Fra arbeidet med bearbeiding av planforslag kommuneplanens arealdel (etter høring og politiske verksted) før sluttbehandling i juni



Like dokumenter
Kommuneplanens arealdel

Planarbeid for: Stasjonsområdet, Centralkvartalet og Torgeir Vraas plass. Centralkvartalet (2c) Drammen stasjon/ Dr.

TEMAMØTE Kommuneplanens arealdel

PLANPROGRAM for Glassverket og Torgeir Vraas Plass

Når, hvor og hvordan kan høyhus bidra til Byvekst med kvalitet og et større, smartere og sunnere Drammen i 2036?

Nye Drammen - I støpeskjeen

Saksbehandler: Kjersti Wikstrøm Arkiv: PLAID 341 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Områderegulering for Konnerud sentrum

Program Bydelskveld

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen - status

Forslag til retningslinjer for FORTETTING I VILLAOMRÅDENE - presentasjon i Formannskapsmøte

Kommunens verktøy for ivaretakelse av kulturminner Aida Strand, Drammen kommune, Byplan

Skoletomt Åskollen - Byutvikling

Områderegulering for Nøsted og Glassverket


SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Saksbehandler Elise Alfheim Arkiv: PLAID 394 Arkivsaksnr.: 16/ Dato:

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Saksbehandler: Arne Enger Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

GJENNOMGANG OG DRØFRING AV INNSIGELSER KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Vedlegg til sluttbehandling

Saksbehandler: Anders Johansen Arkiv: PLAID 335 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

Lokal og regional utvikling

Arkivsak: 14/337 Tittel: SAKSPROTOKOLL: KOMMUNEPLANENS AREALDEL - SLUTTBEHANDLING

Orientering i formannskapet Planprogram for Knive og Lolland

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

Overordnede føringer for byomforming

Byutviklingsdirektør Bertil Horvli: Transportløsninger som må til for å få byutvikling

DRØFTINGSNOTAT VEDLEGG TIL SLUTTBEHANDLING AV KOMMUNEPLANES AREALDEL

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Saksbehandler: Viktoria Hamran Fjellbekk Arkiv: PLAID 367 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

GUNNAR SCHJELDERUPSVEI DETALJREGULERING. PLANINITIATIV - VEDLEGGSBREV MED ILLUSTRASJONER

Landbruket i kommuneplanen. Lars Martin Julseth

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Områderegulering Hønefoss (byplanen) Presentasjon av planforslaget. Formannskapet 22. januar 2019

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Saksbehandler: Vidar Valvik Arkiv: PLA 52 Arkivsaksnr.: 03/ Dato: KOMMUNEDELPLAN DRAMMEN SENTRUM - SENTRUMSPLANEN 1.

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

Kommuneplanens arealdel Konsekvensutredning. Ny høring

Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og økonomiutvalget /15 2 Bystyret /15

Kommuneplanens arealdel

innbyggere bosatt i tettstedet regionssenter 29 prosent internasjonal bakgrunn

Byutviklingsområder og byggeprosjekter i Drammen

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

En antatt befolkningsvekst på innbyggere i Oslo og Akershus frem mot 2040 får konsekvenser for bolig- og arealpolitikken i hele regionen.

Arealplanlegging for lokalpolitikere TEKNA, 28. oktober 2013

Rapportering til Formannskapet Byplan. 12.juni 2018

Kommunedelplan for Bryne sentrum Utredning av lokalisering av høyhus

Byutvikling med kvalitet -

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Dette er. Grandkvartalet

Til: Bærum kommune Fra: Grape AS på vegne av Haslum Bolig AS, Carucel eiendom AS

BYPLAN Kommuneplanens arealdel VURDERING AV AREALINNSPILL

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato:

Fortetting i villaområdene Presentasjon Formannskapet 18. september

HVA ER OMRÅDEUTNYTTELSE

Rullering av kommuneplan for Gjerdrum Skjema for innspill til arealdelen

Detaljreguleringsplan for kvartal Sluttbehandling

Delegasjonsvedtak i plansak NR: FBR DR 3069/16

Figur 91 Paradis i dag

Drammen Næringslivsforening har samlet aktørene innenfor byggenæringen til felles høringsuttalelse.

