Cash management 1. utgave - august 2007 Kredittinformasjon: Kundesjekking bedrer likviditeten Les mer side 12-13 Cash pooling: Mer tid til verdiskaping Les mer side 20 Leasing: Stadig flere leier fremfor å eie Les mer side 6 Kunnskap først, så ekspansjon Du kan ikke få det akkurat som i Norge hvis du skal etablere deg i noen av verdens raskest voksende økonomier: Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland. Du må velge lokale løsninger for å optimalisere din cash management. Les mer side 14 Gjør kort-prosess med kundene Spar milliarder på nye EU-regler Våre tall viser at tre av fire kunder ønsker å betale med kort ved varekjøp, sier Anders Bigseth i Teller Norge. Med effektive kortløsninger gjør du både kundene mer tilfredse og oppgjørstiden din kortere Les mer side 22 NYTT I NORGE: 1.1.08 innføres SEPA Single Euro Payment Area i 29 europeiske land. Tiden er inne for å analysere hva dette betyr for egne administrative prosesser, betalingsbetingelser og betalingspraksis, mener Berit Lund i Nordea KUTT KOSTNADER: SEPA skal gjøre pengeoverføringer mellom euro-land mer effektiv og billigere. World Payments Report anslår at ordningen vil spare europeiske bedrifter for utgifter på flere hundre milliarder kroner hvert år. Les mer side 16 Omstilling: For snille ved oppkjøp Nordiske bedrifter stiller ikke strenge nok krav til likviditetsstyring ved oppkjøp, mener Sigrun Eggen Fredriksson i SEB Norge. Dette gir mindre oversikt og dårligere kontroll av bedriftens totale likviditetssituasjon. Les mer side 10 Er kontanter i dag mer verdt enn kontanter i morgen? Les mer på side 17 8 ANNONSE6 bedre tid Cash Management Enklere hverdag Verdiskaping Les mer på side 7.
FORORD Likvidstyring og kommunikasjon av: Alf alviniussen direktør i norsk hydro asa Likvidstyring er noe de fleste driver med, men få har som profesjon. Alle forsøker vi å holde oversikt over regninger som forfaller og saldi på bankkonti. Bankenes nettbanker brukes av stadig flere for banktransaksjoner og innhenting av informasjon om saldi på konti. Privatpersoner bruker i større grad kort som den foretrukne oppgjørsform for daglig kjøp av varer og tjenester. Noen trenger påfyll av likvider og må ta opp lån, mens andre har likvider til overs som kan plasseres i finansielle instrumenter. Fra tid til annen trenger vi å kjøpe eller selge valuta, om ikke annet i forbindelse med feriereiser. Likvidstyring i bedrifter innebærer de samme oppgaver, om enn i en annen skala, avhengig av bedriftens størrelse. I et nøtteskall går funksjonen ut på å etablere kanaler for kommunikasjon mot selskapets bankforbindelser på den ene siden og internt i bedriften på den andre. Bankvesenet fungerer som tjenesteytere og avregningssentraler i prosessen. Tradisjonelt har bedriftene måttet tilpasse seg etablerte løsninger i den enkelte bank og de nasjonale infrastrukturer. Utviklingen i datateknologien har muliggjort vesentlige forbedringer. Kostnadskrevende papirbaserte løsninger er i dag av mange bedrifter erstattet av en integrert transaksjonsflyt mellom egne og bankenes systemer. En forutsetning for å få dette til er etablering av standarder for elektronisk kommunikasjon og dataformater. Standardiseringen internt i banknæringen har med hell blitt videreført i grensesnittene med bankenes kunder. Et effektivt samspill mellom tjenesteytere og brukere er avgjørende for å etablere kostnadseffektive integrerte prosesser. Arbeidet er krevende, men ikke desto mindre viktig. Likvidstyring er en liten, men viktig, del av en større transaksjonskjede som med fordel kan gjennomgå ytterligere administrative forenklinger. En forretningssyklus kan bestå av elementer som ordre, transport, fakturering, betaling og regnskapsføring. De fleste bedrifter bruker store ressurser på å behandle hver aktivitet separat. Fremtidens leverandører av tjenester innen likvidstyring vil se disse prosessene som en sammenhengende strøm av forretningsmessig informasjon som er elektronisk integrert og standardisert på tvers av landegrenser og deltagende aktører. E-faktura er et godt eksempel på at transaksjonskjeden tas ett skritt lenger. Dagens teknologi ligger vel til rette for å støtte fremtidsrettede løsninger. Skandinaviske banker har tradisjonelt vært flinke til å utnytte teknologiske fremskritt for å tilby effektive tjenester. Mange land har fremdeles løsninger innen likvidstyring og betalingssystemer som i vår del av verden ansees som foreldede. Skandinavia med sine tradisjoner og en god infrastruktur, burde derfor ha et godt utgangspunkt for å påvirke nytenkning og videreutvikling av prosesser tilknyttet likvidstyring nasjonalt og globalt for ytterligere å bidra til et kostnadseffektivt næringsliv. Vennlig hilsen Alf Alviniussen Direktør i Norsk Hydro ASA Cash management skal tilrettelegge informasjon for bedrifter som behøver en samlet veiledning for styring av sin likviditet. Cash management berører viktige funksjoner i alle bedrifter. Rutiner kan alltid forbedres, spesielt når utviklingen muliggjør bedre kontroll over egen pengestrøm. Med avisen Cash management vil vi vise hvordan strategisk styring øker bedriftens konkurransedyktighet. INNHOLD Forord side 2 Cash Management idag side 4-5 Ord og uttrykk side 5 Leasing frigjør kapital side 6 Færre rene inkassosaker side 8 Teknologien er her allerede side 9 Taper på oppkjøps - snillisme side 10 Kredittforsikring side 12-13 Cash Management på bortebane side 14 Mye mer og spare på sepa side 16 Mest kontanter idag eller imorgen side 17 Ikke ta en finace Credit side 18 Penger i madrassen side 20 Få mer ut av selskapets likviditet side 20 Skjerpet kortkonkurranse side 22 MED DAGSAVISENS REKKEVIDDE OG FAGBLADETS FOKUS www.mediaplanet.no Cash management - 1. Utgave - en tittel fra Mediaplanet. Prosjektleder: Jahn Erling Øverli, jahn.overli@mediaplanet.com, +47 22 59 30 19 Produksjonsleder: Bjarne S. Brokke, bjarne.brokke@mediaplanet.com Tekst: Klaus Wærpen, Ann-Magrit Berge, Ulf Winther Design: Henrik Herman Ek Repro: Ordbild Trykk: Dagblad-Trykk Mediaplanet er verdensledende innen temaaviser i dags- og kveldspresse. For informasjon:mediaplanet: 22 59 30 00 Distribueres med Dagens Næringsliv, august 2007. Synspunkter på Mediaplanets temaaviser:synspunkter@mediaplanet.com Faktura Låneadm. Kredittinfo. Inkasso Datakvalitet Vi har brikkene du mangler! Prosess MVA Kredittstyring Kjøp av fordringer Lindorff AS Tlf: 23 21 10 00 www.lindorff.no Likviditetsstyring Basel II IFRS Due diligence Jus Rådgivning Outsourcing Dette er kun et utvalg av våre tjenester. Besøk oss på www.lindorff.no for mer informasjon. Lønn Kundeservice Regnskap Skatt
ANNONSE6 ANNONSE6 H U LT E N R E K L A M BY R A.S E Put your corporate cash to work, enhance financial quality and reduce costs. For SEB, cash management is a question of evolution a voyage on which we embark together with our customers. With our Cash Management Value Chain you will gain access to a structure and a method that guarantees the development of your financial processes. And we will supply you with the tools to benchmark your own operations against some of the world s most sophisticated treasuries. Our methods are rooted in a constant desire to improve, an efficient organization and a continuous exchange of business intelligence between your company, ourselves as a merchant bank, and our shared business environment. From this point of view, what we do has many similarities to what is known in the manufacturing sector as Lean Production. SEB_lean_CM_246x365.indd 1 07-06-29 10.49.31
Cash Managemen Cash Management dreier seg om å styre bedriftens arbeidskapital samt finanskostnader og finansinntekter gjennom effektivisering av administrative rutiner og pengestrømmer. Og budskapet er å ha fokus på hele prosessen. Grete Branum, banksjef CM Shipping/Industri/Consulting i DnB NOR. Foto: Ann-Magrit Berge av: Ann-Magrit Berge Grete Branum, banksjef CM Shipping/Industri/ Consulting i DnB NOR, har arbeidet med fokus på Cash Management (CM) siden slutten av 80-tallet. Senest mottok hun Kredittprisen for 2006 som deles ut av Norsk Kredittforum. Ved overrekkelsen av prisen, som fant sted i februar i år, holdt hun foredraget Kredittstyring - en hjørnesten i Cash Management. Branum har vært tilknyttet DnB NOR de siste syv årene, før det jobbet hun mange år i ABB Financial Services i Norge og Dublin. Styring av arbeidskapital - Den enkleste definisjon av arbeidskapital er omløpsmidler fratrukket kortsiktig gjeld. God likviditetsstyring betyr at man kan klare å ha rasjonelle, effektive og sikre likviditetsstrømmer og frigi den kapital som ligger der ved at man går inn og ser på rutinene som tilhører inn- og utstrømmene. Det er viktig å kunne få adgang til og strukturere informasjon knyttet til strømmene for å ha best mulig beslutningsunderlag. Frigjøring av kapital gir bedriftene handlingsfrihet, reduserer lånebehov og sikrer også langsiktig konkurransefordel i forhold til konkurrenter, sier Grete Ranum. Fokus på prosessen - Det er fortsatt en oppfatning blant mange at CM dreier seg om betalingsformidling. Dette er en viktig bit, men utgjør kun en liten del av prosessen knyttet til kapitalstrømmen. Det er viktig å følge hele flyten fra en inntekt/kostnad først oppstår i verdikjeden frem til reskontri oppdateres. I tillegg er det viktig å tenke risiko gjennom hele prosessen og hvordan denne skal håndteres. Det er viktig at ledelsen har lagt opp til at rutinene ikke skal være personavhengige. Mye av arbeidet mitt som konsulent har vært å gjøre bedriftene oppmerksomme på at alle ledd i kjeden er viktige. Fokus på hele prosessen er budskapet. CM for SMB-markedet - Er bedriftens størrelse avgjørende når det gjelder CM? - Nei, dette gjelder samtlige Tilbud/ Kontrakt Kunde Leverandør Tilbud/ bestilling segmenter i bedriftsmarkedet. Det samme bildet gjelder både for de største konsernene og små bedrifter. Forskjellen er kun kompleksitet og beløpsstørrelser. Likviditetsstyring betyr at man kan klare å ha rasjonelle, effektive og sikre likviditetsstrømmer både inn og ut, og frigi den kapitalen som ligger der ved at man går inn og ser på rutinene som tilhører strømmene. Forbedrin- Ordre/ Leveranse Bank- relasjoner Lån Konto- håndtering Varemottak ger i bedriftens arbeidskapital får konsekvenser for bedriftens lønnsomhet og soliditet. Som igjen forbedrer ratingen i banker og finansinstitusjoner. Det sikrer bedriften handlefrihet, og man kan redusere lånebehovet i banken. Utfordringer i kø - Hvordan er dagens situasjon når det gjelder CM? - Det skjer mye på CM-om- Fakturer Kredi risiko Likvidit håndte Rent risiko Inngåen faktura Cash Management kan defineres som bedriftens arbeidskapital og finanskostnader/finansinntek Capturing Value. Driving Performance. - Financial Management - Working Capital Management - Finance & Performance Management - Corporate & Structured Finance Capto Financial Consulting er et ledende konsulentselskap innen finans i Norden. Våre 45 konsulenter har utstrakt operasjonell erfaring fra de fleste finansområder. Vi ser Cash Management løsninger som en gjennomgripende endring i bedriften hvor styring av arbeidskapital, cash pool løsninger og intern infrastruktur for betaling og likviditetsstyring forbedres. Vår filosofi er å skape verdi for våre kunder ikke bare ved rådgivning, men ved å forbedre og implementere operasjonelle løsninger. Oslo - Stockholm - Helsingfors info@capto.no - www. capto.no
