MØTEINNKALLING. Kommunestyret SAKSLISTE. Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 10. oktober 2017.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Sted Rakkestad kommune, Kommunestyresalen Dato Tid 18:30 SAKSLISTE Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 10. oktober Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 33/17 17/2460 KLIMA ØSTFOLD - VIDEREFØRING AV PROSJEKTET 34/17 17/2058 KOMMUNAL FORSKRIFT FORVALTNING AV BEVER 35/17 17/2473 NYTT VEINAVN PÅ FLASTAD - OMRÅDE B4 36/17 17/2321 RAKKESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD - ØKONOMISK OPPLEGG /17 17/2323 RAKKESTAD FAMILIESENTER OG PSYKISK HELSE - EKSTERN FINANSIERING - MELDING 38/17 17/2261 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK - REMA 1000 SKOGVEIEN Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 5. oktober 2017 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 KLIMA ØSTFOLD - VIDEREFØRING AV PROSJEKTET Saksbehandler Espen Jordet Arkiv V18 Arkivsaksnr. 17/2460 Saksnr. Utvalg Møtedato 9/17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Rakkestad kommune støtter videreføringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i nye fem år fra 2018 og stiller seg bak ny samarbeidsavtale. 2. Rakkestad kommune bidrar med et årlig beløp til drift av Klima Østfold tilsvarende kr pluss kroner 1,50 per innbygger som til sammen utgjør ca. kr årlig. Det tas til orientering at ny finansieringsmodell kan legges frem for behandling i Klima Østfold og av kommunestyret i løpet av samarbeidsperioden. 3. Det forutsettes at flertallet av fylkets kommuner vedtar fortsatt deltagelse i Klima Østfold. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 9/17 Behandling Seksjonsleder Teknikk, miljø og landbruk Espen Jordet informerte kort om Klima Østfold. Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til Kommunestyret 1. Rakkestad kommune støtter videreføringen av et forpliktende samarbeid på klima og energi mellom kommunene, Fylkesmannen og Fylkeskommunen i nye fem år fra 2018 og stiller seg bak ny samarbeidsavtale. 2. Rakkestad kommune bidrar med et årlig beløp til drift av Klima Østfold tilsvarende kr pluss kroner 1,50 per innbygger som til sammen utgjør ca. kr årlig. Det tas til orientering at ny finansieringsmodell kan legges frem for behandling i Klima Østfold og av kommunestyret i løpet av samarbeidsperioden. 3. Det forutsettes at flertallet av fylkets kommuner vedtar fortsatt deltagelse i Klima Østfold. Side 2 av 26

3 Sak 33/17 Vedlegg Vedlegg 1 - Ny avtale for Klima Østfold-samarbeidet Vedlegg 2 - Eksempler på aktiviteter i Klima Østfold fra oppstart til i dag Vedlegg 3 - Klimagassutslipp og klimamål i Østfold Bakgrunn Klima Østfold ble startet opp i 2012 etter felles initiativ i 2011 fra kommuner, fylkeskommune og Fylkesmann om ett felles samarbeidsorgan for gjennomføring av klimaog energitiltak. Felles saksgrunnlag ble utarbeidet i samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen, og kommunestyre- eller formannskapsvedtak fra hver kommune la grunnlag for en treårig forpliktelse til samarbeidet basert på felles kriterier. Samarbeidet ble vedtatt videreført fra til uten endringer i avtalen. Basert på tilbakemeldinger underveis og kommunenes erfaringer ønsker den administrative gruppa Klimakontaktene å videreføre Klima Østfold. På Klimarådets møte ble det vedtatt å anbefale videreføring av Klima Østfold fra til Klimarådet er samarbeidets øverste organ. Man mener samarbeidet nå er veletablert og at tiden derfor er moden for å vedta en lenger avtaleperiode enn de foregående. Dette sikrer kontinuitet og effektivitet i arbeidet. Klimarådet vurderte ikke videreføringen i lys av mulig regionsammenslåing. Dersom Østfolds sammenslåing med andre fylker til en større region forblir en realitet høsten 2017 vil partene i kommende år ta ny stilling til formen på Klima Østfolds videreføring. Utgangspunktet for samarbeidet da det startet var felles strategigrunnlag for klima- og energiarbeid forankret i kommunenes klima- og energiplaner. Forpliktelsene for partene har siden oppstart vært et årlig bidrag fra kommunene på kr pluss 1,5 kr per innbygger, samt kommunens kontaktperson inn i nettverket, klimakontakten. Østfold fylkeskommune har bidratt til Klima Østfold med midler tilsvarende det kommunene har bidratt med til sammen, samt stilt kontorfasiliteter og administrasjonsstøtte. Fylkesmannen i Østfold har bidratt med kr årlig, i tillegg til skjønnsmidler til å gjennomføre de årlige handlingsplanene i Klima Østfold. Andre faktaopplysninger Samarbeidsmodell: Klima Østfold har samarbeidet etter samme modell siden oppstart. Noen av funksjonene har blitt tilpasset noe underveis men hovedstrukturen den samme. Figuren viser samarbeidsmodell som reflekterer dagens arbeidsmåte. Side 3 av 26