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Drangedal kommune. KDP - Toke med Oseidvann - revidert forslag. Høring og offentlig ettersyn

Sarpsborg, Mottaker Adr/pb Postnr/poststed. Hei,

Notat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/plan og geodata. Saksnr.: /95. Kopi til:

Overordnet byutviklingsstrategi

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: PLAID 336 Arkivsaksnr.: 14/84-1 Dato:

Innsigelse til forslag til kommuneplan for Nannestad arealdelen

KOMMUNEDELPLAN FOR BRYNE SENTRUM NY AVGRENSET HØRING

Saksbehandler: Anne Sofie Portaas Arkiv: 001 Arkivsaksnr.: 11/ Dato: *

Byutvikling på Marienlyst

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

ÅPENT MØTE Reguleringsplan for Reina

Næringsvekst Nå skjer det i Drammen - Sammen for vekst i antall arbeidsplasser. Tore Opdal Hansen ordfører

Et belte nærmest vei ligger i gul og rød sone for støy. Området er skog i dag. Det er ikke registrert stier i kartet.

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 14/ Arkiv: PLN 35/48

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato 107/2018 Planutvalget

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Saksframlegg. Reguleringsplanforslaget er utfyllende beskrevet i den vedlagte planbeskrivelsen.

Planinitiativ for «Midlertidig hensettingsanlegg i Nybyen», utarbeidet av fagkyndig. Utarbeidet: Sist revidert:

Drammen Kommune Kommuneplanens arealdel Planbeskrivelse. Høringsutkast til politisk behandling. Dato:

Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Saksframlegg

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Medvirkningsmøte Barn ungdom idrett - aktivitet Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

RPR BUP: ingen registrerte lekeareal for barn og unge omdisponeres. Området ligger nær Åsen skole. I tråd med RPR BUP.

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

FORTETTING TORNERUD OG MAGNHILDRUD. Askim, 23. og 25. september 2014

Informasjonsmøte Reguleringsplan med konsekvensutredning OTG Skeikampen

Saksbehandler: Hjørdis Vatsvåg Arkiv: PLAID 354 Arkivsaksnr.: 14/ Dato:

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

Utbygging, transformasjon og fortetting i knutepunkt og langs kollektivstrenger

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Saksprotokoll. Tittel: Saksprotokoll - Detaljregulering av Tomset, B3, r , sluttbehandling. Trondheim kommune

Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2018p190e16 18/ Dato:

Arkivsaksnr.: 17/ Dato: Detaljregulering for nytt sykehus i Drammen - med Drammen helsepark Fastsettelse av planprogram

Orientering i Formannskapet Kulturminneplan status og videre arbeid

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

Transkript:

Fra arbeidet med bearbeiding av planforslag kommuneplanens arealdel (etter høring og politiske verksted) før sluttbehandling i juni

Kommuneplanens arealdel er kommunens byutviklingsstrategiske styringsverktøy for å realisere Bystrategiens mål om Byvekst med kvalitet og større, sunnere og smartere byutvikling.

Videreføring av gjeldende kommuneplan Fortsatt fokus på : Vekst innenfra, ikke utover: bevare marka, natur, landskap, matjord Vekst skal bidra til å utvikle nye byrom, aktivitetsarenaer, møteplasser (utbygging bidra til offentlige infrastruktur) Byutvikling for mindre bilavhengig transportvekst (mer sykkel, kollektiv) Utvikling for vekst i kunnskapsnæringer Nytt: 50% mer av alt mot 2036 => Stort tids- og vekstperspektiv: rammeplan med delstrategier, rammer for områdeplanprosesser Vekst med kvalitet i sentrum og bydelene, knutepunktutvikling, boligmangfold Nye byggeområder i LNF er unntak: ved behov for mangfold og sammenheng i bystruktur

Planforslagets består av flere dokumenter: <<Juridisk bindende>> NYTT: Tilhørende delstrategier