ing tt- t i dag Innfordring/ Reklamasjon etsring Betalingsformidling de Plassering e- Valutahåndtering Attestering/ anvisning Mottak, Registrering Avstemming Innbetalinger Remittering/ avstemming ter gjennom effektivisering av administrative rutiner og pengestrømmer. rådet, fokus har over lengre tid vært å gjøre rutiner, i hvert fall de som er knyttet til bank, så elektroniske og dermed effektive som mulig. Innen EU skjer en utvikling som påvirker oss alle. Fra neste år kommer SEPA (Single European payment Area), en viktig endring som tvinger frem en del nye løsninger som gjør at både bankene og bedriftene må omstille seg. En stor utfordring Utbetalinger Kilde: DnB NOR blir også integrasjonen av ulike systemer, fordi det er lite standardisering og mange egenutviklede systemer rundt i bedriftene, påpeker hun. Faget CM I dag har faget CM ingen egen utdannelse, men deler inngår i de fleste økonomi- og finansfag. - Det er en overraskelse for mange unge, nyutdannede økonomer som kommer ut i arbeidslivet å bli konfrontert med CM. Området vi definerer som CM er svært omfattende, og det nærmeste jeg kan komme et samlebegrepet er likviditetsstyring (se modell). Her er sentrale elementer; planlegging - organisering - gjennomføring - oppfølging. Jeg er opptatt av faget CM og tror det vil få mer fokus fremover. Det kommer til å bli mindre fokusert på selve betalingstjenesten og mer på verdikjeden. Det vil skapes et behov for krav om god rådgivning fra bankene. Branum har vært aktiv i Norsk Kredittforum siden begynnelsen av 90-årene, og er spesielt glad for de har vært en pådriver sammen med Handelshøyskolen BI for å kunne tilby Credit Management som en del av Bachelor Management-graden. Penger å spare - Hvordan står det til med CM-kunnskapene i næringslivet? - I bedriftene er det naturlig nok store kunnskapsmessige forskjeller, og det går ikke nødvendigvis på om det er store eller små bedrifter. Men det er klart at de helt store bedriftene har en helt annen spesialkompetanse enn det mindre bedrifter har anledning til å ha. Samtidig er det vår erfaring fra gjennomføring av analyser at uansett om det er en stor eller liten bedrift så er der potensial for kapitalfrigjøring. I snitt har kapitalfrigjøringen ligget mellom 2-5 prosent. Bankene besitter spisskompetanse på de fleste områder knyttet til økonomi/finans og vil derfor kunne være en viktig rådgiver, sier Grete Branum, banksjef CM Shipping/Industri/Consulting i DnB NOR. Ord og uttrykk Cash Pooling har blitt et svært populært produkt innenfor Cash Management. På dette området florerer flere engelske uttrykk. Nedenfor får du en kort forklaring på noen av dem. Cash Pool Cash Pooling er et begrep som dekker kontosystemer som gjør det mulig å slå sammen saldoene på enkeltstående konti og behandle dem kollektivt. Det finnes mange variasjoner av Cash Pooling. Det er først og fremst viktig å skille mellom fysisk og teoretisk (notional) sentralisering av balanser. Sweeping / cash sweeps Dette uttrykket betegner automatiske transaksjoner fra underkonti i en cash pool for å sentralisere kredittbalanser på cash pool-hierarkiets hovedkonto. Mange banker har inngått bilaterale avtaler som gjør det mulig å automatisere cash sweeps bankene imellom, også internasjonalt. Topping: Med topping menes automatiske transaksjoner fra hierarkiets hovedkonto til en underkonto for å dekke inn et overtrekk på underkontoen. Zero Balancing: Fysisk sentralisering med såkalt zero balancing innebærer at alle underkonti i et hierarki nullstilles, vanligvis gjennom en daglig automatisk transaksjon, slik at hovedkontoen gjenspeiler gruppens nettobalanse ved slutten av dagen. Target Balancing: Fysisk sentralisering med regler for utgående saldo kalles ofte target eller conditional balancing. Notional pooling: Notional pooling er en teoretisk sammenslåing av saldoene, for å optimere renteberegningen for en gruppe konti. Det er ingen fysiske transaksjoner i notional pooling. På norsk kan det kalles rentenetting, det vil si at debet og kreditbalanser på deltagende konti slås sammen for felles renteberegning. Balance Netting: Balance netting er et kontosystem der saldoene på alle underkonti teoretisk slås sammen for å beregne den tilgjengelige nettosaldoen for gruppen av konti. På denne måten reduseres behovet for ekstern finansiering. Det er mulig å kombinere felles dekningskontroll med felles renteberegning, for å dra nytte av fordelene rentenettingen gir. En annen benevnelse som også brukes er single legal account pooling. Kilde: Tone Wist, BNP Paribas Norge Vi bidrar til at våre kunder får bedre kontantstrøm og langsiktig lønnsomhet Intrum Justitia er Europas ledende selskap innen behandling av kundefordringer. Vi tilbyr hele spekteret i verdikjeden, fra kredittopplysninger, fakturering, reskontrohåndtering, påminnelser, inkasso, oppfølging av avskrevne krav, til kjøp av avskrevne fordringer. Intrum Justitia AS Postboks 6354 Etterstad 0604 Oslo Tlf 23 17 10 00 Fax 23 17 10 20 www.intrum.no Belgia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Irland, Island, Italia, Lettland, Litauen, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Slovakia, Spania, Storbritannia, Sveits, Sverige, Tsjekkia, Tyskland, Ungarn, Østerrike
Leasing frigjør kapital Høy fleksibilitet: Leasing kan lette trykket på likviditeten Selv om tilbudet om å lease kontra å eie, kan gi bedriften flere fordeler, er det først i de senere år at vi i Norge har blitt bevisste på dette tilbudet Av: Klaus Wærpen Tidligere, i Norge, var leasing lite kjent og svært lenge var det synonymt kun med billeasing. Kanskje ikke så unaturlig fordi det var denne formen for leasing som ble markedsført som et gunstig alternativ for bedriften og som skapte de store volumene. I dag er leasingfinansiering blitt svært så utbredt innenfor de fleste typer driftsmidler, forteller Daglig leder i Møre Finans AS Arild Sulebakk. Utviklingen i leasingfinansiering av nye driftsmidler steg med hele 12 % fra 2005 til 2006 til 32 mrd kroner. Internasjonalt har denne finansieringsformen tradisjonelt hatt en sterkere posisjon enn i Norge, men de siste års utvikling viser at leasing i stadig større grad velges som finansieringsform av både små og store bedrifter også her hjemme. Hva er leasing? Å lease en gjenstand er å leie. I praksis kan alle gjenstander leases/leies. Kravet er at gjenstanden kan skilles ut som en egen enhet samt at den kan avskrives. At mange bedrifter velger å kjøpe selv / finansiere og eie driftsutstyr baserer seg nok ofte på gamle vaner og ikke nødvendigvis fokus på lønnsomhet og likviditet. Når en bedrift ønsker å vurdere leasingfinansiering kontakter denne et leasingselskap som er den som kjøper utstyret på vegne av bedriften, og leier det ut over en forhåndsavtalt tidsperiode. En slik leieperiode kan variere, men er vanligvis fra tre til syv år, avhengig av type utstyr og bedriftens behov og ønsker. Selv om det er leasingselskapet som er den formelle eier av utstyret, er allikevel bedriften som leaser driftsutstyr eller andre produkter sikret full bruksrett gjennom hele leieperioden. Alternativet til å velge leasing som finansieringsform er enten å kjøpe dette kontant eller finansiere på annen måte. Å eie driftsutstyr vil i noen tilfeller faktisk være en barriere for bedriftens vekst fordi en ved å eie enten belaster balansen med gjeld eller binder egenkapital og likvide midler. - Hvorfor velge leasing? - En meget god grunn er fordi Leasing er en finansieringsform som gir bedriften mulighet til å anskaffe nødvendige driftsmidler uten at det bindes for mye kapital i selve investeringen. Bedriften får fradrag for leieutgiften i både finans- og skatteregnskapet. Leas- ingselskapet på sin side avskriver driftsmidlene, mener Sulebakk. Fordelene med leasing - Som nevnt, når bedriften velger leasing som finansieringsform så frigjøres både driftskapital og ikke minst likvide midler som enten kan benyttes til andre foremål som er viktige for bedriften eller de kan plasseres som bankinnskudd, rente-/obl. fond, aksjefond etc. som isteden kan gi bedriften inntekt på kapitalen. - Jeg vil påstå at leasingfinansiering Leasingfinansiering kan være et konkurransedyktig finansieringsalternativ er en konkurransedyktig finansieringsform. I tillegg gir også leasingfinansiering mulighet for tilgang til moderne og effektivt utstyr som en kanskje ikke ville ha mulighet for å anskaffe ellers, anskaffelser som kan være med på å bidra til å styrke bedriftens konkurranseevne. Skatt og fradragsrett I praksis kan alt leases under gitte forutsetninger. Men en bør være oppmerksom på at når en velger leasingfinansiering er hovedregelen at det er leasingselskapet som Andre fordeler leasingfinansiering kan gi: Når en leaser belastes ikke bedriftens pantesikkerheter Under gitte forutsetninger kan bedriften unngå balanseføring av utstyret som igjen kan gi bedre nøkkeltall Det er viktig å huske at det er bruksretten og ikke eiendomsretten til utstyret en leaser som skaper grunnlaget for lønnsomhet Bedriften oppnår flere muligheter for raskere og mer riktig kostnadsførsel av driftsutstyret En oppnår finansiell spredning beholder eiendomsretten til utstyret og dermed også adgangen til å foreta skattemessige avskrivninger. Dette er regulert gjennom skatteloven. Men, bedriften som velger å lease har på sin side full skattemessig fradragsrett for leasingleien som føres som driftsutgift i skatteregnskapet. - I tillegg har leaseren også skattemessig fradragsrett for leasingleien i den perioden leien gjelder for, avslutter Arild Sulebakk i Møre Finans AS. Typisk vil avskrivning (ved eie) være lavere en terminleie (ved leasing). Velger en leasingfinansiering vil dette medføre et lavere skattbart overskudd for bedriften, og således skattekreditt / økt likviditet under leasingperioden. I enkelte konkrete tilfeller kan skattemyndighetene tilsidesette leasingselskapets skattemessige eiendomsrett til et leasingobjekt. Risikoen for en slik tilsidesettelse kan blant annet komme til anvendelse dersom leasingselskapet har fraskrevet seg både sin kommersielle gevinstmulighet (kjøperett/ anvisningsrett) og sin kommersielle tapsrisiko (kjøpeplikt/anvisningsplikt), eller hvis det er avtalt kjøpsopsjoner. fakturaadministrasjon, purring og inkasso Din samarbeidspartner på fakturaadministrasjon, purring og inkasso Telefon: 23 11 66 00 / 33 45 60 00 Mail: moneto@moneto.no www.moneto.no
