SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret OS SKOLE - UTBYGGING Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre ber byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og konsulenter om å gjøre en ytterligere gjennomgang av Os skole utbyggingen for å kvalitetssikre at den kostnadsmessig, teknisk og faktisk er på et nøkternt og forsvarlige nivå. Konklusjonen på denne vurderingen legges fram for formannskapet innen utgangen av Rakkestad kommunestyre utelukker ikke at Os skole blir bygget ut i den størrelsesorden som det nåværende prosjekt innebærer millioner kroner men tar stilling til det etter at den analyse som nevnt i første avsnitt er foretatt og etter at en revisjon av budsjett 2017 og økonomiplan er vedtatt. Hvis utbygging realiseres i det omfang som byggekomiteen har presentert, må Rakkestad kommune allerede i 2017 beslutte ytterligere driftsmessige tiltak på opp mot 2,5 millioner kroner p.a. for å dekke inn økte renter og avdrag på låneopptak til prosjektet. Rakkestad kommunestyre tar stilling til saken på nytt i første kvartal n.å. slik at en mulig oppstart på investeringen er Vedlegg 1. Tegninger Bakgrunn Os skole ble forrige gang bygget ut i 2004 med et tilbygg over tre etasjer som inneholdt grupperom, klasserom, bibliotek og lokaler for musikk, dans og drama. Til sammen kostet tiltaket ca. 15 millioner kroner. I budsjettet 2011 og økonomiplanen satte kommunestyret av kr til rehabiliteringsarbeider på eksisterende bygningsmasse og mindre nybygg på skoleanlegget.

2 Prosjekt har ikke blitt gjennomført som det var forutsatt. Kirkeng skole kom inn på investeringsprogrammet samtidig som Os skole. I budsjettet 2011 og økonomiplanen prioriterte politisk nivå kr til rehabiliterende tiltak og nybygg på denne skolen. Prosjekt ble heller ikke realisert som det var vedtatt på Kirkeng skole. Rakkestad kommune førte opp Bergenhus skole i og fullrehabiliterte og bygget ut Rakkestad ungdomsskole i tre trinn i Dette var store prosjekter. De kostet til sammen ca. 200 millioner kroner. For tre år siden hadde Rakkestad kommune to relativt moderne skoler Bergenhus skole og Rakkestad ungdomsskole og to andre anlegg Kirkeng og Os skoler som lå ganske langt unna den samme standard. På det grunnlag bestemte kommunestyret gjennom budsjettet og økonomiplanen å gjøre større rehabiliteringstiltak og nybygg på de to sist nevnte skoler. For de aktuelle prosjektene er økonomiplanene for de siste år som følger: Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole,

3 Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, kroner. Innhold og omfang av prosjektene har utviklet seg etter hvert som de har blitt utredet og nærmet seg realisasjon. Kirkeng skole ble foreløpig ferdigstilt ved årsskiftet og tatt i bruk i slutten av januar Prosjektet omfattet kvadratmeter nybygg og 448 kvadratmeter rehabilitert bygningsmasse. Rakkestad kommune har investert millioner kroner i dette anlegget når det er endelig ferdigstilt i månedsskiftet september oktober I ble det bevilget 55 millioner kroner til prosjektet. Det fullføres noe i overkant av bevilgningsrammen hvilket i hovedsak skyldes rettstvist med utøvende entreprenør og at uteanlegget er mer omfattende enn forutsatt. Investeringsregnskapet legges fram til godkjenning i første halvår Kirkeng skole er en en parallell barneskole med ca. 125 elever som opprinnelig var ført opp i 1957, 1984 og 1996 (ulike trinn). I ca. to og et halvt år har Rakkestad kommune utredet og prosjektert et rehabiliteringsog utbyggingstiltak på Os skole. Nå foreligger det et på det nærmeste et ferdig tiltak som om kort tid kan bli gjenstand for en anbudskonkurranse. Prosjektet er i hovedtrekk som følger: - Et nytt bygg på kvadratmeter erstatter «bygningen fra 1964». - Rehabilitering av «bygget fra 1984». Selv om det ikke er gjort noen kvalifisert kostnadsberegning av utbyggingen, er rådmannen ikke i tvil om at den blir langt dyrere enn ca. 38 millioner kroner som det er tatt høyde for i budsjettet og økonomiplanen. Basert på det som er en gjengs kvadratmetersats på nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, beløper en slik investering seg til millioner kroner. Det er det dobbelte av det som framgår av budsjettet og økonomiplanen. Ytterligere 40 millioner kroner i låneopptak, genererer ca. kr i økte årlige renter og avdrag av gjeld på driftsbudsjettet. Som situasjonen er for Rakkestad kommune i dag, krever det reduksjon av aktivitet å etablere rom for disse utgiftene. I tillegg påløper økte andre driftsutgifter som en følge av større bygningsmasse.

