Symptomer, observasjoner og tiltak v/kari Bech og Mette Haug Teigen, Lindrende enhet DGKS.
Hva er smerte? Ulike typer smerte Kartlegge smerten Mål Symptomer Tiltak Holdninger
Smerte er det pasienten sier at det er, og eksisterer når pasienten sier at den eksisterer McCaffery et al, 2004
Det er pasientens eget utsagn som er viktig Smerte er det symptom som både pasient og pårørende frykter mest For 70% av alle pasienter med avansert kreft er smerte et problem Økte smerter skyldes ofte sykdomsutvikling, mer enn toleranseutvikling Angst i tillegg til smerter kan gjøre smertelindring vanskelig
Fysisk smerte Psykisk smerte Pasienten Åndelig smerte Sosial smerte
Er en sammensatt opplevelse som påvirkes av 1. Sensorisk smertefysiologien 2. Affektiv følelsene vår 3. Kognitiv tanker og erfaringer
Nociseptive smerter normal smerte Nevropatisk smerte skade på nerve Viceral smerte oppstår i vev m/ glatte hinner (angina pectoris, tarmkolikk) Referert smerte Psykogen smerte Kroniske smerter Akutte smerter
Smertelokalisasjon Smertetypen Smerteintensitet (VAS, ESAS) Tidsaspekt og døgnvariasjon Bevegelsesrelatert Eksistensielle, sosiale aspekter som virker inn
Forskning har vist at visuelle analoge skalaer er pålitelige og sensitive for endringer, men 7 % av de som svarer synes det er vanskelig å score, og dette gjelder særlig eldre mennesker Er ikke språk- eller kulturavhengig Kan måle både akutt og kronisk smerte (Karoly &Jensen 1987)
Kroppskart
Grunnet kommunikasjonsvansker er mange eldre eller syke ikke i stand til å formidle subjektiv smerteopplevelse (demens, hjernemetastaser..) Det krever at vi som helsepersonell må tolke nonverbale tegn som kan tyde på smerte, og unngå fremmede faguttrykk i kommunikasjon med pasienten
God smertelindring Smertelindring i ro er det første målet I bevegelse Reetablere et godt søvnmønster Et verdig liv og en verdig avslutning på livet FN`s erklæring om døendes rettigheter Jeg har rett til smertelindring
Adferdsendringer Ansiktsgrimaser Uro/roping Rask overfladisk respirasjon Rask eller langsom puls Svette
Smerte kan gi mange sekundære problemer som; Kvalme Angst Depresjon Søvnproblemer Anoreksi Dyspnè
Husk laksantia Trinn 3: Invasive teknikker Lokale og regionale blokader Trinn 2: trinn 1 + opioider Morfin (Dolcontin) Ketobemidon (Ketorax) Oxykodon (oxycontin - oxynorm) Fentanyl (Durogesic) Trinn 1: Perifert virkende Paracetamol NSAIDS
Klassifisere mål og smerte Evaluer smertebehandling, evnt vurder ny smertebehandling Vurdere smertebehandling Utfør smertebehandling
Kartlegge smerte Fysisk smerte; Samarbeid med tilsynslege eller fastlege Sette inn smertestillende Observer pasienten og evaluere tiltak Gi hurtigvirkende smertestillende ved gjennombruddsmerter. ( Tommelfingerregel er 1/6 av døgndosen ). Ved behov for subcutane injeksjoner bør det legges inn butterfly/neoflon/subq
Pasienten skal kunne få sc/iv smertestillende i hjemmet Forebygge og lindre bivirkninger, kvalme, obstipasjon, hallusinasjoner, sedasjon Ikke- medikamentelle metoder for smertelindring (berøring, bevegelse, musikk..) Psykisk smerte; Tilstedeværelse, nærvær, holde i hånden Tid og ro Lytte Beroligende legemidler
Sosial smerte; Snakke med/lytte til pasient, pårørende Informere på pasientens premisser Formidle kontakt med sosionom eller andre hjelpeinstanser Åndelig/eksistensiell smerte; Være medmenneske, lytte, Håp og trygghet Vise forståelse Hjelpe pasienten med å finne mening i sin livssituasjon Formidle kontakt med prest eller annen religiøs person. Religiøse ritualer kan være angstdempende Alle blir ikke smertefri...men, vi må aldri gi opp.