4 Sak 33/17 Klimarådet (styringsgruppa) - er øverste organ for Klima Østfold og vedtar årlig handlingsplan og budsjett. Klimarådet består av fylkesordfører og ordførere fra de deltagende kommunene samt representant for fylkesmannen. Det har ved hvert Klimaråd blitt valgt et Arbeidsutvalg (AU) bestående av fire personer fra Klimarådet, som kan ta beslutninger på vegne av Klimarådet mellom Klimarådsmøtene. René Rafshol, ordfører i Råde, er nåværende leder av Klima Østfold og Klimarådets AU. Klimakontaktene - administrativ gruppe - består av en fast kontaktperson fra administrasjonen til hver av partene. Gruppen har ansvaret for det faglige arbeidet i nettverket og er pådrivere for at aktuelle aktiviteter i planen følges opp i sin kommune. Klimakontaktene er koordinators samhandlingsgruppe og møtes 4-5 ganger per år. En ansatt prosjektleder/koordinator organiserer det daglige arbeidet og legger til rette for arbeidet i Klimarådet, Arbeidsutvalget, Klimakontaktene, faggrupper og prosjekter. Koordinator holder Klimakontaktene og Arbeidsutvalg orientert om arbeidet. Østfold fylkeskommune har hatt arbeidsgiveransvar for koordinator. Faggruppene er selvstendige grupper som opprettes i tråd med handlingsplanen eller når det oppstår et ønske blant partene om å jobbe med egne tema. Der det er hensiktsmessig organiseres temasamlinger rettet mot fagfolk i kommunene, fremfor faggrupper. I tillegg jobbes det med aktiviteter gjennom eksternt finansierte prosjekter. Kommunene deltar i de faggruppene og prosjektene som er forenlig med sin vedtatte politikk. Medlemmer Per våren 2017 er alle kommuner i Østfold unntatt Aremark med i Klima Østfold. Aremark gikk ut av samarbeidet Råde kommune var ikke med fra oppstart, men meldte seg inn Oppsigelse av avtalen Avtalen kan sies opp av partene med ett års varsel per 1. november. Klima Østfold rolle Klima Østfold har som formål å være et verktøy for kommunene til å få gjennomført klimaog energitiltak, men skal ikke overta kommunenes ansvar for å gjennomføre tiltak og nå klimamålene. Rollen har vært og vil være: Koordinere klima- og energiarbeid i fylket for å styrke gjennomføringen av kommunenes vedtatte politikk. Tilrettelegge for samarbeid og deling av erfaring mellom partene. Side 4 av 26

5 Sak 33/17 Mobilisere økte ressurser til tiltak gjennom søknader til tilskuddsprogrammer nasjonalt og internasjonalt. Kompetanseheving og informasjonsspredning hos partene og i Østfoldsamfunnet. Kvalitetssikre og følge opp tiltak ut fra potensial for reduksjon av klimagassutslipp. Utvikle relevante indikatorer og utarbeide klimaregnskap for kommunene for å måle utviklingen over tid. Gjennom disse funksjonene bidrar nettverket til en styrking av det kommunale klima- og energiarbeidet, sammenliknet med om man jobbet hver for seg. Alle aktiviteter og tiltak i Klima Østfold er basert på vedtak i Klimarådet og utarbeidelse av tiltakspakker som tilbys til samtlige deltagende kommuner på samme måte. Man er avhengig av at kommuner benytter seg av aktivitetene og tilbudene som utarbeides. Til enkelte tiltak kreves egenandel eller at kommunen selv står for investeringer som Klima Østfold tilrettelegger for. Det er sjelden alle kommuner deltar på alt, men det er ingen begrensning på deltagelse fra kommunene. I vedlegg 2 gis eksempler på gjennomførte aktiviteter i regi av Klima Østfold siden oppstarten i Videre arbeid i Klima Østfold Klima Østfold-samarbeidets første seks år har vært basert på felles temaer og problemstillinger identifisert i kommunenes klima- og energiplaner og fylkeskommunens fylkesplan og handlingsprogram for klima og energi. Mange av kommunene og fylkeskommunen skal nå rullere sine klima- og energiplaner. Gjennom Klima Østfold vil kommunene som ønsker det gjennomføre en felles prosess for rulleringen. Dette vil effektivisere deler av rulleringen og dermed frigjøre tid og ressurser til enkeltkommuners aktiviteter som forankring og utforming av handlingsprogram tilpasset sine forutsetninger. De kommunene som ikke skal rullere akkurat nå kan følge prosessen slik at rulleringen blir enklere når det er aktuelt. Denne aktiviteten vil prege den første tiden av Klima Østfolds forlengelse, samtidig som pågående prosjekter gjennomføres. Videre arbeid i Klima Østfold vil innebære blant annet: Felles prosess for kommunenes rullering av klima og energiplaner, som beskrevet over Som en del av dette: utarbeide indikatorer og revitalisere Klimagassregnskap, samt datainnhenting for å bedre Klima Østfold og kommunenes styringsverktøy. Utgjøre referansegruppe for fylkesplanens arealdel knyttet til klima Besøk fra sekretariat hos hver kommune og mulighet for nærmere samarbeid med kommunenes ledelse Gjennomføring av prosjekter: Uttesting av Fossilfrie maskiner (Klimasatsfinansiert, sammen med fylker rundt Oslofjorden og Energigjenvinningsetaten i Oslo) Fossilfri 2030/Hela gröna vägen): Promotering av fossilfrie transportløsninger på arrangementer, rekruttere næringsliv (Interreg-finansiert) Elsykkelutlån via bibliotek (Klimasatsfinansiert) Klimasmart landbruk Østfold: Kursing av bønder (Klimasatsfinansiert) Massivtre merkostnader i prosjektering av konkrete bygg, samt spre erfaringer fra disse til alle kommunene (Klimasatsfinansiert) Side 5 av 26

