BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen

Like dokumenter
Elever med atferdsvansker relasjon og tiltak.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

STRATEGISK PLAN SELJEDALEN SKOLE Trygge, kreative og aktive elever i et stimulerende læringsmiljø.

Læringsmiljøprosjektet

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Plan for et godt læringsmiljø

Handlingsplan for grunnskolen

Handlingsplan for et godt psykososialt miljø.

Hva kjennetegner et godt læringsmiljø?

Handlingsplan for grunnskolen

Definisjoner 5. Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? 6. Hva er digital mobbing? 8. A. Forebyggende og holdningsskapende arbeid 8. B.

Strategiplan for godt psykososialt skolemiljø ved Montessoriskolen i Stavanger

Læringsmiljøprosjektet

Godt læringsmiljø i klassen betyr: For å få et godt læringsmiljø i klassen må: Elevene: Lærerne: Rektor skolens ledelse: Foreldrene: Kommunen: Andre:

Læringsmiljø. Lene Heibø Knudsen

Ståstedsanalysen. September Margot Bergesen og Inger Sofie B Hurlen

Veiledergruppenes arbeid forventninger og roller

Læringsmiljøprosjektet

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Innhold. Vedlegg

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan

Plan for sosial kompetanse

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

KVALITETSARBEID SKOLEBASERT KOMPETANSEUTVIKLING INGER LISE BRATTETEIG

SAMMEN SKAPER VI RINGERIKSSKOLEN. Utviklingsmål for grunnskolen i Ringerike

Barn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.

Forankring av arbeid med LPmodellen

En forskningsbasert modell

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

MIDTVEISVURDERING I VEILEDERKORPSETS VK16 SKOLEEIER: ØRLAND KOMMUNE. Mal for skoleeier

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Ungdomstrinn i utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Det gjøres oppmerksom på at når begrepet skole brukes, er også SFO og skoleveien innbefattet.

Endring av skolestruktur, og konsekvenser for elevenes læringsmiljø

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

SAMSPILL FOR LÆRING STRATEGIPLAN FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I TROMS

KVALITETS- OG UTVIKLINGSMELDING KJELDÅS SKOLE

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl

Læringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no

Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen! Inderøy kommune

Ekstern vurdering Tanabru skole

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING OPPSTARTSAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 2 SEPTEMBER 2014

Strategi for skoleutvikling og måloppnåelse

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Psykososialt miljø hva er viktig for å lykkes? Samling med PPT

Om læringsmiljø og mobbing i norsk skole. Bedre læringsmiljøsamling Seniorrådgiver Sven Eirik Nilssen

Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.

Nytt kapittel 9 A. Fra 1. august 2017

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Haugesundskolen. Strategiplan

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

EIKSMARKA SKOLE - PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN høsten 2017

Løpsmark skole Utviklingsplan

Skolebasert organisasjonslæring 25. februar 2015 Molde. Professor Halvor Bjørnsrud

Utdanningsdirektoratets arbeid med barnehage-, skolemiljø og mobbing. Udir v/ Cecilie Langholm

Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015

Arbeid med å sikre gode og trygge barnehage- og skolemiljø

Grunnlagsdokument for arbeidet med barnehage- og skolemiljø, mobbing og andre krenkelser

UTVIKLINGSPLAN FOR DAL SKOLE, skoleåret:

Plan for. trygt og godt skolemiljø på Vardenes skole

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan

2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer

Plan for et godt læringsmiljø ved Nordre Modum ungdomsskole

Storteamsamling

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Thomas Nordahl

Ullevål skoles standard for SKOLE/HJEM SAMARBEID

SKOLEPOLITISK PLATTFORM

Systematisk arbeid for et trygt og godt skolemiljø

Læringsmiljøets betydning og bruk av veiledningsmateriellet. Thomas Nordahl Hamar,

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Velkommen til. Kattegattgymnasiet

Nettverk. Hanne Jahnsen

Kvalitetsplan for SFO i Porsgrunn kommune

Læringsmiljø, herunder trivsel og mobbing tiltak og ansvarsfordeling

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat. Elverum Elin Bakke-Lorentzen

Kvalitetsplan Styring og kvalitet i Tvedestrandskolen

Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

Resultatene fra Elevundersøkelsen 2010 kom for noen måneder siden. Undersøkelsen viser blant annet at:

Fagfornyelsen. Skolelederdagen 14. september 2018 Status i arbeidet med fagfornyelsen. Tone B. Mittet, prosjektleder Udir

4. Utviklingsplan

Veiledningsstrategier Læringsmiljprosjektet

Å sikre bærekraftige miljø: Hvordan forstå og bekjempe negative prosesser og mobbing. Thormod Idsøe og Frode Heiestad, NUBU

Entusiasme for endring i arbeidet med vurdering for læring (2)

SKOLENS HANDLINGSPLAN FOR ET TRYGT OG GODT SKOLEMILJØ. Opplæringsloven kapittel 9A Elevene sitt skolemiljø

Foreldreundersøkelsen

Eidsberg kommune Forebyggende plan for å fremme et trygt og godt skolemiljø

Rektors rolle og oppgaver

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Satsingen Vurdering for læring

Fylkesmannen i Finnmark viser til brev av 19.mars 2015 der NOU-2015 :2 «Å høre til» ble sendt ut på høring.

