Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11

Transkript

1 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel Årlige innbetalinger utbetalinger til variable kostnader utbetalinger til betalbare faste kostnader Årlig innbetalingsoverskudd Salgsinntekt (9,50 * 5 000) = variable kostnader (5 * 5 000) = a) Innbetalingsoverskudd (= dekningsbidrag) betalbare faste kostnader b) Korrigert innbetalingsoverskudd Salgsinntekt (10,50 * ) = variable kostnader (6 * ) = Dekningsbidrag betalbare faste kostnader a) Årlig innbetalingsoverskudd tapt dekningsbidrag annet produkt ( * 0,40) = b) Korrigert årlig innbetalingsoverskudd a) / 1,10 3 = b) / 1,12 2 = c) / 1,15 = d) / 1,17 2 = Kontantstrøm og nåverdier de enkelte årene: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm a) Tilbakebetalingstid: = 3, 125 ): 3 år og 1,5 måneder b) Nåverdien: = kr Hvis vi bruker rentetabell, kan vi finne nåverdien slik: A (11/3) R -1 (11/4) = kr

2 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel Årlig innbetalingsoverskudd: kr( ) = kr Kontantstrøm og nåverdier hvert enkelt år: 5 Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm a) Inntjeningstid: = 3,18 år ): godt og vel 3 år og 2 måneder b) Nåverdien: = kr Hvis vi bruker rentetabell, kan vi finne nåverdien slik: A (15/5) = kr Internrenten (i): A (i/5) = 0 i = 0,172 ): 17,2 % c) Investeringen gir en positiv nåverdi og en internrente som er høyere enn kalkulasjonsrenten. Vi ser også at tilbakebetalingstiden (inntjeningstiden) er kortere enn levetiden. Investeringen er lønnsom Her bruker vi en regnearkmodell: Inndata Prosjekt Pris 520,00 Variable kostnader per enhet 330,00 Dekningsbidrag 190,00 Antall enheter Levetid 4 Betalbare faste kostnader Andre kontantstrømmer Investeringsutgift Økning i omløpsmidler Kalkulasjonsrente 14,0 % Tabellen over kontantstrøm og nåverdier det enkelte år blir slik: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm

3 Beregning av nåverdi og internrente: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 18,7% a) Prosjektet er lønnsomt i og med at nåverdien er positiv og internrenten er høyere enn kalkulasjonsrenten. b) Vi øker de variable kostnadene med kr 20 per enhet, og får dette resultatet: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 13,4% Miljøavgiften fører til at prosjektet ikke er lønnsomt siden nåverdien blir negativ og internrenten er lavere enn kalkulasjonsrenten på 14 % Utbetalinger til markedsundersøkelser og produktutvikling er allerede gjennomført, og de tas derfor ikke med i den framtidige kontantstrømmen. a) En regnearkmodell viser kontantstrøm og nåverdi for hvert enkelt år: År Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Modellen beregner nåverdien og internrenten: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 13,9% Nåverdien er negativ og internrenten er lavere enn kalkulasjonsrenten. Investeringen er ikke lønnsom. 116

4 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 b) Vi legger inn endringene i innbetalingsoverskuddet, og får dette resultatet: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 15,6% Nåverdien er fremdeles negativ, og internrenten er lavere enn kalkulasjonsrenten. Prosjektet er fremdeles ulønnsomt, men ikke riktig så ulønnsomt som tidligere. c) Vi ser at nåverdien og internrenten blir høyere i det siste tilfellet. Grunnen er at tyngden av innbetalingsoverskuddene kommer tidligere i levetiden enn hva tilfellet var under a. Generelt kan vi fastslå at jo tidligere innbetalingsoverskuddene kommer, desto høyere internrente/nåverdi gir prosjektet a) Vi bruker en regnearkmodell og beregner kontantstrøm og nåverdi for de enkelte år: 5 Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Modellen beregner nåverdien og internrenten til prosjektet: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 4,6% Investeringen er ikke lønnsom siden nåverdien er negativ. b) Nytt årlig innbetalingsoverskudd: kr( ) = kr Vi øker de årlige innbetalingsoverskuddene med kr , og får dette resultatet: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 10,0% Prosjektet er fremdeles ikke lønnsomt siden nåverdien stadig er negativ. 117

