Tertialrapport nr Drift. Saksnr. 16/3738 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

Transkript

1 Tertialrapport nr Drift Saksnr. 16/3738 Journalnr /16 Arkiv 153 Dato:

2 1 Innledende Tertialrapport nr. II for 2016 legges fram for vedtak i formannskapet og kommunestyret. Rakkestad kommune har i noen år slitt hardt for å håndtere de økonomiske utfordringer og holde den - og regnskapsmessige balansen. På årsbasis har det blitt plusstall, men marginene har stadig skrumpet inn og er etter hvert urovekkende små. For rådmannen er det et ulendt terreng å holde oversikt over og kontroll på. At et nytt kommunalt inntektssystem trer i kraft til neste år og kommunereformen går inn i nye faser fra det samme tidspunktet gjør framtidsutsiktene ytterligere lite forutsigbare og vanskelige. Rådmannen følger utviklingen i kommuneøkonomien lokalt og på nasjonalt plan løpende. Det rapporteres jevnlig til formannskapet om sakskomplekset. Rakkestad kommune har i tidsrommet hatt følgende brutto driftsresultater, netto driftsresultater og årsresultater i sine regnskaper: Brutto driftsresultat Prosent Netto driftsresultat Prosent Årsresultat Prosent , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , ,31 Kroner. en viser faktiske resultater og resultatene som en andel av brutto driftsinntekter. Brutto driftsresultat Differensen mellom brutto driftsinntekter og brutto driftsutgifter altså kommunens overskudd (alternativt underskudd) på driftsregnskapet. Netto driftsresultat Brutto driftsresultat fratrukket netto finansinntekter/netto finansutgifter (finansinntekter finansutgifter) er det som kommunen har til rådighet av driftsmidler til finansiering av investeringer og avsetninger til senere bruk. Årsresultat Årsresultat er forskjellen mellom totale driftsinntekter og samlede driftsutgifter altså overskuddet/underskuddet på regnskapet. Investeringer og langsiktig lånegjeld Rakkestad kommune har over mange år investert tungt i spesielt skolebygg, omsorgsboliger, sykehjem og en lang rekke tekniske og kommunaltekniske anlegg.

3 Noen vesentlig egenkapital har kommunen aldri disponert slik at den klart største del av de aktuelle investeringer er finansiert av langsiktige lån. Av den grunn har lånegjelden i alle år ligget høyt både i fylkes- og landsmålestokk. Investeringsgjeld har endret seg som følger faktisk og målt som gjennomsnitt pr innbygger i : År Investeringslån Lån pr innbygger Langsiktige lån har økt med netto ca. 133 millioner kroner fra I denne perioden er det investert betydelig i flere større bygg og anlegg Kirkeng barnehage, Kirkeng skole, Rakkestad ungdomsskole, omsorgsboliger i Helsehusveien, Rakkestad familiesenter og det er kjøpt et nytt bygg for Teknisk Drift. Dette er viktige tiltak for Rakkestad kommune, innbyggere og lokalsamfunn. For Rakkestad kommune blir «de økonomiske kortene» nå i stor grad delt ut på nytt. Som en følge av omfattende investeringer over mange år, er en større del av driftset bundet opp i faste utgifter (avdrag og renter på lån). Samtidig er veksten i de økonomiske ressurser merkbart svakere som en følge av det nye kommunale inntektssystemet som er opp og går i 2017 og kommunereformen som ruller videre fra det samme tidspunkt. Rådmannen vurderer at investeringset de tiltak som ikke er selvfinansierte minst bør halveres fra som ledd i å holde kommunen på en økonomisk forsvarlig kurs. Det vises i denne sammenheng til kommunens «0 K grunnlagsdokument» til kommunereformen. Rådmannens vurderinger Rakkestad kommune kommer neppe noen gang til å få en god og solid økonomi på grunn av et sitt inntektsnivå, sammensetning av befolkning og dermed betydelige etterspørsel etter kommunale og andre offentlige tjenesteytelser og at de langsiktige låneforpliktelser er store som en følge av en høy investeringsaktivitet over lang tid. Normtall for en bærekraftig og sunn kommuneøkonomi er 4 prosent av brutto driftsinntekter for brutto driftsresultat og 2 prosent av brutto driftsinntekter for netto driftsresultat. Rakkestad kommune og andre Østfoldkommuner når bare unntaksvis denne målsettingen. Rådmannen er på de betingelser som er oppe og går, fornøyd med at kommuneøkonomien stabilt viser blå tall. Ennå har kommunen ikke avlagt et regnskap med underskudd.

