Skoleveg Gran kommune Arkitektur som virkemiddel for å få flere til å gå og sykle til skolen Sven Sandvik, Gran kommune Ida Harildstad, Statens vegvesen Vegdirektoratet Dagur Eggertsson, Rintala Eggertsson arkitekter
1 B A K G R U N N Et prosjekt om reisevaner og omgivelser Foto: Lone Kjersheim
Prosjektet er et samarbeid mellom Gran kommune Statens vegvesen Norsk Form Foto: Lone Kjersheim
Prosjektet er et samarbeid mellom Gran kommune folkehelse, reisevaner, nærmiljø og klima Statens vegvesen Norsk Form Foto: Lone Kjersheim
Prosjektet er et samarbeid mellom Gran kommune folkehelse, reisevaner, nærmiljø og klima Statens vegvesen ambisjoner for gåing, sykkel, miljø og arkitektur Norsk Form Foto: Lone Kjersheim
Prosjektet er et samarbeid mellom Gran kommune folkehelse, reisevaner, nærmiljø og klima Statens vegvesen ambisjoner for gåing, sykkel, miljø og arkitektur Norsk Form - prosjektleder, forbildeprosjekter, formidling Foto: Lone Kjersheim
Hvordan kan vi jobbe med involvering og fysisk utforming av skoleveg for å få flere barn og unge til å gå og sykle til skolen? Hvordan er barn og ungdoms reisevaner på Gran? Hva er deres motivasjon for å velge som de gjør? Hva skal til for at de velger annerledes? Foto: Lone Kjersheim
Vi vet allerede mye om barns reiser Å gå og sykle til skolen gir fysisk aktivitet i hverdagen, fremmer sosialisering, gir mestringsfølelse, øker læringsevnen, bidrar til at barna blir bedre trafikanter, mm. Alder, avstand, sikkerhet, trafikkmengde og foreldrenes engstelse påvirker barnas transportmiddelvalg til skolen (TØI 2005) Det er et stort potensiale for økt gåing og sykling på skolereiser men også på fritidsreiser Foreldrenes reisemiddelvalg er viktig! Foto: Lone Kjersheim
Sentrale spørsmål Velger man å kjøre barna fordi det er for langt, for usikkert eller for kjedelig å gå? Eller fordi det er praktisk for foreldrene og det fordi ingen andre går? Kunne flere ha gått noe av veien, om ikke hele? Ville flere barn gått hvis det skjedde noe underveis? Foto: Lone Kjersheim
Vi har flere virkemidler for endrede reisevaner samarbeid og organisering kommunikasjon og mobilitetspåvirkning utforming av fysiske omgivelser Foto: Lone Kjersheim
Vi har flere virkemidler for endrede reisevaner samarbeid og organisering mange involverte kommunikasjon og mobilitetspåvirkning utforming av fysiske omgivelser Foto: Lone Kjersheim
Vi har flere virkemidler for endrede reisevaner samarbeid og organisering mange involverte kommunikasjon og mobilitetspåvirkning reisevaner og bevissthet utforming av fysiske omgivelser Foto: Lone Kjersheim
Vi har flere virkemidler for endrede reisevaner samarbeid og organisering mange involverte kommunikasjon og mobilitetspåvirkning reisevaner og bevissthet utforming av fysiske omgivelser hvordan kan arkitektur påvirke? Foto: Lone Kjersheim
Vi har flere virkemidler for endrede reisevaner samarbeid og organisering mange involverte kommunikasjon og mobilitetspåvirkning reisevaner og bevissthet utforming av fysiske omgivelser hvordan kan arkitektur påvirke? vi skal bygge trafikksikre, trygge og attraktive skoleveger Foto: Lone Kjersheim
Norsk Form Bylab er Norsk Forms ressursgruppe for byutvikling Jobber med stedsutvikling i norske byer og tettsteder Jobber for å sette arkitektur inn i en samfunnsmessig kontekst Erfaring med å jobbe med barn og unge, særlig medvirkningsverktøyet Barnetråkk Jobber for å få frem og formidle gode eksempler på positiv stedsutvikling i små- og mellomstore norske byer Foto: Lone Kjersheim