4 For rådmannen, er det også grunnlaget for at saken legges fram for kommunestyret på nytt. Os skole Prosjektet Rakkestad kommune har i over to år byggekomite og administrativ prosjektorganisasjon utredet rehabiliteringstiltak og nybygg på Os skole. I mars f.å. forelå en behovsanalyse som er lagt til grunn for den videre prosjekteringen av investeringen. Den inneholder: - To parallell skole ca. 240 elever. - Det er 13 klasserom ved skolen et for lite for en to parallell skole. - Nytt bygg inneholder: To parallell bygning klasse. Base for skolefritidsordningen barn. Garderobe for ansatte 35 kvinner og 5 menn. Egen inngang via garderobene til klasserommene pr. klassetrinn. Møterom for ansatte. Arbeidsrom for ansatte. Kontor for leder av skolefritidsordningen. Teknisk rom og serverrom. Kunst- og håndverksrom. Renholdsrom (bøttekott m.m.). Utenomhusplan. En arkitekt leverte for kort tid tilbake et forprosjekt på tiltaket som byggekomiteen ønsket å sende ut på anbud, men som formannskapet i møte 21. september d.å. besluttet å behandle på nytt før videre skritt i saken skal tas. Rådmannen legger saken fram for formannskapet 19. oktober d.å. og kommunestyret 27. oktober s.å. Som nevnt omfatter Os skole som det nå foreligger:

5 - Et nytt bygg på kvadratmeter som erstatter «bygningen fra 1964». - Rehabilitering av «bygget fra 1984». Rådmannen vurderer at det koster millioner kroner å realisere tiltaket. Overfor rådmannen betegner byggekomite og administrativ prosjektorganisasjon omfang av utbygging som det som en to parallell barneskole krever og innhold og standard i prosjektet som nøkternt. Det er med andre ord lite å gå på areal og kvalitetsmessig i dette tilfellet. Rådmannen forholder seg til disse opplysningene. Like fullt bør byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og tekniske konsulenter som det første videre skrittet i prosjektet gjøre en gjennomgang av det for å forsikre seg om at det kostnadsmessig, teknisk og faktisk er på det nøkterne og forsvarlige nivå. Når det gjelder behovsanalysen, virker det for rådmannen som at den forholder seg til alt av regel- og rammeverk bortsett økonomi. Å sette det sist nevnte spørsmål på dagsorden først etter at det er hentet inn anbud på prosjektet, er ikke en holdbar framgangsmåte. Økonomi er en avgjørende premiss for tiltaket i en helhet. Å gjøre endringer og stanse en investering når den er gryteklar og i startgropen for gjennomføring, er en vanskelig for ikke å si nesten umulig øvelse. Som rådmannen ser det står formannskap og kommunestyre overfor tre alternativer gitt disse forutsetninger: - Gjennomføre tiltaket som det foreligger og iverksette driftsmessige tiltak i en størrelsesorden kr p.a. for å skape budsjettmessig rom for det. - Utrede et rent renoverings- og rehabiliteringstiltak for eksisterende bygningsmasse på Os skole. - Stille Os skole på vent og gjøre forefallende og nødvendige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider på bygningene. Alle strekpunkter har konsekvenser. Hver på sin måte. Rådmannens vurderinger For Rakkestad kommune er den økonomiske stillingen av ulike grunner utsatt. Tjenesteytelser og annen drift er ikke forutsigbar og stabil, men gir jevnlig merutgifter og budsjettoverskridelser i alle deler av organisasjonen. Det svekker den økonomiske balansen og påkaller tiltak i betydelig størrelsesorden hvert år. Fra var det tale om årsverk. Neste år er utfordringen omtrent like stor.

