SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Birger Sauro Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 14/2293 NYTT SKOLEBYGG I KONGSBERG RÅDMANNENS ANBEFALTE INNSTILLING: 1. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke er økonomisk handlingsrom for å igangsette bygging av nye skoler i kommende økonomiplanperiode. 2. Rådmannen legger frem alternativer som løser skolesektorens bygningsmessige og kapasitetsmessige behov i løpet av 2016. 3. Når det med tanke på kapasitet og okonomi vil være mulig og nødvendig å bygge en ny skole så skal det tilrettelegges for en 1-10 skole på Skavanger i sambruk med Kongsberghallen (alternativ 5b) 4. Rådmannen vil be om at KKE legger frem en handlingsplan senest februar 2015 for hvordan vedlikehold og byggutvikling skal ivaretas på en kostnadseffektiv måte for å underbygge valg av plassering og fremdrift for ny skole. Organisasjonssak Vedlegg: Oppsummering av ulike utbyggingsmodeller Høringsuttalelser Saksopplysninger: Innbyggertallet i Kongsberg er i vekst. Dette betyr flere elever i grunnskolene og flere av skolene får for liten plass. Samtidig er mange av skolene av eldre dato. En står foran store oppgaver innen rehabilitering av skolebyggene. Nå bygges det nye skoler på Kongsgårdmoen og Raumyr. Dette blir bygg som både er tilrettelagt for dagens undervisnings-måter og er drifts-effektive.
Utgangspunktet for denne saken er utfordringene som knytter seg til Vestsiden ungdomsskole. Skolen nærmer seg 60 år. Bygningene er lite arealeffektive og både bygningsmassen og kapasitet er for dårlig. Det er imidlertid flere skoler som både er gamle og har for liten kapasitet. Det foreligger beregning over etterslepet av nødvendig vedlikehold som inkluderer krav til byggutvikling med blant annet kravene til universell utforming. En slik oppgradering løser bare en del av utfordringene. De fleste eldre skoler mangler gode arbeidsrom for lærere og fleksible undervisningsrom (grupperom) for elevene. Dessuten har noen skoler også utfordringer med å få plass til nye store elevkull. Rådmannen ønsker derfor å drøfte flere av disse utfordringene i sammenheng slik at nye skolebygg blir drevet på en mest mulig effektiv måte. Dette gjelder byggene i seg selv, men også hvordan utnytte de administrative og pedagogiske ressursene på en best mulig måte. Kommuneplanen som er vedtatt for perioden 2009-2020 prioriterer å vektlegge barn og unges oppvekstmiljø. Om skole sier planen blant annet: Kongsbergskolen skal være anerkjent for høy kvalitet på undervisningen Det skal videreutvikles gode nærmiljøer med inkluderende og tilrettelagte møteplasser hvor alle befolkningsgruppene kan delta. Skoler / barnehager / kulturarenaer skal være flerfunksjonelle arenaer som brukes av alle. Nærmiljøet skal utvikles rundt barneskolene Skolestrukturen skal bygges på at skolene i størst mulig grad ligger i tilknytning til boområdene Skolene skal ha funksjonelle størrelser med uterom som har tilgang til natur og grøntområder Økt behov for skoleplasser skal møtes med blant annet større skoler Vestsiden ungdomsskole Vestsiden ungdomsskole ble bygget midt på femtitallet. Klasserommene er på 50 m2. Det normale er at klasserommene er på minimum 60 m2. De små klasserommene på Vestsiden har medført at klassestørrelsen på Vestsiden er redusert til 25 elever. Det betyr videre at en klasse på Vestsiden er dyrere å drifte enn de skoler som kan utnytte forskriften om inntil 30 elever i klassen. Skolen kan ta imot inntil 300 elever. Prognosene beregner et elevtall på 320 i 2016 og 416 elever i 2025. Den sterkeste veksten begynner i 2018 da de store kullene kommer fra Raumyr skole. Arbeidstilsynet har beskrevet at skolebygget har store vedlikeholds-utfordringer. Etterslepet av nødvendig vedlikehold er beregnet til 29,3 mil. kroner. Denne summen løser ikke utfordringene med små klasserom, manglende grupperom, manglende arbeidsrom for lærere og ikke minst kapasiteten for elevvekst. For et par år siden måtte kapasiteten økes og en midlertidig paviljong er satt opp. Skolen har i flere år ligget inne i Kongsberg kommune sin økonomiplan med tanke på planlegging av nybygg. I økonomiplanen ligger skolen inne med 80 mill i 2017. Resten av kostnaden må eventuelt inn på økonomiplanen for 2018 og 2019. Skavanger barneskole Skavanger skole ble bygget i 70-årene som den gang en moderne skole med åpent landskap. Dette var en byggmåte som skulle styrke den pedagogiske tanken som da var framtredende. Som de fleste andre skoler som ble bygget som åpne skoler, har også Skavanger skole år for