6 Sak 33/17 Erfaringsdeling og kompetanseheving om offentlige Anskaffelser av bl.a. kjøretøy og maskiner (gjennom Klimasats-søknad) Grønne uker/mobilisering for fossilfrie husholdninger og for fossilfrie Små- og mellomstore bedrifter: Kunnskapsbygging om høykvalitets alternativer til fossil oppvarming og fossilfri transport Eiendomsgruppe samlinger og kompetansedeling Klima- og energitiltak i vann og avløp Temasamling(er): Tilrettelegging gjennom ulike planer Klimahensyn og fremme av klimaløsninger gjennom offentlige anskaffelser Kommunikasjonsaktiviteter innad og utad via Facebook, boligkalkulator/energiportalen, hjemmeside og twitter. Planlagt framdrift for videreføring av samarbeidet Kommunene og Østfold fylkeskommune behandler sak om videreføring av Klima Østfold høsten Innkalling til Klimarådsmøte sendes ut senest i desember for møte første kvartal Da vil ny avtale signeres. Helse- og miljøkonsekvenser Nettverkets formål er å minske direkte klimagassutslipp i Østfold og indirekte utslipp som følge av aktørenes forbruk og aktiviteter. Dette søkes oppnådd over tid. Det vil være negative miljø- og klimapåvirkninger som følge av nettverkets aktiviteter, først og fremst knyttet til reiseaktiviteter for å møtes. Dette anses som nødvendig for å oppnå det overordnede målet. Det vil etterstrebes fra koordinator å reise kollektivt hvis mulig, og kommunene og fylkeskommunen bør gradvis konvertere egne kjøretøy til fossilfrie i bruk, og generelt bør man være bevisst ressursbruken. Økonomi Ingen endring da tiltaket ligger inne i budsjett for seksjon TML. Administrasjonens vurdering Klima Østfold styrker kommunenes gjennomføringsevne og kapasitet på vedtatte satsningsområder innen energi og klima, samt for samarbeid og erfaringsdeling på tvers av kommunene. Samarbeidets felles prosess for klima- og energiplaner vil være spesielt nyttig i perioden som kommer. Rakkestad kommune har svært begrensede midler til klimaarbeidet. Det er likevel en forventning om at kommunen er sitt samfunnsansvar bevisst og da igjen er bevisst på klima. Disse forpliktelsene kan best løses gjennom et samarbeid over kommunegrenser. Som ved forrige forankringsrunde, legges det til grunn at minst 70% av antall kommuner og 70% av antall innbyggere deltar gjennom kommuner som forplikter seg til samarbeidet. Uten en slik forankring vil fylkeskommunen vanskelig kunne forsvare ressursbruken. Rådmannen anbefaler fortsatt deltakelse. Side 6 av 26

