Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

Folkehelseloven (Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid)

Disposisjon 1. Bakgrunn for loven og kjennetegn ved folkehelsearbeid 2. Lovens struktur, formål, hovedtrekk 3. Arbeidsformen loven angir 2

Bakgrunn for folkehelseloven 3

Tidligere folkehelselover Sunnhetsloven av 1860 Kommunehelsetjenesteloven fra 1982 og 1988 Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet fra 2010 Andre lover Smittevernloven Strålevernloven Tobakkskadeloven Lover i andre sektorer (forurensning, arbeidsmiljø mv.) 4

Bakgrunn for folkehelseloven Kommunehelsetjenesteloven virket ikke helt etter intensjonene Nye folkehelseutfordringer Nye arbeidsformer og perspektiver i kommuner og fylkeskommuner Mulighetsvindu: Samhandlingsreformen. Pekte på behovet for økt forebyggende innsats for en bærekraftig fremtid 5

Svakheter ved tidligere regelverk Ansvaret for folkehelsearbeidet var plassert i helsetjenesten, mens virkemidlene ligger i mange ulike sektorer Loven tilrettela ikke for politisk forankring av folkehelsearbeidet Svak forpliktelse for statlige helsemyndigheter Kommuneperspektivet for svakt Nasjonale mål Implementering Ulykker Fysisk aktivitet Kommunen v/helsetjenesten 6

Kommuneperspektivet Nasjonale tiltak Informasjon og veiledning Kommunehelseprofiler Kunnskapsbaser Analyseverktøy Planverktøy Styringssystemer Kommunen Bidra til at kommunen lager sine egne mål og i å nå dem. 7

Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Folkehelseloven -Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Helse- og omsorgstjenesteloven Forebyggende Behandling tjenester 8

Hva er folkehelsearbeid? folkehelse: befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning folkehelsearbeid: samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen 9

Det er ikke nok å bare behandle, vi må gjøre noe med de miljø- og samfunnsforholdene som gjør at sykdom oppstår 10

Lovens struktur, formål, hovedtrekk 11

Lovverket før og etter 01.01.2012 Lov om sosiale tjenester Lov om kommunehelsetjenester Lov om fylkeskommunenes oppgaver i folkehelsearbeidet Helse- og omsorgstjenesteloven Folkehelseloven 12

Folkehelselovens struktur Kap. 1: Innledende bestemmelser Kap. 2: Kommunens ansvar Kap. 3: Miljørettet helsevern Kap. 4: Fylkeskommunens ansvar Kap. 5: Statlige myndigheters ansvar Kap. 6: Samarbeid, beredskap, internkontroll, tilsyn mv. 13

Formålet med folkehelseloven Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Synliggjøre betydningen av folkehelse i beslutningsprosesser Sikre et langsiktig, kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordningen 14

Folkehelsearbeid etter folkehelseloven 1 Formål Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid. 15

5 grunnleggende prinsipper 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var-prinsippet 5. Medvirkning 16

Folkehelseloven - hovedtrekk Loven gjør det klart at befolkningens helse er fellesskapets ansvar Loven regulerer folkehelsearbeid på alle forvaltningsnivåer og i alle sektorer («Helse i alt vi gjør») Loven gir føringer om en arbeidsform: oversikt plan tiltak (det systematiske folkehelsearbeidet) Samordning sentralt 17

Ansvar etter loven Kommunen Fylkeskommunen Statlige myndigheters ansvar Fylkesmannen Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 18

Råd, veiledning og tilsyn Fylkeskommunen skal understøtte folkehelsearbeidet i kommunene ( 20) Fylkesmannen skal bidra til å iverksette nasjonal politikk, er klageinstans på miljørettet helsevern og er tilsynsmyndighet ( 23) Helsedirektoratet skal iverksette nasjonal politikk, pådriver for kunnskapsbasert folkehelsearbeid, utvikle nasjonale normer og standarder for godt folkehelsearbeid ( 24) Folkehelseinstituttet skal gjøre tilgjengelig opplysninger til kommuner og FK fra nasjonale kilder, og gi veiledning ( 25) 19

Samfunnsmedisinsk kompetanse, 27 Kommunen skal ha nødvendig samfunnsmedisinsk kompetanse for å ivareta oppgaver etter loven her. Det skal ansettes en eller flere kommuneleger som medisinsk-faglig rådgiver for kommunen for å ivareta blant annet: a) samfunnsmedisinsk rådgivning i kommunens folkehelsearbeid, jf. 4 til 7, herunder epidemiologiske analyser, jf. 5 annet ledd, b) hastekompetanse på kommunens vegne i saker innen miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap og c) andre oppgaver delegert fra kommunestyret. Kommunene kan samarbeide med andre kommuner om ansettelse av kommunelege. 20

