Ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo



Like dokumenter
Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Sosiale ulikheter i helse. Øyvind Næss Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Ulikheter i ikke smittsomme sykdommer (NCD) mellom land og innad i land. Øyvind Næss, 14.mars 2014

Kausalitet - Hvordan komme litt nærmere sannheten

Hjerte- og karsykdom i fortid og fremtid: Trender for dødelighet, sykelighet og risikofaktorer

HVA? Geografiske forskjeller, forventet levealder 12/02/2014. Sosiale ulikheter i helse i et folkehelseperspektiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Dimensjonere offentlig politikk og tiltak for å håndtere risikofaktorer for ikke-smittsomme sykdommer

Framtidens helsetjenester til personer med alvorlig psykisk lidelse

Helseutfordringene hvordan er de i din kommune? Geir Stene-Larsen Direktør, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Hva bør pasienten teste selv?

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Folkehelsealliansen Nordland. 5. mai Velkommen!!

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

Norge og innvandring Mangfold er hverdagen

Sosial ulikhet i helse: En norsk kunnskapsoversikt

Rus i et folkehelseperspektiv

Sykdomsbyrde i Norge Helsekonferansen 7. mai 2013

Helsetilstanden i Norge Else Karin Grøholt

Vektøkning som en av våre største helseutfordringer - og hva vi kan gjøre med det

Hva vet vi om sosial ulikhet i kosthold i Norge? Professor Nanna Lien Avdeling for ernæringsvitenskap Universitetet i Oslo 7.

Hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

Dødelighet hos pasienter med alvorlige psykiske lidelser. Anne Høye Psykiater PhD, UNN/UIT Psykiatriveka,

Nasjonal faglig retningslinje for forebygging av hjerte- og karsykdom.

TARMKREFTSCREENING NASJONALT RÅD FOR PRIORITERING

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi

Endringer i ulikheter i dødelighet etter utdanning i Norge en underlagsrapport om mulige forklaringer

Stiftelse for helsetjenesteforskning

Vil et lavkarbokosthold redusere forekomsten av hjerte- og karsykdommer?

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Kultur og helse i et samfunnsmedisinsk perspektiv

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Ung i Vestfold Ekspertkommentar

Det biologiske prinsipp

Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Utdanningsulikheter i dødelighet i Norge

Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Foreslått utvidet program for testing for genmutasjon og forebyggende fjerning av bryst og eggstokker: Kostnad-nytte-betraktninger

Helseregistre redder liv

Bred geriatrisk vurdering (=CGA) -en oversikt over ulike. modeller. CGA. Nina Ommundsen Overlege, Oslo Universitetssykehus

Tallene forteller hva som virker

Prioriteringsutvalget 13. febr 2012, Værnes Forklarer ulik helsetjeneste dødelighetsforskjellene mellom norske byer?

Krav til analysekvalitet sett i sammenheng med Ekstern Kvalitetsvurdering (EKV)

Støy og søvnforstyrrelser Hvilken betydning har dette for helsen vår?

Frisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012

Sosiale ulikheter i helse og påvirkningsfaktorer. Folkehelseforumsamling 24.september 2013 Hadeland videregående skole

El-overfølsomhet en praktisk tilnærming

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring

Andel tapte leveår etter årsak og WHO-region, 2004 (World Health Statistics 2009)

Idédugnader om sosial ulikhet i helse samlet presentasjon Politisk rådgiver Arvid Libak, Helse- og omsorgsdepartementet

NORRISK 2 Hva betyr det for oss? Norsk kardiologisk Høstmøte 2018 Fornebu. Prof Henrik Schirmer Ahus / UiO

FRILUFTSLIV EN RESSURS FOR BEDRE HELSE?

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Sosiale skilnader i helse. Sogndal, Emma Bjørnsen

LHLs helsekonferanse Oslo kongressenter 27. januar Kunnskap for helse. Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?

Rabiesvaksinasjon. Synne Sandbu, overlege Avd. for vaksine Divisjon for smittevern Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2011

kols et sykdomsbyrdeperspektiv

Aldring, sykelighet og dødelighet i LAR Hva kan gjøres?