7 KOMMUNAL FORSKRIFT FORVALTNING AV BEVER Saksbehandler Knut Østby Arkiv K45 Arkivsaksnr. 17/2058 Saksnr. Utvalg Møtedato 11/17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Kommunale målsetninger for forvaltning av bever i Rakkestad kommune vedtas med hjemmel i forskrift om forvaltning av bever 2. Forskrift om jakt og fangst av bever i Rakkestad kommune vedtas med hjemmel i 3 i forskrift om forvaltning av bever. Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 11/17 Behandling Rådmannen forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til Kommunestyret Kommunale målsetninger for forvaltning av bever i Rakkestad kommune vedtas med hjemmel i forskrift om forvaltning av bever 2. Forskrift om jakt og fangst av bever i Rakkestad kommune vedtas med hjemmel i 3 i forskrift om forvaltning av bever. Vedlegg 1. Forskrift om jakt og fangst av bever i Rakkestad kommune. 2. Kommunal målsetning for forvaltning av bever i Rakkestad kommune. 3. Forskrift om jakt. Bakgrunn Den 15. mai 2017 trådte den nasjonale forskriften om forvaltning av bever i kraft. Samtidig opphevet denne de lokale bestemmelsene om beverjakt. Den nye lokale forskriften må bygge på kommunale målsetninger for beverforvaltning. Forslag til forskrift for jakt og fangst av bever i Rakkestad kommune, samt kommunal målsetning for forvaltning av bever i Rakkestad kommune ble sendt ut på høring den 29. juni med høringsfrist 1. september. Forslaget til forskrift åpner for kvotefri jakt på bever i hele kommunen i tidsrommet 1. oktober 30. april. Det kom ingen innvendinger til den foreslåtte forskriften eller de kommunale målsetningene. Side 7 av 26

8 Sak 34/17 Rådmannen har en tilføyelse i forskriftens 2. Denne saken skal sluttbehandles av: Kommunestyret Fram til jaktåret 2016/2017 var det krav om godkjente bevervald for å få tildelt fellingstillatelse på bever. Minste tellende vannlengde for en fellingstillatelse var i Rakkestad kommune 1500 meter. Valdene hadde plikt til å rapportere inn fellingsresultatet til kommunen i etterkant av jakta. For å forenkle forvaltningen av bever ble beverjakt gjennom den nye nasjonale forskriften tilnærmet som småviltjakt, da det ikke er krav om noe vald, tellende vannlengde eller fellingstillatelse for å jakt bever. Jaktretten tilligger jaktrettshaver. Den lokale forskriften skal legge til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig nyttiggjøring av viltressursen. Forskriften skal samtidig bidra til å hindre unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Ved behov kan det foretas endringer av både forskrift og målsetninger. Dette krever ny høringsrunde og nytt vedtak i kommunestyret. Den nye ordningen legger et økt ansvar på kommunene i forhold til tidligere forskrift. Bever jaktes mest og lettest om våren. De aller fleste bevre felles de to siste ukene av april. I 2015/2016 ble det felt 150 bevere i Østfold (kilde: SSB). Et årlig uttak på inntil % av bestanden regnes som bærekraftig. Ut fra det Rakkestad kommune kjenner til er det en livskraftig beverstamme i hele kommunen. Her har det de siste årene blitt felt mellom 12 og 33 dyr pr år. Det foreligger ingen sikre tall på stammens størrelse eller antallet kollonier. Dette fordi beveren flytter i mellom områder av hengig av næringstilgangen. Rådmannen har en tilføyelse i forskriftens 2 der det refereres til de kommunale målsetningene. 2 blir lydende: Det åpnes for jakt og fangst av bever i hele Rakkestad kommune, i samsvar med kommunale målsetninger for forvaltning av bever i Rakkestad kommune. Administrasjonens vurdering Ettersom det tidligere har vært åpnet for jakt på bever i Rakkestad kommune, ønsker rådmannen at det igjen åpnes opp for ordinær jakt på bever i Rakkestad kommune i tråd med de nasjonale føringene. På grunn av kommunens terreng og store vann- og skogareal er det relativt store områder som er egnede beverhabitat. Samtidig er potensialet for skade på produksjonsskog og dyrkamark stort i en del av disse områdene. Åpning for ordinær jakt vil kunne gi en enklere bestandsregulering enn å behandle enkeltsaker om skadefelling. Kommunen kan fastsette kvoter for hele eller deler av kommunen, men skal ikke tildele til godkjente bevervald. Rådmannen ser ikke hvordan kvotejakten skal håndheves og mener derfor at kvotefri jakt er det mest hensiktsmessige. Jaktrettshaverne bør imidlertid ta utgangspunkt i de kommunale målsetningene ved tildeling/salg av jaktkort på bever. Målsetningene omtaler ønsket uttak og bestandsutvikling. Rådmannen legger ikke opp til et rapporteringssystem til kommunen ettersom dette vil være en stor oppgave, men jaktrettshaverne bør kreve en rapporteringsplikt fra sine jegere. Dette vil være grunnlaget for evaluering av bestandens utvikling, i tillegg til jegernes rapportering til SSB. Side 8 av 26