Transkript:

BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen

Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen som organisasjon slik at alle ledere og ansatte bedre kan utvikle elevenes læringsmiljø. Skoleeier, skoleledelse og ansatte skal gjennom å etablere et forpliktende samarbeid kunne drive systematisk utviklingsarbeid med hensyn til relasjonen mellom individ, gruppe og organisasjonen over tid Skoleeier med slike skoler skal redusere mobbingen på skolene Å utvikle læringsmiljøet på skolene slik at de blir i stand til å forebygge og redusere mobbing

Faglige føringer for arbeidet (fra oppdragsbrev og rammeverk) Bygge på erfaringer fra liknende tiltak (Veilederkorps, Skup etc.) Forskningsbasert kunnskap om mobbing, endringsledelse og organisasjonsutvikling Samarbeide mellom skoleeier, skoleledere, ansatte, elever, foreldre og veilederteam En skal aktivt arbeide med relasjoner, verdier, inkludering og toleranse i skolemiljøet

Notat om mobbing Omfattende mobbing på en skole er tegn på systemsvikt det handler om systemet og organisasjonen Mobbebegrepet tolkes svært forskjellig den enkelte skoles forståelse av begrepet preger tiltakene som blir satt inn det er klar sammenheng mellom skolens holdninger og verdier og elevenes atferd Å arbeide bare med mobbefenomenet er altså symptombehandling og vil ikke gi varige resultater mobbing er et mellommenneskelig fenomen og handler blant annet om relasjoner Alle tiltak må omfatte alle tre nivå i skolen, men først og fremst mot de relasjonelle forholdene i skolen

Notat om mobbing Med bakgrunn i notats forståelse av mobbing skal man arbeide for: Å ruste elevene til å tåle og løse konflikter Å lære elevene hvor grensene går At det er den som blir mobbet/krenket som har definisjonsmakten Sosial kompetanseutvikling Sosioemosjonell trening for elever Øve problemløsning og kritisk tenkning Systematisk forbedring av skolen som organisasjon og dens systemer Skolebasert kompetanseutvikling Å inneha et relasjonelt fokus på skolens arbeid

Kunnskapsgrunnlaget Bedre læringsmiljø (www.udir.no) Rammeverk og notat om mobbing som er utarbeidet for tiltaket. Forskningsbasert kunnskap om mobbing, endringsledelse og organisasjonsutvikling

Læringsmiljø begrepet - Andre faktorer i skolen

Udir.no Læringsmiljø http://www.udir.no/laringsmiljo/bedre-laringsmiljo/ http://www.udir.no/laringsmiljo/fem-grunnleggende-forhold/# http://www.udir.no/laringsmiljo/bedrelaringsmiljo/klasseledelse/sider/modell-for-praktisk-utviklingsarbeid/

Oppgave Utfordringen er at skolen har høye mobbetall og har hatt det over tid Lage et mål Lage en sammenhengssirkel med mulig opprettholdende faktorer knyttet til perspektivene: Kontekst Aktør Individ

Oppgave: Hva kan det henge sammen elever ved en skole over tid rapporterer høye mobbetall?

Bedre læringsmiljø Udir Sentrale områder i arbeidet med skolens læringsmiljø: 1. Lærerens evne til å lede klasser og undervisningsforløp 2. Positive relasjoner mellom elev og lærer 3. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene 4. Godt samarbeid skole hjem 5. God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen

Læreren - Udir har en tydelig struktur i undervisningsforløpet. formulerer tydelige mål for elevenes læring og læringsmiljø. har høye forventninger til alle elevene, tilpasset deres forutsetninger. gir tydelige og konstruktive tilbakemeldinger til elevene, både faglig og sosialt. bruker tilbakemeldinger fra elevene for å justere opplæringen. skaper et inkluderende miljø og et læringsfellesskap blant elevene. utarbeider regler i samarbeid med elevene, og håndhever disse konsekvent. bevisstgjør og ansvarliggjør elevene i eget læringsarbeid. involverer elevene, og gir dem mulighet for medvirkning.

Relasjoner lærer elev - Udir Læreren har evne til å inngå i en positiv og støttende relasjon med hver enkelt elev. Eleven opplever trygghet og tillit, og å bli sett av læreren. Læreren har tro på at elevene kan lære og nå målene for opplæringen. Læreren skaper engasjement og motivasjon for læring, og bidrar til god selvfølelse hos alle elevene. Lærer og elev har samme forståelse av hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt.

Positive relasjoner elev - elev har en kultur for læring og et læringsfellesskap. Blant elevene er det positivt å være aktiv og interessert, det eksisterer ikke negativt gruppepress mot å gjøre sitt beste på skolen. aksepterer ulikheter og at det både er greit å være flink og å ha utfordringer faglig og sosialt. samarbeider og har felles opplevelser. opplever trygghet og tillit, og føler seg inkludert. forstår hvilke krav som stilles til et godt læringsmiljø, blant annet hvilken sosial kompetanse som blir etterspurt og verdsatt. opplever nulltoleranse for krenkende ord og handlinger.

Godt samarbeid skole hjem - Udir Foreldre og lærere formidler de samme positive forventningene til eleven, tilpasset elevens forutsetninger. Hjem og skole snakker samme språk. Foreldre må få en innføring i skolens språk, slik at eleven ikke må leve i to forskjellige verdener. Lærerens, foreldrenes og elevens forventninger til hverandre er tydelig uttalt og forstått av alle parter. Foreldrene har reell medvirkning.

Ledelse, organisasjon og kultur for læring - Udir Ledelsen kommuniserer tydelige mål og forventninger til alle ansatte. Ledelsen foretar løpende vurderinger og gir tydelige tilbakemeldinger til de ansatte. Det er et positivt samarbeidsklima og gode relasjoner mellom de ansatte, og mellom ansatte og ledelsen. Skolen har et entydig ordensreglement med kjente konsekvenser som følges opp i praksis.

Helhetlig veiledningsmateriell - Udir En kort tekst kunnskapsgrunnlag Kjennetegn ved / gode eksempler Råd / anbefalte framgangsmåter Ressursbank Filmer Bøker Artikler Lenker til ressurser Helhetlig veiledningsmateriell -ingen snarvei!