BRASIL SEN TE R FOR INTERNASJONALISERING AV HØGR E UTDANNING No. 4 2009 Landrapport Seniorrådgiver Ingebjørg Birkeland Seksjon for utredning og analyse September 2009
Innhold Innhold... 1 1. Introduksjon... 2 2. Brasil og norsk kunnskapspolitikk kontekst... 2 3. Relasjoner til Norge... 2 4. Kontakt med Norge i utdanning og forskning... 2 Historie... 4 Universitet og andre institusjoner... 4 Utvikling av høyere grad og doktorgrad... 5 Kvalitet i utdanningen... 6 Brasils prioriteringer... 6 Internasjonaliseringspolitikk... 6 6. Konklusjon og finansiering... 7 7. Brasil - bakgrunnsinformasjon... 7 Utgitt av Senter for Internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), september 2009. Utarbeidet av seniorrådgiver Ingebjørg Birkeland ved Seksjon for utredning og analyse.
1. Introduksjon Notatet gir en oversikt over Brasils system for høyere utdanning og forutsetninger for utdanningssamarbeid og studentutveksling. Det bygger på litteratur, søk på internett og besøk til sentrale institusjoner i Brasil i 2008 og 2009. 2. Brasil og norsk kunnskapspolitikk kontekst Kunnskapsdepartementet presenterte høsten 2007 en strategi for økt samarbeid med land i Latin-Amerika, der Brasil er definert som ett av tre satsingsland. I 2008 besøkte statsråd Tora Aasland Brasil, og for første gang ble det undertegnet intensjonsavtaler om utdannings- og forskningssamarbeid på nasjonalt nivå. 3. Relasjoner til Norge Det er norsk ambassade i den føderale hovedstaden Brasilia, og generalkonsulat i Rio de Janeiro der Innovasjon Norge også har kontor. Honorære konsulater finnes i flere byer. Norske og brasilianske handelsforbindelser går tilbake til tidlig på 1800-tallet da handel med brasiliansk kaffe mot norsk klippfisk startet. Kaffe er fortsatt den viktigste importvare fra Brasil til Norge, og klippfiskeksporten er på 1 mrd. NOK/år, men de siste 40 årene har også andre bransjer kommet til. Det gjelder skogverksindustri, shipping, gruvedrift, og ikke minst olje, gass og offshoresektoren. Mer enn 60 norske selskap har datterselskap i Brasil, ytterligere 37 har agentur der og driver handel. Statoil-Hydro og Norse Energy driver leteboring og utvinning av olje og gass. Norske investeringer i Brasil er betydelige, og man regner med fortsatt årlige investeringer på rundt 7 mrd. NOK 1. Brasil regnes som et av de mest lovende markeder for norsk offshore industri. Norske interesser er også involvert i utvikling av biodrivstoff 2. 4. Kontakt med Norge i utdanning og forskning Under statsråd Åslands besøk til Brasil, ble det undertegnet MOU med Utdanningsdepartementet (Ministério da Educacão) og med Vitenskapsdepartementet (Ministério da Ciência e Tecnologia). Delegasjonen møtte også CAPES, den føderale organisasjonen for høyere utdanning, og CNPq, et føderalt forskningsråd, men det er så langt ikke formalisert samarbeid mellom norske partnere og disse organisasjonene. Det er kontakt mellom norske og brasilianske forskere fra et vidt spekter av fag som medisin, matematikk, oseanografi, samfunnsfag, språk og kultur, teologi, sjørett, psykologi, pedagogikk, økonomi, fysikk og informatikk. En mer fullstendig oversikt finnes i vedlegg til innstilling fra UDs arbeidsgruppe for modeller for permanent kunnskapsmiljø på Latin-Amerika 3. I dag er det inngått avtaler som legger til rette for utveksling av studenter, ellers er det knapt noe utdanningssamarbeid med Brasil. Et unntak er et Erasmus-Mundus prosjekt der Universitetet i Bergen er involvert. Høgskolene i Oslo, Telemark, Tromsø, Lillehammer, Østfold og Sør-Trøndelag, Kunsthøgskolen i Bergen, NHH og NVH utveksler studenter med Brasil. Dette gjelder også private institusjoner som Ansgar Teologiske Høgskole og Diakonhjemmet. NTNU, UiO, UiB, UiT, NHH og UMB sender ut studenter. 1 Bakgrunnsmateriale fra den norske ambassade til statsråd Åslands delegasjon 2 Op.cit. 3 http://www.regjeringen.no/upload/ud/vedlegg/utvikling/la_kunnskap07.pdf