år blitt omformet og innredet som en mer tradisjonell klasseroms-skole. Siden skolen ikke ble bygget som klasseroms-skole er det store utfordringer med støy og adkomst til klasserommene. Etterslep vedlikehold er beregnet til 7,6 mil. kroner. Skolen mangler gode arbeidsrom for lærere og grupperom. Skolen har en kapasitet på inntil 194 elever. I 2016 beregner prognosene at skolen får 204 elever, i 2025 er beregningen 240 elever. Wennersborg barneskole Skolen er en toparallellers barneskole og ble bygget på sekstitallet samtidig med Raumyr skole. Skolen mangler gode arbeidsrom for lærere og grupperom for elevene. Da det ble besluttet å gjøre noe med Raumyr skole ble løsningen å bygge nytt. Kostnaden ved en fullstendig rehabiltering ble uforholdsmessig stor. En må anta at det samme gjelder for Wennersborg skole. Etterslep vedlikehold er beregnet til 12,2 mil. kroner. Wennersborg skole kan nok med noen mindre bygningsmessige endringer forsatt kunne driftes i noen år. Men før eller siden må det tas en beslutning om hva man gjør med skolen. Skolen har en kapasitet på inntil 392 elever. I 2016 er det beregnet at 273 elever vil gå på Wennersborg skole, i 2025 viser prognosene et elevtall på 371. Faktafremstilling I 2012-2013 gjennomførte Buskerud fylkeskommune et prosjekt som fikk navnet Undervisningstorget. Prosjektet skulle utrede muligheten for sammenslåing av avdelingene i videregående skole som i Kongsberg er spredt på flere undervisningssteder. Dessuten skulle prosjektet se på muligheten for sambruk mellom ungdomsskole og videregående skole. Konklusjonen ble at når Fagskolen Tinius Olsen flytter til nybygg sammen med høyskolen, blir det plass både for en sammenslåing av avdelingene i videregående skole og en ungdomsskole i området Tinius Olsen Flåtaløkka. En skole med sambruk av arealer for ungdomsskole og videregående skole ville til sammen hatt omlag 2000 elever. Høsten 2013 ble det sluttført et prosjekt etter oppdrag fra oppvekstsjefen som fikk navnet Generalplan skolebygg i Kongsberg kommune hvordan investere smart..? Dette prosjektet drøfter de økonomiske konsekvenser av å bygge ny ungdomsskole. Her ble det utredet hva sambruk-alternativet med videregående skole vil koste i husleie for kommunen. Det er også sett på andre alternativer. Disse alternativene ser på husleien der ungdomsskolen bygges som egen skole, der ungdomsskolen er en del av en løsning sammen med enten Wennersborg skole, heller Skavanger skole eller alle tre. Husleien tar opp i seg investeringsbehovet ved nybygg og er direkte sammenlignbart med husleien i et sambruk med videregående skole. Presentasjonen ble rundt årsskiftet 2013/2014 vist i personalgruppene og i FAU'ene i alle de tre skolene som er nevnt i prosjektet. Presentasjonen er også vist i UKO, for styret i KKE og gjennomgått i kommunestyrets seminar på Storås i mars 2014. Innspill fra Utvalg for kultur og oppvekst På møte i UKO 26. mai 2014 ble følgende forslag vedtatt: Rådmannen i Kongsberg arbeider med generalplan for skolebygg i Kongsberg kommune. I den forbindelse bes rådmannen legge fram et forslag der ett av høringsalternativene er ny ungdomsskole i området Kongsberghallen/Skavanger. Dette som et alternativ til ny ungdomsskole i området der Vestsida ungdomsskole ligger i dag eller i Tinius/kino området.
Utvalg for kultur og oppvekst ønsker at alternativet baserer seg på en ny ungdomsskole i området ved Kongsberghallen og at Skavanger og Wennersborg barneskoler opprettholdes. Utvalget ønsker at tilgang til friområder og bruk av Kongsberghallen til kroppsøving sees på spesielt. Alternativene som legges på høring må belyses faglig og økonomisk, herunder salg av området der Vestsiden ligger i dag. Null-alternativet Gjennom arbeidet med økonomiplanen for 2015-2018, har rådmannen sett at ytterligere investering i nybygg kan bli en for stor budsjettmessig utfordring. Det har derfor vært et ønske å få vurdert et alternativ der Vestsiden ungdomsskole fortsetter noen år i eksisterende bygninger som kun innebærer vedlikehold som er nødvendig etter lov og forskrifter. Økt kapasitet løses ved å leie flere paviljonger og eller justere kretsgrenser. Utredning Vestsiden, Wennersborg og Skavanger skoler ligger alle