Selvledelse Arbeidshefte for leksjon #02 Positiv psykologi Vida Pluss AS
Introduksjon... 3 Læringsmål... 3 Positiv psykologi... 3 Tankemodell... 3 Oppgave... 5 Vida Pluss AS... 6
Introduksjon Positiv psykologi er en nyere retning i psykologien. På slutten av 90-tallet bemerket psykologen Martin Seligman, som da var president for den amerikanske psykologiforeningen at størstedelen av det psykologiske fagområdet var problemfokusert. I følge Seligman er dette «50% psykologi». Han mente det ikke bare bør forskes på hva og hvorfor det går galt, men også hva og hvorfor det går bra. LÆRINGSMÅL - Hva er positiv psykologi? - Tankemodell: Hva er bra? Hvordan er det når det er enda bedre? Hvordan utligne gapet? - Hvordan benytte positiv psykologi i eget arbeidsliv? POSITIV PSYKOLOGI Positiv psykologi er et nytt fagfelt som fokuserer på menneskelige styrker, positive følelser, mental sunnhet og optimal funksjonsevne. Positiv psykologi viser frem forskningsresultater som tyder på at det på arbeidsplassen er mer å vinne på å dra nytte av styrker og positivitet enn å ensidig overvinne svakheter. Positiv psykologi er en vitenskap bygget på grundige undersøkelser og empiriske beviser. I positiv psykologi rettes oppmerksomheten mot helse og velvære (fysisk, relasjonell og mental) snarere enn mot psykisk lidelse og behandling. Begreper som mestring, livskvalitet, arbeidsglede, flyt, optimisme, lykke står sentralt i positiv psykologi. TANKEMODELL En enkel huskeregel og tankemodell for fellestrekket ved de fleste tilnærmingene i positiv psykologi er å starte med å finne ut hva som allerede fungerer bra og rette søkelyset på dette. 1) Hva Er Bra? David L. Cooperrider skulle på midten av 1980 tallet gjennomføre en organisasjonsanalyse på et sykehus i Cleveland i USA. Sykehuset hadde alvorlige organisatoriske utfordringer. Den opprinnelige ideen var å avdekke de underliggende mekanismene som skapte problemer for sykehuset. Under dette arbeidet ble Cooperrider imidlertid mer og mer fascinert av den iherdighet som medarbeidere på alle nivåer la for dagen for å få sykehuset til å fungere til tross
for mangelfulle forhold. Etterhvert, I stedet for å undersøke årsakene til problemene på sykehuset, gikk han inn for å se på hvordan nytenkning, engasjement og vilje gjorde det mulig for de ansatte å få sykehuset til å fungere til tross for alle problemene de hadde. Når han spurte om hva som var bra og hvilke grep som hadde vært vellykkede, hadde det en form for selvforsterkende effekt. Dette oppdaget han ved at avdelingen, som var gjenstand for undersøkelsen, i ettertid så ut til å fungere enda bedre. Konklusjonen var at å fokusere systematisk på hva som allerede var bra løftet prestasjonene seg til et høyere nivå. Du får mer av det du spør etter. Når det fungerer bra, hvordan er det da? Denne virkelighetsversjonen lukker opp døra for nye fremtidsversjoner som du eller organisasjonen din, sammen kan utforske. 2) Hvordan er det når det er Enda Bedre? Den vanligste fremgangsmåten er å finne avvik fra dagens situasjon, definert som et problem, og deretter iverksette et tiltak for å løse problemet. Dette reduserer vår energi, og har ikke som utgangspunkt å bedre noe, men snarere et fokus på å fjerne noe vi ikke liker. I stedet for å lete etter hva som «er problemet», hva som ikke er på plass og som ikke fungerer, er hensikten å frigjøre energi gjennom å nøste opp og forsterke det som allerede fungerer og finne ut hvordan dette kan gjøres enda bedre. I et berømt eksperiment fra midten av 1960-tallet samlet psykologen Robert Rosenthal sammen én skoleklasse gjennom å tilfeldig plukke ut ca. 20 % av elevene fra 18 ulike klasser. Disse elevene ble presentert som svært begavede for en gruppe nye lærere. 8 måneder senere studerte han elevenes prestasjoner og fant at disse hadde signifikant bedre testresultater enn de andre elevene. «Rosenthal-effekten» påviste at lærerens innstilling til den enkelte elev avgjør hva denne er i stand til å prestere. Da er det heller ikke vanskelig å konkludere med at lederens innstilling til sine medarbeidere, eller din innstilling til deg selv, avgjør hva de og du er i stand til å prestere. Når vi vet forskjellen på hvor vi er og hvor vi vil, oppstår et gap. For å fylle dette gapet trenger vi energi for å gjennomføre endringene. Med å ta utgangspunkt i noe vi allerede liker, har en interesse i frigjør vi positiv energi for å skape mer av det vi ønsker oss. 3) Hva vil jeg gjøre? Positiv psykologi er i utgangspunktet å ta tak i det som allerede er bra og sørge for at det blir enda bedre. I Norge har vi mange karismatiske ambassadører for denne tilnærmingen, og utøvelsen har mange ulike fasonger og dialekter. Odd Reitan viser hvordan enkelhet, folkelighet og positiv tilnærming skaper lønnsomhet. Nils Arne Eggen med sin «gofot»-teori, som til tider ble utøvd med et høylytt engasjement, løftet Rosenborg til et stabilt høyt prestasjonsnivå. Marit Breivik holdt damelandslaget i håndball på verdenstoppen i mer enn 15 år med god positiv praksis. Da hun fikk spørsmålet «Hvorfor står ikke du på sidelinjen og kjefter som mange andre trenere gjør?», svarte hun: «Jeg har aldri hørt om noen som presterer bedre i noe som helst med kjefting. Jeg har heller ikke sett forskningsresultater som viser at barn eller voksne blir bedre av å bli kjefta på».
Oppgave Svar på de tre spørsmålene under, om så bare med noen stikkord. Når du svarer på spørsmålene forestill deg din egen arbeidsplass og arbeidssituasjon. Øvelsen har best effekt når du bruker konkrete og sansebaserte ord. Når det er gjort kan du krysse av for å ha fullført andre leksjon - gratulerer 1) Hva er bra? 2) Hvordan er det når det er enda bedre? 3) Hva vil jeg gjøre?
Vida Pluss AS Vida Pluss er et rådgivningsselskap som har spesialisert seg på praktisk organisasjons- og lederutvikling i kommunal sektor. De siste årene har mer enn 22 kommuner og bydeler gjennomført deres program. Selskapet introduserte begrepet organisasjonshelse og helsefremmende lederskap i Norge basert på dybdeintervju og kvalitative analyser av hva norske organisasjoner gjør for å skape lønnsomhet, fornøyde medarbeidere og tilfredse kunder. Partnerne i Vida Pluss lanserte i 2011 sine funn i boken «Helsefremmende lederskap - slik leder de beste» (Gyldendal Akademisk). Fra bokomtalen: «Strukturelementene i bedriften må ha i seg kulturelementene. Det stivbente og det byråkratiske på den ene siden må balanseres med verdier, holdninger og atferd på den andre siden.» - Jon Fredrik Baksaas, konsernsjef for Telenor ASA «Boken setter fokus på den enorme kraft som forløses gjennom å sette den enkelte medarbeider i sentrum. Praktiske eksempler viser hvordan helsefremmende lederskap bidrar til at bedriften når sine øvrige mål. Bør leses av alle ledere.» - Dag Mejdell, konsernsjef for Posten Norge AS Nærmere informasjon om ledertrening for kommunal sektor: http://www.vidapluss.no