6 I mange år har det blitt investert tungt i ikke minst skolebygg, og kommunen har pådratt seg en meget høy langsiktig gjeld som det krever store ressurser å dekke de løpende renter og avdrag av. Det bør vises varsomhet med å øke disse forpliktelser ytterligere på grunn av at det gir mindre midler tilbake til primær kommunal aktivitet, men også fordi kapitalutgifter er av en langsiktig karakter og ikke lar seg reversere på mange år. Å opprettholde et låneopptak som over tid overstiger avdrag av eksisterende gjeld altså jevnt og trutt å øke den langsiktige lånegjeld medfører en stor risiko for å gå inn i større økonomiske vanskeligheter og utfordringer enn det er i dag. Rådmannen påpeker videre i disse reformtider at det er stor usikkerhet om kommunens inntekter framover. Det er å regne med at de vil vokse langsommere i den kommende tiden enn de har gjort i de siste årene. Effekten er den samme som at utgiftene stiger. Handlingsrommet skrumper inn. Å øke de egne inntekter spesielt husleie, eiendomsskatt, egenbetalinger i oppvekst- og helse- og omsorgstjenestene, årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon utover dagens nivå er ikke realistisk. Rakkestad kommune henter allerede ut de ressursene den kan på disse områdene. Utelukkende de økonomiske premisser lagt til grunn, burde Rakkestad kommune tatt en full pause i investeringene sine på 4 5 år. Det hadde redusert langsiktig lånegjeld med ca. 125 millioner kroner i Handlingsrommet i driftsbudsjettet hadde i så fall økt med ca. 4 millioner kroner i løpet av perioden. For Rakkestad kommune er det ikke noen realistisk strategi. Standard og kapasitet på flere bygg og anlegg betinger tiltak før den tid. Enkelte prosjekter presser faglig sett på for å bli realisert (omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenestene), de er reelt sett selvfinansiert av statlige tilskudd og egenbetalingsordninger. Det er fornuftig økonomi i å gjennomføre dem raskt. Selv om det også øker den langsiktige lånegjelden. Vurderingene er altså sammensatte. Os skole må som rådmannen ser det ikke rehabiliteres eller bygges ut i 2017, 2018 eller 2019, men anlegget er slitt og gammelt og ansatte, elever og foreldre har verre arbeidsvilkår enn det er ved Rakkestad ungdomsskole, Bergenhus skole og Kirkeng skole. Det innebærer utfordringer for Rakkestad kommune som skoleeier som det er vanskelig å håndtere og stå i over tid. Rådmannen kan ikke uten videre tilrå kommunestyret å utvide investerings- og låneramme for å bygge ut og modernisere Os skole. Det er med stor sannsynlighet uforsvarlig også på kort sikt. Hvis politisk nivå beslutter et større prosjekt på denne skolen, bør det allerede nå settes i gang tiltak for å styrke driftsbalansen med ytterligere 2 2,5 millioner kroner.

7 I alle ledd betyr det prioriteringer å gå ned på noe for å få noe annet. Det lar seg gjøre, men det er ikke lett og det vil smerte. Rådmannen vurderer det som en absolutt nødvendighet som forutsetningene er. Dersom det ikke er villighet til denne framgangsmåte, bør Os skole utsettes i tid 4 5 år.