ANNONSE6 ANNONSE6 Mer effektiv med DnB NOR på laget Cash Management - Enklere hverdag - Verdiskaping Cash Management handler om å utnytte arbeidskapitalen mer effektivt og ha rasjonelle arbeidsprosesser internt i bedriften. Vi setter sammen informasjon på en slik måte at bedriften blir bedre i stand til å styre sin likviditet uttaler divisjonsdirektør Rune Fjeldstad i DnB NOR. DnB NOR s ambisjon er å kunne tilby gode løsninger tilpasset både konsern og mindre bedrifter. Dette betyr evne til å forstå de utfordringer som ligger i bedriftens egen verdikjede. Våre løsninger i kombinasjon med god rådgivning bidrar til kapitalfrigjøring, mer rasjonelle arbeidsprosesser internt i bedriften og i samspillet med banken. Her ligger store muligheter for kostnadsbesparelser. Enklere hverdag DnB NOR er kommet langt i utvikling av løsninger som reduserer manuell håndtering av betalingsoppdrag til og fra bedriften. Vi tilbyr informasjon for oppdatering av reskontro, avstemming av bankkonti og styring av likviditet, uavhengig av betalingsform. På denne måten bidrar vi til at avvikshåndtering begrenses til et minimum. Cash management har gjennomgått en rivende utvikling. Vi har utviklet en innholdsrik og brukervennlig Nettbank. Den inneholder bl.a. en detaljert likviditetsoversikt, innbetalingsinformasjon og elektronisk arkiv, så vel i Norge som internasjonalt. Om ikke lenge vil bedriften selv kunne åpne konto i nettbanken og administrere sine konsernkontoløsninger. Mobilbank og den tradisjonelle nettbanken vil utfylle hverandre i fremtiden. Vi ønsker å utvikle teknologien i et godt samspill med kundene. Oppgjørsformer og grensesnitt efaktura Total Ny teknologi har gjort det mulig for DnB NOR å tilby løsninger som griper stadig lengre inn i bedriftenes verdikjede. Et eksempel på dette er efaktura som gjør at fakturautsteder kan sende fakturaen elektronisk til betaler. Kjøperen slipper med efaktura Total å registrere inngående fakturaer manuelt. Kjøperen får i tillegg en bedre oversikt over fremtidige utbetalinger. For privatpersoner vil man kunne betale regningen med et klikk fordi betalingsoppdraget blir tilrettelagt i nettbanken. Inntasting av lange KID referanser er en saga blott. Bedriften kan enkelt oppdatere kundereskontro fordi nøkkelinformasjon følger betalingen. Tilsvarende løsninger er nå tilgjengelig mellom bedrifter. Større bedrifter får glede av praktiske løsninger som fremsending og mottak av fakturafiler, mens de små bedriftene får mulighet til selv å skrive en utgående faktura eller motta en inngående faktura i nettbanken. I tillegg har vi løsninger for scanning av inngående fakturaer eller print av utgående dersom bedrifter/privatpersoner ikke skulle ha en nettbank. efaktura Total er en helhetlig løsning som gir en enklere hverdag og betydelige kostnadsbesparelser, sier Rune Fjeldstad. Rune Fjeldstad, divisjonsdirektør i DnB NOR DnB NORs internasjonale nettverk DnB NOR har en sterk posisjon på cash management i alle de Nordiske land og ekspanderer for tiden sterkt i Sverige. Vi er også etablert i Tyskland, Storbritannia, USA, Singapore og Kina (Shanghai). Her er våre filialer fullservice-kontorer og tilbyr full tilgang til lokale betalingssystemer. Vi er også etablert i Russland (Murmansk) med datterselskapet Monchebank, og i alle de Baltiske land og Polen gjennom Bank DnB NORD. Denne satsingen gjør at bedrifter, som gjennom en stadig økende internasjonalisering, kan tilbys helhetlige løsninger på tvers av landegrenser. Sentralisert likviditetsstyring og one point of entry betalingsløsninger Trenden i markedet er at stadig flere bedrifter velger å sentralisere funksjoner som likviditetsstyring og håndtering av inn- og utbetalingsstrømmer, sier Rune Fjeldstad. Etablering av Shared Service Center, Payment Factory, Cash Concentration Center i en bedrift med utenlandske døtre stiller krav til enkle løsninger som vi utvikler i nært samarbeid med bedriftene. Utnytt kapitalen bedre Konserner er etter hvert blitt mer og mer bevisst bruk av konsernkontoløsninger ved at overskuddslikviditet hos en datter kan brukes mot en annen datterbedrift som trenger likviditeten - en internbankrolle med andre ord. Effekten av at konsernet får nettet sin balanse mot banken er gunstig utnyttelse av kapitalen. I DnB NOR har vi utviklet en spennende international cash pool løsning som stadig flere internasjonalt rettede bedrifter tar i bruk. Fra årtusenskiftet har vi også sett større fokus på arbeidskapitalstyring og likviditetsprognoser. Fra et cash management perspektiv er det sentralt å redusere omløpsmidler i form av kundefordringer og varelagre til et minimum. Effektive rutiner, som frigjør kapital, vil gi bedriften handlingsfrihet og reduserte kostnader. Likviditetsprognoser er viktig, men utfordrende å etablere, fordi det krever god realtids- og historisk informasjon fra flere systemer. Vi har fokus på å utvikle løsninger med god informasjon som kan optimalisere våre kunders likviditetsstyring. Cash Management er viktig Bevisstheten omkring Cash Management har aldri vært større. Det er kanskje ikke overraskende tatt i betraktning at pengestrømmene er selve blodomløpet i bedriften. Stopper eller forsinkes pengestrømmene inn og ut av bedriften, kan dette få store konsekvenser. Det hjelper lite å kunne vise til overskudd og god avkastning hvis bedriften ikke evner å gjøre opp for seg. Det er som kjent ikke mulig å betale regninger med overskudd, avslutter divisjonsdirektør Rune Fjeldstad i DnB NOR.
Færre rene inkassosaker Norske bedrifter sparer på gode innkrevingsrutiner. - Norge er et av de landene i verden som er mest ryddig og har de beste rutinene når det gjelder inkasso. Vi har i langt tid hatt struktur og klart definerte regler som er godtatt i befolkningen, sier generalsekretær Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening. av: Ann-Magrit Berge For å oppnå en sunn likviditet er det viktig at fordringer kommer inn innen den forventede fristen utløper. Uten gode innkrevingsrutiner blir det vanskelig å følge en Cash Management strategi. Inkassobyråene kan tilby tjenester og produkter som gir kunden en helhetlig pakke, og byråene kommer stadig tidligere inn i prosessen. - Inkassobyråene kan i utgangspunktet ikke utlevere opplysninger om personer eller bedrifter, men når varsellampene lyser kan vi sjekke det meste, og dette verktøyet rettet mot forbrukersiden er en styrke, sier Thor A. Andersen. - Inkassobyråene er nå også sterkt inne på rådgiversiden og hjelper virksomheter med å definere sin kredittpolitikk. Det finnes mange ulike typer verktøy på markedet og byråene kan bistå virksomhetene slik at de selv lærer å bruke denne type verktøy. Megler med respekt - I økende grad fyller nå inkassobyråene en meglerrolle for å løse sakene. Hvordan foregår dette? - Alt går ut på å finne skyldneren og det kan noen ganger være litt av et kunststykke, for i Norge er det fullt mulig å gjemme seg bort. I utgangspunktet er riktig kommunikasjonsform ofte å ringe skyldneren og være hyggelig, komme i dialog og prøve å løse problemet i felles- skap. Får du i gang en dialog går det ofte veldig greit. Men det er ikke alltid like enkelt å komme i dialog med virksomheter som med enkeltpersoner. - Alle ønsker at inkasso skal gå ryddig for seg, samtidig som virksomheten ønsker et fortsatt godt kundeforhold. Hvordan kan man oppnå begge deler samtidig? - Dette gjøres best ved å gå inn i en meglerrolle og møte folk med respekt. Selv om skyldneren er en dårlig kunde her og nå, kan vedkommende fortsette å være kunde, og bli en god kunde fremover. Hvis skyldnerne blir betjent riktig og får en mulighet til å komme ut av dette med æren i behold. Det er god behandling av mennesker som er hovedsaken. Selvfølgelig er det porteføljer som behandles maskinelt fordi de vurderes dit hen at de ikke er bryet verdt å kaste bort mer penger på. Men stadig flere virksomheter ønsker å ha en person som tar kontakt via telefon, en callsenter-funksjon eller en saksbehandler som følger opp manuelt, sier generalsekretæren. Inkassobyråene er nå også sterkt inne på rådgiversiden og hjelper virksomheter med å definere sin kredittpolitikk. Skyldner betaler - Hvilke utfordringer er de vanligste når det kommer til innkreving, og hvordan kan virksomhetene forbedre innkrevingsrutinene? - Vi ser at det fremdeles kommer inn mange porteføljer som har ligget nederst i skriverbordskuffen. Kravene er i ferd med å bli foreldede før disse sendes til et inkassobyrå, og på denne måten får byråene egentlig sakene for sent. Her må mange virksomheter skjerpe seg. - Inkassobyråene gjør en stadig bedre jobb, samtidig som kostnadene minsker på bunnlinjen. Hvordan henger dette sammen? - De kostnadene som påløper i forbindelse med inkasso betales av skyldner. Har du en god rutine og en god løsning får du innkassert pengene dine. Jeg vil påstå at 85 prosent av fordringsmassen får du inn omkostningsfritt ganske raskt. Kredittilsynet melder om fortsatt økning i antall inkassosaker, men det er ikke helt riktig. I dag innberettes både førinkasso, som er oppfølging av fakturaer, og rene inkassosaker. Dette blir så dessverre blandet sammen. Økningen er på førinkassosaker, og jo tideligere du kommer i gang og dess bedre rutiner du har, jo tidligere får du pengene dine og dermed går færre saker til inkasso, sier Thor A. Andersen i Norske Inkassobyråers Forening. CONFIDON HJELPER DEG Å SPARE INNTIL 50% I INNKJØPSPROSESSEN AV MØBLER www.confidon.no Confidon er en nøytral rådgiver. Vi har ingen forpliktelser, overfor verken produsenter eller leverandører, og dette gjør Confidon unike. Du kan derfor være trygg på at den anbefalingen vi gir er den beste for deg. Vårt kjerneområde er løs innredning, hvor vi benytter hele bransjen i vårt arbeid. Menneskene bak Confidon har til sammen over 50 års erfaring innen salg av møbler og interiør, og et samarbeid vil derfor gi en unormal likevekt i møte med møbelaktørene og interiørarkitekter. Vi jobber effektivt, målrettet og nøytralt i alle faser av innkjøpsprosessen og tilfører våre kunder trygghet og innsikt gjennom hele prosjektet slik at de i større grad kan konsentrere seg om egne primæroppgaver! ESTATE REKLAME. Foto: Budstikka Ønskes vår hjelp til fast innredning og servicetjenester, tilbyr vi spisskompetansen til våre utvalgte samarbeidspartnere. Jo tidligere vi kommer inn i innkjøpsprosessen og representerer deg, jo mer kan vi spare for din bedrift. Se www.confidon.no for mer informasjon. KONTAKT: Tomas Falkenberg, mobil 4735 4845, Torvald Sørbø, mobil 9013 4000 eller Marianne J. Aarsand, mobil 9288 4299.» Confidon AS. Bleikerhaugen 62, 1387 Asker. Tlf. 4735 4845. post@confidon.no. www.confidon.no