Helsepersonells holdninger er viktig Hvordan møter vi pasienter med smerte? Blir alle pasientene tatt på alvor? Mange fordommer mot morfin, vår erfaring er at våre kreftpasienter lever lenger med god smertelindring enn motsatt. Det er pasientens utsagn som teller
Er smertebehandlingen vellykket vil mange andre problemer selv finne sin naturlige løsning
Definisjon/ forekomst Årsaker Kliniske symptomer Kartlegging Behandling Tiltak Mål
Subjektiv opplevelse av pustebesvær Er ofte angstskapende; kan gi dødsangst Kan gi dårlig livskvalitet Oppleves ofte dramatisk for pasient og pårørende 54% av døende kreftpasienter 61% av døende hjertepasienter
Som en effekt av canserbehandling (cellegift, strålebehandling) Tumorinnvekst (i pleura, bronkier, lunger) Komplikasjoner av sykdom Pneumoni, lungeemboli, pleuravæske, anemi Levermetastaser, ascites, obstipasjon Ikke maligne sykdommer; KOLS, ALS, hjertesvikt Terminal hjertesvikt Angst, uforløste eksistensielle spørsmål Slimopphopning Ofte flere faktorer samtidig!
Hvordan ser pasienten ut? Bruk sansene dine; Hurtig puls Blekhet, cyanose Angst, uro, forvirring Økte muskelspenninger Endret aktivitetsnivå Hoste og ekspektorat Besværet pust
Dyspnè Angst Smerte
Yrke, familieforhold Røykevaner Subjektive plager/pustemønster, pustefrekvens Sykdomshistorie Sykdomsbehandling Medikamenter i bruk Utløsende årsaker, døgnvariasjon ESAS, tungpust i ro/ bevegelse
Gradering av dyspnè: Mild grad; sitte, ligge uten plager, periodevis, forverret v/anstrengelse, ingen cyanose Moderat grad; ofte vedvarende, forverres v/aktivitet, mild angst, taledyspnè, hvile bedrer Økende grad; ofte akutt, angst, taledyspnè m/behov for pauser, forvirring Plutselig forverring; akutt debut, uro m/anstrengt pust, angst, cyanose Ved respirasjonskrise; kan bli nødvendig med legetilsyn og sykehusinnleggelse
Hb Infeksjons status O 2 - metning
Viktig å være i forkant, planlegge i teamet og på legevisitt Luftveisobstruksjon og slim Inhalasjonsbehandling, forstøver (ventolin, atrovent), evnt saltvannsinhalasjon Steroider Slimløsende midler (Bronkyl, bisolvon) Reduduksjon i slimproduksjon; anticholinergica ( scopoderm, scopolamin, robinul)
Hjertesvikt Diuretica? Nitro? Pneumoni Antibiotikabehandling? Tumor Pleuratapping/ ascitestapping? Stent innleggelse? Anemi Blodoverføring, praktisk grense Hb mindre enn 8
Symptomlindring; Morfin (jmf morfinets positive effekt på respirasjonen) Beroligende midler (Stesolid, Dormicum) Hostedempende ( Hydrokon, Cosylan) Fysioterapi; Pusteteknikker Leppepust PEEP fløyte Slimmobilisering (lett banking?) Surstoffbehandling v/ behov
Viktige oppgaver for oss som helsepersonell er å registrere og rapportere symptomer, være tilgjengelig og støtte pasient og pårørende. Informasjon, være i forkant, gi råd og støtte Avpasse daglige aktiviteter Kontinuitet i pleien gir trygghet Faglig trygghet og rolig væremåte, psykisk støtte lindrende nærvær til pusten har roet seg.
Fysisk kontakt, stryke over rygg, puste sammen Ringe etter bistand (for medisinering) Frisk luft, vifte Godt leie i seng (Thorax leie) Medikamentell behandling vurderes; morfin, beroligende Ved sengeliggende dårlig pasient; fjerne slim, matrester, godt munnstell Obs tarmfunksjon
At pasientens opplevelse av pustebesvær lindres Dette innebærer: Pasienten slipper å være alene, reduserer angst Årsak til pustebesvær er kjent Fortløpende vurdering av medikamentell behandling Skifte av leie vurderes
GÅ I TAKT Gå ikke foran meg, For kanskje jeg ikke følger etter. Gå ikke bak meg, for kanskje jeg ikke viser deg riktig vei. GÅ VED MIN SIDE, OG VÆR MIN VENN
LITTERATUR Kreftsykepleie (Reitan og Schjølberg) Lindring i Nord Palliasjon.no Palliasjon (Stein Kaasa) Religion, eksistens og sygepleje Omsorg og behandling for sykehjemspasienter i livets sluttfase (Trondheim kommune)