4 Nytt inntektssystem og kommunereform gjør fremtidsbildet for kommunen uklart. Overordnet økonomisk status pr Rådmannen regner med at Rakkestad kommune gjør årets driftsregnskap opp i balanse pr For stabene Rådmannens Team, Personal, Økonomi, Dokument og Forvaltning og Informasjon og IKT er det bare mindre endringer. Skole og Barnehage gjør sine regnskaper opp i balanse. Det samme gjelder for Kultur dog er det litt større usikkerhet om resultatet for denne seksjonen. NAV Rakkestad holder et. For helse- og omsorgsseksjonene Rakkestad familiesenter, Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, Hjembaserte tjenester og Bo- og aktivitetstjenester er bildet ikke like enkelt og entydig: - I Rakkestad familiesenter går det mot ytterligere merutgifter og overskridelser i Barnevern på kr i Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter får merutgifter på ca. kr p.a. målt mot det reviderte et ( ). - I Hjembaserte tjenester ligger det an til netto merutgifter på kr p.a. sammenlignet med revidert ( ). - Bo- og aktivitetstjenester får merutgifter på kr p.a. målt mot det reviderte et ( ). Teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen gjør opp sitt regnskap enten i balanse eller med et svake plusstall. For stabene og de enkelte seksjoner er det nedenfor egne kapitler som kort redegjør for de økonomiske avvik som er pr

5 2 Rådmannens team RÅDMANNENS TEAM Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Rådmannen regner at regnskap for Rådmannens team gjøres opp innen rammen. Reguleringsplan for Rakkestad Sentrum er nå på det nærmeste ferdigstilt. Rådmannen anvender kr av disposisjonsfondet for å fullfinansiere tiltaket jf. tidligere vedtak og forutsetninger i tidligere vedtak.

6 3 Stabene STABSAVDELINGER Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme For stabene samlet ligger det an til overskridelser på kr på årsbasis. Innen «Informasjon og IKT» blir det merutgifter av flere årsaker fra å legge kabel mellom Rakkestad Rådhus og Bankgården Rakkestad for forbedre stabiliteten i IKT trafikken for Skole, Barnehage og Hjembaserte tjenester og til lisenser/driftsavtaler og inventar og utstyr som har blitt dyrere på grunn av svak norsk krone i store deler av året. Endringene i stabene er som følger: - Innkjøpskontoret i Indre Østfold merutgifter på kr Økonomi AFP andeler besparelser på kr Lisenser og driftsavtaler merutgifter kr Inventar og utstyr merutgifter på kr Fiber til Bankgården Rakkestad merutgifter på kr

7 4 Skole SKOLE Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Rådmannen regner med at Skole gjør opp sitt regnskap innenfor rammen.

8 5 Barnehage BARNEHAGE Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Barnehage sin virksomhet er innenfor rammen på årsbasis.

9 6 Kultur KULTUR Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Rådmannen kalkulerer med at Kultur ved årsslutt havner omtrent på rammen. Det knytter seg noe usikkerhet til Kultur denne gang som innebærer at det er en risiko for overskridelser i denne seksjonen på totalt kr kr i Rådmannen følger opp spørsmålet i økonomisk rapport pr For gårds- og slektshistorien er ikke framdriften som det tidligere er rapport om og verket kommer ikke til å bli gitt ut i inneværende år. Trolig blir den trykket og lagt ut for salg først i Rådmannen viser til en egen orienteringssak til formannskapet.

10 7 NAV Rakkestad NAV Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Som rådmannen ser det, er NAV Rakkestad innen rammen på årsbasis. Kvalifiseringsstønad og introduksjonsstønad regner rådmannen med blir kr lavere enn forventet i 2016.

11 8 Rakkestad familiesenter FAMILIESENTER Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme For Barnevern har situasjonen i flere år vært uoversiktlig og meget vanskelig. Som det er rapport om har det blitt arbeidet intenst med enheten på flere nivåer i lang tid. Rakkestad kommune lar seg denne gang bistå av ekstern rådgiver i rekruttering av ny barnevernleder. Stillingen er forhåpentlig besatt fra ca Rådmannen mener å ha fått bygget opp oversikt og kontroll på det som er status i Barnevern. Det står for døren løpende å evaluere tiltak i enheten med den målsetting at kommunen framover bruker det som er tilstrekkelig og nødvendig på enheten, har en løpende reell evaluering av virksomheten og at kommunens utgifter til barnevern beveger seg nedover mot nivåene i kommunegruppe og for landets kommuner under ett. Rådmannen håper å ha resultater av denne innsatsen i I kommende og økonomiplan (2017 og ) legges det inn en effekt (5 7,5 prosent) av de gjennomganger av etablerte tiltak som blir foretatt. For Barnevern blir det merutgifter på ytterligere kr i inneværende år som i all hovedsak refererer seg til ulike omsorgstiltak. Rådmannen regner at Rakkestad familiesenter for øvrig går i balanse i 2017.

