SAKSFREMLEGG. Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2321. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2321 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet / Kommunestyret RAKKESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD ØKONOMISK OPPLEGG Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar saken til orientering. De momenter som framgår av saken følges opp i kommende budsjett og økonomiplan. Vedlegg Ingen. Den Norske Kirke Kirkevergen er orientert om og innforstått med innholdet i dette saksframlegget. Han hadde ingen utdypende kommentarer til det, fordi saksframlegget fanger opp det som kirken ser på som sine økonomiske utfordringer. Den Norske Kirke er etter gjeldende lovgivning et eget rettssubjekt med kirkelige organer både sentralt, regionalt og lokalt. Kirkelig Fellesråd er tillagt ansvar for kirkeforvaltningen (blant annet kirker, kirkelige stillinger og kirkegårder) i de enkelte kommunene, mens menighetsrådenes oppgave er å fremme det kristelige liv i sognene blant så vel barn og unge som voksne. Den Norske Kirke er i hovedsak finansiert av statlige og kommunale tilskudd. Dessuten yter Opplysningsvesenets Fond tilskudd til ulike kirkelige tiltak og prosjekter på sentralt og lokalt nivå av sin årlige avkastning. Stortinget bevilger i statsbudsjettet penger til de sentral og regionalkirkelige råd og preste-tjeneste, mens kommunene i sine budsjetter stiller til rådighet midler for de lokale kirkelige organer (fellesråd og menighetsråd), drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og aktivitet i menighetene.

2 Størrelsen på overføringene til Den Norske Kirke avhenger av budsjettvedtakene i Stortinget og de forskjellige kommunestyrer. Tilskudd fra Rakkestad kommune til Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommune overførte i 2016 kr til Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Det utgjorde 66,89 prosent av den lokale kirkes inntekter. De var altså på kr Saken gjelder I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet følgende vedtak: Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: 1. En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd for Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger til grunn for planen. 2. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad Kirkelige Fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. Det konkrete grunnlag for vedtaket er som Rakkestad Kirkelige Fellesråd ser det: Drift Fellesrådet makter ikke å finansiere: Stillinger: - 0,5 kirkegårdsarbeider/kirketjener. - 0,3 organist/kantor i Rakkestad kirke. - 0,3 organist/kantor i Degernes kirke. - 0,2 organist/kantor i Os kirke. - Vedlikehold og utstyrsanskaffelser: - Fra Fellesrådets side uttrykkes et behov for ressurser på dette området på kr pr. år. Investeringer Fellesrådet trekker fram at følgende investeringer bør gjøres i kirken innen 2021: - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke.

3 Anleggskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr. Anskaffelseskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård. Planlegging i 2017 og I tillegg er det et ønske fra Rakkestad Kirkelige Fellesråd å bli en del av kommunale budsjett- og økonomiplanprosesser på linje med staber og seksjoner og gå gjennom avtalen mellom kommunen og fellesrådet for å ta hånd om pris- og lønnsutvikling fra et år og til det neste og sikre de tjenesteytelsene som organet er ansvarlig for. Økonomiske rammevilkår for kommunen Rakkestad kommune har et lite økonomisk og finansielt handlingsrom. Det synliggjøres av at det ikke på noe tidspunkt er budsjettmidler til fullt ut å dekke den aktivitet og de oppgaver som kommunen er tillagt. Med et nytt kommunalt inntektssystem som en følge av kommune-reformen, forsterker et slikt bilde seg kraftig. Rakkestad kommune får i de nærmeste årene en svakere inntektsutvikling enn flertallet av landets kommuner. Over mange år har Rakkestad Kirkelige Fellesråd påpekt og klaget over knappe økonomiske ressurser og de vanskeligheter det har med å finansiere sin virksomhet innen de disponible rammer. Det er for så vidt en helt identisk situasjon med det som er i Rakkestad kommune og kommunesektoren som en helhet til enhver tid. I hvert budsjett og økonomiplan er det endrings- og regulære reduksjonstiltak for å holde eller reetablere økonomisk balanse og bygge opp tilstrekkelige marginer eller buffere til å kunne møte nye utfordringer. Rådmannen arbeider i denne sammenheng med et program som skal hente ut årsverk millioner kroner pr. år i Det er godt i gang. Effekten så langt er på årsverk. Prosjektet er meget krevende for kommunens ledere, arbeidstakere og virksomhet. Rådmannen understreker at de samme endrings-, effektiviserings- og reduksjonstiltak som gjelder for Rakkestad kommune må omfatte også eksempelvis Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Hvis fellesrådet gis aksept for kommunale tilskudd som samsvarer med det som er egne behovsbeskrivelser, stilles det i en helt annen posisjon enn kommunens virksomhet. Rådmannen ser ikke noen grunner til det, og det vil være vanskelig for det kommunale apparatet både å forstå og godta.