Norske høgskoler og universitet har kontakt med et stort antall brasilianske institusjoner. Eksempler er 4 Pontificia Universidade Católica de Rio de Janeiro som har avtale med NTNU og Universitetet i Stavanger innen oljerelaterte fag. Andre avtaler er med de føderale universitetene i Parabaia og Santa Catarina i Florianápolis som ligger helt i sør (NTNU). Universitetene i Oslo og Bergen har begge kontakter med Universidade de São Paulo, ett av de beste universitet i Sør-Amerika. Universitetet i Oslo har også avtaler med de føderale universitetene i Minas Gerais og Ouro Preto. For 2008-2009 oppgir Statens Lånekasse at det var 64 norske studenter i Brasil 5, de fleste på bachelornivå, og for en stor del på helse- og sosialfag. I tillegg reiser det hvert år studenter til Brasil gjennom Gateway College der Høgskolene i Ålesund og Sogn og Fjordane er samarbeidspartnere. Studentmobilitet mellom Norge og Brasil er begrenset og ikke balansert; Norge er sendernasjon, selv om det også kommer noen studenter hit fra Brasil. 5. Høyere utdanning og forskning i Brasil Brasil bruker i dag nesten en prosent av sitt BNP på forskning. De ligger på topp i Latin-Amerika i volum, er med i front internasjonalt i flere fag, og er en viktig deltaker på den globale kunnskapsarena. Landet har særlig stor kapasitet innenfor biologi-baserte disipliner og forskning relatert til naturressurser 6. Brasil har inntil for kort tid siden hatt svært lav deltakelse i høyere utdanning. UNESCO oppgir 14 prosent i 1999, og hele 30 prosent i 2007 7. Den største delen av tilbudet er i privat sektor, og det er også her det har vært størst vekst. Et tilbakevendende tema i politiske diskusjoner er overklassens privilegier i forhold til offentlige universitet; det er elever som kommer fra det private skolesystemet som konkurrerer seg inn på de fleste offentlige, gebyrfrie studieplassene. President Ignacio Lula da Silva tiltrådte sin første periode i 2003, og det arbeides videre etter en nasjonal tiårig utdanningsplan fra 2000 8. Blant målsetningene er: - Det offentlige skal stå for 40 prosent av studieplassene - Ved utgangen av 2010 skal tilbudet i høyere utdanning omfatte minst 30 prosent av unge mellom 18-24 år - Utdanningstilbudet skal bli bedre utbygd over hele landet - Faglig og administrativ autonomi for de offentlige universitetene - Et forbedret evalueringssystem Regjeringen lanserte i 2005 et nytt system for studiefinansiering, ProUni 9. Gjennom dette programmet dekker den føderale staten studieavgifter i private høyere utdanningsinstitusjoner 10. 4 Oversikten er ikke fullstendig. 5 Tallet gjelder delstudenter med støtte fra LK som studerer ved en akkreditert institusjon i Brasil. 6 Global Research Report Brazil. Jonathan Adams m.fl. Evidence 2009, Introduction. 7 Global Education Digest 2009 UNESCO, s. 132 http://www.uis.unesco.org/template/pdf/ged/2009/ged_2009_en.pdf 8 Planen er vedtatt med..com forca de lei, eller med lovs kraft. Fra Introducão til Plano Nacional de Educacão 2000 9 Programa Universidade para todos. 10 Pro Uni gir også støtte til livsopphold.