på vestsiden av Lågen. Vestsiden ungdomsskole ligger i midten og det er i underkant av to kilometer fra Vestsiden ungdomsskole til både Wennersborg skole og til Skavanger skole. Fra Wennersborg skole til Skavanger skole er avstanden i underkant av fire kilometer. I dag går halvparten av elevene ved Wennersborg skole til Vestsiden ungdomsskole etter 7. klassetrinn. Den andre halvparten går til Skrim ungdomsskole. Foruten halvparten av elevene ved Wennersborg skole, sogner elevene fra Jondalen, Skavanger og Raumyr barneskolekretser til Vestsiden. I følge prognosene er det framtidige behov for ungdomsskolekapasitet en fem-parallellers ungdomsskole med inntil 450 elever. Prognosene sier også at det er et framtidig behov for seks paralleller med barnetrinnselever for det geografiske området av Kongsberg som ligger på vestsida av Lågen fram til kretskrensa mot Efteløt. Kommunestyret vedtok i 2012 at skolestrukturen skal forbli uendret. Det betyr at også Skavanger og Wennersborg skoler skal bestå. Det forholder rådmannen seg til, men velger å synliggjøre noen alternativer der barneskolene Wennersborg og Skavanger inngår. Husleien Husleien for eldre nedbetalte bygg består av de såkalte FDV-kostnadene (forvaltning, drift og vedlikehold). Det er kostnader som dekker blant annet renhold, energi og løpende vedlikehold. I Kongsberg betaler vi kr. 728, - pr. m2 i husleie for skoler. Det betyr at husleiens størrelse er en direkte følge av antall m2 bygget består av. Det vi betaler i husleie i dag for skolene Vestsiden ungdomsskole, Wennersborg skole og Skavanger skole er til sammen 11, 3 mil. kroner. For nye bygg blir husleien regnet ut fra to komponenter. Den ene komponenten er FDVkostnaden som i nye energieffektive bygg med lite vedlikeholdsbehov har en noe lavere kvadratmeterpris enn i gamle bygg. Den andre komponenten er kapitalutgiftene til renter og avdrag av investeringen i nye bygg. Byggekostnaden er beregnet til kr 43.000 pr. m2. Dette beløpet dekker alle utgifter som planlegging, ny infrastruktur, riving av eksisterende bygg, selve bygget, uteområde og inventar. Denne kapitaldelen av husleien er en betydelig størrelse
i de 20 årene bygget skal nedbetales. Denne komponenten av husleien vil selvsagt øke med investeringens størrelse. Et eksempel på hvordan dette virker i praksis: For skolene Vestsiden, Wennersborg og Skavanger betales det i dag en husleie på kr. 12,5 mil. pr. år dersom vi utvidet Vestsiden med en paviljong med plass for en parallell. Dersom disse skolene erstattes med en ny 1-10 skole med tre paralleller barnetrinn og fem paralleller ungdomstrinn samt en ny parallell på Kongsgårdmoen skole, øker husleien de første 20 årene med kroner 33,8 mil. pr. år. (Event. 21,5 mil ved salg av tomter mm) Etter at tjue år er gått og bygget er nedbetalt faller husleien til kr 7,6 mil. pr år. Etter tjue år reduseres leien med 4,9 mil. pr. år i husleie i forhold til det som betales i dag. For denne innsparingen kan det tilsettes opp mot sju lærerårsverk som kunne gått direkte til skolens primærfunksjon som er å gi elevene læring. Kongsgårdmoen skole bygges nå som en to-parallellers barneskole. Det er lagt til rette for at en ny klasseroms-parallell kan bygges på uten store ekstrakostnader av spesialrom. En ny parallell ved Kongsgårdmoen skole er nødvendig dersom det satses på en treparallellers barneskole i kombinasjon med ungdomsskole. Kostnaden ved en ny parallell på Kongsgårdmoen er regnet med i husleiekostnaden i alternativ 2, 4 og 5c. Det er også andre variabler som er regnet inn i husleien slik at en kan sammenligne husleien mellom de ulike alternativene på en realistisk måte. Det er salg av tomter, innløsing av Vandrerhjemmet, flytting/kjøp av bolighus og innsparing av administrativt personell ved sammenslåing av skoler. Kjøp og salg av arealer Investeringens størrelse påvirker i høy grad husleien i de tjue årene som byggene nedbetales. Det er derfor svært aktuelt å vurdere muligheter der investeringskostnadene kan reduseres. Dersom skolene Vestsiden, Wennersborg og Skavanger slås sammen til en eller to skoler, frigjøres arealer. Det er neppe mye å hente i salg av gamle skolebygninger. Tomtene derimot har betydelig verdi. Alle disse tre skolens tomter er taksert. Verdifastsettingen for hver tomt ligger innen pluss/minus 50 mil. Grovt sett ser vi at en investering på 10 mil utgjør en mil i husleie. Salg