9 Sak 34/17 I tillegg vil kommunen gjennom kontakten med grunneiere/jegere gjennom elgvald, elgjaktlag og grunneierlag innhente nødvendig innformasjon om bestandsutviklingen. Ut fra en bærekraftig forvaltning av beverbestanden i kommunen i forhold til friluftlivsinteresser og næringsinteresser videreføres jakt på bever i Rakkestad kommune. Helse- og miljøkonsekvenser Etter naturmangfoldloven 7 skal 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen skal framgå av beslutningen 8 Kunnskapsgrunnlaget: Bestanden av bever har vært i vekst i regionen de seneste årene. Kunnskapen om bestandssituasjonen for denne arten vurderes som tilfredsstillende til å konkludere med at kvotefri jakt på bever innenfor de ordinære jakttidsbestemmelsene ikke vil påvirke bestanden i vesentlig grad. 9 -Føre-var-prinsippet: Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget vurderes føre-var-prinsippet til ikke å komme til anvendelse i denne saken. 10 Økosystemtilnærmingen og samlet belastning: Med bakgrunn i kunnskapsgrunnlaget vurderes ikke kvotefri jakt å utgjøre en nevneverdig samlet belastning på økosystemet i regionen når dette skjer innenfor de nasjonale rammene for beverjakt og beverforvaltning. 11 Kostnadene ved miljøforringelse: Dette hensynet vurderes å ikke komme til anvendelse her. 12 Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Dette hensynet vurderes å ikke komme til anvendelse her. Jakt på bever skal foregå i tråd med nasjonale bestemmelser for etisk jakt og bestemmelser om dyrevelferdsmessige hensyn under jaktutøvelsen. Vurderinger av etikk og samfunn, herunder omdømme: Det bør åpnes for jakt for å kunne forvalte beverbestanden på en bærekraftig måte. Aktuelle planer, vedtak og dokumenter Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven) av 29.mai 1981 Side 9 av 26

10 NYTT VEINAVN PÅ FLASTAD - OMRÅDE B4 Saksbehandler Arne Gjerberg Arkiv L32 Arkivsaksnr. 17/2473 Saksnr. Utvalg Møtedato 12/17 Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar at den nye adkomstveien til Fladstad utbyggingsområde B4 får veinavnet «Parkstien». Behandling i Teknikk-, miljø- og landbruksutvalget den sak 12/17 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Teknikk-, miljø- og landbruksutvalgets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommunestyre vedtar at den nye adkomstveien til Fladstad utbyggingsområde B4 får veinavnet «Parkstien». Vedlegg 1. Kart over Fladstad utbyggingsområde B4 hvor den nye veien er markert. Bakgrunn Bjørnstad Bygg AS har startet opp med opparbeidelse og utbygging av nye boliger på Fladstad. Reguleringsplanen for område B4 på Fladstad er vedtatt av Rakkestad kommunestyre i sitt møte den , saksnr. 30/17. I forbindelse med denne utbyggingen av nye boliger er det behov for ett nytt veinavn. Den nye veien har sin adkomst fra Parkveien. Etter diskusjon mellom Rakkestad kommune og utbyggeren Bjørnstad Bygg AS, er det forslag om at den nye veien skal hete «Parkstien». Bakgrunnen for dette forslaget er at den nye veien har sin adkomst fra Parkveien. Når det finnes veinavn som har den samme forstavelsen i et område, vurderes det som lettere å finne fram. Den samme vurderingen ble gjort da det ble gitt veinavn til adkomstveien for «område B3» på Fladstad. Denne veien fikk navnet «Parksvingen». Side 10 av 26

