- - "- b'. S z:.. o: =:.. : o: o =:.. LL Q lï : p: : p: 'é : E- E- : E- p: p: p, c. X N - n M n n N - N 00 M O - - - M - N - - N - N - - O - - - 0\0 n N 00 n n 00 00 - O N O 00 O O O O O O O - - - O - O O O O O - n - N - M N N - 00 M O M O - - - - - - - - O O O - O - :z n n n N n N - M - - - MM - - - N 00 - a.. - t lï a t: t Q lï : p: : : :: Q) Ul Ul = tj r:.- rt.j Q) P- S = c. - - rt.j Q) Q).- = (l Q) Ul Ul rt c. = Ul r:,pa :: t :: t :: t t :: :: t :: t :: t :: t Q) Q) P- = P- rt E- :: t Q) Q) - - = Ul Ul - : :: :: :: t t t Q) Q) - - = Q) ro r: p: Q) Q) Q) Q).j Q) Q) Ul Q).j -.j - - o o t : :: :: :: t t t :: t :: t 00 O n O O N M r: Q) P- P- tj - M o.j r: o.j.j rt - Q).j Q) -,. ort P- 4- Q).-.ro Q) P- r: lï -- X