av en tomt betyr altså en reduksjon av husleien på 5 mil hvert år i tjue år. I løpet av de tjue årene byggene nedbetales spares altså 100 mil ved å selge en skoletomt. Det er en så betydelig sum at rådmannen i utgandspunktet ønsker å anbefale salg av frigjort tomteareal. Så skal det tilføyes at alle disse tre skoletomtene har fått tillagt et idrettslig nærmiljøanlegg som bør erstattes dersom tomtene selges. Kostnadene med å etablere nye nærmiljøanlegg avhenger selvsagt om nye arealer må kjøpes. Dersom det er nødvendig med kjøp av areal vil en stor del av gevinsten ved salg falle bort. Det kan se ut som om spesielt nærmiljøanlegget på Wennersborg kan bli en utfordring å få erstattet ved et eventuelt salg av denne skoletomta. Det å flytte anleggene har også en kostnad. Denne kostnaden er likevel av en helt annen dimensjon enn gevinsten av salg. Kostnaden ved flytting av tennisbanene ved Kongsberghallen er anslått til fire mil. Alternativene Det er regnet på tolv ulike alternativer for ny ungdomsskole, der fire av alternativene ikke involverer noen av barneskolene på annen måte enn det etterslep av vedlikehold og
rehabilitering som er på disse skolene. En oppsummering av hvert alternativ med husleieøkning, samt en tabell der alternativene sammenlignes, er lagt ved. Vi ser at den årlige husleieøkningen ved at ungdomsskolen får nytt bygg varierer fra 13,6 mil til 44,5 mil alt ettersom man involverer nye bygg for barnetrinnet. Ved å utnytte innsparingspotensialet som salg av arealer og innsparing av administrasjonskostnader kan husleien for flere av alternativene reduseres betydelig. Størst innsparing sett i et langsiktig perspektiv er å legge en 1-10 skole på Skavanger med 5 paralleller ungdomstrinn og tre paralleller med barnetrinn, selge Vestsidentomta, bruke Kongsberghallen til kroppsøving og bygge ut Kongsgårdmoen skole med en parallell. Da er all gammel bygningsmasse erstattet med nye tidsriktige skolebygg. Årlig husleieøkning er beregnet til 21,5 mill i de første tjue årene. Deretter spares 4,9 mil hvert år i forhold til nåværende husleie. Alternativet med ny ungdomsskole lagt til Kongsberghallen, salg av Vestsiden-tomta, men uten å involvere noen av barneskolene betyr en husleieøkning på 8,7 mill. Da har en løst utfordringene ved Vestsiden ungdomsskole, men 19,8 mil må investeres i nødvendig vedlikehold ved Wennersborg og Skavanger skole. Utfordringen ved for liten kapasitet ved Skavanger skole er ikke løst. Dersom en bygger en 1-10 skole på Skavanger som erstatning for Vestsiden ungdomsskole og Skavanger barneskole, legger kroppsøvingen til Kongsberghallen og selger Vestsidentomta, blir økningen i husleien de første tjue årene på 17,3 mil. Da bygges barnetrinnet med to paralleller og kapasiteten og rehabiliteringsutgiftene for Skavanger skole er løst. Da gjenstår det å rehabilitere Wennersborg for 12,2 mil. Det såkalte null-alternativet der kun lovpålagt rehabilitering gjøres med Vestsiden ungdomsskole i de nærmeste årene, betyr en husleieøkning på 1,167 mil for en ny midlertidig klasseromsfløy. Den lovpålagte rehabiliteringen er beregnet til 29,6 mil. Den store usikkerheten med dette alternativet er muligheten for å få utvidet nåværende tidsfrister for midlertidig arealer fra arbeidstilsynet (som er 01.08.16) og egen planavdeling (som er 01.08.17). Pedagogiske argumenter De fleste alternativene har både positive og negative pedagogiske argumenter. Blant forskere er det ulik oppfatning om fordeler og ulemper av for eksempel skolens størrelse. En skole med sambruk av videregående skole og ungdomsskole blir en stor skole med opp mot 2000 elever. En kombinert 1-10 skole med fem paralleller ungdomstrinn og tre paralleller barnetrinn blir en stor grunnskole med opp mot 1000 elever. Mange vil synes at dette blir for store skoler, at elever kan bli oversett og at mobbing har lettere for å utvikle seg. I praksis vil dette handle om en god organisering og gode rutiner. Et uteområde kan for eksempel greit organiseres i mindre områder der feks. ungdomstrinnet får et eget uteområde og at de minste elevene får et eget uteområde. Med tanke på at 1.-4. klassetrinn skal ha et SFO-tilbud samtidig med at ungdomstrinn-elevene er på skolen, er det viktig at uteområdet planlegges nøye, at dette er skjermet til bruk bare for SFO og at SFO får tilrettelagte lokaler i tilknytting til barnetrinnets undervisningslokaler.