Prosess i/etter høring 8 bydelskonferanser og 2 temamøter i januar 2015. Høringsmøte med formannskapet 3.februar 2015 Frist for høringsuttalelser: 15.02.2015 109 høringsuttalelser Innspill til videre planprosesser (hensyn å ivareta, interesseavveiing) Interessemotsetninger: mer/mindre enn forslag: bygging i LNF, byggehøyder, kulturminnevern, barns interesser/idrett, kvalitetskrav, styring) Politiske verksted Bearbeiding planforslaget Endelig vedtak juni 2015

Innspill til videre planprosesser: Problemstillinger som må løses i pågående eller kommende planprosesser: Infrastruktur (grønt og teknisk) som må sikres Interesseavveiinger som må løses Samles, sorteres, struktureres og spilles inn til de aktuelle planprosessene. Noen eksempler:

Holmen / Brakerøya Sykehusutvikling Havneutvidelse Transportløsning Konsekvens- utredning

Infrastruktur (vei) Gulskogen Sundland egen reguleringsplanprosess Gulskogen Nord - områdeplanprosess

Åssiden status skole, idrett og grønt

Ca 1000 nye boliger Videre utvikling: Nye idrettsfunksjoner: Friidrettsbane, friidrettshall, Fotballhall, cricket osv på sikt: økt skolekapasitet: 2-3 paralleller på alle trinn + vgs

Videre utvikling skole - eksempel: Kjøsterud ungdomsskole utvides med 2-3-paralleller? Barneskole +2-3 paralleller 1) Utvidelse Åssiden +sentralt i forhold til boligmasse - kamp om begrensede arealer 2) Utvidelse Aronsløkka har per d.d. midlertidige paviljongbygg i skolegården. -Lang skolevei for mange Begge skoler trenger på sikt forbedring av gymsalfasiliteter. 3) Kombinasjon av 1) og 2) Behov for samlet analyse av hvilke funksjoner som bør ligge hvor FØR beslutninger som låser andre handlingsvalg (område/reguleringsplanprosesser ikke arealdel) 4) Etablering av ny skole (Berskaug) NB idrett NB drift NB fra politisk verksted: planforslaget må gi rom for fotballhall på Åssiden

Innsigelser av mer teknisk art Fylkesmannen støybestemmelser Jernbaneverket Nybyen/Godsterminalen Gyldenløve/Tollboden Statens Vegvesen Bru/vei Holmen, Brakerøya Rundtom, Tangen, Nøsted, Glassverket Vise trasé for tilfartsveg Vest og tilfartsveg Konnerud Statens vegvesen Knive

Fylkesmannen Innsigelser som reiser verdivalg/ spørsmål om endring av plan Foreslått omdisponering av jordbruksarealer til bolig på Gulskogen Vest Opprettholdes NB kollektiv-bybånd Tas ut / trekkes NB Hensyn til lokalmiljø / nærmiljø Foreslått omdisponering av jordbruksarealene på Eik nedre, Eik-Lindum og Gulliksrud

Innsigelser KONNERUDKVOTE Planforslaget: Områdeplan fortetting Konnerud senter (bolig, idrett, senterfunksjoner) unntas fra Konnerudkvote Nordre del av Skalstadskogen utvikles med tettere mer urban boligtype og unntas fra Konnerudkvote Konnerudkvote oppheves når BBY2 er vedtatt (finanisert) Statens Vegvesen: - OK - Ikke OK (innsigelse) - Konnerudkvote oppheves når Tilfartsveg Vest og Tilfartsveg Konnerud er gjennomført

Forts. Konnerudkvote Unntaksområdet Nordre del av Skalstadskogen avgrenses for å gi plass for ny type boligprosjekt Konnerudkvote ellers: opprettholdes (ta innsigelse til følge)

Spørsmål til drøfting/avklaring politisk verksted: Forslag til omdisponering av LNF Ønskes noen av disse tatt inn igjen? som er avvist i planforslaget NEI, markagrense ønskes opprettholdt med to mindre unntak ved hhv Galterud og Vestbygda skole.

LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor LNF til BOLIG Nei: Dårlig standard på Veinett og kollektivdekning mv. Anbefales videreført som LNF LNF til BOLIG Nei til å ta hull på kulturlandskap, øke byspredning Dårlig kollektivdekning. Anbefales videreført som LNF

Formålsendring fra LNF til LNF med spredt boligbygg for 7 eksisterende boliger i LNF Almedalsveien (tilsv, Stubberudveien)

LNF til BOLIG (beitebakken) Nei til å ta hull på sammenhengende kulturlandskap Beliggenhet i kulturlandskap Dårlig kollektivdekning. Anbefales videreført som LNF LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Medfører byspredning Vanskelig å kollektivbetjene Bygger ned jordbruk og skog Bygger ned verdifulle rekreasjonsområder Forslaget på Knive S ligger delvis innenfo strandsonen (virkeområde RPR for Oslofjorden) Begge forslagene anbefales videreført som LNF LNF til NÆRING Nei til nedbygging av sammenhengende matproduksjonsarealer Anbefales videreført som LNF (NB Svelvikveg) MASSEUTTAK Nei til nedbygging av marka Viktig innfallsport til Røysjømarka Vil medføre støv og støy og trafikk for nærmiljøet Anbefales videreført som LNF

Forslag om formålsendring fra offentlig oppvekstformål til boliger på Gamle Handelsgym. NEI. Byen trenger arealene her for offentlig oppvekstformål pga stor boligvekst Forslag om endring i formål og høydebestemmelser i sentrumsplanen Nei til økte høyder i sentrum Anbefales videreføring av dagens bestemmelser og formål LNF til BOLIG - Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor Anbefaler videreføring av dagens LNF formål NÆRING til BLANDET FORMÅL Nei til mer handel her Bangeløkka øst Anbefaler videreføring av dagens formål

NÆRING til BLANDET FORMÅL (Nei til mer handel på Bangeløkka øst) Anbefaler videreføring av dagens næringsformål LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor

LNF til BOLIG Nei til boliger i marka Utfordrer forutsigbarhet knyttet til grensen mellom byggesonen og LNF Medfører byspredning Vanskelig å kollektivbetjene Bygger ned jordbruk og skog Rekreasjonsområder

Som ikke er tatt inn i planforslaget LNF til BOLIG Nei til nye boliger i marka Reduserer tilgengelighet til marka Øker avstanden til marka fra der folk bor Åssiden fotballhall og Drammen Camping Annet plannivå (regulerinsplanprosess) Må ses i sammenheng med fremtidig utvidelsesbehov for skole og grønt

NÆRING til FORRETNING Nei til formålsendring Anbefales videreført med dagens formål (Næring Ønske om å legge til rette for større dagligvare Nei til økt detaljhandel pga trafikksituasjon Anbefales videreført med dagens formål

KULTURMINNER etter politisk verksted Kommuneplanbestemmelser for saksbehandling av plan- og byggesaker som berører kulturminner gjøres mer generelle enn i høringsutkast og knyttes IKKE til liste /kulturminneregistreringer. Samlet, oppdatert kulturminneregistrering, legges til grunn for politiske prioriteringer i arbeid med verneplan (kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø)

Marienlyst

UTEAREALKRAV FOR BOLIGER 12.05.2015 28

Mål: - Boligvekst i bydelene skal tilføre bydelene aktivitetsarenaer, infrastruktur, tilbud de trenger Bakgrunn for planforslagets utearealkrav: forutsigbarhet og - Mer fokus på boligområdetyper som egner seg for barnefamilier i bybåndet utenfor sentrumsplanområdet - Private utviklingsprosjekter skal bidra til infrastruktur prosjektene gir behov for - Gi forutsigbare enhetlige rammer for plan- og byggesaksbehandling fleksibilitet I planforslaget : - Rammekrav (minimumskrav til kvalitet og kvantitet) fra gjeldende bygningsvedtekter (fra 2002) og sentrumsplan (2006) videreført, supplert og modernisert. - Ved områdeplaner/ reg.planer gjelder rammekravene på områdenivå - Fleksibilitet til fordeling av ulike typer uteoppholdsarealer innenfor planområdet - Synergi ved større områdeplaner gir mulighet for utvikling av ulike typer bydelsparkarealer. 12.05.2015 29