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Praktiske eksempler på arbeid med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Rogaland fylkeskommune

HELSEMESSIGE KONSEKVENSER VED SORG, ELLER SYKDOM OG PTSD

Når er det uforsvarlig å ikke forebygge?

Kosthold og livsstil - betydning for sykdomsutvikling

Miljørettet helsevern - faglig grunnlag, prinsipper og risikovurdering

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Helse og sykdom i Norge

Barrierar i helsevesenet og likeverdige helsetenester

Sosial ulikhet og samfunnsutvikling. Førstelektor Eyvin Bjørnstad, Universitetet i Sørøst-Norge

Hva forteller PISA-resultatene om utviklingen i norsk skole? Astrid Roe

Bakgrunn for folkehelsearbeidet, hva er de nasjonale folkehelseutfordringene?

Nyankomne asylsøkere og flyktninger

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Hva er kreft? Tonje Strømholm Ass. lege Arbeidsmedisinsk avd.

Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.

Kommunens folkehelsearbeid. Alle snakker om folkehelse. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Dialogarena kosthold

Koordineringsrådet, Levekår, livskvalitet og kartlegging

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Kunnskapsgrunnlaget. Anni Skipstein, Folkehelseseksjonen, Østfold fylkeskommune Galleri Oslo,

Nedgangen i spedbarnsdødeligheten i Norge over 40 år et eksempel på sykehusmedisinens bidrag

Helserådgiver NAV - UTDANNELSE OG TILBAKE I ARBEID

Et sosial-epidemiologisk blikk på Sosiale ulikheter, alkoholbruk og mulige helsekonsekvenser. Ko-rus samling H-dir Bergen

Transkript:

Ulikheter i helse Øyvind Næss, seniorforsker dr med Epidemiologisk divisjon, Nasjonalt Folkehelseinstitutt og Universitetet i Oslo

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Ulikheter i helse og sykdomsmekanismer

Definisjon Helsevariasjon vs. sosiale ulikheter i helse Mange måter å definere helseforskjeller: geografiske, utdanningsforskjeller osv Sosiale ulikeheter i helse er: systematiske, sosialt frambrakte (og derfor å mulige å endre) og urettferdige (Kilde: Helsedirektoratet 2009)

Urettferdige (eng unfair ) Sjansen for å overleve barnekreft i Norge 15% høyere barn med høyt utdannede foreldre

Helsevariasjon og normalfordeling Det vil alltid være en viss variasjon Mennesker blir ikke nøyaktig like gamle

Forskjellen på helsevariasjon og systematiske skjevheter Krieger, 2012

Mor og far er viktig for deg og meg som individer

Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Men skyldes disse forskjellene gener?

Forskjellene starter tidlig i livet

Eksempel på forskjellen mellom helsevariasjon og sosial helseulikhet: Spredningen i nevropsykologisk utvikling hos barn og foreldrenes sosioøkonomi

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Hvordan kan innsikt i ulikheter i bestemte sykdommer og helseproblemer hjelpe oss til å forstå sykdomsårsaker generelt?

Forventet levealder ved fødselen 2011 i de beststilte OECD-landene 1 Japan 83,2 år 7 Spania 82,0 år 2 Sverige 82,7 år 8 Hellas 81,5 år 3 Island 82,5 år 9 Nederland 81,9 år 4 Frankrike 82,4 år 10 Norge 81,2 år 5 Italia 82,3 år : 5 Australia 82,3 år 20 Danmark 79,3 år Kilde: WHO. World health statistics, Geneve 2014

Olafsdottir et al, Eur Epid J 2012 Ulikheter i helse et uttrykk for uoppnådd helsepotensial helsepotensial

Ikke bare de fattigste som rammes

SII per 100 000 Hjerte-karsykdommer betyr mest for ulikhetene og økningen i ulikhetene Men 1000 900 800 700 Other Chronic lower respiratory diseases Suicide External Cardiovascular Other cancer Lung cancer 600 500 400 300 200 100 0 Strand BH et al, BMJ 2010

Og på 2000-tallet

Hva betyr dette i Norge idag?