Arbeidsform etter folkehelseloven 21

Det systematiske folkehelsearbeidet Kommunen skal identifisere sine folkehelseutfordringer ( 5) En drøfting av utfordringene skal inngå som grunnlag for planstrategi ( 6 første ledd) Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplan ( 6 annet ledd) Skal iverksette nødvendige tiltak, med alle de virkemidler kommunen har ( 7 og 4) 22

Det systematiske folkehelsearbeidet, illustrert «Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven». Prop. 90 L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid. 23

Oversikt over folkehelseutfordringene - 5 Evaluering Tiltak Oversikt Plan strategi Utfordringene er utgangspunkt for hva som er kommunens ansvar Folkehelseinstituttet skal gjøre opplysninger tilgjengelig for kommuner og fylkeskommuner Fylkeskommunene skal bistå kommunene med data og med veiledning Krav til analyse: vurdering av årsaker og konsekvenser Mål i Plan 24

Tema i oversikten Forskrift om oversikt over folkehelsen 3 a) Befolkningssammensetning b) Oppvekst- og levekårsforhold c) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø d) Skader og ulykker e) Helserelatert atferd f) Helsetilstand 25

Støtte fra Folkehelseinstituttet Første side: Hovedtrekk ved folkehelsen Dynamisk tekst Midtsidene: Utvalgte tema med dynamiske figurer Siste side: Utvalgte indikatorer med data på kommune, fylke og landsnivå Folkehelsebarometer 26

Planstrategi - 6 (1) Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Hvert 4 år - kommunens planbehov Utgangspunkt for vurderingen er utfordringer og muligheter som kommunesamfunnet står ovenfor. Kommunens folkehelseutfordringer skal inngå som grunnlag for vurderingen. Folkehelse inngår også i nasjonale forventninger til regional- og lokal planlegging. Mål i plan 27

«Jeg vil si 3 ting om planstrategi* Det største mulighetsvinduet vi har for å implementere folkehelse og utjevning i alt vi gjør Kunnskapsgrunnlaget og analysene - må også vekke følelser og forpliktende engasjement Verdiløst uten et helhetlig og koordinert plan- og styringssystem» *basert på våre erfaringer i Verdal og Levanger Dina von Heimburg, folkehelserådgiver

Mål og planlegging - 6 (2) Evaluering Oversikt Tiltak Plan strategi Kommunen skal fastsette mål og strategier for folkehelsearbeidet Skal være et svar på folkehelseutfordringene jf. 5. Forankret i planer etter plan- og bygningsloven Årlig behandling i kommunestyret kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen Mål i plan 29

Eksempel: Kristiansand kommune 30

Tiltak - 7 Tiltak Evaluering Oversikt Plan strategi Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Mål i plan 31

Eksempel: Bergen kommune Kommunens folkehelsearbeid har målsetninger innen fem hovedområder: gode bo- og nærmiljø en god og trygg oppvekst helsefremmende levevaner en aktiv, sunn og trygg aldring et bærekraftig miljø Legge til rette for gratis kjernetid i barnehager for barn i familier med lav inntekt. Legge til rette for fysisk aktivitet, gode måltider og et sunt mat- og drikketilbud i barnehagen og skolen Sikre alternative inkluderingsarenaer på alle skoler Utdrag fra folkehelseplanen 2015-2025 32

Helse i alt vi gjør - 4 og 20 Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) Denne arbeidsformen skal også gjelde for staten, jf. 22 33

Evaluering Oversikt Evaluering Tiltak Plan strategi Mål i Det forutsettes en gjennomgang av mål, strategier og tiltak plan som grunnlag for hver planperiode ( 5 og 6) Krav til evaluering følger også indirekte av internkontrollbestemmelsen ( 30) Årlig behandling av folkehelsetiltak i kommunestyret - som en del av behandlingen av kommuneplanens handlingsdel og økonomiplanen 34

Eksempel: Fredrikstad kommune 35

Tilsyn Fylkesmannen skal føre tilsyn med kommuner og fylkeskommuner Statenes helsetilsyn har overordnet tilsynsansvar Skal prioriteres på linje med andre tilsynsområder Utgangspunktet for prioritering er best mulig helse i befolkningen over tid Skal utarbeides egne kriterier for å sikre prioritering Det ble gjennomført landsomfattende tilsyn i 2014/2015. 36

