Ergometrisk stressekkokardiografi

Like dokumenter
Ergometrisk stressekkokardiografi

Aorta og mitralinsuffisiens

Mitralinsuffisiens. Disposisjon. üguidelines. ümekanisme ügradering übehandling. AF + holosystolisk bilyd + V-scan. Espen Holte Ekko II Trondheim 2019

Aortastenose. Eva Gerdts Professor dr. med. Klinisk institutt 2 Universitetet i Bergen

Vurdering av aortainsuffisiens med ekkokardiografi. Johannes Soma Overlege dr. med. Klinikk for Hjertemedisin St Olavs Hospital

Hjertesvikt ved Myokardinfarkt og Kardiomyopatier. Stig Urheim, Hjertemedisinsk avdeling Rikshospitalet

Betydningen av ultralyd i klinisk kardiologisk forskning. Svend Aakhus Hjerteultralydseksjonen Kardiologisk avdeling OuS

Aortastenose og Mitralstenose. Assami RösnerR Januar 2013

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten

Hjertesvikt Klinikk for termin 1B Stein Samstad

Klinisk ultralydforsking i Trondheim - Milepælar. Terje Skjærpe

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Stabil angina pectoris

TTE: Integrert bruk av alle teknikker

Bedømmelse av trykket i det lille kretsløp

Mitrallekkasje Mitralstenose

Utredning av pasienter med diabetes for koronar ischemi Når, hvordan og hvilken behandling

Aortastenose: er det gradient, areal eller VV-funksjon som er avgjørende? Reidar Bjørnerheim Ekkosenteret, OUS Ullevål

TAVI utprøvende eller etablert behandling? Status og framtid for transarteriell implantasjon av hjerteklaffer. Bjørn Bendz OUS, Rikshospitalet

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Disposisjon. Litt om bakgrunn Litt fysiologi Ulike ekkokardiografiske metoder Praktiske målinger Styrker / svakheter Litt om behandling

Bruk av ultralyd som hjelpemiddel ved hjertesviktpoliklinikken

Standardrapport mal TTE

Funksjonell mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Aortaklaffestenose. Vurdering av. - med ekko-doppler. Ansvarlig for utarbeiding og oppdatering av dokumentet:

Analyse av hjertemarkører på Troponin T, NT-proBNP og D-dimer. Test early. Treat right. Save lives.

Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.

Vurdering av systolisk venstre ventrikkelfunksjon

Informasjon til helsepersonell vedrørende sammenhengen mellom Sprycel (dasatinib) og pulmonal arteriell hypertensjon (PAH)

Det akutte hjertet på legevakten

KIRURGISK BEHANDLING AV ASYMPOTMATISK KLAFFEINSUFFISIENS. Terje Skjærpe

Kontrastekkokardiografi. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavd. HUS og K2 UiB

TTE Alle teknikker og normal undersøkelse. Hva har vi til rådighet. The fine art of Echo. üm-mode. üfargedoppler üvevsdoppler.

Oppfølgning av pasienter med klaffefeil før det er klar indikasjon for kirurgi

Aortaklaffestenose. Vurdering av. Johannes Soma, overlege, dr. med., Klinikk for Hjertemedisin, St Olavs Hospital

Hvem utfører perop. TEE? Hvilke pasienter skal ha perop. TEE? Preoperativ undersøkelse på operasjonsstuen

HT NYHA I II synkope

Artikkel 2d. Innføring i klinisk bruk av ekkokardiografi. 1. Innledning. Svend Aakhus, OUS, Rikshospitalet

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Pre-operativ kardiologisk vurdering ved ikke-kardial kirurgi

Hjertesvikt Kull II B, høst 2007

Kardiomyopatier. Mai Tone Lønnebakken 1.amanuensis/overlege UiB og Hjerteavd. HUS

Tx- Til hvem og når?

Stabil angina pectoris

Diagnose av klaffefeil på primærlegenivå

Hypertensiv hjertesykdom

Hjerteinfarkt med ST-elevasjon Logistikk og patofysiologi

Stabil angina pectoris

Oppfølging og vurdering av mitralklaffeopererte pasienter

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Funksjonstesting ved hjertesykdom. Mai Tone Lønnebakken Førsteamanuensis, K2, UiB Overlege, phd, Hjerteavdelingen, UiB

Hjertesvikt hos voksne med medfødte hjertefeil. Gunnar Erikssen Overlege, dr. med. Oslo universitetssykehus Rikshospitalet

Cardiac Exercise Research Group

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Ekkokardiografi ved perkutane intervensjoner (mest om ASD)

Symposiet arrangeres hvert annet år i regi

Stress-ekkokardiografi. Forbedret diagnostikk av hjertesykdom.

Idrettsutøveren: hvor går grensen mot kardial patologi?