12 9 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter SKAUTUN Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme For Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter blir det merutgifter på kr på årsbasis. Det skyldes: - En personalsak der kommunen venter på avgjørelse/vedtak av andre offentlige organer gir merutgifter på kr Kjøp av tjenester av ekstern leverandør er bare ert for åtte måneder. Tiltaket får lengere varighet noe som gir merutgifter på kr p.a.

13 10 Hjembaserte tjenester HJEMMEBASERTE TJENESTER Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Rådmannen styrker Hjembaserte tjenester med kr som refererer seg til driften av omsorgsboliger. For øvrig blir det regnet med at seksjonen gjør opp sitt regnskap i samsvar med rammene.

14 11 Bo og aktivitetstjenester BOAK Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Bo- og aktivitetstjenester har merutgifter på netto kr i inneværende år. Det skyldes kvantitetsvekst og nye tiltak som refererer seg til avlastning, omsorgslønn og andre omsorgstiltak for funksjonshemmede brukere. Fordelingen er som følger: - Besøkshjem merutgifter på kr Avlastning kjøp av tjenester av private merutgifter på kr Brukerstyrt personlig assistent merutgifter på kr Omsorgslønn merutgifter på kr Refusjoner til ressurskrevende tjenester merinntekter på kr Generell besparelse mindre utgifter på kr

15 12 Teknikk, miljø og landbruk TML Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Teknikk, miljø og landbruk ligger bra an i forhold til rammen: - Som følge av investeringer i bygningsmasse og fallende strømpriser, blir utgiftene til energi kr lavere enn ert. - I samsvar med tidligere kommunale vedtak øker kommunens utgifter til Rakkestadhallene AS med kr som en konsekvens rehabiliterings-/spillemiddeltiltak i Degerneshallen. - Det medgår kr i inneværende år av det såkalte «grusfondet». Utgiftene dekkes av disposisjonsfondet. Netto mindre utgifter blir på kr inklusive effekt av disposisjonsfondet.

16 13 Næringstiltak NÆRINGSTILTAK Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Rådmannen har ikke noe spesielt å rapportere på næringstiltak. Når det gjelder lokalisering av Rakkestad Næringsråd i Bankgården Rakkestad, er det som rådmannen oppfatter det ingen endelige avklaringer i denne saken enda.

17 14 Kirker og trossamfunn KIRKER OG TROSSAMFUNN Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme Budsjettet er uendret. I 2017 og økonomiplan er det gjort en grundigere evaluering av det økonomiske opplegget for kirker og trossamfunn jf. vedtak i 2016 og økonomiplan

18 15 Fellesinntekter og fellesutgifter FELLESUTGIFTER OG INNTEKTER Års Seksjonsramme Lønn Driftsutgifter Bruttoramme Driftsinntekter Nettoramme De samlede integreringstilskudd blir betydelig større enn det som er ert. Rådmannen øker inntektsposten med kr for å dekke opp merutgifter i denne rapporten.

19 16 Sammendrag Merutgifter - mindre inntekter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr. 0 Rådmannens team, " Stabene, " Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " 0 Rakkestad familiesenter, " Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " Hjembaserte tjenester, " Bo- og aktivitetstjenester, " Teknikk, miljø og landbruk, " 0 Avsetning til disposisjonsfondet, " 0 Sum, kr Større inntekter - mindre utgifter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr Rådmannens team, " 0 Stabene, " 0 Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " Rakkestad familiesenter, " 0 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " 0 Hjembaserte tjenester, " 0 Bo- og aktivitetstjenester, " 0 Teknikk, miljø og landbruk, " Bruk av disposisjonsfondet, " Sum, kr Sluttsum, kr. 0 Kroner.

20 Rådmannen regner at Rakkestad kommune kan gjøre regnskapet for 2016 opp i balanse. Disposisjonsfond er anvendt i samsvar med tidligere vedtak og forutsetninger i vedtak til å dekke inn: - Ny reguleringsplan for Rakkestad Sentrum. - Grusfond i teknikk, miljø og landbruk. Rådmannen går inn for å øke opptak av startlån til kr i inneværende år idet det er det som samsvarer med det behov som er til stede og både kommunen og innbyggere har god effekt av tiltaket. Gjeldende er på kr