Folkehelseloven statlig støtte Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 37 37

Hva er status for kommuners folkehelsearbeid Landsomfattende tilsyn 2014/2015 Riksrevisjonens undersøkelse 2014-2015 NIBRs kartlegginger 2011, 2014 mv. KOSTRA Fylkesmannens følge med-rolle Andre kartlegginger/studier Stor utvikling, ulikt takt» Helsedirektoratet 2014 Flere kommuner har folkehelsekoordinator Flere har oversikt over folkehelseutfordringene Flere har planforankret folkehelse Flere bruker mer ressurser på helsefremmende arbeid 38

Revisjon av offentlig folkehelsearbeid Anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet: Legge til rette for økt kunnskap om folkehelse og hva som er effektive folkehelsetiltak, både gjennom forskning og ved formidling av erfaringsbasert kunnskap i kommunene. Tettere oppfølging og tiltak som understøtter det lokale og regionale folkehelsearbeidet, særlig overfor kommuner som er kommet kort i det systematiske arbeidet. Styrke arbeidet med å forankre folkehelse på tvers av sektorer, blant annet gjennom å synliggjøre helsekonsekvenser og legge til rette for at sektormyndigheter utenfor helse i større grad deltar i folkehelsearbeidet. Riksrevisjonen 3:11 (204-2015) 39

Spørsmål eller kommentarer? 40

Program for folkehelsearbeid i kommunene 15.04.2016 41

Disposisjon Hva er og hvorfor Program for folkehelsearbeid i kommunene? Hvordan skal programmet gjennomføres? Hva er status nå? 42

.og trivsel 43

Hva er og hvorfor Program for folkehelsearbeid i kommunene? 44

Hva er Program for folkehelsearbeid i kommunene? En tiårig satsing på kommunalt folkehelsearbeid. Formål: Fremme befolkningens psykiske helse og livskvalitet og godt rusmiddelforebyggende arbeid. Barn og unge er prioritert målgruppe. Et løft for å få mer kunnskap om hva som er effektive tiltak. Kommunene skal være hovedaktør for utprøving av kunnskapsbaserte tiltak. Støtte fra fylkesvis/ regionale struktur. 15.04.2016 45

Utgangspunkt Regjeringsplattformen: «inkludere psykisk helse som en likeverdig del av folkehelsearbeidet». Sentralstyret i KS: Forslag om program for folkehelsearbeid i kommunene i 2013. Folkehelsemeldingen: «vurdere et program for folkehelsearbeid i kommunene, vinklet inn på samfunnsrettede tiltak for å fremme barn og unges psykiske helse og livskvalitet, herunder rusforebygging». Riksrevisjonen: Kommunene løfter opp barn og unges psykiske helse som folkehelseutfordring. Etterlyser mer kunnskap om effektive tiltak. HelseOmsorg21: Et kunnskapsløft for kommunene. Implementering: KS, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. 15.04.2016 46

Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Fra omtalen av programmet: Tiltak 4 og 7 Fastsette mål i plan Planstrategi 6 første ledd «Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige og systematiske folkehelsearbeid, jf. folkehelseloven». 6 andre ledd 47

Tiltak møter ikke alltid de største utfordringene 48

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv - livskvalitet Livskvalitet er å ha det bra og fungere godt Mennesket trives når det opplever sosial støtte, mestring, deltakelse og tilhørighet Fokus er på de sosiale og psykologiske rammene ved menneskers hverdag. Arbeidet innebærer å forbedre omgivelsene rundt mennesker 49

Rusmiddelforebygging i et folkehelseperspektiv Arbeidet består i å påvirke forhold og faktorer som fører til skader, uhelse og redusert livskvalitet knyttet til rusmiddelbruk Beskyttende for menneskers skadelige rusmiddelbruk: trygge oppvekstmiljøer, følelse av å være verdifull, god mestringsfølelse og meningsfulle aktiviteter Tiltakene skal komme fra behovene hos barn og unge i kommunene - ut fra kommunens folkehelseoversikt og planforankring 50

Resultatmål for psykisk helse og rusmiddelforebygging innen 2019 har de fleste kommuner inkludert forhold som fremmer psykisk helse og rusmiddelforebyggende arbeidet, som en del av oversiktsarbeidet etter folkehelseloven, og i 2023 har alle kommuner det. innen 2020 har de fleste kommuner drøftet utfordringer knyttet til barn og unges psykiske helse og trivsel og bruk av rusmidler og avklart planbehovet, og i 2024 har alle kommuner det. innen utløpet av 2027 har alle kommuner økt kapasitet og kompetanse til å drive et systematisk og langsiktig rusmiddelforebyggende arbeid og folkehelsearbeid for å fremme psykisk helse. 51