Håndholdt ultralyd i medisinsk avdeling

Medfødte hjertefeil hos voksne som et tilfeldig/uventet funn hva gjør vi? Torbjørn Graven Sykehuset Levanger

«Ingen snakker med meg om sex» - seksuell helse hos kvinner med hjertesvikt

Medikamentell stress ekko- praktisk gjennomføring og bruk av vevsdoppler og 2D strain

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Perikards blader: Viscerale blad Parietale blad

Klaffesykdom; Hjerteklaffer. Diagnostikk (og kontroll) Klaffesykdom (forekomst) Aortastenose. Aortastenose. andre

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Trygve Husebye Ekkolaboratoriet OUS, Ullevål. Diagnostikk og monitorering

Oppfølging av hjertesvikt i allmennpraksis

Kalsiumscore. Hvor står vi i dag? Tor Ole Kjellevand. Medisinsk sjef, Unilabs Norge

Bruk av kontrastmidler ved CT

Venstre ventrikkelhypertrofi LVH. Mai Tone Lønnebakken Professor, overlege, PhD, FESC Hjerteavdelingen HUS og K2 UiB

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Kroniske lungesykdommerkonsekvenser. Arne K. Andreassen Kardiologisk avdeling Oslo Universitetssykehus

Hypertensjon utredning og behandling torsdag Lasse Gøransson Medisinsk avdeling Nefrologisk seksjon

ATRIEFLIMMER. Hva trenger fastlegen vite? Knut Tore Lappegård Overlege, med.avd. NLSH Professor II, IKM

Iskemidiagnostikk og viabilitet. Iskemi/stabil AP. 1.Har pasienten koronarsykdom? 2.Behandling? stabil AP + betydelig iskemi. 1.

Utredning av toppidrettsutøvere; er det medisinsk indisert? Er hjertescreening av toppidrettsutøvere medisinsk indisert?

Norsk Hjertesviktforum Oslo Kongressenter 9. november 2018 Erfaringer med Entresto to år etter ESC guidelines oppdateringer.

NT-proBNP/BNP highlights

Effekter av stamcellebehandling på venstre ventrikkels funksjon.

Mitralinsuffisiens. Terje Skjærpe

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Preeklampsi når skal vi forløse?

Vurdering av global VV-funksjon etter hjerteinfarkt

Ekkokardiografi ved vurdering av kardial embolikilde

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Oppfølging av pasienter etter klaffekirurgi / - intervensjoner. Svend Aakhus OuS, Rikshospitalet ISB, NTNU

Ressurser og kompetanse ved hjertesviktpoliklinikker i Norge

Hjertesvikt - røntgenfunn

Sentrale årsaker til myokard-iskemi

Hypertrofisk kardiomyopati. Vibeke M. Almaas Kardiologisk Avdeling, Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus

Strukturert undersøkelse av pasient med medfødt hjertefeil. Anders Thorstensen Overlege, St Olavs Hospital

Hjerte MR. Oversikt Brage H. Amundsen LIS B-gren Klinikk for hjertemedisin, St Olavs Hospital og førsteam. NTNU

Stabil angina pectoris

Ziaullah Kamal OUS Ullevål Kardiologisk avdeling. Ekkokardiografi, Høstmøte 21.okt.2011

Volumbestemmelse av høyre ventrikkel (HV) og høyre atrium (HA) med 3D ekko. Referanseverdier og reproduserbarhet

Transkript:

Ergometrisk stressekkokardiografi Videregående kurs i ekkokardiografi 22.04.2010 Helge Skulstad Kardiologisk avdeling Rikshospitalet

Ergo - ekko Vurdere de patologiske forholds betydning for pasientens funksjonsnivå. Bestemme de patologiske forholds betydning for endringer i hemodynamiske og funksjonelle forhold under belastning. Bestemme belastningsinduserte endringer de strukturelle patologiske forhold. Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Ergo-ekko Sykkelbenk med pasienten i halvt sittende skråleie. BT- og EKGmonitorering. 20 W + 20 W hvert 2. minutt. Ekkoopptak hvert annet minutt. Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Ergo ekko 2009/2010, RH HOCM/HCM 66 (Re)Coarctatio aortae 13 MI/MS 8 AS/AI 8 Annet 16 Total 113

HCM/HOCM og ergoekko Gradient i LVOT > 30 mmhg i hvile eller > 50 mmhg ved belastning er intervensjonssgrense Halvparten med HCM har ikke gradient i hvile, men ved belastning Medikamentelt stress kan ikke brukes (20% uten hypertrofi får gradient) Vurder også økning i SAM, MI, Trp og endring i VVfunksjon. Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

HCOM Hvile Maksimal belastning Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

HCM/HOCM og ergoekko Vurdere VV-funksjon. Latent svikt kan påvises hos opp til 40 % med HCM/HOCM med normal funksjon i hvile. Metoden kan også brukes til å skille ut pas med idrettshjerte fra HCM/HOCM. Idrettshjerte pas har ikke økning i gradienten og har ofte hyperdynamisk repsons. Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Coarctatio aorta Giardini et al. Int J Cardiol 2007. 119. 21-27.