Tallet på nye studenter i private institusjoner med støtte over ProUni kan sammenlignes med det årlige opptakstallet for de føderale universitetene (125 000 studenter). De føderale universitetene utvides også med en rekke nye campuser og 10 nye universiteter 11. Historie De første faculdades (mindre utdanningsinstitusjoner)ble etablert like før uavhengigheten, og flere høyskoler kom til i løpet av1800-tallet. Portugiserne tillot derimot ikke universiteter etablert, derfor har Brasil en relativt kort universitetstradisjon. Universidade de Rio de Janeiro ble først etablert i 1920. Delstaten São Paulo etablerte Universidade de São Paulo i 1934, og Det katolske universitet ble etablert i 1946. En felles modell for brasilianske universiteter ble lagt til grunn for utbygging av både private og offentlige universiteter. På 60-tallet ble høyere utdanning reformert etter amerikansk modell med støtte fra USAID, og forskning og forskningsbasert undervisning er kjernen i definisjonen av et universitet. Fra 1968 vokste privat sektor, bl.a. i form av en rekke små institusjoner, såkalte faculdades. Veksten kom spesielt i utkanten av storbyer og i en del middelsstore byer der etterspørselen var størst. Regionalt er det i delstatene i sørøst høy deltakelse i høyere utdanning, mens tilbudet er lite utbygd i nord og i det indre av landet. Det store flertallet studerer ved private institusjoner som først og fremst finnes i de velstående delene av landet. Brasil tillater at private høyere utdanningsinstitusjoner drives med fortjeneste, og opererer med et skille mellom filantropiske (ideelle) høyere utdanningsinstitusjoner som drives uten profitt og andre private institusjoner (se lenger nede). Universitet og andre institusjoner Det skilles mellom institusjoner som klassifiseres som universitet der tilknytning til forskning er et kjennetegn, og institusjoner som klassifiseres som ikke-universitet, Institucões não universitárias. I en mellomstilling kommer de såkalte Centros universitários, som er undervisningsinstitusjoner der det ikke stilles de samme krav om tilknytning til forskning. Hovedinndeling: - Universidades: Breddeinstitusjoner med forskning og samfunnsoppgaver 12 (extensão). Universitetene er autonome, det vil si at de i prinsipp kan etablere og avvikle studietilbud, bestemme antall plasser, planlegge aktiviteter og så videre. Minstekrav er at en tredjedel av de faglig ansatte bør ha master eller doktorgrad, og en tredjedel bør ha fast ansettelse. - Universidades especializadas: Spesialiserte universitet, forskningsorienterte, autonome. Disse er både orientert mot teori og praksisfeltet. Typiske eksempler er landbruksuniversitet og medisinske universitet. - Centros universitarios: Dette er en ny type institusjoner som har rett til å tildele grader og som oppfyller krav for de ansattes kvalifikasjoner, men som ikke må drive med forskning og samfunnsnyttig aktivitet. 11 O Plano de Desenvolvimento da Educacao. Razoes, principios e programas. Ministerio da Educacao, er regjeringen Lulas erklæring for utdanningssektoren. http://portal.mec.gov.br/arquivos/livro/livro.pdf 12 Gjelder særlig kveldsundervisning for voksne.
Institusjoner som klassifiseres som ikke på universitetsnivå : - Institutos Superiores de Educacão - CEFETS og CETS: Centros de Educacão Tecnológica og Centros Federais de Educacão Tecnológica er spesialiserte profesjonsutdanningsinstitusjoner, private eller offentlige, som også driver forskning i nært samarbeid med næringsliv og samfunn, og som tilbyr etterutdanning. Det finnes fem føderale senter for teknisk utdanning med større frihet enn de øvrige nyere sentrene. Et av disse tilbyr også doktorgradsutdanning. - Faculdades isoladas - Faculdades Integradas Utdanning fra disse institusjonene kan godkjennes som høyere utdanning i Norge, men godkjenning er avhengig av hvilke opptakskrav som har vært lagt til grunn. Brasils sektor for høyere utdanning i 2007 13 Eier/type institusjon Universitet Centros Universitários Faculdades Integradas Faculdades, Escolas, Institutos Offentlig - alle 96 4 4 79 66 - Føderalt 55 - - 4 47 - Delstats 35 - - 28 19 - Kommunalt 6 4 4 47 - Privat - alle 87 116 122 1569 138 - Foretak 14 28 63 101 1270 132 - Ideelle 15 59 53 21 299 6 CET/FaT For norske institusjoner vil det være institusjoner i kategorien universitet som er de mest aktuelle samarbeidspartnerne. For å bli tatt opp ved et universitet kreves det tolv års