Høyskolelektor Svein Lund ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI. Teknologien er her allerede Cash Management går i stor grad ut på å kutte flest mulige manuelle ledd og gjøre veien fra salg til betaling så kort som mulig, og it-systemene kan ved hjelp av strekkoder og e-faktura bidra sterkt til dette. av: Ann-Magrit Berge Høyskolelektor Svein Lund ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI sier at når du handler på nettet er det nå vanlig at betalingen skjer ved bestilling. - Kjøper du for eksempel en datamaskin fra Dell betaler du faktisk før Dell bestiller komponentene fra underleverandørene. Systemet er tilrettelagt slik at du kontantfaktureres og ut fra denne genereres bestillingen av varer fra underleverandøren. Dermed får Dell pengene på bestillingstidspunktet. Bestiller du kinobilletter på nettet betaler du også ved bestil- ling. Du slipper å komme lang tid før forestillingen for å hente og betale billettene dine, og uavhentede billetter kan ikke selges. Dette innebærer en stor fordel for kinooperatøren som er sikret salg av billettene, og får betalt for setet enten det benyttes eller ei, sier Lund. Betaling ved mottakelsen - Tradisjonelt er det fremdeles slik at du betaler når du mottar varen. Får du store, tunge ting levert på døren har sjåføren med seg en håndterminal slik at du betaler ved mottakelsen av varen. Betalingsrutinene er tilrettelagt slik at selv ved store pengebeløp, og folk liker ikke å ha mange kontanter på seg, kan de betale med kort når de får levert kjøleskap, møbler og lignende. Autogiro og e-faktura - Nå er det gammeldags å sende papirfaktura slik at betalingen finner sted når fakturaen forfaller, og mange ønsker seg bort fra dette. De vil enten bruke e-faktura eller aller helst autogiro. Det sistnevnte er det optimale for jo mer automatisert dette er, dess større er sannsynligheten for at leverandøren får pengene når han skal ha dem. Sjansen for mislighold og at man må sende kundene til inkasso blir da vesentlig mindre. Unngår man dette er det et veldig pluss sett ut fra et Cash Management synspunkt. En vanlig papirfaktura må legges inn i systemet; du må taste inn kidnummer, beløp og kontonummer, mens en e- faktura allerede er lagt inn i systemet ditt og det er bare å klikke på den når den skal betales. Det aller enkleste er autogiro, da ordner it-systemet alt og pengene blir overført automatisk. Alle ønsker at kundene skal benytte autogiro fordi det går raskt og har mindre feilkilder. Ved business to customer er det markedet som bestemmer om det skal betales ved bestilling, ved mottakelse av varen eller etter levering/utført tjeneste. Og vi ser nå at stadig flere vil ha betaling ved bestilling. Forhandling må til - Ved business to buiness kan man i mye større grad automatisere alt dette, og det jobbbes det mye med. En del bedrifter betaler når de mottar varene, leser av strekkoder ved varemottak som automatisk genererer betaling til leverandør. Varemottaksprosessen koster bedriftene mye tid og penger. Det skal kontrolleres at alle varene er der, følgeseddelen skal til regnskapsavdelingen som skal sammenholde denne med en faktura, som skal autoriseres og sendes videre til økonomiavdelingen for betaling. Det er mye enklere at systemet ved å lese av en strekkode automatisk genererer betaling til leverandøren. Kanskje kan leverandøren innrømme rabatt når han får betaling ved leveransen istedenfor å vente på den. Dette har med likviditetsstyring å gjøre og må danne grunnlag for forhandling mellom leverandør og kunde. Det er ikke noe problem å tilrettelegge systemer for dette, for teknologien for strekkodelesere og automatisering av betaling finnes allerede. Problemet er å se på prosessen og finne ut når pengeoverføringen skal skje og forhandle om dette partene imellom, sier Svein Lund. www.credicare.no Kredittoppfølging satt i system gir varige og lønnsomme kunder Frigjør tid og ressurserla CrediCare ta faktureringen CrediCare følger innbetalingene......sender betalingspåminnelse i rett tid CrediCare løser kundehenvendelser Finner enkle og gode løsninger for deg og din kunde Effektive system via web-portal Meld deg på vårt gratis e-post kurs 5 steg til varige og lønnsomme kunder på www.credicare.no www.gasta.no Foto: oskar-andersen.no
10 Taper på oppkjøps-snillisme Ser du rødt? Norske bedrifter har ikke nok fokus på Cash Management ved omstilling. Spesielt ved oppkjøp er norske bedrifter rett og slett for snille. Av: Klaus Wærpen Det mener Head of Cash Management i SEB Norge, Sigrun Eggen Fredriksson som arbeider med bedrifter som enten vokser organisk og/eller gjennom oppkjøp av andre bedrifter i andre land. - Dette stiller krav til fokus på Cash Management (CM), noe dessverre ikke alle er seg like bevisst. En ser ofte at bedrifter har satt CM langt nede på agendaen og at man, som en følge av dette, ender opp med for mange banker og konti. Dette gir mindre oversikt og dårligere kontroll av bedriftens totale likviditetssituasjon. I CM-sammenheng omtales dette ofte som at bedriften har død likviditet, altså likviditet som ikke brukes optimalt, mener Sigrun Eggen Fredriksson. Cash Management CM handler i hovedsak om to ting: * Likviditet * Transaksjoner For at likviditeten skal kunne brukes optimalt må bedriften ha full oversikt over valutaeksponering (saldi) og netto likviditet i bedriftens basisvaluta. Det oppnås gjennom et effektivt, og om nødvendig, grensekryssende konsernkontosystem i én eller flere hovedbanker. På denne måten kan en unngå kortsiktig valuta- og/eller likviditetsrisiko og få best mulig avkastning på eventuell overskuddslikviditet. Transaksjonene bør så langt som mulig utføres som domestiske transaksjoner, det vil si at morselskapet og datterselskaper har lokale konti i de land transaksjonsmengden motiverer dette. Videre så må en bestrebe seg på å oppnå en så høy grad av Straight Through Processing som mulig gjennom å sende og motta filer med transaksjoner til/fra bankene man bruker. Målet er å redusere manuelle transaksjoner mest mulig, da dette krever mer ressurser, øker risikoen og genererer høyere kostnader. Fokus på likviditet - Bedrifter som kommer i en forandringsprosess vil alltid ha en kompleks problemstilling. Jo større bedrift, jo mer kompleks vil den være. Derfor bør større bedrifters finansavdeling agere som en egen internbank og være ansvarlig for bl.a. likviditet, finansiering, valutaeksponering, valg av hovedbanker etc., anbefaler Sigrun Eggen Fredriksson. En bedrift som kommer i en omstillings- eller restruktureringsprosess vil ha sterkt fokus på organisasjonen for å få et positivt utbytte av endringene personalmessig. Ofte vil den også se på fysisk og geografisk plassering samt andre viktige parametere. Det som dessverre ikke alltid blir like sterkt fokusert er bedriftens likvide situasjon under og etter omstillingen, for eksempel ved oppkjøp. Som de øvrig nevnte, er dette et like viktig parameter for sikring av økonomi og avkastning. En del bedrifter er seg ikke dette bevisst; de må stille hardere krav til oppkjøpte lokalbedrifter hva gjelder disponering av likvide midler og rapporteringen av disse. Det er her CM kommer inn. Sentralisere økonomien En bedrift kan med fordel velge banker som klarer å levere et system som automatisk gir nødvendig oversikt og innsikt når det kommer til bedriftens totale likviditetssituasjon. Hovedbanken bør også kunne tilby en applikasjon som gir bedriften og dets datterselskaper mulighet til å rapportere fremtidige likviditetssvingninger ( cash flow forecasting ). Denne applikasjon bør være bankuavhengig, siden mange bedrifter bruker mer enn en hovedbank for CM. Tøffere styring Konsekvensen av dette er at en bedrift som kjøper opp andre bedrifter er nødt til å stille relativt strenge krav til hvordan de lokale bedriftene skal styre sin likviditet. Erfaring viser at vi i Norden - sammenlignet med land som Tyskland og USA - nok er litt for snille når det gjelder akkurat dette. Norske bedrifter tar kanskje for mye hensyn til lokale Uncovering saving possibilities ønsker og forhold, mener Fredriksson: - Samtidig må jeg si at nordiske bedrifter er meget gode på CM, og at de prioriterer dette høyt sammenlignet med bedrifter i mange andre land. Flere internasjonale bedrifter i Norge er blant de beste i Europa på CM. Dette har de oppnådd gjennom et langsiktig fokus på området, kontinuerlig utvikling av interne systemer og høye krav til hovedbankenes løsninger. Det er en kjensgjerning at bedrifter som vokser gjennom, for eksempel oppkjøp, alltid vil ha en likviditetsrisiko til den får full oversikt. Derfor er det viktig at morselskapet er tydelig En bedrift som kommer i en omstillings- eller restruktureringsprosess vil ha sterkt fokus på organisasjonen for å få et positivt utbytte av endringene personalmessig. og klar med valg av hovedbank i de ulike land. Jo flere bankforbindelser, jo mindre oversikt. Risikostyring I tillegg til likviditetsrisikoen finnes det også en valuta- og kredittrisiko. For moderbedriften er valutarisiko manglende oversikt over hvilke valutasorter bedriften disponerer og hvilken valutabeholdning en har til en hver tid. Kredittrisiko er når bedriften ikke kjenner kredittverdigheten hos de enkelte kundene. Her kan en både tape og tjene penger. Sørg også her for å etablere et konsernkontosystem som gir full oversikt. Risiko er ikke nødvendigvis uønsket. Enhver virksomhet må over tid være villig til å akseptere risiko, og det er ofte en klar sammenheng mellom risiko og gevinst. Resultatet vil derfor påvirkes av virksomhetens evne til å håndtere risiko. - Økende profesjonalisering av risikohåndtering har medført at risikostyring er i ferd med å bli et konkurransefortrinn for enkelte bransjer og virksomheter som implementerer holistiske, men effektive systemer for risikostyring, uttaler Direktør Espen Opjordsmoen i Price Waterhouse Coopers. kilde: SEB
11 www.handelsbanken.no/bedrift