Det er noen gode pedagogiske argumenter for sambruk mellom ungdomsskole og videregående skole. Det er argumenter som deling av lærerkompetanse og undomsskoleelevers muligheter for å få undervisning på videregående skoles nivå. Opplæringsloven sier at ungdomsskoleelever skal ha et slikt tilbud dersom eleven er særlig faglig sterk. På den andre siden er det argumenter som taler imot. Et nytt skolested oppfattes av mange som mulighet for en ny start både faglig og sosialt. Noen av de samme argumentene gjelder for en kombinert 1-10 grunnskole. Disse elevene må gå ti år på samme skolested og forventningen om nytt skolested etter barnetrinnet blir borte. Men også disse skolene får mye positivt ut av kompetansedeling av lærere og muligheten til differensiert faglig undervisning. Framtidens skole vil legge enda større vekt på at den enkelte elev skal utnytte sine ressurser og egenskaper maksimalt. Da kan en kombinert skole med sine differensierte lærerressurser framstå som en skole med de beste mulighetene. Det som det er stor enighet om er at det er dyktigheten til den enkelte lærer og skoleleder som best påvirker elevenes læring og trivsel. God ressursutnyttelse rettet mot behovet til den enkelte elev vil kunne gi bedre læringsresultater. I et slikt perspektiv er det viktig å se på indirekte kostnader som husleie, skoleskyss mm. Smart investering i skolebygg betyr mer penger til undervisning. Stedsvalg En stor kombinert barne- og ungdomsskole kan teoretisk bygges på området der alle de tre nåværende skolene ligger. Alle stedene har noen positive og negative faktorer som må vektlegges. Wennersborg ligger noe innklemt mellom boligfelt, industri og trafikkerte gater. Og selv med et nytt nærmiljøanlegg for aktiviteter innen idrett, blir området trangt for en skole på tusen elever. Men skolen ligger sentralt i forhold til store boområder i denne skolekretsen. Området der Vestsiden ungdomsskole ligger er meget sentralt. Elevene som sogner til Wennersborg og Skavanger kan gå hit uten krav på skoleskyss. Elevene som bor lenger ut enn der Wennersborg skole ligger nå vil sogne til Kongsgårdmoen og Skrim. På Vestsidentomta vil det bli kort avstand til både videregående skole og det nye høyskolebygget i Hasbergtjerndalen. Begge disse skolene kan sikkert bidra med verdifull kompetanse og samarbeid til en ny 1-10 grunnskole på Vestsiden. Ulempen her er et noe begrenset areal til skolegård. Det framstår også som noe mer økonomisk krevende. Vandrerhjemmet må trolig løses inn og rives. Et bolighus må trolig flyttes. Selv med disse tiltakene vil skolegården være halvparten så stort som det forskriften om 50 m2 pr. elev anbefaler. Dette er et forhold som rammer de fleste sentrumsnære grunnskoler. Mange sentrumsnære skoler bruker nærmiljøet som en del av uteområdet. Det er undergang under E 134 som går mot grøntarealer, kirketorg og nytt høyskolebygg. Denne veien vil om få år få en sterk reduksjon av trafikken. En noe begrenset areal på selve skolegården er ikke noe avgjørende argument i seg selv. Dersom en skal legge avgjørende vekt på at en stor kombinert skole på inntil 1000 elever har et stort uteområde med direkte adgang til store friluftsområder, kan skolen etableres på Skavanger. Her er plass nok, spesielt i området der nåværende Skavanger skole. Her er det direkte adgang til idrettsanleggene og friarealer. Et sambruk med Kongsberghallen ved å legge kroppsøvingen dit kan lett realiseres. Det er undergang under Numedalsveien direkte
mot Kongsberghallen. Ulempen med Skavanger er at det kan oppleves mindre sentralt. Det blir en drøy skolevei for de som nå bor tett ved Wennersborg skole, selv om skoleveien er mindre enn 4 kilometer. For første klassetrinn er skyssgrensa 2 kilometer. På dette klassetrinnet vil noen elever ha krav på skoleskyss. For ungdomsskoleelevene på Raumyr vil avstanden øke med ny skole på Skavanger slik trafikkmønsteret er nå. Med ny bru over Lågen ved Hellebekk vil imidlertid bydelene Raumyr og Skavanger bli tettere bundet sammen. Økonomiske betraktninger Kongsgårdmoen og Raumyr skoler som nå er påbegynt betyr en investering på 528 mil. kroner. De alternativene som drøftes i dette saksframlegget krever investeringer fra 166 mil. kroner til 572 mil. kroner. Det minste investeringsbeløpet er sambruk mellom ungdomsskole og videregående skole pluss nødvendig vedlikehold av Skavanger og Wennersborg skoler. En ren ungdomsskole krever en investering på 198 mil. kroner. I tillegg kommer 20 mil til nødvendig vedlikehold av barneskolene. En kombinert barne- og ungdomsskole med tillegg av at Kongsgårdmoen får tre paralleller, løser alle utfordringer når det gjelder kapasitet og bygg. En slik investering er beregnet til 456 mil. kroner. Uansett alternativer utgjør alle disse investeringene et stort økonomisk løft for Kongsberg kommune. Det viser til fulle hvilke utfordringer en vekstkommune står i. Nøkkelen til å håndtere dette ligger i inntektene kommunen disponerer. Noen av inntektsmulighetene avgjør kommunene selv. Andre inntekter avgjøres av statlige myndigheter. Dersom ikke utgiftsveksten dekkes av inntektene er det selve drifta som må koste dette. Ved at skoler slås sammen kan stordriftsfordeler dekke noe. Dersom drifta skal håndtere en husleieøkning på feks 20 mill, betyr det en reduksjon på om lag 26 lærerårsverk. Dersom rådmannen ikke finner inndekning for nye investeringer i de neste årene må rådmannen fortsette med de skolene vi har. Det betyr bare minimum vedlikehold for eksisterende bygg og kapasiteten må dekkes ved midlertidige paviljonger. En slik nulløsning vil måtte ta høyde for kostnader til leie av flere paviljonger, renhold og energi for disse. Drøfting av alternativene Alternativene som gir lavest økning i husleien i de neste 20 år er sambruk-alternativet med videregående skole samt den nødvendige etterslep av vedlikehold av Wennersborg og Skavanger skoler. Dette alternativet er beskrevet i alt 1a. Husleien vil øke med 8,3 mil. pr. år dersom Vestsiden-tomta selges. En ny ungdomsskole i sambruk med Kongsberghallen og med de samme utgifter til etterslep av vedlikehold av Wennersborg og Skavanger ligger omtrent på samme nivå. (8,7 mil.) En av de største hindringene for å realisere sambruks-alternativet med videregående skole er Buskerud fylkeskommune sine planer for skolestruktur og investeringer. Det er ikke funnet plass til å prioritere undervisningstorget på Kongsberg i de nærmeste årene. Fylkeskommunen har i sin langtidsplan beskrevet året 2020 som et mulig år for å tenke byggestart på Tinius/Flåtaløkka området. Med tanke på at det kommer nye store kull til Vestsiden allerede i 2018/2019 så må kommunen allerede da kunne ha hensiktsmessige lokaler.