skolegang, og universitetene opererer alle med opptakstest, vestibular. Universitetene tilbyr lavere grad på fire år og mastergrad på to år. Mastergrad har i Brasil en egen verdi, og er den normale kvalifikasjon til doktorgradsstudier for dem som ønsker å gå videre. NOKUT godkjenner ikke det første året i brasiliansk lavere grad som på nivå med norsk høyere utdanning 16. Utvikling av høyere grad og doktorgrad Mens etablering av institusjoner for høyere utdanning i stor grad har kommet som følge av lokale initiativ, det være seg privat eller offentlig, er etablering av master- og doktorgrad resultat av sentral planlegging og styring. Det er lang tradisjon for at høyere grads utdanning og forskerutdanning har vært brukt til å knytte Brasil til internasjonal ekspertise og internasjonale 13 INEP (Instituto Nacional de Estudos e Pesquisas Educacionais). http://www.inep.gov.br/superior/censosuperior/ 14 Trolig for profit institusjoner, altså drevet etter rene forretningsprinsipp 15 Trolig non-profit. Eierne er trossamfunn, ideelle organisasjoner med mer. 16 GSU-listen. Det samme gjelder for de fleste ikke-europeiske land. http://www.nokut.no/sw153.asp
nettverk, og man har systematisk rekruttert utlendinger til sektoren. I år 2000 fantes 89 prosent av alle mastergradstilbud i offentlig sektor, og hele 92 prosent av alle doktorgrader. I Brasil utdannes det nå omtrent 10 000 doktorgradskandidater årlig, og i løpet av ti år er produksjonen av artikler til tidsskrift som omfattes av ISI-databasen mer enn doblet, fra 8 000 i 1998 til 17 500 i 2007 17. Kvalitet i utdanningen Det er sterkt sentralisert styring av høyere utdanning i Brasil. Det føderale utdanningsdepartementet har ansvar for lovgivning og overvåkning av alle føderale og private institusjoner, og den føderale loven er ramme for delstatenes bestemmelser for høyere utdanning. Regelmessig og systematisk evaluering av all høyere utdanning ble lovhjemlet i 1996, men det er likevel stor variasjon i kvaliteten på institusjonene. Alle utdanningstilbud på lavere grad må akkrediteres etter fem år. CAPES, en føderal stiftelse med ansvar for høyere utdanning, har også ansvar for evaluering av master- og doktorgrad. Siden 1998 tildeler de også karakter for studieprogrammene, og publiserer resultatet på sine nettsider. Karakterene er utslagsgivende for bevilgninger til det enkelte fagmiljø. Brasils prioriteringer Målt i forhold til publikasjoner i internasjonale tidsskrift har Brasil sterke forskningsmiljø i biologiske fag, særlig i fag som er relatert til naturressurser. Brasil.. really is the natural knowledge economy 18, med relativt høy andel av verdens produksjon innen organisk- og miljø/økologisk biologi. Også innen biomedisin er brasilianske miljø sterkt representert. Brasil er en av verdens viktigste nasjoner for utvikling av tropisk medisin og parasitologi, og forskere fra Brasil er forfattere eller medforfattere av hver tiende artikkel innen dette fagområdet. Brasil har også sterke fagmiljø innen dyre- og plantebiologi, og ikke minst i jordbruks- og veterinærfaglige disipliner. Dette er alle disipliner der Brasil har et meget godt grunnlag for å kunne gå videre (op.cit). I forbindelse med framtidig samarbeid med Norge er det særlig oljerelatert forskning og utvikling av bærekraftig energi som har vært diskutert. Internasjonaliseringspolitikk Brasil undertegnet på 60-tallet en rekke bilaterale avtaler om samarbeid. Som allerede nevnt var avtalen utdanningsdepartementet hadde med Usaid svært viktig for reformene i høyere utdanning fra 1968. På 70-tallet kom o acordo Nuclear med Tyskland, og i 1975 partnerskapsavtaler med utviklingsland og/eller avtaler basert på interessefellesskap. Kontakten med Portugal har tatt seg kraftig opp de siste årene, og en egen forskningsavtale med EU gjør at kontakten med Europa har blitt intensivert. Forbindelsene mellom Brasil og Europa knyttes spesielt gjennom de europeiske multilaterale programmene for utdanning og forskning. Brasil setter av betydelige beløp til internasjonalisering, og CAPES er den viktigste kilden til stipend for studenter og forskere som ønsker å reise ut. CNPq som er dedikert til forskning har også stipendmidler til utdeling, men i noe mer begrenset omfang. CAPES har i lang tid hatt stipend til studier i utlandet til master og doktorgradsnivå, også master-sandwich, samt 17 Jonathan Adams, Evidence, 2009 18 Jonathan Adams, kommentar til tabell 1.