5 c) Andre faktorer: - Bedriften får en mer miljøvennlig profil - Forebygger/forhindrer eventuell negativ omtale i media i tiden fremover - Negative virkninger av å si opp to ansatte trekker andre veien Silver Box gir denne kontantstrømmen: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Nåverdien til Silver Box er kr og internrenten 25,2 % Kontantstrømmen til Sølvatoren er slik: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Nåverdien til Sølvatoren er kr og internrenten 24,1 % Nåverdimetoden og internrentemetoden gir forskjellig rangering av de to prosjektene. Det er imidlertid nåverdimetoden som gir den korrekte rangeringen ved gjensidig utelukkende investeringer. Bedriften bør derfor velge Sølvatoren siden den gir størst nåverdi Tilbudet fra Miljøanlegg AS: Kostnadsreduksjoner kr Sparer 1,5 årsverk kr ,5 = kr Sparer miljøavgift kr Årlig besparelser (= innbetalingsoverskudd) kr Fra en regnearkmodell gjengir vi denne oversikten over kontantstrømmen: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm

6 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Modellen beregner nåverdien og internrenten til prosjektet: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 21,9% Tilbudet fra Miljøanlegg AS gir en nåverdi på kr og en internrente på 21,9 %. Tilbudet fra AS Landteknikk: Sparer 1årsverk kr Sparer miljøavgift kr Årlig besparelser (= innbetalingsoverskudd) kr En regnearkmodell gir oss denne kontantstrømmen: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Nåverdien og internrenten blir: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 34,9% Tilbudet fra AS Landteknikk gir en nåverdi på kr og en internrente på 34,9 %. Konklusjon: AS Nybø Pels bør velge tilbudet fra AS Landteknikk, siden det har den høyeste nåverdien. Ved gjensidig utelukkende investeringer velger vi alltid prosjektet som har høyest nåverdi Kontantstrømmen blir slik: 5 Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm

7 Nåverdien og internrenten blir: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 22,4% Prosjektet er lønnsomt siden nåverdien er positiv og internrenten er høyere enn kalkulasjonsrenten. b) Beregningene som er gjengitt nedenfor (unntatt levetiden) er gjennomført ved bruk av en regnearkmodell: Variabel Verdi i kalkylen Kritisk verdi Margin Marign i prosent Salgspris (kr) ,8 % Variable kostnader (kr) ,9 % Mengde (stk) ,0 % Investeringsutgift (kr) ,3 % Levetid (år) 5 4,4 0,6 12,0 % Kalkulasjonsrente (%) 20,0 22,4 2,4 12,0 % Omløpsmidler c) De mest følsomme variablene ser ut til å være salgsprisen og de variable kostnadene. Prisen tåler kun en nedgang på en krone (ca. 1,8 %) før lønnsomhetsgrensa er nådd. De variable enhetskostnadene kan øke med inntil 2,9 % før prosjektet blir ulønnsomt Utviklingskostnader som allerede er påløpt tar vi ikke med i kalkylen. Men vi tar med de siste kr i utviklingskostnader som ikke er påløpt ennå som en investering i år 0. Kontantstrømmen for år 0 blir dermed kr ( ) = kr a) Årlig innbetalingsoverskudd: kr (135-93) = kr Inntjeningstid: = 2,68 ): 2 år og 8 måneder b) Vi legger inn tall i en regnearkmodell, og får denne kontantstrømmen: Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm

8 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Modellen beregner nåverdi og internrente: Nåverdi innnbetalingsoverskudd investeringsutgift = Nåverdi prosjekt Internrenten: 18,2% Prosjektet er lønnsomt siden nåverdien er positiv og internrenten er høyere enn kalkulasjonsrenten.. Vi foretar en følsomhetsanalyse. Regneark er et nødvendig hjelpemiddel: Variabel Verdi i kalkylen Vi ser at prosjektet er svært følsomt for endring i flere av variablene. En prisnedgang for eksempel på mer enn kr 2,60 (1,9 %) fører til at prosjektet blir ulønnsomt. Marginene for variable enhetskostnader og mengden er også små. Det er en betydelig risiko knyttet til prosjektet, og vi anbefaler at bedriften foretar nærmere undersøkelser, eventuelt forsøker å treffe tiltak for å gjøre prosjektet mer lønnsomt. c) Ved å bruke målsøking i modellen finner vi at prosjektet maksimalt tåler årlige betalbare kostnader på kr Omløpsmidlene kan maksimalt øke med kr før prosjektet blir ulønnsomt a) Budsjettet viser et underskudd på kr for første driftsåret. Beslutningen om eventuelt å bygge motellet bør bygge på en investeringskalkyle. Der tar vi ikke med rente- og avskrivningskostnader. Disse kostnadene er innebygget i investeringskalkylen ved at vi diskonterer de årlige innbetalingsoverskuddene med en bestemt rentesats (kalkulasjonsrenten). Konklusjon: Budsjettet er uegnet som beslutningsgrunnlag b) Vi beregner det årlige innbetalingsoverskuddet:. Kritisk verdi Margin Margin i prosent Salgspris (kr) ,40 2,60 1,9 % Variable enhetskostnader (kr) 93 95,60 2,60 2,8 % Mengde (stk) ,2 % Investeringsutgiften ,6 % (kr) Kalkulasjonsrente (%) 15 18,2 3,2 21,3 % Levetiden 4 år 4 år 0 0 Leieinntekter kr renhold og strøm kr lønnskostnader kr = Årlig dekningsbidrag (= innbetalingsoverskudd) kr