Igland et al 2014

Ikke mindre forskjeller i Norge enn i andre land Det nordiske paradoks Velferdsparadokset

Overskuddet av død i Europa Mackenbach et al, NEJM 2007

Paradoks Helseforskjeller synes å øke parallellt med oppbyggingen av en avansert velferdsstat Helseforskjellene er ikke mindre i land (som Norge og Norden) med en generøs velferdsstat og ambisiøs helsepolitikk Mackenbach et al, 2012

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Ulikheter i helse og sykdomsmekanismer

Klassiske forklaringer: 1. Andre ting enn helsedeterminanter er forklaringen målefeil (artefakt) seleksjon og omvendt kausalitet Direkte helseseleksjon (de skrøpelige får ikke høy utdannelse) Indirekte seleksjon (Personlige egenskaper, IQ) 2. Helsedeterminanter er forklaringen materialistisk (mangelsykdommer, vitaminer osv) kulturell/atferd (individers livsstil)

Nyere forklaringer: Psykososialt stress (stresshormoner) Livsløpet (sosiale og biologiske kjeder) Neomaterialistisk (mer utvilt etter hvis du har råd til buisiness class på flytur på 1. klasse) Fundamental cause (de bedrestilte vil alltid ha mer komfort) Personlige egenskaper cause (de smarte går i marka på en søndag og spiser bare et halvt kakestykke)

Hva er ulikheter i helse? Hvor store er ulikhetene i Norge og andre land før og nå? Hva er forklaringer på ulikheter i helse? Ulikheter i helse og sykdomsmekanismer

Skyldes den økte risikoen for hjerteinfarkt bare usunn livsstil? Marmot et al, 1978 Fra 1980 til idag + Jakt på nye risikofaktorer Psykososiale forklaringer Nevroendokrine, Koagulasjonsforstyrrelser Inflammasjons- og immun respons Livsløpet Sosiale og biologiske effekter gjennom hele livet

Livsløpet:

Hva med helsetjenestenes bidrag? Fallet i dødelighet av koronar hjertesykdom 25-50% medisinsk behandling 50-75 % reduksjon i risikofaktorer (særlig røyking og kolesterol)

I England har betydningen av medisinsk behandling vært ganske lik I ulike sosiale grupper Bajekal M et al. PLoS Med 2012

Gir forebygging av hjerte-karsykdommer økte ulikheter i helse? Sosialt dårligstilte grupper har mer hjerte-karsykdommer. De vil derfor ha mer å vinne på tiltak mot blodtrykk og kolesterol osv. som retter seg mot hele befolkningen (Didrichsen) Pedagogiske tiltak som appellerer til individenes eget ansvar tendens til å øke forskjellene (eksempel: holdningskampanjer) Generelle tiltak som når hele befolkningen tendens til å redusere forskjellen (eksempel: reduksjon av salt i brødprodukter )

Mange trappetrinn i helsevesenet som kan føre til ulikheter i helse (Tugwell, BMJ 2006) Individenes subjektive forestillinger Helseatferd Screening Risiko vurdering Forhandling med lege Deltakelse Oppslutning om behandling osv Mao. Ikke den personlige innstillingen til den enkelte lege som er avgjørende men hele helsesystemet

Eksempel for klinisk praksis: Når man måler blodtrykk og kolesterol, så undervurderer man risikoen hos de med lav sosioøkonomi The accuracy of Framingham risk score in different socioeconomic groups. Upton et al 2005. Br JGP

Ulikheter i helse Sentralt for moderne helseforvaltning (Norge og WHO)

Konklusjon Sosiale og geografiske helseforskjeller et uttrykk for uoppnådd helsepotensial Viktig å overvåke ulikhetsdimensjonen i klinisk arbeid og i forebyggende helsetiltak Kan både forsterke og minke ulikheter Tenk på mulige årsaker til sosiale ulikheter i helse når dere lærer om sykdomsprosessene