Oppgave uke 11 - Budsjettering og finans

Transkript

1 1) Budsjetter resultat og kontantstrøm for årene 2009 til Arbeidskapitalen løses opp i Beregn nåverdien. Bruk et avkastningskrav på 12% etter skatt. Basismodell: Rabatt og andre prisreduksjoner 0,0000 Kundekredittid 6,00 Endring råvarepris 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, UB lager 3 772,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,08 4, ,46 4, ,46 4, ,46 4, ,10 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 182,5 182,5 182,5 182,5 182,5 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi Dagens verdi , , , , ,22

2 Kommenter utviklingen i resultat, kontantstrøm og nåverdien: Resultat: Resultatet er i alle år Det viser inntekter minus kostnader. Resultatgraden (4402 / ) er ca.3,5 % og må sies å kunne være noe lavt. Dersom vi forutsetter en omløpshastighet på 2 (år 2008 = 1,32), så ville TKR vært 2 * 3,7 % = 7,4 %. Dette må sees opp mot konkurrentenes lønnsomhet og opp mot en alternativ investering med lik risiko (se analysedelen i caset). Kontantstrøm: Kontantstrømmen er veldig negativ i 2009 og deretter positiv i alle år. Den negative KS skyldes hovedsakelig økningen i varelageret og reduksjonen i leverandørgjeld (kreditt). Hvordan påvirker økningen i varelageret KS? Varer som legges på varelageret må også kjøpes inn og dermed skjer det en utbetaling, men de blir ikke solgt og dermed blir det ingen innbetaling. Hvordan påvirker reduksjonen i leverandørgjeld (kreditt) KS? En reduksjon i leverandørgjeld betyr at kreditten som vi får av leverandørene blir redusert. Dermed øker finasieringsbehovet i form av økt arbeidskapital og dette påvirker kontantstrømmen negativt. NNV er negativ i denne analysen. Årsaken er for lav kontantstrøm til å betjene et avkastningskrav på 12 %. KS belastes i periode 1, med investeringer i arbeidskapital, og frigjøres deretter i slutten av analyseperioden. Dette gjøres for å beregne renter, ikke bare på endringen i kontantstrømmen, men også kapitalen som brukes til arbeidskapital. Dersom vi bruker Goal Seek så ser vi at bedriften tåler et avkastningskrav på ca. 10 %. Nåverdien er et absolutt mål (ikke et relativt mål som internrenten), med det menes at nåverdien alltid gir et riktig bilde av et prosjekts lønnsomhet, eller i Unicono; vurdering av fortsatt drift. Balanse KF LGj. VL Leverandørgjeld situasjon 2 Leverandøegjeld situasjon 1 Må finansieres

3 Regnearket med 10% volumvekst i alle år: Vekstrate 0,10 0,10 0,10 0,10 0,10 Rabatt og andre prisreduksjoner 0,0000 Kundekredittid 6,00 Endring råvarepris 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,81 5, ,89 5, ,48 5, ,42 5, ,87 5, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,97 4, ,37 4, ,61 4, ,97 4, UB lager 3 772,75 4, ,97 4, ,37 4, ,61 4, ,97 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,03 4, ,28 4, ,71 4, ,78 4, ,90 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Margin Avskrivning 340 Dette i % 20 % Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 182,5 182,5 182,5 182,5 182,5 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% volumvekst i alle år: Resultat: Resultatet etter skatt er jevnt over bedre med en 10 % vekstrate. Men kundefordringene og varelageret øker voldsomt (resultatet er ikke nok til å kompensere for dette). Kontantstrøm: KS er mye dårligere enn i basismodellen. I 2013 og 2014 er KS bedre enn i basismodellen på grunn av frigjort arbeidskapital. Disse beløpene kommer meget sent inn. Årsaken til at kundefordringene øker så mye er at man oppnår mersalg, men gitt de samme kredittidene som før, så vil også KF øke. Varelageret øker også mer enn i basismodellen fordi Unicono må kjøpe inn flere varer og dermed så øker LGj, gitt samme kredittid fra leverandørene.

