Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN

Transkript

1 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 09/ B10 &60 DRAMMEN MULIGHETER FOR UTVIDELSE AV DANVIK SKOLE Bakgrunn for notatet I sak nr 8/10 Skolegrenser i Strømsø inntaksområde- forslag til forskrift, vedtok komité for Oppvekst og utdanning følgende den : Saken utsettes. Saken kommer tilbake til komiteen før sommeren hvor andre utvidelsesmuligheter ved Danvik skole blir belyst. Fakta i saken Danvik skole er bygget som en to-parallellers skole, det vil si elever per trinn. Dette gjenspeiler seg i undervisningsarealer spesialrom som gymnastikksal, bibliotek, skolekjøkken, osv. personalrom arbeidsplasser til lærerne samlingsrom Danvik skole har etter restaureringen kun fire klasserom som er på ca 60 m 2 og kan romme 31 elever. De andre rommene på skolen er mindre, og hvis hver elev skal ha 2m 2 (som var normen tidligere) kan skolen ved å fylle opp alle rom ta imot følgende antall elever på de ulike trinnene: 1. trinn: uten grupperom 2. trinn: uten grupperom 3. trinn: uten grupperom 4. trinn: uten grupperom 5. trinn: grupperom 6. trinn: grupperom 7. trinn: grupperom Klassetrinn Kapasitet Elevtall pr Ideelt elevtall 1. trinn trinn

2 3. trinn trinn trinn trinn trinn Opplæringslovens 8-2 er retningsgivende for hvordan en skole skal organiseres. Paragrafen lyder som følger: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten med heimen. Ved å fylle opp Danvik skoles klasserom til kapasitetsgrensen, betyr det at Opplæringslovens 8-2 brytes. Skolen har ingen mulighet til å dele elevene inn i grupper når de har behov for det, og basisgruppene blir uforsvarlig store. Det er behov for å dele elevene inn i grupper når noen skal ha undervisning etter fagplanen i grunnleggende norsk, mens andre følger den ordinære fagplanen. Det er også behov for å organisere elevene i mindre grupper i perioder hvor man har behov for å kjøre lese- eller matematikk-kurs, og i noen tilfeller har elever med spesielle behov for å være i mindre grupper. Med dagens elevtall ivaretas disse behovene enten ved at man bruker korridorene som læringsareal, eller man slår sammen de tre gruppene til to store grupper, og derved frigjør et klasserom for en mindre gruppe. Dette umuliggjøres om elevtallet overstiger 60 på de ulike klassetrinnene. Det er 18 større eller mindre klasserom på Danvik, men i en tre-parallellers skole er det behov for 21 rom i tillegg til grupperom. I det øyeblikket Danvik skole passerer 60 elever på de laveste trinnene, vil de få problemer med rom til dem når de kommer på 5. trinn. Det er derfor antall elever det er plass til på 5., 6. og 7. trinn som må være retningsgivende for inntak på 1. trinn. Behov for nye arealer Ved et elevtall utover per trinn, vil skolen ha behov for arealer tilsvarende en treparallellers skole. Det vil si plass til elever utover en to-parallellers skole som allerede er fullt utnyttet. Det er allerede i dag 70 elever på 2. trinn og neste års første trinn er per i dag på 59 elever. Nye elever til skolen vil lett utløse en ny klasse på flere trinn. Det er derfor behov for undervisningsarealer for minimum seks syv grupper/klasser. Da forutsettes det at to eller tre trinn i sin helhet flyttes til nye lokaler. Alternativt kunne en klasse fra hvert trinn få rom i nye lokaler, men dette er ikke å anbefale av pedagogiske

3 grunner. Samarbeid med lærere på trinnet og oppdeling av elever i mindre grupper på trinnet vil da vanskliggjøres. Uansett organiseringsform som velges, vil utvidelsen skape behov for klasserom og grupperom fellesarealer Dersom arealene er i umiddelbar nærhet til dagens skole, vil enkelte spesialrom i skolen kunne brukes eks. bibliotek og kjøkken. Det forutsetter da at infrastrukturen til en toparallellers skole dekker en tre-parallellers skole, med de utfordringer det innebærer. Kroppsøvingsarealer må dekkes inn ved å leie seg inn i Drammenshallen eller lignende. Behovet vil være en sal to tre dager i uken. Ved en utvidelse av skolen vil det nødvendigvis også bli flere ansatte. Disse har behov for personalrom kontorer til ledelse/administrasjon og lærere Det forutsettes at SFO forsetter å ha sambruk med skolens undervisningsarealer. Med utgangspunkt i at nåværende skolebygning skal dekke mye av behovet for infrastruktur vil skole trenge: Undervisningsarealer ca 1000 m 2 Tilleggsarealer for personalet med mer m 2 Sum: ca 1400 m 2 Kostnadsberegning Et nybygg vil ha en kostnadsramme på mill. kr uten tomtekostnader. Tomta skolen skal ligge på bør være på minimum 3 5 mål for å få plass til en bygning på ca 1400 m 2 og utearealer til ca. 150 barn. Muligheter for areal i nærheten av Danvik skole Del av skolegården ved Danvik skole Norsk Rørsenter AS (Scheitlies gate 14) Ballplassen i krysset 1. Strøm Terrasse Amtm Knudsensgate Del av eiendom i krysset Scheitlies gate 1. Strøm Terrasse Garasjerekke i Ordfører Ingebrigtsens gate Midlertidige løsninger Man kan utvide skolen med nye arealer i paviljonger eller ombygde bygg fortløpende i forhold til økningen i elevtallet. Dette forutsetter at det erverves tomt i nærheten av eksisterende skole. Fra 2015 vil ca barn være i denne bygningsmassen. Del av skolegården ved Danvik skole Bygningsmassen ved Danvik skole deler utearealene opp i tre skolegårder. Nedre skolegård er på 845 m 2, øvre skolegård er på 1228 m 2 og bakre skolegård er på 1117 m 2. En paviljong med fire klasserom (som på Fjell skole) er på ca 500 m 2. Å plassere en slik i øvre skolegård, samtidig som man øker elevtallet, vil elevene som i dag allerede opplever skolegården som