Statens vegvesen Er fagorgan, myndighetsorgan, og veg- og trafikkforvalter Utvikler og følger opp nasjonale strategier for mer miljøvennlig og aktiv transport Nasjonal gåstrategi (2012) Nasjonal sykkelstrategi (revidert 2012) Egen arkitekturstrategi (2012) Foto: Lone Kjersheim
Mål satt i NTP er at 80 % av alle barn og unge skal gå eller sykle til skolen 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 43 17 16 Barn 6-12 år 24 Til fots Sykkel Kollektivt Bil Kilde: Barns fysiske bomiljø, aktiviteter og daglige reiser, TØI 2006
Gran kommune 19 19
Gran kommune Ca 13500 innbyggere Over halvparten bor utenfor tettstedene Brandbu, Jaren og Gran Spredt bebyggelse med flere barne- og ungdomsskoler Andelen barn som kjøres til skolen er høyere enn ønskelig gitt kunnskap om bl.a. helsemessige gevinster ved å gå og sykle lokal reisevaneundersøkelse fra Moen skole viser at 57 % av elevene ble kjørt til skolen (Toftdahl 2012)
Hvorfor Gran? Kommunen ønsket økt bevissthet og engasjement for endret reisemiddelbruk til skolen for bedre folkehelse Ville undersøke bruk av Barnetråkk som strategisk medvirkningsverktøy for flere gående og syklende barn Kontaktet Norsk Form som koblet Gran kommune med Statens vegvesens samtidige initiativ Foto: Lone Kjersheim
Brenner (NRK) diskuterer arkitektur på Gran
2 P R O S E S S En vei som ble til mens vi gikk Foto: Lone Kjersheim
men med noen felles mål ved oppstart: vi ville involvere barna og registrere faktiske reisevaner vi ville skape diskusjon, eierskap og engasjement foreldrene måtte involveres vi ville undersøke muligheter for alternative skoleveger (gutuer) resultatene skulle komme fra lokal medvirkning, og kunne være mindre tiltak av både sosial og fysisk karakter Foto: Lone Kjersheim
For hva skal til for at barn og ungdom får lyst til å gå og sykle til skolen hvis de fikk velge selv?
Engasjement, involvering, reisevaner To skoler ble valgt ut Skolene tok oppgaven med stort engasjement! På Trintom barneskole utformet og gjennomførte 5. trinn to reisevaneundersøkelser for hele skolen (vinter og vår) På Gran ungdomsskole fikk elevene i valgfaget «Forskning i praksis» prosjektet som oppgave hele halvåret, de registrerte reisevaner og værdata hver tirsdag
Med verktøyet Barnetråkk registrerte alle elever på 3., 5. og 8. trinn sin faktiske skoleveg, sine favorittsteder, steder de vil endre, og steder de ikke liker Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Foreldrene ble informert om prosjektet, og engasjert gjennom deltakelse på FAU-møter foreldrerepresentantene for 8. trinn gjennomførte også en enkel spørreundersøkelse om reisemiddelvalg til alle foreldre på trinnet Foto: Lone Kjersheim
Reisevaneundersøkelse Trintom skole ca 40 % er skoleskyssberettiget pga. lang/farlig skolevei nesten 60 % blir faktisk kjørt/busser 40 % går/sykler/går på ski til skolen vinter/vår Nesten 60 % går/sykler hjem fra skolen om våren ca 60 % har mindre enn 20 minutter gangavstand til skolen av dem som kjøres oppgir kun 11-17 % som årsak at veien er farlig, og 20 25 % at den er for lang ca 50 % av elevene oppgir at de kjører fordi det er behagelig eller fordi de sitter på med mor og far 40 % av de som har for farlig vei sier de kan bruke en gutu i stedet for den farlige veien Foto: Lone Kjersheim
Barnetråkk - skolevegene
Barnetråkk - favorittsteder
Barnetråkk steder de ikke liker
Barnetråkk steder de vil endre