11 Sak 35/17 Saken har vært drøftet med sekretæren i Rakkestad Historielag, og han gav uttrykk for at de ikke hadde noe å innvende mot dette forslaget. Det har vært diskutert å benytte «Fladstad» som en forstavelse i et nytt veinavn. Det er imidlertid enighet om at navneforslag med «Fladstad» som forstavelse ikke bør brukes i dette området, men eventuelt kunne benyttes ved en framtidig utbygging nærmere adkomsten til Fladstad gård. Det har også vært vurdert muligheten av å benytte «et treslag» som forstavelse til et nytt veinavn siden dette er temaet for veinavn på det gamle Fladstadområdet. Imidlertid vurderes det slik at nye veinavn med treslag som forstavelse vil være mere aktuelt ved en videre utbygging på Fladstad når adkomstene til disse områdene etter all sannsynlighet vil bli tilknyttet en eksisterende vei hvor «treslag» som forstavelse er gjennomgående tema. Hjemmel Kommunen skal fastsette offisiell adresse herunder vedta veinavn i henhold til matrikkelloven 21 med tilhørende forskrifter 51. Økonomi Det må settes opp nytt veinavnskilt. Kostnadene vurderes som minimale og dekkes av løpende driftsutgifter. Administrasjonens vurdering Rådmannen viser til bakgrunnen for saken som er beskrevet foran i saksframlegget. Et godt og logisk adresseringssystem er viktig for enkelt å kunne finne fram til den enkelte adressat. Spesielt gjelder dette i nødstilfeller hvor det er behov for hurtig reaksjonstid. Det å forslå nye veinavn kan ofte være krevende. Det er mange hensyn som skal vurderes opp mot hverandre. I rettledningsmateriale som er utgitt av Kartverket som nasjonal myndighet i adresseringsarbeidet, er det pekt på ønsket om å bruke historiske navn som grunnlag for nye veinavn. Rakkestad Historielag har vært kontaktet, men kan ikke se at det finnes historiske navn som er aktuelle å benytte her. Veinavn med samme tema som grunnlag er også mye brukt, jfr. treslag som gjennomgående tema på det gamle Fladstadområdet. «Parkveien» er veinavn fra den gangen det gamle Fladstadområdet fikk veinavn. Siden den nye veien har sin adkomst fra Parkveien og dessuten at en annen adkomstvei tidligere har fått navnet Parksvingen, vurderer derfor rådmannen det slik at «Parkstien» er det beste navneforslaget. Side 11 av 26

12 RAKKESTAD KIRKELIGE FELLESRÅD - ØKONOMISK OPPLEGG Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 033 Arkivsaksnr. 17/2321 Saksnr. Utvalg Møtedato 58/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar saken til orientering. De momenter som framgår av saken følges opp i kommende budsjett og økonomiplan. Behandling i Formannskapet den sak 58/17 Behandling Vedtatt protokolltilførsel, enstemmig Før kommunestyrets behandling av saken, forventes også å foreligge uttalelse til saken fra Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommunestyre tar saken til orientering. De momenter som framgår av saken følges opp i kommende budsjett og økonomiplan. Vedlegg 1. E-post fra Rakkestad Sokn, datert Uttalelse fra Rakkestad sokn Den Norske Kirke Kirkevergen er orientert om og innforstått med innholdet i dette saksframlegget. Han hadde ingen utdypende kommentarer til det, fordi saksframlegget fanger opp det som kirken ser på som sine økonomiske utfordringer. Den Norske Kirke er etter gjeldende lovgivning et eget rettssubjekt med kirkelige organer både sentralt, regionalt og lokalt. Kirkelig Fellesråd er tillagt ansvar for kirkeforvaltningen (blant annet kirker, kirkelige stillinger og kirkegårder) i de enkelte kommunene, mens menighetsrådenes oppgave er å fremme det kristelige liv i sognene blant så vel barn og unge som voksne. Side 12 av 26

13 Sak 36/17 Den Norske Kirke er i hovedsak finansiert av statlige og kommunale tilskudd. Dessuten yter Opplysningsvesenets Fond tilskudd til ulike kirkelige tiltak og prosjekter på sentralt og lokalt nivå av sin årlige avkastning. Stortinget bevilger i statsbudsjettet penger til de sentral og regionalkirkelige råd og prestetjeneste, mens kommunene i sine budsjetter stiller til rådighet midler for de lokale kirkelige organer (fellesråd og menighetsråd), drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder og aktivitet i menighetene. Størrelsen på overføringene til Den Norske Kirke avhenger av budsjettvedtakene i Stortinget og de forskjellige kommunestyrer. Tilskudd fra Rakkestad kommune til Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommune overførte i 2016 kr til Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Det utgjorde 66,89 prosent av den lokale kirkes inntekter. De var altså på kr Saken gjelder I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet følgende vedtak: Rakkestad kommune og Rakkestad Kirkelige Fellesråd tar en gjennomgang av fellesrådets økonomi for å lage: 1. En økonomiplan for Rakkestad Kirkelige Fellesråd for Planen skal legge finansiering av etablert aktivitet og opprinnelige stillinger til grunn for planen. 2. En langtidsplan med investeringsbehov og reguleringsarbeid for virksomheten. Rakkestad Kirkelige Fellesråd behandler saken i enkeltsak med påfølgende behandling i kommunestyret innen utgangen av mars. Det konkrete grunnlag for vedtaket er som Rakkestad Kirkelige Fellesråd ser det: Drift Fellesrådet makter ikke å finansiere: Stillinger: - 0,5 kirkegårdsarbeider/kirketjener. - 0,3 organist/kantor i Rakkestad kirke. - 0,3 organist/kantor i Degernes kirke. - 0,2 organist/kantor i Os kirke. - Vedlikehold og utstyrsanskaffelser: - Fra Fellesrådets side uttrykkes et behov for ressurser på dette området på kr pr. år. Side 13 av 26