4 Med kommunestyrets vedtak i gjeldende budsjett og økonomiplan (2017 og ), er dette likevel i ferd med å skje. Økonomiske rammevilkår for fellesrådet Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommune Stat Rapportering) oppgir styrings-informasjon om ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om for eksempel saksbehandlingstider, barnehagedekning og pleie- og omsorgstjenester og kommuner kan sammenlignes med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. I relasjon til det spørsmål som her er til behandling, er kostnadsstørrelsene et objektivt uttrykk for hvor sterkt Rakkestad kommune prioriterer kirken. For det siste regnskapsåret 2016 er tallene for Rakkestad Kirkelige Fellesråd: Prioritering Rakkestad Østfold Norge Netto driftsutgifter - kirke - av totale driftsutgifter, 1,4 1,1 1,2 Netto driftsutgifter - kirke - pr. innbygger, Netto driftsutgifter - tro- og livssynssamfunn - pr. innbygger, Prosent og kroner. Rakkestad kommune bevilger allerede 34,6 prosent og 19,5 prosent mer til Kirkelig Fellesråd enn Østfoldkommunene og landets kommuner. I det perspektiv er det økonomiske grunnlag for fellesrådet relativt godt og solid. Rådmannen mener at det bør la seg gjøre å finansiere en akseptabel standard på virksomheten innenfor slike rammer. Tabellen nedenfor viser aktivitets- og tjenestenivået i kirken: Tjenesteindikatorer Rakkestad Østfold Norge Medlem og tilhørige i DnK av antall innbyggere, 77,3 70,7 74,4 Døpte av antall fødte, 71,4 57,4 60,6 Konfirmerte av antall 15 - åringer, 63,1 52,8 63 Kirkelige gravferder av antall døde, 90,8 85,7 90,8 Kirkelige handlinger pr medlem, 32,6 30,2 31,1 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdager, pr. innbygger, 1 0,7 0,9 Gudstjenester pr innbygger, 10,4 10,2 12,6 Konserter og kulturarrangementer pr innbyggere, 1,7 1,9 2,6 Deltakere konserter og kulturarrangement pr. innbygger, 0,4 0,3 0,3 Kirkeofringer pr. medlem, Andel kirkeofringer til egen virksomhet, 10 58,1 61,4 Medlem i tro- og livssynssamfunn utenfor DnK av antall innbyggere, 9,9 13,9 10,3 Prosent og andel.

5 Fellesrådet har en kompleks og omfattende virksomhet høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Østfold og omtrent på nivået for landets kommuner. Totalt sett endrer det ikke rådmannens inntrykk en ressurssituasjon for kirken sammen-lignet med andre kommuner som er forsvarlig og til og med forholdsvis god. Effekten av kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak Effekten av Rakkestad kommunestyres økonomiplanvedtak går fram av avsnittet «Saken gjelder» foran. Rådmannen sammenstiller momentene som følger: Drift - 1,3 årsverk i stillingsutvidelser til sammen kr Økte vedlikeholds- og utstyrsutvidelser kr Lavere renteutgifter på Rakkestad Fellesråds låneportefølge kr Samlet driftsmessig effekt kr Investeringer - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård der oppstartvedtak på reguleringsplan kan gjøres høsten Ingen direkte drifts- eller investeringsmessige konsekvenser på kort sikt. I en tid der kommunens egne stillingsrammer av økonomiske årsaker tas ned med årsverk etter også å ha blitt redusert med ca. 10 årsverk i 2016 og ca. 5 årsverk i 2015, er det å skjerme kirkelige stillinger og kirkelig aktivitet fra nedskjæringer det samme som over tid å prioritere kirken foran kommunens virksomhet. Rådmannen er av hensyn til den kommunale økonomi, det kommunale tjenesteapparat og ansatte og kommunens utadrettede, tjenesteytende oppgaver uenig i et slikt opplegg, men aksepterer kommunestyrets vedtak og setter sammen en økonomisk pakke slik at den kan bli oppfylt fra Rakkestad kommune øker sine overføringer til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr. 72 pr. innbygger 10,06 prosent til totalt kr. 788 pr. innbygger med de tiltak som nevnt