Av de gjenstående alternativene er det alternativ 4 og 5c som skiller seg ut med tanke på langsiktig lønnsomhet om framtidig husleie og effektiv bruk av de pedagogiske ressursene. Disse alternativene beskriver en 1-10 skole med treparalleller barnetrinn og fem paralleller ungdomstrinn. Med dette alternativet vil alle elever og lærere i de folkerike områdene ha fått undervisningslokaler og arbeidsrom som er tilpasset dagens krav til gode skolebygg. Rådmannen har i et tidligere saksframlegg om skolestruktur vist til at barneskoler på tre paralleller og ungdomsskoler på fem paralleller både byggmessig og pedagogisk er de mest gunstige skolestørrelsene. I disse skolebyggene får vi utnyttet kapasiteten på spesialrom og fellesfunksjoner slik at vi slipper å betale husleie for arealer som blir lite brukt. I en 1-10 skole får en ytterligere gevinst i sambruk av arealer og administrasjon. Det er også disse skolestørrelsene som best utnytter de pedagogiske ressursene, som gir rom for pedagogisk spesialkompetanse slik at de gir elevene de beste muligheter for tilrettelagt undervisning. Kongsberg har fra før erfaring med treparallellers barneskole. Gamlegrendåsen skole er en slik skole og det er ingen annen skole i vår kommune som driftes bedre økonomisk og samtidig gir en god tilpasset opplæring. Med nye Raumyr skole får vi en ny treparallellers barneskole. Ved alternativet om en 1-10 skole med tre paralleller med barnetrinn, vil i neste omgang bety at også Kongsgårdmoen skole blir på tre paralleller. Kongsberg vil da framstå med en meget god pedagogisk og økonomisk struktur for barnetrinnet i sentrum. Ny ungdomsskole på Skavanger der Kongsberghallen brukes til kroppsøving framstår også som et godt alternativ. Leieprisen for arealer i Kongsberghallen vil være avgjørende om dette er et godt økonomisk alternativ. For Kongsberghallen er det naturligvis en stor fordel at lokalene også er i bruk på dagtid. Kongsberghallen har mange og varierte lokaler å by på. Her er lokaler som vil passe godt inn i mange deler av undervisning og kroppsøving. Foruten rene gymsaler og ballflater har bygget også lokaler tilrettelagt for dans, drama, isaktiviteter, miniatyrskyting mm. En fornuftig leiepris kan bety fordeler for både Kongsberghallen og skolen. I våre regnestykker har lagt inn en leiepris på kr. 750.000 pr. år. Denne summen tilsvarer FDV-utgiftene for kroppsøvingsarealer vi ville hatt i kommunale bygg som er nedskrevet. Det er ikke ønskelig at undervisningsbudsjettet salderer store kapitalutgifter ved investering i vedlikehold av Kongsberghallen. Dersom det bygges en 1-10 skole på Skavanger med to paralleller barnetrinn og fem paralleller med ungdomstrinn vil også kapasiteten for barnetrinnselever på vestsiden av Lågen være dekket i overskuelig framtid. En slik skole (beskrevet som alternativ 5b) betyr en husleieøkning på kr. 17,3 mil pr. år dersom Vestsiden-tomta selges. Høring Saken berører mange lærere og elever. Saken berører også andre som er opptatt av barns oppvekstmiljø. Saken har også en side ved seg i forhold til sentrumsutvikling og sambruk med andre aktører for eksempel innen kultur og idrett. Skolebygg blir gjerne brukt til mer enn undervisning. Før rådmannen konkluderer ønsker rådmannen å få fram alle synspunkt og argumenter av de ulike alternativene til ny grunnskole. Saken ble derfor sendt ut på høring den 15. august med høringsfrist 19. september. Oppsummering av høringen Det er innkommet 28 høringssvar og alle svarene vedlegges saken. Det har vært et stort engasjement om en framtidig løsning av nytt skolebygg på vestsiden av Lågen og det er