12 Oppdaterte opplysninger og I Cash Management er det flere måter å behandle utestående kreditt på. Uansett bør man sørge for å ha oppdaterte opplysninger om kundene sine til enhver tid. Og flere og flere virksomheter velger nå også kredittforsikring. I stor grad handler dette om risikostyring der informerte beslutninger tas for optimal likviditet. Daglig leder Morten Nordvold i Atradius. Tekst: Ann-Magrit Berge Mange virksomheter går nå kundene nøye etter i sømmene for å ta bedre beslutninger når det gjelder kreditt. I Norge finnes det i dag tre kredittopplysningsbyråer med konsesjon fra Kredittilsynet som kan være behjelpelige med dette; CreditInform, Dun & Bradstreet og Lindorff Decision. Mange muligheter Hvis du er i ferd med å innlede et nytt kundeforhold, avslutte et salg eller ønsker å sjekke en eksisterende kunde, kan kredittopplysningsbyråene hjelpe deg med informasjon på internett eller via spesialløsninger integrert i din virksomhets egne it-systemer. Du kan søke direkte i byråets base etter de opplysningene du er på jakt etter. Du kan få opplysninger om alle norske foretaks eierforhold, nøkkeltall, utdrag fra regnskapet, revisoranmerkninger, betalingserfaring, årsberetning og score. Samt tilgang til Eiendomsregisteret, Løsøreregisteret og økonomisk informasjon om utenlandske foretak. Du kan også få foretatt vask av ditt kunderegister for å få oppdatert informasjonene. Overvåkning Kundemassen din kan også overvåkes slik at du får melding hvis det skjer endringer som konkurser, fusjoner og så videre. I tillegg kan det skreddersys spesialløsninger. Alt dette bedrer økonomi- og kredittstyringen og bidrar til å øke lønnsomheten. - Det er mange som bruker oss som en dataleverandør for å få opplysninger som betalingsanmerkninger, rene data eller oversikt over kunder. Mens andre bruker oss i helintegrerte løsninger hvor vi både sender inn beslutninger og data, sier direktør Gabor Molnar i CreditInform. Forskjellige behov - Behovet er veldig forskjellig fra små firmaer som kanskje ønsker opplysning om en kunde til store internasjonale konserner med onlineløsninger. Alle kan slå opp på skjermen og få et svar der og da, men det større bedrifter ønsker er å få dette lagt inn i sine it-løsninger slik at de automatisk får vår informasjon der. Det er ikke hensiktsmessig når det gjelder små bedrifter, og det En tommelfingerregel er at jo lenger syd i Europa du kommer, dess lenger kreditt må du yte ovenfor dine kunder. har de heller ikke råd til. Dessuten har vi egne, enklere løsninger for SMB-segmentet. Hvis man skal gjøre seg god bruk av et kredittopplysningsbyrå er det meget viktig at man gjør et ordentlig forarbeide. Man bør ta en prat med byrået og involvere vedkommende i de problemene man ønsker å se på. Dette gjelder alt fra enkeltopplysninger til integrerte modeller hvor man får alt opp på sin egen skjerm der og da. Dette gjelder også forskjellige scoremodeller og andre ting, sier Gabor Molnar. Kredittforsikring I økende grad velger bedrifter nå å forsikre seg mot tap på utestående fordringer. Tradisjonelt har store konserner og spesifikke bransjer brukt denne muligheten, men nå følger også SMB-segmentet etter. Kjernen i kredittforsikring er at man som bedrift i dag, på linje med pris, kvalitet og leveringsdyktighet, konkurrerer om å gi kreditt. Kreditt er nå også blitt en konkurransefaktor. Kreditt betyr rett og slett at man leverer en vare og får betalt for den i ettertid. I Norge ligger kredittiden normalt rundt 30 dager, internasjonalt kan kredittiden være både seks måneder og enda lenger. Dette skyldes kutyme i de enkelte landene, og tommelfingerregelen er at jo lenger syd i Europa du kommer, dess lenger kreditt må du yte ovenfor dine kunder. Og jo lenger kreditt En i mengden: Vær oppdatert når det skjer endring i skyldnerens situasjon. du yter, desto større blir risikoen for at det kan skje noe før du får betaling for varene dine. Og det er her kredittforsikringen kommer inn. Verdens største Atradius er et av verdens største kredittforsikringsselskaper. - I vår norske virksomhet er 70 prosent av våre kredittforsikringer eksportrelaterte og 30 innenlands, sier daglig leder Morten Norvold. Små mest utsatt Tradisjonelt sett har fiskebransjen og metallbransjen vært meget store brukere av kredittforsikring. Men flere bransjer er kommet til som it, media- bransjen med aviser og tv, transportbransjen og byggebransjen. Og fellesnevneren er at alle disse selger på kreditt både innenlands og til utlandet. - Hvorfor bør virksomheter velge kredittforsikring? - Ofte ser man at bedrifter har en litt skjev fordeling av omsetning, 80-20 regelen gjelder også her, 20 prosent av kundene står for 80 prosent av fordringsmassen til en bedrift. I balansen til en normal bedrift vil utestående fordringer utgjøre 30-40 prosent, og da sier det seg selv at store tap på fordringer vil kunne få meget negative konsekvenser for enkelte bedrifter. Som en tommel- LEVERINGSKLAR VOLVO V70 LTD KR 399.900 SUPERTILBUD PÅ EN REKKE SHOWROOM-BILER Volvo C70 D5 185hk...Summum, aut, skinn, hifi, bixenon m.m....585.000 spar 45 Volvo C70 T5 220hk...Summum, aut, skinn, hifi, bixenon m.m....699.000 spar 90 Volvo C70 2,4 170hk...Summum, aut, skinn, hifi, bixenon m.m....599.000 spar 75 Volvo XC70 D5 185hk...Summum, aut, skinn, hifi, p.varm, bixenon m.m...625.000 spar 55 Volvo V70 2,0T 180hk...Dynamic, aut, skinn, Navi, Bixenon,...499.900 spar 90 Volvo V70 2,0T 180hk... Kinetic, aut, skinn, PDC, fartsavheng. servo m.m....479.900 spar 85 Volvo C30 1.6 100hk...Kinetic, takspoiler, 2 sone klima, alufelg. m.m...279.000 spar 20 Svært velutstyrt med 2.4 turbodiesel Pr. mnd. 2.999,- Leasing: 3 år/45.000 km Kontant kr 80.000,- Alle priser inkl. mva. Årsavgift tilkommer. Bixenon Parkvarmer Delskinn Metallic lakk Cruise control 16 alu felger Partikelfilter 2 sone aut.klima Rattbetjening Hifi Skinnratt Air Quality System Isofix Volvo C30 1,6d 110hk... Momentum, p.varmer, xenon, alufelg, PDC, m.m....315.000 spar 25 Volvo S80 D5 185hk...Summum, aut, skinn, Navi, HiFi, bluetooth m.m....599.000 spar 70 Volvo S80 2,4D 163hk...Momentum, aut, skinn, PDC, bixenon m.m....525.000 spar 55 Volvo V70 2,4D 163hk... Dynamic, aut, skinn, Navi, PDC, bixenon, m.m....535.000 spar 50 Volvo V70 D5 185hk...Kinetic, aut, skinn, PDC, fartsavheng. servo m.m....560.000 spar 55 Volvo V50 1,6 D...Kinetic, m. xenon, PDC, alufelg m.m.....325.900 spar 45 Volvo V50 1,6 100hk...Kinetic, m. xenon, PDC, alufelg. m.m....299.900 spar 45 Volvo XC90 D5 185hk...Sport, aut, skinn, navi, gsm, bixenon m.m....849.900 spar 50 For nærmere detaljer, ta kontakt på 22 51 56 00, salg@stenshagen.no eller se bruktbilsøk på www.stenshagen.no GJ.SN. FORBRUK VOLVO V70 6,5-11,1L/100KM. CO2-UTSLIPP 172G-264G/KM. ILLUSTRASJONSFOTO. STENSHAGEN BIL www.stenshagen.no - Drammensveien 213, Tlf.: 22 51 56 00
13 kredittforsikring Frarådingsplikt i kredittkjøp Banklovkommisjonen har nylig oversendt til Justisdepartementet et forslag til endringer i kredittkjøploven som innebærer at kredittyter og selger pålegges en frarådningsplikt i kredittsituasjoner som omfattes av kredittkjøploven. Finansnæringens Hovedorganisasjon er representert i Banklovkommisjonen, og kommisjonens innstilling er enstemmig. Etter gjeldende lovgivning er en långiver underlagt en frarådningsplikt dersom lånet faller innenfor finansavtalelovens virkeområde. Tilsvarende frarådningsplikt finnes ikke i gjeldende lovgivning for lån og kreditter som faller inn under kredittkjøplovens anvendelsesområde. Banklovkommisjonen er kommet til at helheten i regelverket og forbrukerhensyn tilsier at kreditors plikter ikke bør avhenge av om lån eller kreditt ytes i samsvar med finansavtaleloven eller kredittkjøploven. Kredittkjøp medfører kredittforhold som i stor grad tilsvarer låneforhold som reguleres i finansavtaleloven. Det legges til grunn at en frarådningsplikt ikke vil være like aktuell ved alle typer kredittkjøp som omfattes av kredittkjøploven. Etter Banklovkommisjonens vurdering bør likevel bestemmelsene om frarådningsplikt i kredittkjøploven gis en generell utforming på samme måte som i finansavtaleloven. fingerregel kan du si at jo mindre bedriftene er, jo mer utsatte er de i forhold til tap på fordringer og desto mer dramatiske vil konsekvensene kunne være. Paradoks - Men de fleste som tegner kredittforsikring er store og mellomstore bedrifter? - Det er et paradoks at man i dag ser relativt få små bedrifter som bruker kredittforsikring. Det tror jeg skyldes at distribusjonen ikke har vært god og kostnadseffektiv nok, og kredittforsikringsproduktet har vært litt for administrativt tungrodd å bruke for småbedriftene. Derfor jobbes det nå med utvikling av nye skreddersydde produkter for SMB-segmentet. Det vi ser er at mange, store norske konserner bruker kredittforsikring, og de har på mange måter gått i bresjen i markedet, i tillegg til de spesifikke bransjene jeg nevnte tidligere, påpeker Nordvold. Får pengene raskere - Cash Management er et strategisk virkemiddel for å styrke bedriftenes konkurransekraft. På hvilken måte kan kredittforsikring spesifikt være med på å gjøre det? - Man sikrer fordringsmassen sin, og kredittforsikring har også et element av outsourcing i seg slik at vi forestår en del av den kredittstyringen som normalt vil foregå i en hvilken som helst b e d r i f t. Man får en strammere oppfølging av fordringsmassen som gjør at man får kortet ned på den gjennomsnittlige kredittiden. En typisk Cash Management-effekt vil derfor være at man får pengene raskere inn. I tillegg til at man sikrer seg, skulle det kommer til en insolvens hos en kunde får man relativt raskt utbetalt erstatning. Det er et paradoks at man i dag ser relativt få små bedrifter som bruker kredittforsikring. Forsikrer alle kundene Kredittforsikring - selv om forsikring er en del av navnet - skiller den seg fra andre typer forsikring hvor man har en polise som man bare tar frem hvis det blir behov for den. - En kredittforsikring fungerer slik at vi har løpende kontakt med kundene våre og dialog om deres kunder både i Norge og internasjonalt. Normalt har man forsikret alle kundene sine, og ikke bare enkeltstående kunder. Det er en stor dynamikk i kundemassen, vi jobber med kredittgrenser og har man behov for å øke eksponeringen settes kredittgrensen opp. Det finner sted en nøye vurdering, overvåking og en løpende dialog, avslutter Nordvold. Direktør Gabor Molnar i CreditInform. Foto: Berith Lamøy, Newswire VI HAR LEVERINGSKLARE VOLVO C70 CABRIOLET Volvo C70 kom i 2006 best ut av samtlige cabrioleter på det italienske markedet i en omfattende test gjennomført av det prestisjefylte motorbladet Auto. Volvo C70 er den mest moderne cabrioleten og helt klar overlegen på flere områder. Til og med utseendet er fantastisk, spesielt den vakre og korte bakdelen. Alberto Sabbatini sjefredaktør Auto Les mer om C70 på www.volvocars.no VOLVO C70 FRA KR 476 750,- GJ.SN. FORBRUK 7,3L-9,8L/100KM. CO2-UTSLIPP 193G-234G/KM. ILLUSTRASJONSFOTO. STENSHAGEN BIL www.stenshagen.no - Drammensveien 213, Tlf.: 22 51 56 00