4 I en kvantitativ vurdering av en vekststrategi viser det seg at Unicono ikke kan vokse seg ut av de økonomiske problemene. En vekststrategi krever mye arbeidskapital som kveler kontantstrømmen. Det er kontanstrømmen, som neddiskontert til i dag (NNV), viser om strategien er lønnsom eller ikke. Så lenge NNV > mindre = 0 så skaper bedriften tilstrekkelige verdier for eierne, kreditorene og staten (skatt). NNV: NNV blir dårligere enn i basismodellen. Årsaken til dette er at kontantstrømmen blir dårligere enn i basismodellen tidlig i analyseperioden. Det løser opp mer arbeidskapital i slutten av analyseperioden enn i basismodellen, men disse pengene kommer meget sendt inn og betyr dermed ikke så mye. Vekst alene gir dermed ingen merverdi for Unicono AS. Dette kalles vekst uten verdiskapning. Regnearket med 10% prisvekst på innkjøps- og salgsprisene i 2009: Endring salgspris 0,144 0,00 0,00 0,00 0,00 Rabatt og andre prisreduksjoner 0,0000 Kundekredittid 6,00 Endring råvarepris 0,100 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,46 6, ,46 6, ,46 6, ,46 6, ,46 6, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,37 5, ,37 5, ,37 5, ,37 5, UB lager 3 772,75 4, ,37 5, ,37 5, ,37 5, ,37 5, ,00 5, Varekjøp ,15 4, ,08 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,10 5, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 182,5 182,5 182,5 182,5 182,5 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi

5 2.2) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften opplever 10% prisvekst i alle år (ikke vekst på vekst, men 2009 nivå alle år): Resultat: Resultatet er bedre enn i basismodellen i alle år. Årsaken til det er at 10 % på salgsprisen utgjør mer enn 10 % på innkjøpsprisen. Dermed øker marginen. Resultatet er mye bedre i 2009 enn i de senere årene. Årsaken til det er at IB varelager vurderes etter gamle priser fra 2008 uten påvirkning av inflasjon. Dette kalles for en inflasjonsgevinst og er ikke reell (Windfall profit). Kontantstrøm: KS er dårligere i 2009 enn i basismodellen, men deretter bedre i alle år. Årsaken til at KS er dårligere i 2009 enn i basismodellen skyldes først og fremst økt salgsinntekt som også gir økte utestående kundefordringer. Varelageret øker også i forhold til basismodellen i 2009 på grunn av økt verdivurdering av varekjøpet (dyrere innkjøpsvarer). I de senere årene er KS bedre enn i basismodellen på grunn av forbedret selvfinansieringsevne --> (resultat + avskrivninger). NNV: NNV (netto nåverdi) er noe bedre enn i basismodellen, men fortsatt negativ. Grunnen til at NNV er noe bedre er inflasjonsgevinsten i 2009 og bedre selvfinansieringsevne i årene deretter. Regnearket med 3 måneders kredittid til kundene og 4% rabatt: Rabatt og andre prisreduksjoner -0,0400 Kundekredittid 3,00 Endring råvarepris 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, UB lager 3 772,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,08 4, ,46 4, ,46 4, ,46 4, ,10 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 91,3 91,3 91,3 91,3 91,3 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld

6 Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi ) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer kredittiden til 3 måneder og gir 4% i rabatt: En-periodisk Flere-periodisk (NNV) Resultat: Både en- og flerperiodisk er resultatet dårligere enn basismodellen. Det skyldes rabatten på 4 % som går til fradrag i salgsinntekten. Kontantstrømmen (KS): KS i 2009 er vesentlig bedre enn i basismodellen. I 2009 er KS bedre enn i basismodellen, men dårligere i alle senere år. Dette skyldes frigjort kapital i KF. Endringer i Endringene i KF slår ut i 2009, men i senere år arbeidskapitalen har bare en-periodisk effekt. virker lavere salgsinntekt og dermed resultat negativt inn på KS Dette kan være et aktuelt tiltak for å forbedre likviditeten i Netto nåverdi (NNV): NNV blir bedre enn i basismodellen, men er fremdeles ikke. Det frigjøres ikke nok kundefordringer (KF) for at kapitalfrigjørelsen kompenserer for tapte inntekter i form av rabatt. Det man sparer i rentekostnader ved å få innbetalt mye av KF i 2009 er ikke stort nok for å kompensere for reduserte inntekter på grunn av rabatten. Kredittiden må ned i 2 mnd for at NNV skal bli positiv. Oppsummert kan vi si at frigjøringen av kapital gjennom reduserte kundefordringer ikke er nok til å kompensere for et lavere resultat på grunn av rabatten, hvis vi ønsker å få netto nåverdi til 0. Kundekredittden må lavere ned enn 3 (må helt til 2 som vi skal se unders spørsmål 4).