mange gode og reflekterte synspunkter som hadde fortjent en bred plass i denne oppsummeringen. Siden høringsuttalene legges ved, forsøkes det med en forholdsvis kortfattet oppsummering her. Svarene fordeler seg forholdsvis likt på hvor det nye bygget bør ligge. Et lite flertall går for Skavanger som framtidig plassering av Vestsiden ungdomsskole, men nesten alle tar et forbehold om at det forutsettes bygging av ny bru over Lågen som knytter bydelene Raumyr og Skavanger nærmere hverandre. Hovedbegrunnelsen for at Skavanger foretrekkes er nærhet til Kongsberghallen og idrettsanleggene, et godt uteområde med nærhet til skog og friluftsområder og at Skavanger skole kan få løst sine utfordringer med bygg og kapasitet. Mange foretrekker at Vestsiden ungdomsskole plasseres der den ligger nå. Her vises det til at plasseringen er sentrumsnær, at ungdomsskolen inngår i en struktur der skolene er plassert best i forhold til der folk bor. Flere ønsker at nåværende bygg renoveres og påbygges. Alle som ønsker denne løsningen peker på fordelene av at ungdomsskolen består som egen skole. Det er ingen som ønsker en 1-10 skole der Wennersborg skole inngår som en del av elevgrunnlaget. Noen ser fordeler med at ungdomsskolen plasseres i tilknytning til videregående skole. Det er mange som har synspunkter på pedagogiske fordeler og ulemper ved 1-10 skole. Noen peker på mulighetene det gir for å utnytte lærernes kompetanse, bedre muligheter for at den enkelte elev kan få tilpasset opplæring og en rasjonell administrativ og byggningsmessig drift. En forutsetning er at uteområdet kan skjermes mellom store og små elever. Mange er skeptiske til 1-10 skole og hovedbegrunnelsen er at skolen blir stor og uoversiktelig og at elevene mister mulighetene for et miljøskifte når de skal begynne på ungdomsskolen. Noen av naboene til Skavanger skole er bekymret for økt trafikk og forringelse av bomiljøet dersom det kommer en stor skole i nabolaget. Et leiealternativ i for eksempel ledige lokaler på Hibu bør vurderes. Kongsberg International School er åpen for et samarbeid med den kommunale grunnskolen for å dele kostnader ved bygg, men også deling av pedagogikk og lærernes kompetanse. Slike share campus er ikke uvanlig i andre land. Flere er opptatt av at nye investeringer til skolebygg kan bli en for tung økonomisk byrde for kommunen. Andre løsninger bør søkes for å hindre at store investeringskostnader vil gå utover den kommunale tjenesteproduksjonen. Det blir påpekt at det er tross alt de ansatte som utgjør den viktigste ressursen i tjenesteytingen. De tre skolene som er mest berørt av de tolv ulike alternativene har til dels klare standpunkt på hva som er best for dem. Wennersborg skole er helt klare på at de ønsker å være der de er og Vestsiden skole er like klare på at de ønsker å være der de er. Skavanger skole har en noe delt oppfatning. Lærerne og elevene ønsker at Vestsiden ungdomsskole skal ligge der den er i dag i tillegg til at de ønsker at nåværende skole rehabiliteres og utvides. FAU ved Skavanger skole ser muligheten for at Skavanger skole kan få nytt og tidsmessig bygg også for de minste elevene ved en samlokalisering med ungdomsskolen. En forutsetning er at uteområdet tilrettelegges og at nåværende svømmehall og kroppsøvingsrom beholdes for de minste elevene.