Foreldrenes innspill - årsaker til at mange kjøres mange kjører fordi det er praktisk, foreldrene skal samme vei skilte foreldre gir mye logistikk, mye som skal fraktes tunge sekker, gymbager etc. (særlig for ungdomsgruppa) det er bratt, mye oppoverbakker det er glatt når det regner (spesielt der det er bratt) mørkt på vinteren, bedre om våren skoleveien er ikke trygg, trafikksikker vei er viktig for at foreldrene skal pushe barna til å gå og sykle Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Foreldrenes innspill potensiale for endring? er enige i at det er potensiale for økt gåing og sykling sier at flere sykler til fotballbanen (ved siden av skolen) på fritiden, selv om foreldrene mener det er for langt å sykle til skolen ønsker seg mer direkte kommunikasjon om fordelene ved å gå og sykle for barna senere i livet mener de voksne er viktige som rollemodeller tror konkurranser og kampanjer har god effekt på barn og ungdom, vi må legge til rette for at «det riktige» valget blir kult påpeker at samfunnet har forandret seg, mange er redde for å la barna gå alene på grunn av kidnappinger etc. er positive til gågrupper mener det er viktig å satse tidlig: for å nå ungdommene må man legge inn innsatsen allerede på barneskolen, slik at gode vaner blir etablert tidlig Foto: Lone Kjersheim
Prosjektet fikk lokal oppmerksomhet 36
og nasjonal oppmerksomhet gjennom innslag på Puls! 37
3 P O R T E F Ø L J E O G F O R M I D L I N G Hvilke sosiale og fysiske fotspor legger vi igjen? Foto: Lone Kjersheim
Fysiske fotspor Sommeren 2013 gjennomførte vi en arkitekturkonkurranse der arkitektfirmaene Rintala Eggertsson og Tyin Tegnestue ble valgt til å bygge noe langs skolevegene som stimulerer til gåing og sykling Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Temaet er møteplasser langs skolevegen steder å treffes for å ta følge steder å være opplevelse påminnelse kan også ha en funksjon for flere enn barna?
To studenter jobbet i sommer med en steds- og mulighetsanalyse på Gran
Vi lager et kart til elever og foreldre ved Trintom skole Foto: Eivind Høimyr
Rintala Eggertsson arkitekter og Tyin Tegnestue arkitekter intensjon prosess resultat Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Workshop undervisning i arkitektur Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Modellbygging Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Ut i trafikken Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Opplevelse av vegen og sanseøvelser Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
«Arkitektkontor» med barna Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Lokalisering «Filter 1» Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Lokalisering «Filter 2» Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
«Illustrasjon Filter 1»
Installasjonene måtte bygget inne Foto: Tyin Tegnestue arkitekter
Foto: Tyin Tegnestue arkitekter
Foto: Tyin Tegnestue arkitekter
På vei til Gran Foto: Tyin Tegnestue arkitekter
Foto: Tyin Tegnestue arkitekter
Denne uken støpes fundamentet (i dag ) Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
Så vil installasjonene settes opp og tas i bruk
Oppsummering og erfaringsoverføring prosess og resultater skal vurderes og oppsummeres i verktøykasse vi skal formidle erfaringene til andre steder kartet skal overføres fra år til år installasjonene vil minne folk på intensjonene og symbolisere Grans ambisjoner Foto: Lone Kjersheim
Suksessfaktorer? Lokal forankring og aktiv medvirkning Å kommunisere ambisjonsnivå (mindre tiltak, ikke viktig å gå alene) Å tenke overføringsverdi til andre steder Ikke heve pekefingre, men ta tak i det potensialet for endrede reisevaner som finnes. Hva liker vi/hva liker vi ikke? Kan vi forsterke de gode kvalitetene ved stedene slik de er? Foto: Rintala Eggertsson arkitekter
men virker dette? Foto: Lone Kjersheim
Vi håper jo det T A K K F O R O S S Foto: Lone Kjersheim