7 Regneark til redusert omløpshastigheten i varelageret fra 4 til 2 og der man klarer å presse ned innkjøpsprisene med 2%: Rabatt og andre prisreduksjoner 0,0000 Kundekredittid 6,00 Endring råvarepris -0,020 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,73 4, ,73 4, ,73 4, ,73 4, Omløpshastighet lager UB lager 3 772,75 4, ,73 4, ,73 4, ,73 4, ,73 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,44 4, ,46 4, ,46 4, ,46 4, ,73 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 182,5 182,5 182,5 182,5 182,5 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi

8 3.2) Forklar utviklingen i resultat og kontantstrøm for årene 2009 til 2013 dersom bedriften reduserer VLOH til 2 og innkjøpspris -2%: En-periodisk Flere-periodisk (NNV) Resultat: Resultatet er bedre i alle år enn i basismodellen. Dette pågrunn av lavere innkjøpskostnader som forbedrer resultatet. Kontantstrømmen (KS): Netto nåverdi (NNV): KS i 2009 er vesentlig dårligere enn i basismodellen. Den eneste arbeidskapitalstørrelsen som endrer seg i 2010 er Dette skyldes en kraftig økning varelageret på grunn leverandørgjeld (LGj) går kraftig ned. Dette fordi IB LGj er av økt lagringstid på varene (VLOH fra 4 til 2). meget høy på grunn avvareinnkjøp. I 2010 trenger man ikke å øke Økningen i varelageret er bare en-periodisk. lageret ytterligere og derfor kjøpes det heller ikke inn flere varer. Det er en vesentlig økning i leverandørgjeld i 2009 Varekjøpet blir lavt og dermed også LGj. på grunn av at økt varelager må kjøpes inn. Det er det som gjør at KS blir meget dårlig i UB leverandørgjeld (meget høy) blir IB Etter 2010 så er KS bedre enn basismodellen. NNV blir dårligere enn i basismodellen. Dette på grunn av årsakene nevnt under KS flere-periodisk. 4) Hvilke konsekvenser har dine observasjoner av utviklingen i resultat og kontantstrøm for Uniconos strategivalg? Ingen av de gjennomgåtte scenarione løser de økonomiske problemene til Unicono AS. Her vil jeg gå inn på 2 andre mulige tiltak. Et tiltak kan være prisøkning som medfører at man selger mindre: Prisen i dag 5,574 MC = VEK 4,603 Priselasiteten -4 (En prisendring på 1 % gir enn etterspørselendring på - 4 %) Mikropensum MC = MR = Pris*(1+(1/priselastiteten)) Ny pris 4,063 = Pris*(1+(1/-4)) Gammel pris 5,574 Prisendring i % (Ny pris/gammel pris) - 1 Mengdereduksjon Prisendring i % * priselastiteten (- 4) =

9 Rabatt og andre prisreduksjoner 0,0000 Kundekredittid 6,00 Endring råvarepris 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,00 6, ,00 6, ,00 6, ,00 6, ,00 6, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, UB lager 3 772,75 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,25 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, ,00 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 182,5 182,5 182,5 182,5 182,5 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi Som vi ser av modellen gir dette tiltaket med prisøkning som medfører at man selger mindre (pe -4) et postivt utfall for kontantstrømmen i Unicono alle år.

10 Et annet tiltak kan være rabatt og reduksjon i kundefordringene: Det vil ikke være helt unaturlig å redusere kredittiden til 2 mnd ved å gi en rabatt på 4 %. Det er meget vanlig i Norden at betalingsbetingelsene tilsier at kredittiden er under 20 dager. Reell kredittid (overtrekk) bli ofte 30 dager. Jeg har derfor valgt å legge inn 2 mnd kredittid i den neste modellen. Rabatt og andre prisreduksjoner -0,0400 Kundekredittid 2,00 Endring råvarepris 0,000 0,000 0,000 0,000 0,000 Salg ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, ,46 5, IB lager 5 864,06 4, ,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, UB lager 3 772,75 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,37 4, ,00 4, Varekjøp ,15 4, ,08 4, ,46 4, ,46 4, ,46 4, ,10 4, Varekostnader/kostnad Driftsutg Res.f.skatt Skatt Res.e.skatt Kontantstrøm inntjening (CFE) IB Kundefordr Kredittid kunder 6 60,8 60,8 60,8 60,8 60,8 UB Kundefordr IB Lager UB lager IB Leverandørgjeld UB Leverandørgjeld Drifts kontantstrøm (CFO) Fri kontantstrøm Endelig kontantstrøm Nåverdi NB! Her la vi inn 2 mnd kredittid og rabatt på 4 %. Jeg mener at kredittiden i norden er 1 mnd, men da må jeg ha nær kontakt med mine kunder og få de med på løpet (rabatten gis for å få ned kredittiden).gjør vi dette kan vi miste noen kunder og dermed må volumet endres (det må ned - øker vi prisen med 2 % må vi ned 8 % på mengden.). Kunne også lagt inn nedgang på 8 % på vekst (dette gjelder > skrives som -0,08, men blir 0 i alle årene etterpå). Kritikken kan allikevel være at dette er vanskelig gjennomførbart hvis kundene har vært vant til 6 mnd kredittid.