Rådmannens vurdering av alternativene I denne saken er det løftet frem 12 ulike alternativer. Valg av løsning vil kunne peke på flere hensyn som har samfunnsmessig betydning. Utgangspunktet for å fremme denne saken har først og fremst vært knyttet til bygningsmessige utfordringer på Vestsiden skole, og kapasitetsutfordringer som følge av elevveksten i kommunen. På Vestsiden skole står det i dag paviljonger med 4 klasserom som huser ett trinn. Dette er en midlertidig løsning som kun lar seg videreføre i noen få år. Når de store kullene fra Raumyr kommer i 2018, så vil det legge et ytterligere press på kapasiteten. En ny 1-10 skole på Skavanger i sambruk med Kongsberghallen (alternativ 5b) vil kunne løse de bygningsmessige utfordringene knyttet til Vestsiden og kapasitetsutfordringene på Skavanger. En stor del av vedlikeholdsetterslepet vil også reduseres. Det vil bli en relativt stor skole, men arealmessig vil det kunne være mulig å tilrettelegge på en slik måte at barneskoleelevene skjermes i forhold til egne utearealer. Løsningen vil kunne gi muligheter i forhold til utveksling av kompetanse, og sambruk av arealer. Ulempene er hovedsakelig knyttet til avstander fra boområder og muligheter for miljøskifte for elevene fra Skavanger. Flere av høringsinnspillene peker også på at en slik løsning vil kreve en ny bro som knytter bydelene bedre sammen. Å bygge en ny Vestsiden ungdomsskole der den ligger, samt utvide Skavanger med 1 parallell (alternativ 1c), vil også kunne være et godt alternativ. Dette løser både utfordringene knyttet til Vestsiden og kapasitetsutfordringene på Skavanger. Nåværende skolestruktur opprettholdes, og Vestsiden vil kunne dra nytte av sin sentrumsnære plassering. Utfordringene er knyttet til kapasitet på utearealer og trafikkforhold. Rådmannens vurdering av investeringskostnadene sett i et helhetlig kommunalt perspektiv Kongberg kommune er i en presset økonomisk situasjon. Driften har vist balanse de siste årene, men det har ikke vært rom for å bygge opp økonomiske reserver til å ta uforutsette svingninger i driften eller å bygge opp egenkapital til investeringer. Budsjett 2014 viser at vi ikke er i havn med omstillingen i helse- og omsorg, og at det går mot et merforbruk i størrelsesorden plus/ minus 10 millioner. Også i andre sektorer skal det arbeides hardt for å oppnå en drift i balanse. I tillegg til dette er det planlagt omfattende investeringer som allerede er igangsatt.. Det er igangsatt bygging av to nye barneskoler på Raumyr og Kongsgårdmoen, som vil stå ferdig til skolestart i august 2015. I tillegg er det for tiden store investeringer til nytt krisesenter, ny barnehage ved Idrettsparken og helsestasjon ved Hvittingfoss skole. Finansieringen av alle disse investeringene er tenkt løst gjennom driftsbudsjettet og økte kommunale inntekter. Dersom inntektsgrunnlaget ikke blir slik det var forutsatt, så vil driftsutgiftene til tjenestene i kommunen måtte reduseres ytterligere. Kort fortalt vil det for oppvekst sin del bli færre lærere i klasserommene og også i andre sektorer vil dette merkes i form av reduserte årsverk.
Nye investeringer vil legge ytterligere press på kommunens økonomi og tjenestetilbud. Når rådmannen skal ta stilling til hvordan kommunen skal løse vekstutfordringene, så vil nye investeringer være et viktig element i den vurderingen. I arbeidet med budsjett og handlingsplan for 2015-2018 så ser rådmannen at det vil være svært krevende å innarbeide ytterligere investeringer i nye skolebygg. Rådmannen ser derfor på alternative løsninger som det mest aktuelle. Tanken med å fremme andre løsninger er å redusere og eventuelt skyve på investeringene fremover i tid. Sakens alternativer bygges mye på byggfaglige vurderinger og lønnsomheten i et langsiktig perspektiv. Rådmannen betviler ikke fornuften i dette, men er av den oppfatning at den totale investeringsporteføljen ikke må bli så omfattende at den presser drifta for mye. Rådmannen er også av den oppfatning at det på et tidspunkt må bygges en ny skole slik det beskrives i denne saken, men vil mene at det bør skyves frem i tid. Konklusjon: Det er avsatt 140 kr per kvm som skal dekke løpende vedlikehold og byggutviklingstiltak knyttet til lov og forskrifter. Mange av skolene har til dels store behov for utbedring. Ikke minst gjelder dette Vestsiden der det anslagsvis vil koste om lag 30 mill kroner å sette skolen i bygningsmessig forsvarlig stand. Da er det ikke tatt hensyn til krav knyttet til arbeidsplasser for lærere, grupperom, ventilasjon, universell utforming etc. Samlet sett for alle skolebyggene vil noe være akutte behov, samtidig som det vil være mulig å utsette noen tiltak eller utføre minimumsvedlikehold som gjør at skolene fortsatt kan drive forsvarlig. Rådmannen er bekymret for det økonomiske totalbildet i Kongsberg kommune. Driften er presset slik den er i dag, og et høyt investeringsbudsjett vil presse driften ytterligere. Rådmannen ønsker å se på ungdomsskolene samlet og eventuelt forskyve kretsgrensene. I en periode kan det være mulig å utnytte noe ledig kapasitet og eventuelt bygge ut på eksisterende skolebygg. På sikt vil imidlertid Tislegård og Skrim ha behov for økt kapasitet når boområdene i de delene av byen utvikles. Når det inntreffer, vil det være naturlig å se på bygging av ny skole. Det vil også i perioden måtte tilføres noe ekstra bygningsmasse på Skavanger. Vestsiden kan rehabiliteres for vedlikeholdsetterslep og slik sett kunne fungere på lengre sikt. Slike løsninger vil måtte utredes særskilt for å se om dette gir kommunen et noe bedre økonomisk handlingsrom for å møte veksten. I tråd med rådmannens anbefaling som innebærer at kommunen skyver på investeringer knyttet til nye skolebygg fremover i tid, ønsker rådmannen at det samtidig utredes hvordan vedlikehold og byggutvikling skal ivaretas i de nærmeste årene på en måte som underbygger en slik strategi. Dersom rådmannen skulle ha anbefalt en ny investering vil anbefalingen primært være
alternativ 5b, sekundært alternativ 1c.