14 Cash management på bortebane Går bedriften utenlands møter man andre regler enn på hjemmebane. Avvikene kan være små, men likevel så viktige at man bør sette seg inn i betingelsene på forhånd. Da blir det lettere å score, få bedre resultater og god styring av likviditeten. av: Ulf Winther I prosessen med utenlandsetablering eller inngang til utenlandske markeder, lønner det seg å snakke med banken sin på et tidlig stadium. Den kjenner bedriften og kan gi råd ut fra dens forutsetninger. Bankens kunnskap om landet du skal inn i, er også avgjørende for kvaliteten på rådene du mottar. Baltiske land er blant de hete målene for norske bedrifter som vil utenlands i jakten på rimeligere ressurser. I følge Eksportrådet har Estland allerede mer enn 600 norske bedriftsetableringer. Estland, Latvia, Litauen, Polen og Russland er blant verdens raskest voksende økonomier. De baltiske landene ekspanderer nå enda raskere enn under forrige høykonjunktur i 1997. Tar banken med på råd - Betydningen av lokalkunnskap kan ikke overdrives, sier Einar Ruud som er leder av Cash Management i Swedbank Norge. Banken har omfattende tilstedeværelse i Baltikum, Russland og Ukraina, og håndterer mange norske henvendelser om dette. - Som bank er vi vant til å gi råd om internasjonal cash management som en integrert del av vår virksomhet. Bankens råd om utenlandsvirksomhet er i utgangspunktet kostnadsfrie for kunden, og derfor et godt og rimelig alternativ i forhold til mange andre rådgivende Bankens råd om utenlandsvirksomhet er i utgangspunktet kostnadsfrie for kunden, og derfor et godt og rimelig alternativ i forhold til mange andre rådgivende virksomheter. virksomheter. Sammen med kunden definerer vi premissene før vi etablerer et prosjektteam, med kunde, konsulent og nøkkelpersonell fra den lokale banken, for å legge opp strukturen, sier Ruud. Teamet behandler alle spørsmål i forhold til det aktuelle nasjonale markedet, som bransjeforhold, selskapsrett, oppkjøp, lisenser, finansiering, skatterett, valutastrategier, kontostrukturer og løsninger for likviditetsstyring og betaling. - Også lokal forretningskultur, nasjonale skikker og kutymer, og byråkratiets praksis kan være ekstremt viktig å sette seg inn i på forhånd, sier Ruud. Bli god i hele verdikjeden - Et av de beste utgangspunktene for å forbedre sin cash management, er å ha en helhetlig tilnærming, sier Sigrun Eggen Fredriksson, leder for Cash Management i SEB Norge. - Vi har definert seks kjerneprosesser i verdikjeden for cash management og formulert en del benchmark-kriterier for hver prosess. Det gir gode referansepunkter for administrasjon av god, internasjonal cash management med effektive prosesser for betaling og likviditet, disponering av overskuddslikviditet og ikke minst gode metoder for å beregne fremtidig likviditetsbehov. - Metodikken dokumenterer at for å oppnå de beste resultatene holder det ikke Betydningen av lokalkunnskap kan ikke overdrives, sier Head of Cash Management i Swedbank, Einar Ruud. å være god på enkeltfunksjoner, men i hele verdikjeden, sier hun. Løsninger tilpasset egen bedrift - Vi opplever ofte at mange kunder sier at de vil ha det som i Norge når de kommer til oss for å snakke om internasjonale løsninger, sier Solveig Lie, leder for Cash Management i Handelsbanken. - Om ikke før så oppdager de da at Norge har et meget effektivt og enkelt banksystem. Betingelsene lar seg ikke så lett gjenskape i andre markeder. Men i samarbeid med vår lokalkompetanse i de forskjellige land og basert på vår inngående kjennskap til bedriften, lager vi forslag som vi mener er optimale i forhold til rammebetingelsene i det aktuelle landet og bedriftens egen styrke og rutiner for cash Gode løsninger varer ikke evig management. Bedriften sparer mye tid og ressurser ved å benytte banker som kjenner både dem og bransjen, i denne prosessen. Banken er også oppdatert om den omfattende harmonisering av bankpraksis som skjer internasjonalt og kan sørge for at disse mulighetene blir tatt med i kundens planlegging av sin internasjonale cash management. Bedrifter som opererer internasjonalt, bør hvert 3-4 år ta en titt på sine internasjonale cash management rutiner, sier bankkilder. Endringer, harmonisering av internasjonale og nasjonale regelverk, skattebestemmelser, nye teknologisystemer er blant de mange forhold som kan føre til at fordums gode løsninger kan bli mindre konkurransedyktige. Situasjonen i egen bedrift er heller ikke statisk og utviklingen kan ha betydning for hva som vil være den beste løsningen for likviditetskontroll og styring av utenlandsvirksomheten. Ofte vil banken din være proaktiv med forslag om hvordan bedriften best kan innrette seg til endringer. Et kvalitetstrekk ved gode internasjonale cash management løsninger er at de revideres med jevne mellomrom. Facility Management Mer fokus og ressurser til egen kjernevirksomhet Forbedring og effektivisering av driftstjenester Kvalifisert personell, moderne systemer og metoder Færre kontraktspartnere, mindre administrasjon Økt fleksibilitet ved endringer i behov Kontakt Stian Søhoel, 900 111 38 eller fm.no@siemens.com Du konsentrerer deg om din kjernevirksomhet, vi om vår! www.siemens.no/ins
15 Toyota får mer tid til kundene Nord-Norges største bilforhandler skal spare inn en hel stilling ved å bruke efaktura Bedrift, vår nye fakturatjeneste mellom bedrifter. - Vi vil ha effektivitet og kvalitet i alle ledd. Når efaktura løsningen er oppe og går, regner vi med å spare en full stilling. Det er mye. Vi er ikke mer enn ni personer totalt i administrasjonen, sier Odd Olsen. Toyota er synonymt med kvalitet, effektivitet og trygghet. Derfor velger Harila å bruke efaktura Bedrift for elektronisk utveksling av fakturaer mellom bedrifter. Han er økonomidirektør og ITsjef i Harila-gruppen, landsdelens største forhandler av biler. Selskapet har seks bilforretninger, 170 ansatte og en omsetning på 500 millioner kroner i året. Harila selger Toyota og Lexus. I tillegg leier selskapet ut 6-700 biler årlig gjennom Avis og Budget. Vi vil ha effektivitet og kvalitet i alle ledd. Odd Olsen, økonomidirektør og IT-sjef i Harila-gruppen SpareBank 1 legger stor vekt på skreddersydde løsninger. Dette gjør vi på bakgrunn av en grundig kartlegging av hele betalingsstrømmen i kundenes bedrift. Beregninger viser at kundene våre kan spare inntil 900 millioner kroner ved å ta i bruk våre cash managment løsninger. Ta kontakt med SpareBank 1. Vi har regionale kompetansesentra som er tett på den enkelte kunde. Gjør noe lønnsomt - Frigi arbeidstid www.sparebank1.no
16 Grenseløse transaksjoner med SEPA. Mye å spare med SEPA Er du posisjonert for etableringen av Single Euro Payments Area, SEPA? Den gjør internasjonal betaling i Europa enklere, raskere og rimeligere for bedriftene. Reduserte transaksjonskostnader beregnes til flere hundre milliarder kroner i året. av: Ulf Winther innføres i flere trinn over en periode -SEPA fra 2008 til 2010, med forskjellige faser for ulike transaksjonsformer, sier Berit Lund, leder for international cash management products i Nordea. Banken har hatt representanter i European Payment Council og har nøye fulgt utviklingen. - Mens SEPA-regelverket gjelder betalingsformidling for euro, har EU også utstedt et generelt direktiv for betalingstjenester som fastsetter krav for enhver betalingstjeneste, uansett valuta, og som skal sikre transparens, konkurranse og rask gjennomføring i alle de nasjonale banksystemene innen EU. Direktivet vil også ha effekt for EØS-landene. Totalt sett står vi overfor den største reformen i europeisk bankhistorie. Den berører 31 land, inklusiv eurolandene, med ulike nasjonale betalingsprodukter, regelverk, standarder og valuta, sier Lund. Innenlandske kunder vil merke mindre til direktivet fordi kravene i hovedsak er oppfylt etter finansavtaleloven av 1999 for norske banker. Typisk er at norske banker ikke tar floatinntekter, mens floatinntektene i en del eu- ropeiske land er betydelige. Det er derfor norske bedrifter som driver internasjonalt, som vil få fordelene, særlig ved å bruke euro som betalingsvaluta. Betal i Europa fra egen nettbank Med SEPA kan bedriftene nøye seg med en eurokonto for betalingsformidling i alle land. I praksis får man et friere bankvalg og kan redusere antall bankforbindelser. Man kan foreta regningsbetaling i euro fra egen nettbank til enhver mottaker i SEPA-området og ta i bruk direkte debiterings ordning for betaling av faste regninger i utlandet. Bedriftene får raskere og rimeligere betalinger, redusert risiko og økt forutsigbarhet i likviditetsstyringen. Regelverket fører til felles betalingsformater i landene og enklere oversikt. Transparenskrav vil gjøre det lettere å sammenlikne bankenes priser og vilkår. Bankens ansvar som betalingsformidler blir mer tydelig. Bruk av IBAN og BIC blir et must. Forberedelser både i banker og bedrifter SEPA trer i kraft i 2008. Bankene jobber på høygir med tilpasning av egne produkter, sier Berit Lund. - For norske bedrifter er også tiden inne til å analysere - sammen med sin bank - hva dette kan bety for egne administrative prosesser, betalingsbetingelser og praksis med betaling. Kan man få økte gevinster ved å sentralisere egne betalinger og redusere antall konti og bankforbindelser? Hvilke policy gjelder for valg av valuta? Hvilke konsekvenser vil tilpasning medføre for eget økonomisystem? Er praksis med betalingsdata som IBAN og BIC god nok? En slik gjennomgang vil være nyttig for å dra full nytte av den største endringen i europeisk bankhistore! Bankkunder sparer opptil 29 milliarder euro World Payments Report anslår virkninger i 2010 av SEPA: Bare bankene i de 12 Eurolandene vil etter 2010 ha fått redusert sine inntekter fra direkte betalingstransaksjoner med 18-29 milliarder euro (38-62 %) som følge av omlegging til SEPA. Bankene vil søke å foredle sine betalingstjenester for å få nye inntektskilder. Potensial for eurolandene er en økning på 8 milliarder euro (18 %) I Sverige vil bankenes årlige inntekter på betalingsformidling bli redusert med 200-600 mill euro. Endringene vil gi mindre utslag i innenlandske markeder i Norge og andre nordiske land, fordi SEPAs underliggende prismodeller allerede reflekteres i den nordiske bankpraksisen. Betaling for overføring mellom banker utgjør 6 % av betalingsinntekter i svenske banker og 53 % i polske banker. World Payments Report 2006, CapGemini, ABN AMRO og EFMA FOR DIN LØNNSOMHET Vi tar oss av hele kredittkjeden for deg, slik at du kan fokusere på din kjernevirksomhet. Aktiv Kapital har et bredt spekter av tjenester: Aktiv Kapital gir deg: Fakturaadministrasjon Reskontroservice Betalingsgaranti Inkasso og overvåking Mobil utveksling av data via PDA Kjøp av kredittporteføljer Juridisk bistand Faktura Online Reduserte kostnader Kortere kredittid Bedret likviditet Økt finansieringsgrad Oversiktlig og avstemt kundereskontro Lavere kredittrisiko Aktiv Kapital Norge AS Telefon: +47 22 91 57 00 Fax: +47 850 29 278 E-post: aktivkapital@aktivkapital.no www.aktivkapital.no