spesialistutdanning. Man oppmuntrer også til samarbeid på lavere grads nivå. I 2002 delte CAPES ut 1 533 stipend i alt til opphold i utlandet 19. I 2002 mottok USA og Frankrike omtrent like store grupper doktorgradsstudenter med støtte fra CAPES. Deretter fulgte Storbritannia og Tyskland. CNPqs stipendmottakere valgte i stor grad USA og UK. CAPES har programmer som støtter studiereiser (utveksling av elever), de såkalte 2000-års partnerskap, stipend til master- og doktorgradsstudier, og stipend til utveksling med portugisisktalende land. De mest sentrale samarbeidspartnere for høyere utdanningsinstitusjoner er landene i MERCOSUR (Argentina, Uruguay og assosierte medlemmer Chile og Bolivia).Det viktigste destinasjonslandet for akademikere fra Brasil i 2006/07 var USA. 7 000 studenter fra Brasil reiste dit, i tillegg til 1862 forskere. Fra USA kom 2400 studenter til Brasil. 6. Konklusjon og finansiering Det finnes nasjonale midler til internasjonalt samarbeid både i CAPES og CNPq. De ekstra midlene CAPES gir til miljø som får meget god vurdering av sine høyere grads programmer er også med på å sikre muligheter både på nasjonalt og institusjonelt nivå til internasjonalt samarbeid. En utfordring for norske institusjoner kan være at mange land nå fornyer sitt engasjement for samarbeid med Brasil. Norge må virkelig vise sin styrke for å kunne konkurrere om Brasils oppmerksomhet. 7. Brasil - bakgrunnsinformasjon Det bor nesten 190 millioner mennesker i Brasil, verdens femte største land både geografisk og befolkningsmessig. Brasils økonomi har de siste årene vært i sterk vekst, i 2008 på 5,1 prosent. Veksten falt til 0,5 prosent i 2009, men Verdensbanken anser Brasil som godt rustet til å møte krisen i verdenshandelen 20. På FNs Human Development Index regnes Brasil 21 til øverste gruppe for High Human Development. Men Brasil ligger også høyt på den såkalte gjerrighetsindeksen utviklet ved Universitetet i Oslo en indikasjon på de enorme sosiale forskjellene man finner i landet 22. Gode tider økonomisk og et politisk regime med sterk sosial profil har ført til at tallet på svært fattige er redusert de seinere år. Så godt som alle barn begynner nå på skole (97 prosent), men Brasil har fortsatt store utfordringer med analfabetisme blant unge og voksne. Brasils befolkning er blandet. Den opprinnelige indianerbefolkningen utgjør omtrent 700 000 mennesker, mens hele 80 millioner brasilianere oppgir selv at de er av afrikansk herkomst 23. Selv om kulturen har tatt opp i seg element fra både europeisk, indiansk og afrikansk kultur, er spørsmål om rase et følsomt tema. 19 Dessverre har vi ikke mer detaljert informasjon om dette. 20 Kilde: Brazil country brief Verdensbanken 2009. http://web.worldbank.org/wbsite/external/countries/lacext/brazilextn/0,,menupk:322351~pag epk:141132~pipk:141107~thesitepk:322341,00.html 21 Fra 2005 22 Miser index plass nr. 15 basert på tall fra 2003. Kalle Moene, Universitetet i Oslo, presentert på NFR seminar juni 2009. 23 Svarte eller mestiser. Folketellingen i 2000.