6 ovenfor. De ligger dermed 48,12 prosent over Østfoldkommunene og 31,55 prosent høyere enn for gjennomsnittet av landets kommuner (2016 tall). Nytt økonomisk opplegg for Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommunestyre vedtok et budsjett 2017 som balanserte, men som ikke inneholdt reserver eller buffere til å håndtere uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Eneste årsaken til at det ikke ble minustall, var en reduksjon av et sett av kommunale stillinger. Det medfører konsekvenser for ledelse, drift og tjenesteytelser i kommunen. Senere har situasjonen blitt forverret. I «Økonomisk rapport pr » varslet rådmannen merutgifter innen skole, familiesenter, bo- og aktivitetstjenester og teknikk, miljø og landbruk på i overkant av 4,5 millioner kroner. Det drar Rakkestad kommune mot et negativt regnskapsresultat for I andre tertial perioden mai juli d.å. vokser utfordringene ytterligere. For Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og Bo- og aktivitetstjenester samlet, er det en stor risiko for merutgifter på ytterligere kr på årsbasis. Spisepauser fase II i syke-hjemmet, øker dessuten driftsutgiftene med nærmere kr p.a. i Rakkestad kommune er på full fart inn i en krevende og muligens meget alvorlig økonomisk situasjon. Det er viktigere enn nesten noen gang med forsiktige og ansvarlige disposisjoner og ikke å styre mot en tilstand der det selv på kortere sikt ikke lar seg gjøre å forsvare de etablerte forpliktelsene. Rådmannen ser det som en høyest reell fare i dag. Det gir ingen mening på den ene siden å redusere aktivitet på grunn av økonomiske utfordringer med årsverk, for på den annen siden å øke utgiftene med mer enn 1 prosent av drifts-utgiftene. Fra rådmannens side advares det meget sterkt mot slike utfall både i denne og i andre saker. Resultatene er entydige. Regnskapsmessige underskudd, inn på «robekliste» og smertefulle kutt for å gjenopprette økonomisk balanse. Rakkestad kommune har ikke rom for å heve overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr kr p.a. som de økonomiske rammer er i dag. Den eneste mulighet for å finansiere disse utgifter, er å gjøre omdisponeringer i det løpende økonomiske opplegg. Som nevnt ovenfor, følger rådmannen opp budsjett- og økonomiplanvedtaket. Rådmannen har satt i gang prosessen som ble bestemt. I første omgang er det andre over-føringer som blir korrigert og redusert. Subsidiært må midler hentes fra driftsbudsjettet for øvrig. Tiltakene kan gjennomføres i budsjett 2018 og økonomiplan

7 Rakkestad Kirkelige Fellesråd utvider sin virksomhet i henhold til kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak i I og med at den økte aktivitet iverksettes gjennom året, har den ikke fullårseffekt før neste år. De nye utgiftene i inneværende år er på kr kr Også prosjekt- og investeringssiden følges opp i budsjetter og økonomiplaner. Rakkestad kommune kan allerede i høst (2017) gjøre de første vedtak for regulering og utvidelse av Rakkestad kirkegård. Traktor og tilhørende utstyr bør det være mulig å finne plass til i det økonomiske opplegget i 2018 eller i alle fall i Rakkestad kommune har store egne investeringsambisjoner i de fire sju år nærmeste år nye omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenester og Hjembaserte tjenester, sykehjem, Os skole og kulturskole. Rådmannen tror derfor ikke det er realistisk å sette av midler til restaurering og tilbygg av garasje/verksted på Rakkestad kirke før i slutten av kommende økonomiplan-periode. I denne sammenheng spiller det inn at den økonomiske situasjon forverrer seg kraftig og at kommunen allerede nå er helt på kanten til å pådra seg store regnskapsmessige underskudd. Hvis det skjer, er den første effekt at investeringer legges på is. Tidligere regnskapsunderskudd Rakkestad Kirkelige Fellesråd hadde et regnskapsmessig underskudd på kr i Rådmannen oppfatter av politisk nivå og politisk ledelse at det skal dekkes inn av Rakkestad kommune. I den kommende periodes budsjett og økonomiplan (2018 og ) følges det opp av rådmannen med tiltak. Rådmannen ser ikke bort fra at Rakkestad Kirkelige Fellesråd jf. kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak 2017 og pådrar seg et underskudd for 2017 i samme størrelsesorden som i Det er enda uklart. Rakkestad kommune får i så fall den sak å ta stilling til og løse i budsjett 2019 og økonomi-plan 2019 og Rådmannens avsluttende kommentarer Rådmannen følger med dette saksframlegg opp kommunestyrets budsjett- og økonomiplan-vedtak 2017 og

8 Overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd økes med kr p.a. Dette sikrer kirken en stillingsramme og aktivitet som den selv har behovsbeskrevet og definert. For Rakkestad kommunes egen virksomhet er det ikke virkeligheten. I etapper over mange år er ledelse, forvaltning, drift og tjenesteytelser regulært kuttet for å tilpasse seg nye økonomiske vilkår. Reduksjonene kommunalt er i et omfang av årsverk over 4 6 år. Som det ser ut i øyeblikket, kan kirkens ønskede investeringer gjennomføres innen Rakkestad kommune har det nye økonomiske opplegget fullt ut innarbeidet i budsjett 2018 og økonomiplan Å overta kirkens gjeldsforpliktelser er ikke et alternativ etter gjeldende kommunelovgivning. Rådmannen involverer Rakkestad Kirkelige Fellesråd i budsjett- og økonomiplanprosessen i kommunen på dialogbasis framover.