17 Mest kontanter idag, eller imorgen? Uttrykket Cash Management benyttes av de fleste som en betegnelse for funksjoner knyttet til å effektivisere kontantstyringen. I dette ligger typisk arbeidsoppgaver som pengeinnkreving, kredittavtaleforhandlinger og optimalisering av virksomhetens varekretsløp. Disse arbeidsoppgavene tenderer til å bli utført i et kortsiktig perspektiv. Hensikten synes altså å være å generere mest mulig kontanter på kort sikt. AV: Førstelektor Espen Skaldehaug, Førsteamanuensis Pål Berthling-Hansen, Handelshøyskolen BI Dersom artikkelforfatterene har rett i at Cash Management i praksis vanligvis benyttes i et kortsiktig perspektiv, blir spørsmålet hvorvidt dette alltid er i tråd med maksimering av eiernes verdier, noe som bør være utgangspunkt for alle typer beslutninger. Svaret på spørsmålet er et klart nei, det er ingen automatikk i at mest mulig kontanter i dag er forenelig med maksimering av eiernes verdier, og av den årsak bør Cash Management inkludere betraktninger av mer strategisk karakter. skyld anta at daglige eller operative beslutninger er av mer kortsiktig natur, mens strategiske beslutninger er av mer langsiktig natur. I så fall kan eksempler på beslutninger innenfor disse to gruppene være: Operative beslutninger Optimalisere innfordringsaktiviteten Optimalisere vareflyt Optimalisere innkjøpsaktiviteter Strategiske beslutninger Vesentlig endring i kredittid til kunder Vesentlig endring i omløpshastigheten på lager Det er vanskelig, og kanskje til og med uhensiktsmessig, å inndele ulike beslutninger ANN_DN_AKELIUS_ØA_246x181 i forskjellige grupperinger, 09.10.06 Vesentlig 10:09 endring i kredittid Side 1til leverandører men la oss allikevel for enkelhets Poenget med å forsøke å skille mellom kortsiktige og langsiktige beslutninger er å tydeliggjøre et sentralt spørsmål, er kontanter i dag mer verdt enn kontanter i morgen? For å avgjøre om det er en fordel å motta kontanter i dag eller i morgen må det som regel gjøres en analyse over flere perioder. Dette innebærer at Cash Management begrepet bør utvides til å omfatte hvor kontantene kommer fra, og hva de blir benyttet til. I så måte bør kanskje Cash Management byttes ut med uttrykket Working Capital Management, et begrep som er mer altomfattende og som i større grad har et helhetsperspektiv. I en konkret beslutningssituasjon vil det være mange faktorer som kan være relevante i arbeidet med å finne en optimal løsning. Eksempelvis vil det å utsette en innbetaling fra en kunde i dag (mot mindre rabatt) påvirke den underliggende risikoen i kundeporteføljen, endre kostnader knyttet til fordringsadministrasjon og påvirke kvalitet. Alt dette må videre vurderes ut ifra virksomhetens situasjon hva gjelder eksempelvis vekst. Er den eventuelle veksten pris eller volumdrevet, eller begge deler? Dette vil i sin tur kunne gi skatteeffekter som må hensyntas, noe som fordrer en etter skatt analyse for å avklare hva som er optimalt for aksjonærene. I en beslutningssammenheng kan det også være viktig å vurdere hvordan kredittinstitusjonene vil se på situasjonen. Det å gi avkall på kontanter i dag, mot mer kontanter frem i tid, forutsetter jo enten at virksomheten ikke har behov for pengene akkurat nå, eller at det umiddelbare likviditetsproblemet løses på annet vis, eksempelvis ved å henvende seg til en kredittinstitusjon. I denne forbindelse er det viktig å være klar over at de ansatte i kredittinstitusjonene, som forsøker å tilfredsstille eierstrukturene til kreditinstitusjonene, kan vurdere en konkret henvendelse helt annerledes enn virksomhetens egne ansatte, som på sin side forsøker å tilfredsstille virksomhetens eiere. Insentivstrukturen kan være svært forskjellig. Over et visst beløpsnivå vil kredittinstitusjonene typisk ikke ha noen oppside, og velger en sikrere linje enn det virksomheten ønsker. Hvis dette ikke blir avklart på et tidlig stadium kan virksomheten oppleve å måtte si fra seg potensielt gode prosjekter fordi kontantene er vanskelig å fremskaffe - fleksibiliteten uteblir. I en analyse som indikerer at det er fordelaktig å gi avkall på kontanter i dag, mot mer kontanter frem i tid, vil forholdet til kredittinstitusjonene og avvik i insentivene mellom de ulike virksomhetene være et relevant poeng å ta med i vurderingen. Benjamin Franklin har engang uttalt følgende: There are three faithful friends; an old wife, an old dog and ready money. Det springende spørsmålet blir hvorvidt det er i aksjonærenes beste interesser å maksimere ready money nå. Dette kan kun avgjøres med en analyse som har et totalitetsperspektiv. Benjamin Franklin født 17. januar 1706 i Boston i USA, død 17. april 1790) var en amerikansk journalist, forfatter, filantrop, vitenskapsmann, oppfinner og diplomat, blant mye annet. B a s e C a m p Ledere har mange krav og plikter til rapportering overfor styre, eiere og bankforbindelser. Med Akelius Økonomianalyse får du et administrativt verktøy som hjelper deg å dekke disse behovene enkelt og effektivt. Programmet inneholder en rekke beregningsmodeller som gir deg god oversikt over de viktigste nøkkelfaktorene. Daglig leders rapport inneholder drifts-/ likviditetsbudsjett, avviksanalyser og egenkapitalvurdering samt konklusjoner med tiltak (ihht aksjelovens krav). Programmet gir deg også nøkkeltallsanalyser, rapporter, investeringsanalyser, verdivurderinger, finansmodeller osv. Velkommen til en sikrere, lettere og mer lønnsom arbeidsdag! Mer informasjon om programmet finner du på vår hjemmeside. Med Akelius Økonomianalyse har du et ypperlig verktøy til utarbeidelse av Daglig leders rapport! Akelius Økonomianalyse : Nøkkeltallanalyser, profesjonelle rapporter, investeringsanalyse, verdivurderinger og finansmodeller. Pris kr. 4.950,- eks. mva TA KONTAKT NÅ OG PRØV PROGRAMMET GRATIS I 30 DAGER. Akelius AS Storgaten 11 Pb 8917 Youngstorget 0028 Oslo Tlf: 22 34 60 00 Faks: 22 34 60 30 E-post: analyse@akelius.no www.akelius.no
18 Ikke ta en Finance Credit - Factoringselskaper med konsesjon gir slik trygghet fordi de inngår i bankkonsern og står under tilsyn av Kredittilsynet. Risikoen for tap for klienten er dermed ikke-eksiterende, mener Jan Fr. Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening. Av: Klaus Wærpen Factoring fikk sitt innpass i Norge i 60 årene og består av to tjenester. Den ene er en finansieringstjeneste (forskuttering). Den andre er en administrativ tjeneste som omfatter håndtering av kundefordringer både før og etter forfall. - Det er dette som skiller factoringstjenesten fra ordinære tjenester som driftskreditt med pant i fordringer (kun finansiering og et typisk bankprodukt), regnskapstjenester (håndtering av uforfalte kundefordringer) og inkassotjenster (håndtering av forfalte krav), sier Dir. Jan Fr. Haraldsen i Finansieringsselskapenes Forening. To typer Factoring Factoringtjenestene tilbys enten som: Fakturaoverdragelse med etteroppgjør (sikringscesjon) Rent fakturakjøp. I det første tilfelle, som er det mest vanlige i Norge, vil fakturaene fortsatt eksistere i klientens (bedriftens) regnskaper både i forhold til skatt og regnskap. Normalt bærer klienten risikoen for at debitor betaler, men denne risikoen kan avlastes helt eller delvis mot factoringselskapet. Det andre er at ved fakturakjøp er fordringen endelig overtatt av factoringselskapet og går ut av kundens balanse både når det gjelder skatt og regnskap. Denne tjenesten egner seg ikke så godt i forbindelse med fakturakrav da kjøper, i motsetning til fakturautsteder, ikke enkelt kan få tilbakeført mva-delen i tilfelle kunden ikke betaler. Vederlagsberegning blir også annerledes ved sikringscesjon (renter og gebyrer med avregning i ettertid) og fakturakjøp (mer en kursberegning up-front). Tjenesten har utviklet seg i takt med tiden og det tilbys i dag også elektroniske løsninger som gjør at klienten kan følge detaljert med på hver enkelt faktura. Risikoprofil - Et eksempel på hvor viktig trygghet og oversiktlighet er viste blant annet Finance Credit saken. Bedriftens fordringsmasse er selve livsnerven for mange mindre og mellomstore bedrifter. Å overlate håndteringen av denne til andre, krever tillit og sikkerhet for at pengene ikke blir borte på veien. Factoringselskaper med konsesjon gir slik trygghet fordi de inngår i bankkonsern og står under tilsyn av Kredittilsynet. Risikoen for tap for klienten er dermed ikke-eksiterende, mener Jan Fr. Haraldsen. Flere aktører tilbyr tjenester knyttet til fakturhåndtering uten finansiering - særlig gjelder dette inkassoforetak og ulike regnskapsbyråer. Kredittilsynets inntrykk er at kreditorer i liten grad er kjent med at midlene som inkassator mottar på grunnlag av utsendte fakturaer, ikke dekkes av den særskilte sikkerhetsstillelsen inkassoselskapene må ha. Årsaken kan være at inkassatorer i begrenset omfang informerer om dette. Dette uttalte derfor Kredittilsynet i sin årsmelding for 2006: Mange inkassoforetak, både større og mindre, tilbyr fordringshavere et produkt som ofte omtales som fakturaadministrasjon eller reskontroservice. Produktet innebærer at inkassator sender ut fakturaer på vegne av fordringshavere og følger opp eventuell Factoring: Gjør fordringsoppgjøret mer likvid. manglende betaling med kravbrev som ledd i ordinær inkassovirksomhet. En faktura er et ikke-forfalt pengekrav fram til og med det angitte forfallstidspunktet. Inkassovirksomhet er i hovedsak definert til inndriving av forfalte pengekrav, noe som innebærer at produktet fakturaadministrasjon/reskontroservice delvis faller utenfor lovens definisjon av inkassovirksomhet. At utsendelse av fakturaer og inkassators mottak av midler knyttet til ikke-forfalte pengekrav på vegne av kreditorer faller utenfor lovens definisjon av inkas- sovirksomhet, og fører til at slike midler ikke er betrodde midler (klientmidler) i lovens forstand. Eventuell irregulær behandling av slike midler hos