Brasil er rikt på naturressurser og har lyktes i å skape industriøkonomi i et tropisk land 24, blant annet stålverks-, jordbruks og næringsmiddelindustri, i tillegg til olje og luftfart. En sterk føderal stat som også har vært innovativ er en viktig del av Brasils historie, og staten har uten tvil spilt en sterk rolle i utviklingen. Det har tidligere vært vanlig å omtale Brasil som inndelt i tre: Sør (sentrum-sør) som var europeisk og rikt, nord-øst som var fattig med høy andel etterkommere etter slaver, og et svært lite utviklet nord i Amazonas, der indianerne holder til. I løpet av de siste 30 årene har landet gjennomgått store endringer, og selv om tredelingen fortsatt har gyldighet, er den mindre dekkende. En viktig faktor er stor migrasjon fra det indre av landet til de store byene, slik at bybefolkningen har blitt langt mer sammensatt. Som eksempel på regional utvikling kan Amazonas nevnes. Militærdiktaturet på 60-tallet la en plan for utvikling av Amazonas, ikke minst med tanke på militær kontroll. Som resultat er Manaus i dag hjemby for 400 bedrifter med høyt teknologisk nivå som sammen gir arbeid til 50 000 personer. Det er lagt en transamasonisk motorveg øst-vest mellom Porto Velho og Marabá. Å invitere nydyrkere til Amazonas har ikke vært en suksess, men utvinning av jern og produksjon av bauxitt og aluminium har gitt grunnlag for byene Itaqui og Belem. Med økende miljøbevissthet har Amazonas de siste årene også blitt senter for utprøving av rasjonell skogsdrift. På 60-tallet presenterte byen São Paulo seg som lokomotivet i økonomien, fulgt av 20 tunge og tomme vogner 25. Delstaten São Paulo som bare har 3 prosent av territoriet men 22 prosent av befolkningen, står også i dag for mer enn en tredjedel av BNP. Kaffe la grunnlaget for velstanden, og i dag å har São Paulo det viktigste av luftfartsindustri, 60 prosent av bilindustrien, 70 prosent av farmasøytisk industri og 40 prosent av metallurgisk og elektrisk industri. São Paulo er sete for hovedkontorene til en rekke viktige bedrifter, og mange av de mest anerkjente utdannings- og forskningsmiljøene ligger her. Andre delstater som Minas Gerais, Santa Catarina og Rio Grande do Sul er viktige for industri og næringsliv. Rio de Janeiro er fortsatt en meget sentral by, men kriminalitetsraten er høy og mange investorer nøler 26. Nytt er at et par viktige bilproduksjonsfirma har installert seg, og at det er oppdaget olje utenfor Rio de Janeiro i det såkalte Campos Basin. Satt på spissen sies det at Brasil utgjør to verdener: en verden som styres av åpen konkurranse og lite korrupsjon, og en annen med røtter til plantasjeøkonomien, der personlige relasjoner behøves for å oppnå både rettigheter og kontakter. 24 Framstillingen bygger på Rouquié 2006. 25 Etter Rouqúié 2006. 26 Også São Paulo og andre store byer har høy kriminalitet.
Litteraturliste Acevedo Marin, Rosa Elizabeth: Internacionalizacão da Educacão Superior no Brasil. IESALC Unesco 2004 Jonathan Adams and Christopher King: Global Research Report Brasil. Research and collaboration in the newy geography of science. Evidence, June 2009. Gabriele Althoff: Rapport fra DAADs kontor i Rio de Janeiro, 2007. Ute Lanzendorf: Rahmenbedingungen für deutsche Hochschulaktivitäten. Länderanalyse. Landstudie gjor på oppdrag for DAAD 2003 Rezende Pinto. José Marcelino de: O acesso à Educacão superior no Brasil. In: Educ Soc., Campinas vol 25 n. 88 p 727-756, Especial Out 2004. Rouquíé, Alain: Le Brésil au XXIe siècle. Naissance d un nouveau grand. 2006 Simon Schwartzman: Brazil s Leading University: Original Ideals and Contemporary Goals. In: Philip Altbahc m.fl. World Class Worldwide. John Hopkins 2007 Stella Cecilia Duarte Segenreich og Antonio Mauricio Castanheira: Expansão, privatizacão e direfenciacão da educacão superior no Brasil pós LDBEN/96: Evidências e tendências. In: Ensaio: aval. pol. públ. educ., Rio de Janeiro, v.17, n.62, pp 55-86, jan/mars 2009 Arrosa Soares, Maria Susana m.fl.: A Educacão Superior no Brasil, Instituto Internacional para a Educacão Superior na América Latina e no Caribe IESALC. 2002 João E. Steiner: Brazilian Research Universities. In: Philip Altbach m.fl. World Class Worldwide. John Hopkins 2007. Human Development Report. UN 2007/2008 Hans de Wit m.fl: Higher Education in Latin America. The International Dimension. The World Bank 2005