4 liten oppfatte som svært utilfredsstillende. Danvik skole er allerede i dag den skolen i Drammen som har minst uteareale per elev. Norsk Rørsenter AS (Scheitlies gate 14) Sammen med eier befarte Drammen Eiendom AS eiendommen den Eiendommen ligger i et eksisterende boligområde og er i dag regulert til næring/industriformål, noe som gjør at den må omreguleres dersom det skal etableres skole der. Eiendommens søndre del grenser mot jernbanen. Bygningsmassen er oppført på slutten av 1800 tallet, i mur og betong. Bygget er oppført med selvbærende dekke, noe som gjør det enkelt og innrede bygget på nytt. Det fremstår som godt vedlikeholdt, men det må påregnes å bytte alle tekniske installasjoner, og ruste bygget opp etter dagens energikrav og krav til skolebygg. Bortsett fra et rom på 40m 2, er alle rommene fra 8 14 m 2. Det betyr at hele bygningen må strippes innvendig og inndeles på nytt. Bygget er stort sett oppført i 1 etg, men i det største bygget er det ca 100 m 2 i andre etg. I det største bygget er det ca 100 m 2 i andre etg. Behovet fra skolens side er ca 1400 m 2, dvs at eksisterende arealer må økes med ca m 2 for å kunne dekke behovet. Dette løses ved å bygge på eksisterende bygningsmasse med en etg til. Schtelies gate 12 er en boligeiendom som grenser inn til eiendommen, og som er meget inneklemt. Dette vil forsterke seg dersom den eiendommen som nå vurderes til skoleformål får en etg til. Dersom en velger å kjøpe næringseiendommen til skoleformål, bør man også vurdere å kjøpe Schtlies gate 12 for å kunne få et litt større spillerom i forhold til de utvendige arealene, samtidig som en kan avverge en eventuell nabokonflikt. Usikkerheten i dette prosjektet vil stort sett være følgende: At eiendommen kan omreguleres til formålet. At ombyggingen/etableringen godkjennes av de offentlige myndigheter. At bygningsmyndighetene og Jernbaneverket kan godkjenne bygget oppført i to etg. At grunnforholdene tåler bygg i to etg. At etableringen godkjennes av Jernbaneverket i fht lyd, støy etc. Det foreligger ingen salgstaks for eiendommen, så Drammen Eiendom har bare gjort noen enkle beregninger for å anslå kostnadene for kjøp av eiendommen, ombygging og påbygging. Avhengig av salgssummen, vil dette anslagsvis komme på ca 63 mill. kroner. Da er ikke et eventuelt kjøp av naboeiendommen inkludert. I tillegg vil det også komme utgifter til teknisk infrastruktur til tele- og datakommunikasjon, inventar, utstyr og opparbeidelse av utearealene til skoleformål. Ballplassen i krysset 1. Strøm Terrasse Amtm Knudsensgate Denne ballplassen er på 900 m 2 og tilhører borettslaget den ligger ved. Det er muligheter til å sette opp en midlertidig paviljong på 500 m 2 der, men da vil ikke elevene ha noe uteareale, og paviljongen vil ligge helt inntil veien. Skolen har tidligere spurt borettslaget om de kan få bruke ballplassen på dagtid, men fått avslag. Del av eiendom i krysset Scheitlies gate 1. Strøm Terrasse Eiendommen ligger rett over veien for skolen, og har en stor ubebygget hage. Om man har mulighet til å erverve denne delen av eiendommen, er det også mulig å sette opp en paviljong

5 på 500 m 2 her, men den vil bli liggende midt i krysset mellom to gater, og vil ikke ha noe særlig uteareale. Garasjerekke i Ordfører Ingebrigtsens gate Dette er en smal tarm som Drammen Eiendom vurderer som uaktuell for utbygging. Den ligger helt inntil veien, og elevene vil ikke ha noe uteareale. Administrasjonens vurdering og anbefaling: Det er kun ett alternativ som fremstår som gjennomførbart. Alternativet i Scheitlies gate 14 (Norsk Rørsenter), vil kunne gi skolen de nødvendige arealer for fremtidig vekst. Alternativet vil koste minimum 63 mill kroner. Skolen vil med dette alternativet ikke oppleves som en integrert tre-parallellers skole. Det vil i praksis bli en skole som er fysisk delt i to. En investering i størrelsesorden mill. kroner er ikke forsvarlig når kapasitetsutfordringene for skolen noen år fremover kan løses ved å utnytte ledig kapasitet på naboskolene. I skolebehovsanalysen som ble utarbeidet av Asplan Viak i forbindelse med økonomiplan , legges det føringer for hvordan det økende elevtallet kan løses på lenger sikt i Strømsø inntaksområde. Rådmannen tilrår ikke at saken utredes utover dette.