14 Sak 36/17 Investeringer Fellesrådet trekker fram at følgende investeringer bør gjøres i kirken innen 2021: - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke. Anleggskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr. Anskaffelseskostnader kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård. Planlegging i 2017 og I tillegg er det et ønske fra Rakkestad Kirkelige Fellesråd å bli en del av kommunale budsjett- og økonomiplanprosesser på linje med staber og seksjoner og gå gjennom avtalen mellom kommunen og fellesrådet for å ta hånd om pris- og lønnsutvikling fra et år og til det neste og sikre de tjenesteytelsene som organet er ansvarlig for. Økonomiske rammevilkår for kommunen Rakkestad kommune har et lite økonomisk og finansielt handlingsrom. Det synliggjøres av at det ikke på noe tidspunkt er budsjettmidler til fullt ut å dekke den aktivitet og de oppgaver som kommunen er tillagt. Med et nytt kommunalt inntektssystem som en følge av kommune-reformen, forsterker et slikt bilde seg kraftig. Rakkestad kommune får i de nærmeste årene en svakere inntektsutvikling enn flertallet av landets kommuner. Over mange år har Rakkestad Kirkelige Fellesråd påpekt og klaget over knappe økonomiske ressurser og de vanskeligheter det har med å finansiere sin virksomhet innen de disponible rammer. Det er for så vidt en helt identisk situasjon med det som er i Rakkestad kommune og kommunesektoren som en helhet til enhver tid. I hvert budsjett og økonomiplan er det endrings- og regulære reduksjonstiltak for å holde eller reetablere økonomisk balanse og bygge opp tilstrekkelige marginer eller buffere til å kunne møte nye utfordringer. Rådmannen arbeider i denne sammenheng med et program som skal hente ut årsverk millioner kroner pr. år i Det er godt i gang. Effekten så langt er på årsverk. Prosjektet er meget krevende for kommunens ledere, arbeidstakere og virksomhet. Rådmannen understreker at de samme endrings-, effektiviserings- og reduksjonstiltak som gjelder for Rakkestad kommune må omfatte også eksempelvis Rakkestad Kirkelige Fellesråd. Hvis fellesrådet gis aksept for kommunale tilskudd som samsvarer med det som er egne behovsbeskrivelser, stilles det i en helt annen posisjon enn kommunens virksomhet. Side 14 av 26

15 Sak 36/17 Rådmannen ser ikke noen grunner til det, og det vil være vanskelig for det kommunale apparatet både å forstå og godta. Med kommunestyrets vedtak i gjeldende budsjett og økonomiplan (2017 og ), er dette likevel i ferd med å skje. Økonomiske rammevilkår for fellesrådet Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommune Stat Rapportering) oppgir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner. Det finnes tall om for eksempel saksbehandlingstider, barnehagedekning og pleie- og omsorgstjenester og kommuner kan sammenlignes med hverandre, med regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. I relasjon til det spørsmål som her er til behandling, er kostnadsstørrelsene et objektivt uttrykk for hvor sterkt Rakkestad kommune prioriterer kirken. For det siste regnskapsåret 2016 er tallene for Rakkestad Kirkelige Fellesråd: Prioritering Rakkestad Østfold Norge Netto driftsutgifter - kirke - av totale driftsutgifter, 1,4 1,1 1,2 Netto driftsutgifter - kirke - pr. innbygger, Netto driftsutgifter - tro- og livssynssamfunn - pr. innbygger, Prosent og kroner. Rakkestad kommune bevilger allerede 34,6 prosent og 19,5 prosent mer til Kirkelig Fellesråd enn Østfoldkommunene og landets kommuner. I det perspektiv er det økonomiske grunnlag for fellesrådet relativt godt og solid. Rådmannen mener at det bør la seg gjøre å finansiere en akseptabel standard på virksomheten innenfor slike rammer. Tabellen nedenfor viser aktivitets- og tjenestenivået i kirken: Tjenesteindikatorer Rakkestad Østfold Norge Medlem og tilhørige i DnK av antall innbyggere, 77,3 70,7 74,4 Døpte av antall fødte, 71,4 57,4 60,6 Konfirmerte av antall 15 - åringer, 63,1 52,8 63 Kirkelige gravferder av antall døde, 90,8 85,7 90,8 Kirkelige handlinger pr medlem, 32,6 30,2 31,1 Deltakelse, gudstjenester søn- og helligdager, pr. innbygger, 1 0,7 0,9 Gudstjenester pr innbygger, 10,4 10,2 12,6 Konserter og kulturarrangementer pr innbyggere, 1,7 1,9 2,6 Deltakere konserter og kulturarrangement pr. innbygger, 0,4 0,3 0,3 Kirkeofringer pr. medlem, Andel kirkeofringer til egen virksomhet, 10 58,1 61,4 Medlem i tro- og livssynssamfunn utenfor DnK av antall innbyggere, 9,9 13,9 10,3 Prosent og andel. Side 15 av 26