Ambisjonene er særlig knyttet til effektive tiltak Skape bedre kobling mellom kommuner og kompetanseog forskningsmiljøer Bygge en regional mekanisme som kan Kvalitetssikre prosjekter og stimulere til samarbeid mellom flere kommuner Forvalte tilskudd til kommunene Gi topplederforankring av regionalt og lokalt folkehelsearbeid Bygge en nasjonal faglig støtte til fylkeskommuner og regionale kompetanse- og forskningsmiljøer 52

Hvordan skal programmet gjennomføres? 53

Elementene i programmet 1. Kunnskapsbasert utvikling av tiltak i kommunene 2. Kompetansestøtte og erfaringsspredning på tvers av kommuner og fylker 3. Videreutvikling og implementering av styringsdata 4. Styrket samarbeid mellom aktører 5. Samordning av statlige føringer og virkemidler rettet mot kommunene Programmet skal evalueres 15.04.2016 54

Organisering: aktører og ansvar Kommunen- utvikling av tiltak, integrering av psykisk helse og rusforebygging Fylkeskommunen- programfylke og regionalt samarbeidsorgan Helsedirektoratet- koordinere implementering av programmet, støtte fylkeskommunene, kompetansestøtte, samarbeide med andre nasjonale aktører om evaluering, erfaringsspredning. KS- erfaringsspredning og kompetansestøtte til kommunene, politisk forankringsarbeid FHI- kompetansestøtte om utfordringer innen rus, psykisk helse og livskvalitet blant barn og unge, kunnskapsoppsummering og evalueringsmetodikk. Kvalitetssikre utformingen av tiltak som skal evalueres, evaluere noen større tiltak og bistå Helsedir i evaluering av programmet som helhet. 55

Tilskuddsordningen - form og formål 42,1 mill. kroner i 2017 Forvaltes av fylkeskommunene søker om å bli «programfylke» Innfasing av alle fylker i perioden 2017-2019 Oppfordres til regionalt samarbeid Midlene overføres kommunene Det kan søkes og innvilges midler for en periode på 3-5 år Tilskuddsordningen skal særlig bidra til: utvikling av kunnskapsbaserte lokale tiltak for å fremme barn og unges livskvalitet og psykiske helse og det rusforebyggende arbeid i kommunene. samarbeid mellom aktører forskning og kommuner, men også mellom kommunens sektorer og mellom kommunene og andre aktører. 15.04.2016 56

Tilskuddsordningen forts. Kriterier for å søke (utdrag fra regelverket) Ha en plan for etablering av et samarbeidsorgan Ha kriterier for utvelgelse av kommuner og tiltak Kunne vise til dialog og organisering som sikrer kommunenes innflytelse 15.04.2016 57

Hovedoppgaven for programfylkene Legge til rette for at kunnskapsbaserte kommunale tiltak utvikles, gjennom å: Få fram gode og relevante utviklingsprosjekter basert på lokale behov og faglige kriterier Knytte forskningskompetanse til prosjektene og sørge for at tiltakene blir evaluert (effektevaluering/egenevaluering) Samarbeide med andre aktører og involvere barn og unge Finansiere tiltaksutformingen (gjennom tilskuddsmidlene) 15.04.2016 58

Samarbeidsorgan i fylket/regionen Fylkeskommunen skal etablere et samarbeidsorgan som skal: være en formell samarbeidsarena med kommuner, forsknings- /kompetansemiljø og andre relevante aktører (fylkesmannen, ungdomsrepresentanter, frivillige organisasjoner) være et rådgivende organ for å velge ut tiltak bidra til å knytte forskningskompetanse til prosjektene Organet kan være nytt eller baseres på eksisterende struktur 15.04.2016 59

Innvilgelse av tilskudd i 2017 Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder Vestfold fylkeskommune Oppland fylkeskommune Østfold fylkeskommune Oslo kommune 15.04.2016 60

Programfylkene skal innen 30. juni: 1. Sende samarbeidsavtaler med kommuner. (Innen 30. juni skal det foreligge formelt samarbeid mellom fylkeskommune og kommuner.) 2. Sende en foreløpig oversikt over mulige tiltak og målgrupper som midlene skal benyttes til. (Tiltakene må ikke være endelig definert på dette tidspunktet.) 15.04.2016 61

Spørsmål eller kommentarer? 62