9 Vi setter tallene inn i en regnearkmodell: Inndata Prosjekt År Enheter Innb.oversk. Pris Variable kostnader per enhet Dekningsbidrag Nåverdi innnbetalingsoverskudd Antall enheter investeringsutgift Levetid = Nåverdi prosjekt Betalbare faste kostnader Andre kontantstrømmer Internrenten: 10,5% Investeringsutgift Økning i omløpsmidler Nåverdi før simulering: Internrente før simulering: Kalkulasjonsrente 10,0 % Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Modellen viser at nåverdien blir kr og internrenten 10,5 %. Vi foretar en følsomhetsanalyse. Det er vrient å simulere i modellen når vi har lagt inn de årlige innbetalingsoverskuddene. Når vi har like store årlige innbetalingsoverskudd, kan vi «lure» modellen ved å legge inn det årlige innbetalingsoverskuddet som «pris» i celle C5 og antall enheter = 1 i celle C8. Variabel *) Det er den høye utrangeringsverdien om 8 år som i det hele tatt gjør prosjektet lønnsomt. De årlige innbetalingsoverskuddene er ikke tilstrekkelige til å forrente investeringen. Vi har da en situasjon hvor det er lønnsomt å redusere «levetiden». Legg merke til at nåverdien øker hvis vi reduserer levetiden fra 8 til 7 år. Det betyr at Lillian Strande bør selge bygget så snart som mulig, forutsatt at hun får en god pris for det. Vi legger ellers merke til at det er små marginer før prosjektet er ulønnsomt. Vi konkluderer med at risikoen er for høy, og frarår Lillian å realisere prosjektet Årlig innbetalingsoverskudd: Verdi i kalkylen Kritisk verdi Margin Margin i prosent Leieinntekt ,5 % Variable kostnader (renhold, strøm og lønn) ,5 % Investeringsutgiften ,7 % ,8 % Kalkulasjonsrente (%) 10,0 10,5 0,5 5,0 % Levetiden 8 år *) 4,5 årsverk a kr kr Redusert vannforbruk og utslipp kr Bedre utnyttelse av råstoffet kr Årlig besparelse (innbetalingsoverskudd) kr

10 Løsningsforslag til oppgaver - kapittel 11 Regneatrkmodellen gir oss disse beregningene: Inndata Prosjekt År Enheter Innb.oversk. Pris Variable kostnader per enhet Dekningsbidrag Nåverdi innnbetalingsoverskudd Antall enheter investeringsutgift Levetid 4 = Nåverdi prosjekt Betalbare faste kostnader Andre kontantstrømmer Internrenten: 11,7% Investeringsutgift Økning i omløpsmidler Nåverdi før simulering: Internrente før simulering: Kalkulasjonsrente 12,0 % Investeringsutgift Innbetalingsoverskudd Kontantstrøm Nåverdi kontantstrøm Nåverdien er kr , og prosjektet synes i utgangspunktet å være ulønnsomt. Men det foreligger flere forhold som vi ikke har tatt hensyn til i kalkylen. - Belastningene på det ytre miljøet blir redusert. Bedriften kan bli spart for negativ omtale i media o.l. - Betydelig forbedring av arbeidsmiljøet som fører til redusert sykefravær, og sparte kostnader for bedriften - Maskinen har sannsynligvis en utrangeringsverdi om 4 år Vi bruker modellen, og finner kritiske verdier for disse faktorene: Dersom det årlige innbetalingsoverskuddet økes til kr , blir nåverdien positivt. Det betyr at hvis vi verdsetter virkningene på det ytre miljøet og redusert sykefravær til mer enn kr ( ) = kr per år, blir nåverdien positiv. Verdien er sannsynligvis mange ganger så høy! En utrangeringsverdi på kr gjør at nåverdien blir lik null. Det virker sannsynlig at utrangeringsverdien er høyere enn det Av de gitte opplysningene er overskuddet for forrige år og den allerede gjennomførte markedsundersøkelsen irrelevante data. Alle de andre opplysningene er relevante, men særlig virkningene på arbeidsmiljøet kan være vanskelig å tallfeste Selv om det er bittert å tenke på at 20 millioner kroner er brukt til ingen nytte, er det bedriftsøkonomisk korrekt å stoppe prosjektet. Penger som allerede er brukt til planlegging og forberedelser er irrelevante i forhold til den beslutningen som står for døren. 123

11 124