Travbanen. Ønske om å øke / maksimere boligtall. Argumentasjon for at det ikke trengs så mye areal for lek / balløkker når man har Berskaug (tilsvarende diskusjon i andre områdeplanprosesser) Eksempel på ønsker om å utfordre rammene Utbyggers konsulent bedt om å dokumentere muligheter/ konsekvenser av ulike boligtall (1000 + 1500 + 2000). 12.05.2015 30

12.05.2015 31

12.05.2015 32

12.05.2015 33

12.05.2015 34

12.05.2015 35

Utearealkrav fra politisk verksted IKKE åpne for reduksjon av minimumskrav til uteoppholdsarealer Nødvendig for å sikre at boligvekst skal tilføre bydelene kvaliteter og tilrettelegge for bynære barnefamilieboliger Holde på rammekrav, fleksibilitet innenfor hvert planområde: Tydeliggjøre fleksibilitet mht HVORDAN rammekrav løses/fordeles internt i prosjekter / delplaner (intern fordeling og plassering av ulike kategorier private/felles/offentlig tilgjengelige uteoppholdsarealer) 36

Det foreslås ikke generell økning av byggehøyder/ utnyttelse i Sentrumsplanen Byform og byggehøyder

Foreslått vurderingsområde høyerehus / knutepunktutvikling Strømsø

Bystrategi: - Utnytte/utvikle BBYs viktigste kollektivknutepunkt - Tilrettelegge for vekst i kunnskapsnæringer: - Styrke regional konkurransekraft for bedrifter, kunnskapsnæringsmiljø og området/byen - Styrke sentrum (handel, byliv, attraktivitet) - Private utviklingsprosjekter skal bidra til infrastruktur de gir behov for Hvorfor høy(ere )hus som ledd i knutepunktutvikling på Strømsø? Muligheter ved høy(ere hus) som ledd i knutepunktutvikling: - Gi plass til mer arbeidsplasser, gulvkvadratmeter, folk og aktivitet nær stasjonen - Markere/profilere knutepunktområdet i bylandskapet - Mindre fotavtrykk, større utnyttelse gir mulighet for å skape nye typer opplevelsestilbud / byrom tilrettelagt for mer intens bruk 12.05.2015 39

s 5 ulike delområder med ulike muligheter og utfordringer både romlig og mht program/formål. Underområder på Strømsø torg (område 2a,b,c,d)

for å få mest mulig for flest mulig på sikt, sikre omgivelseskvaliteter, framtidig utviklingspotensial og forutsigbarhet / rettferdighet Delområder I perioden etter at planforslaget ble laget, har vi sett behov for og lagd forslag til hvordan arbeid med finne løsninger for : Fordeling av utbyggingspotensiale Oppholdskvaliteter (sol/skygge, vind) osv Opplevelseskvaliteter byrom, bylandskap, osv Må håndteres internt innenfor hvert delområde der delområdet også ses som del av helhet (knutepunktområdet) BESTEMMELSE OM PLANKRAV ved vurdering av høyere hus 12.05.2015 41

s x Politisk verksted: Delområde 2d) ut, Delområde 1) Opptrapping mot stasjon, ellers NB forhold til byrom/omgivels (tekst til plankrav)

Torgeir Vraas plass De to utbyggere ønsker likevel å gå videre med planarbeid. Et felles planprogram med mål og tilhørende utredningstemaer for utvikling av delområdet som del av knutepunktområdet legges fram til behandling i juni Prosjektforslagene bearbeides slik at de kan inngå i et felles planforslag (evt. med løsnings alternativer) som svar på felles planprogram. Samarbeid mellom forslagsstillere/ grunneiere. 12.05.2015 43

s?? Politisk verksted: Vurdere 1-2 HØYhus: formål, byform, rammer videre undersøkelser

Stort hotell spesielt formål Formål som tillater mest mulig offentlig/offentlig tilgjengelig program HOTELL lar seg gjøre på begge tomter 12.05.2015 45

Delområde 1 "ANKERKVARTALET" 12.05.2015 46

HVA KARAKTERISERER SITUASJONEN? ett KVARTAL, en eier verneverdig bebyggelse grenser til Strømsø torg og kvartalsstrukturen 12.05.2015 47