Recoarctasjon etter ende til ende anastomose Aneurisme etter Dacron Patch Vriend and Mulder. Int J Cardiol. 2005 (101). 399-406.

(Re) coarctatio aorta Hvile Maksimal belastning Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Mitralstenose - Hvileopptak Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

MS Hastigheter - Gradienter Hvile: 10/5 mmhg Maks belastning: 32/21 mmhg Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

MS - Trp Hvile: 25 mmhg Maks belastning: 52 mmhg Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

MS og nytten av ergo-ekko 11 pasienter med betydelig dyspnoe Mild til moderat MS vurdert i hvile MV mean gradient: 7±2 mmhg - 19±6 mmhg Systolisk AP-trykk: 38±6 mmhg - 64±9 mmhg Alle gjennomgikk percutan ballong valvotomy Alle gikk ned minst en NYHA-klasse Funksjonell kapasitet økte fra 40 til 78 % av forventet MV mean gradient redusert til 5±1 mmhg MVA økte fra 1.4±0.3 til 2.2±0.4 cm 2 Aviles RJ et al. J Am Soc Echocardiogr 2001;14:676-81

MS og ergo-ekko; Anbefalinger: American Society of Echocardiography: Hemodynamisk betydningsfull stenose: Dyspnoe ved belastning Mean MVgr øker til > 15 mmhg Sys AP-trykk øker til > 60 mmhg European Society of cardiology: In patients with no or doubtful symptoms, stress testing aids decision-making by unmasking symptoms. Exercise echocardiography provides other information by assessing the evolution of mitral gradient and pulmonary pressures. Its additional value for decision-making has to be further defined J Am Soc Echocardiograph 2007;20:1021-41 og Eur Heart J 2007;28:230-268

Mitralstenose/MVR mismatch Hvile: 10/5 mmhg Maksimal belastning: 43/24 mmhg

Mitralstenose/MVR mismatch TRP Hvile: 25 mmhg Maksimal belastning: 60 mmhg Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

MI: Dynamiske endringer Lancelotti et al. JACC 2003;42:1921-8

MI(Iskemisk): Sammenheng mellom grad av insuffisiens i hvile og ved belastning Liten Middels Stor Lancelotti et al. JACC 2003;42:1921-8

MI(Iskemisk) og prognose 98 pasienter med MI og EF < 45% på iskemisk grunnlag. Fulgt i 19±8 mnd. 9 døde (3SD, 4HF, 2Inf). Prediktorer for dårlig prognose: ERO > 20 mm 2 i hvile. ERO stigning under belastning > 13 mm 2. Men: De som hadde stor MI i hvile og som fikk redusert ERO under belastning hadde god prognose. Lancelotti et al. Circulation 2003;108:1713-1717

Mekanismer for funksjonell mitralinsuffisiens Levine and Hung. Ischemic mitral regurgitation, the dynamic lesion: clues to the cure JACC 2003;42:1921-8

MI og ergo-ekko; Anbefalinger: ACC/AHA: ESC: Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

AS og prognose Circulation 2005;112 (suppl I): I-377 I-382

AS og prognose 69 pasienter med aortaklaffeareal < 1 cm 2 15 ± 7 mnd observasjonstid 18 fikk event (angina, dyspnoe, hjertesvikt, AVR, SD) Prediktorer for dårligere prognose: Areal < 0,75 cm 2 Mean gradientstigning ved belastning > 18 mmhg Abnormal belastningstest Manglende økning av beregnet klaffeareal under testen Lancelotti et al. Circulation 2005;112:I-377 I-382

Ergo ekko og pulmonal hypertensjon Det er normalt at lungearterietrykket stiger ved belastning pga økning i minuttvolum (hos atleter opp til 60 mmhg!) Grense for patologi 35 50 (60) mmhg Metoden kan brukes til å avdekke lavgradig eller latent pulmonal hypertensjon Metoden kan være nyttig i utredning dyspnoe Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Ergo ekko og medfødte hjertefeil Endring i shunting under belastning Undersøke endring i ventrikkelfunksjon og AVklaffefunksjon under belastning Stigning i lungearterietrykk Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Oppsummering Ergometrisk stressekkokardiografi: Påvise hemodynamisk betydning av diverse hjertelidelser Diagnostisk avklaring / gradering Prognostisk vurdering Indikasjon for/effekt av terapeutiske tiltak Helge Skulstad, Rikshospitalet, Oslo Universitetssykehus. Ekko VK, 2010

Ergo ekko 2007/2008, RH HOCM/HCM 93 MI/MS 15 Coarctatio aortae 9 Annen GUCH 3 Ischemi 4 Annet 3 Total 127

Ergo ekko 2009/2010, RH HOCM/HCM 93 MI/MS 15 Coarctatio aortae 9 Annen GUCH 3 Ischemi 4 Annet 3 Total 127