inkassator, for eksempel ved at inkassator benytter midlene i den ordinære driften, fører derfor til risiko for tap for kreditor. Fordeler med factoring For de fleste bedrifter utgjør utestående krav på oppgjør av fordringer en betydelig aktivapost. Under nevnes de viktigste punktene for å velge factoring som tjeneste: Ved å inngå factoringavtale gjøres posten for oppgjør av fordringer mer likvid. Faktisk kan opptil 90% av det utestående beløpet forskutteres. Factoring er en fleksibel driftskreditt det kan trekkes på etter behov eller den kan være en ren likviditetsreserve. Å overlate håndteringen av utestående krav til andre, gjør at bedriftens ledelse i større grad kan konsentrere seg om sin kjernevirksomhet og det den bør ha fokus på. Spesielt gjelder dette for mindre bedrifter der eierne er sterkt involvert med sine spesialkunnskaper. Factoringselskapene kan også ta på seg inkassooppdrag dersom innbetalingen uteblir. Selskapene besitter også en betydelig bransjekunnskap som gjør at de tidlig kan se når det skjer endringer i markedet og når dette begynner å stramme seg og mulig risiko for tap på utestående fordringer øker. Denne kunnskapen deles gjerne med oppdragsgiver/bedriften. Bedriften opplever at den effektive kredittiden går ned og at tapene reduseres ved å benytte factoringtjenester. Ved å benytte seg av factoring reduseres behovet for annen finansiering samtidig som bedriften får større økonomisk frihet og bedrete kjøpsbetingelser fra leverandørene sine. How structured is your liquidity reporting? Can your work be made more efficient? With SEB s WebForecast it s easier than ever to produce accurate liquidity forecasts for the short and long term. Via your intranet, you can ensure that all group companies are working in the same direction. This way you can reduce your shortterm borrowing and put surplus liquidity to work. Want to know more? Please contact: Erik Zingmark, Global Head of Cash Management. Tel: +46 8 763 84 35. E-mail: erik.zingmark@seb.se www.seb.no/mb SEB_WebF_forecast_246x107.indd 1 07-06-29 10.51.13
19 Foto: heiaespen.com Noen har alt. Med den nye bizhub-serien fra Konica Minolta tilbys ikke bare markedsledende teknologi og en rekke banebrytende funksjoner. Vi har i tillegg skapt noe så unikt som en vakker, multifunksjonell maskin. Nyvinningene inkluderer blant annet fingerskanning, energibesparende induksjonsvarme, forbedret utskriftskvalitet og økt brukervennlighet. forandrer alt Du ser det med en gang bizhub er ganske enkelt midtpunktet for smarte forretninger. Konica Minolta Business Solutions Norway AS Nydalsveien 26 0484 Oslo Telefon 09400 www.konicaminolta.no
20 Penger i madrassen Overskuddslikviditet må investeres. - Kontanter som bare ligger der blir som å ha pengene i madrassen, mener adm. banksjef Stein Kolrud. av: Klaus Wærpen Norge går så det griner uttaler finansminister Kristin Halvorsen og flere med henne. Mange bedrifter har også gode tider og derav god likviditet. Men hvor bevisste er disse bedriftene når det gjelder likvide midler og måten de forvaltes på? Fornebubanken er en av de som gir råd til bedrifter og private i hvordan overskuddslikviditet bør behandles og plasseres. - En hovedregel for en bedrift, dersom en i det hele tatt skal kalle det bedriften måtte ha tilgjengelig av kontante midler for likvide, er at de faktisk er tilgjengelige på relativt kort sikt, mener adm. Banksjef Stein Kolrud. Likvide midler - riktig avkastning? - Ikke alle bedrifter er like bevisste på hvordan den likvide situasjonen er til en hver tid. Dette kan de tape penger på. Vi ser at flere lar store summer bli stående, også over en lengre periode, på bedriftens ordinære driftskonto, noe som gir dårlig avkastning fordi kreditrenten normalt er lav på slike typer konti, sier finansrådgiver Kjetil Myrvold i samme bank. - Derfor bør ledelsen først og fremst ta kontakt med sin bank for å få en bedre forrentet konto hvor ledige midler kan plasseres til høyere forrentning men fortsatt kunne være tilgjengelige, til og med på dagen. Men banken kan også tilby plassering av overskuddsmidler til enda høyere forretning, fortsatt som bankinnskudd, men med noe lengre bindingstid, for eksempel 3, 6, 12 måneder osv. - Jeg råder ledelsen til å følge med på saldoen på driftskontoen fra dag til dag slik at den kan få best mulig utbytte av kontantbeholdningen. Kontanter som bare ligger der blir som å ha pengene i madrassen, sier Myrvold. Flere tilbud Bankinnskudd er det sikreste. Staten garanterer for innskudd inntil to millioner kroner men i praksis vil jeg nok si at alle bankinnskudd er sikre, sier Stein Kolrud. I tillegg til bankinnskudd kan bedriften plassere ledige midler i rente- og obligasjonsfond, sertifikater, obligasjoner, aksjefond og i diverse strukturerte produkter, men en skal være klar over at jo høyere forretning jo mer risiko tar bedriften. - Men igjen, noe av vitsen med overskuddslikviditet er vel at den skal være likvid og da bør den være sikkert plassert og med kort oppsigelsestid slik at pengene kan disponeres dersom det blir nødvendig. Ønsker bedriften å plassere med lengre horisont og til høyere rente og større risiko mener Myrvold at dette må anses som ren plassering og/eller spekulasjon. Å plassere i Rente-/obligasjonsfond gir noe høyere rente enn rene bankinnskudd og anses også som relativt sikkert selv om det også er en risiko i slike plasseringer. Men, det krever en tidshorisont på ca. to år skal en oppnå en effektiv avkastning på de plasserte midlene. Trenger en pengene før, vil avkastningen normalt bli lavere. Plassering i aksjer gjør en avhengig av markedet og bedriftens individuelle utvikling og omdømme. Bevisst holdning I tillegg til å følge med på bedriftens likvide situasjon må en være bevisst på den tidshorisont og risikograd man er villig til å ha i en eventuell plassering. Banksjef Kolrud oppfordrer bedriftens ledelse til å ta kontakt med sin egen bank for råd når det kommer til plassering av overskuddslikviditet. Nedenfor har banken laget en enkel skjematisk framstilling som viser produkt i forhold til ca. avkastningsmulighet. Men husk at risikograden også øker med økningen i avkastning. Vektskål: Cash Pooling setter ingen genser for bedriftens balanse. Får mer ut av selskapets likviditet God likviditetstyring og billigst mulig finansiering er hovedgrunner til å velge konsernkontoløsninger. Med likviditet samlet på en konto og intern kreditt for datterselskap kan større selskap årlig tjene millioner på cash pooling. av: Ulf Winther -I om konsernkonto, som er det Norge og Sverige var bankene tidlig ute med tilbud norske navnet på cash pooling. Derfor ser man at cash pooling er relativt mer utbredt i Norge enn i Europa ellers, sier André Frøystadvåg, produktsjef for Cash Pooling Services i Nordea. - Tjenestene knyttet til cash pooling har blitt finslipte verktøy for selskapenes styring av økonomi og informasjon. Fordelene med konsernkonto er bl.a. redusert behov for ekstern finansiering, bedre renteavkastning, redusert balanse på gruppenivå, ingen forsinkelse i valuteringsdatoer ved interne transaksjoner, og kontinuerlig oppdatert oversikt over likviditetssituasjonen i selskapene. Med god oversikt over inngående og utgående betaling på alle selskapsnivå, og informasjon om hvem som må trekke på intern kreditt. Resultatet er redusert rentekostnad og bedre avkastning på likviditet. I tillegg spares egne ressurser i oppgaven med å ha oversikt. Forvaltning av overskuddslikviditet - Ordningen med konsernkonto samler konsernets likviditet i en toppkonto som normalt disponeres av morselskapet. Toppkontoen oppdateres kontinuerlig og viser real-time nettolikviditet i konsernet. Stadig flere selskap har aktive strategier for plassering av overskuddslikviditet. De har fordel av bankens webportal der de til enhver tid følger konsernkontoen og kan gjøre sine disposisjoner, sier Frøystadvvåg. Konsernkonto er en flerkontoløsning med et hierarki av konti som er bygget opp tilpasset bedriftens organisasjonsstruktur. Bevegelser mellom selskapene nettes automatisk og gir kontinuerlig oppdatert situasjonsbilde. Vanligvis er det en cash pool for hver valuta, mens i Norge kan man også få konsernkonto med multi-valuta funksjonalitet. Forholdet mellom kunde og banken reguleres av standard avtaleverk. Konsernkonto egner seg både for internasjonale konsern og nasjonale virksomheter. Løsningen kan også tilpasses mindre selskap som har behov for å samle konti og saldoer i et nettet system. Den formelle konsernorganiseringen med mor og datterselskap må være på plass, og etablering av konsernkonto må styrebehandles både i morselskap og datterselskaper. Kommuner regnes ikke som konsern etter loven, men det finnes cash poolløsninger for kommuner som vil etablere bedre oversikt og livkviditetsstyring for sine mange integrerte virksomheter. Cash pooling i Mestergruppen Mestergruppen AS har samlet en rekke selskap innen husbygging, byggevareutsalg, byggprosjektering og tomteutvikling i et konsern. Det gir optimal konkurransekraft. Med konsernkonto har gruppen også tatt styring på likviditet og kredittbehov i selskapene. Gruppen har tradisjon og utspring i byggmestervirksomhet i Norge og arbeider blant annet med kjeder for husbygging og byggvarehandel. Husbyggkjeden Mesterhus er landsomfattende med frittstående byggmesterfirmaer som medlemmer. - Med et flerkontosystem for konsernet kan funding skje gjennom en sentral kreditt som alle selskapene kan få tilgang til, sier økonomisjef Tormod Nymoen i Mestergruppen. - Det enkelte selskap kan også få tildelt intern kreditt gjennom systemet for å dekke et lokalt likviditetsbehov. Tidligere benyttet selskapene egne bankforbindelser for å ordne dette. Ved å ha en sentral flerkontoløsning får vi bedre oversikt over likviditet, lavere rentekostnader og en styring som tidligere ikke var mulig, sier Nymoen. - Ordningen betyr at medarbeidere ute i selskapene kan bruke mer tid på verdiskaping i stedet for lokal finansiering. Skjematisk framstilling av likviditetsrisiko Oppbyggingen av konsernkonto med sub-kontoer Ca. avkastning i % Top Account Parent 9 8 Sub - account Subsidiary 1 Summary account Sub - account Parent 7 6 Sub - account Subsidiary 2 Summary account 5 1 2 3 4 5 6 7 Produkt Sub - account Subsidiary 3 Sub - account Subsidiary 4 Sub - account Subsidiary 5 1 - Bankinnskudd, 2 - Rente-/obl.fond, 3 - Sertifikater, 4 - Obligasjoner 5 - Aksjefond, 6 - Enkeltaksjer, 7 - Strukturerte produkter Figuren viser oppbyggingen av konsernkonto med sub-kontoer hos Nordea. Kredittmuligheten er eksklusivt knyttet toppkontoen. Den viser real-time netto likviditet i konsernet.