TILKNYTNING TIL BYROM grenser til Strømsø torg, Jernbanegata og kvartalsstrukturen - mulighet for å tilføre aktivitet til sentrale områder 12.05.2015 48

Høyhus prinsipp: BASE+TÅRN alt. HØYERE HUS alt. HØYHUS utbyggingsarealet plassert i to høyere hus med seks hotellrometasjer på en base utbyggingsarealet plassert i et tårn med 15 hotellrometasjer på en base 12.05.2015 49

Referansebilder høyhus SAS hotellene i Oslo og København 12.05.2015 50

SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL 9 Oppholdskvaliteter Sol/skygge: Høyhus-skiven er plassert nesten "midt i kvartalet", øst-vest retningen gir større skyggevirkninger, men gjør at det oppleves som et tårn og ikke en skive fra Strømsø Torg Jernbanegata og Rutebilstasjonen blir mest påvirket I alternativet med høyere hus vil man få kortere skygger, men Jernbanegata og Rutebilstasjonen vil fortsatt være mest utsatt SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL 12 SOL OG SKYGGE JEVNDØGN KL 15 12.05.2015 51

Opplevelseskvaliteter - bevegelse Høyhuset vil ligge sentralt i forhold til viktige bevegelser knyttet til stasjonen, Byaksen og torget Høyhuset vil ligge "inne kvartalet" Fra krysset Jernbanegata/Grønland vil huset i stor grad ligne SAS hotellet i Oslo. Forutsatt at resten av bebyggelsen holdes på Sentrumsplan nivå, og første etasjene aktiveres, vil det i liten grad vil dominere opplevelsen av å bevege seg i og gjennom gatene. 12.05.2015 52

Delområde 2 DR. HANSTEINSGATE 12.05.2015 53

HVA KARAKTERISERER SITUASJONEN? en del av en REKKE, en eier grenser til kvartalsstrukturen 12.05.2015 54

TILKNYTNING TIL BYROM grenser til kvartalsstrukturen på Strømsø - mulighet for å tilføre aktivitet til denne delen av Strømsø ved å knytte seg til og markere en av tverrgatene 12.05.2015 55

Plassering Ved stasjonen Høyhuset vil ligge litt i utkanten av viktige bevegelser knyttet til stasjonen, Byaksen og torget. Langes Gate Høyhuset vil "markere og aktivere" en annen del av Strømsø, kan knyttes både til en ny adkomst til stasjonen og en overgang til Elvepromenaden 12.05.2015 56

Volumer 12.05.2015 57

Fra volumstudie etter Future Built konkurransen På Linje" - 2. premie i Future Built konkurransen "Sol over Strømsø" - innkjøp i Future Built konkurransen 12.05.2015 58

Høyhus prinsipp: KOMBINASJON Portalen Hotell Lillestrøm, 14 etasjer (Foto: OBOS) Festplassen Straume Sentrum, 15 etasjer (Foto: Dronninga Landskap) Referansebilder høyhus 12.05.2015 59

Sol/skygge: Høyhuset er vist som et tårn med den smaleste siden mot sør, slik at skyggevirkningene blir minst mulig Jernbanestasjonen mest påvirket Oppholdskvaliteter I alternativet med høyere hus vil man få et større område med lengre skygger, men de blir ikke så lange skygger som i høyhusalternativet 12.05.2015 60

Opplevelseskvaliteter - landemerke Prinsipp fjernvirkning fra Bragernesåsen - høyhus ved stasjonen 12.05.2015 61

Opplevelseskvaliteter - landemerke Prinsipp fjernvirkning fra Bragernesåsen - høyhus ved Langes gate 12.05.2015 62

Landemerke(r) "Hotellkvartalet" Dr. Hansteinsgate "Hotellkvartalet" & Dr. Hansteinsgate 12.05.2015 63

1-2 HØYhus? Grunnlag for å anbefale videre undersøkelser (og rom for dette i planforslag) Ikke grunnlag for endelig vedtak om ja/nei nå

Status - innsigelser Fra 24 innsigelser Resterende i god prosess. 3 litt utfordrende: Rekkefølgekrav boligbygging langs Svelvikvegen Boligutvikling på jordbruksarealer vest på Gulskogen Støybestemmelser