16 Sak 36/17 Fellesrådet har en kompleks og omfattende virksomhet høyere enn gjennomsnittet for kommunene i Østfold og omtrent på nivået for landets kommuner. Totalt sett endrer det ikke rådmannens inntrykk en ressurssituasjon for kirken sammenlignet med andre kommuner som er forsvarlig og til og med forholdsvis god. Effekten av kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak Effekten av Rakkestad kommunestyres økonomiplanvedtak går fram av avsnittet «Saken gjelder» foran. Rådmannen sammenstiller momentene som følger: Drift - 1,3 årsverk i stillingsutvidelser til sammen kr Økte vedlikeholds- og utstyrsutvidelser kr Lavere renteutgifter på Rakkestad Fellesråds låneportefølge kr Samlet driftsmessig effekt kr Investeringer - Restaurering og tilbygg på garasje/verksted ved Rakkestad kirke anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Traktor og tilhørende utstyr anleggskostnader på kr inklusive merverdiavgift. - Utvidelse av Rakkestad kirkegård der oppstartvedtak på reguleringsplan kan gjøres høsten Ingen direkte drifts- eller investeringsmessige konsekvenser på kort sikt. I en tid der kommunens egne stillingsrammer av økonomiske årsaker tas ned med årsverk etter også å ha blitt redusert med ca. 10 årsverk i 2016 og ca. 5 årsverk i 2015, er det å skjerme kirkelige stillinger og kirkelig aktivitet fra nedskjæringer det samme som over tid å prioritere kirken foran kommunens virksomhet. Rådmannen er av hensyn til den kommunale økonomi, det kommunale tjenesteapparat og ansatte og kommunens utadrettede, tjenesteytende oppgaver uenig i et slikt opplegg, men aksepterer kommunestyrets vedtak og setter sammen en økonomisk pakke slik at den kan bli oppfylt fra Rakkestad kommune øker sine overføringer til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr. 72 pr. innbygger 10,06 prosent til totalt kr. 788 pr. innbygger med de tiltak som nevnt ovenfor. Side 16 av 26

17 Sak 36/17 De ligger dermed 48,12 prosent over Østfoldkommunene og 31,55 prosent høyere enn for gjennomsnittet av landets kommuner (2016 tall). Nytt økonomisk opplegg for Rakkestad Kirkelige Fellesråd Rakkestad kommunestyre vedtok et budsjett 2017 som balanserte, men som ikke inneholdt reserver eller buffere til å håndtere uforutsette utgifter eller inntektssvikt. Eneste årsaken til at det ikke ble minustall, var en reduksjon av et sett av kommunale stillinger. Det medfører konsekvenser for ledelse, drift og tjenesteytelser i kommunen. Senere har situasjonen blitt forverret. I «Økonomisk rapport pr » varslet rådmannen merutgifter innen skole, familiesenter, bo- og aktivitetstjenester og teknikk, miljø og landbruk på i overkant av 4,5 millioner kroner. Det drar Rakkestad kommune mot et negativt regnskapsresultat for I andre tertial perioden mai juli d.å. vokser utfordringene ytterligere. For Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og Bo- og aktivitetstjenester samlet, er det en stor risiko for merutgifter på ytterligere kr på årsbasis. Spisepauser fase II i sykehjemmet, øker dessuten driftsutgiftene med nærmere kr p.a. i Rakkestad kommune er på full fart inn i en krevende og muligens meget alvorlig økonomisk situasjon. Det er viktigere enn nesten noen gang med forsiktige og ansvarlige disposisjoner og ikke å styre mot en tilstand der det selv på kortere sikt ikke lar seg gjøre å forsvare de etablerte forpliktelsene. Rådmannen ser det som en høyest reell fare i dag. Det gir ingen mening på den ene siden å redusere aktivitet på grunn av økonomiske utfordringer med årsverk, for på den annen siden å øke utgiftene med mer enn 1 prosent av driftsutgiftene. Fra rådmannens side advares det meget sterkt mot slike utfall både i denne og i andre saker. Resultatene er entydige. Regnskapsmessige underskudd, inn på «robekliste» og smertefulle kutt for å gjenopprette økonomisk balanse. Rakkestad kommune har ikke rom for å heve overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd med kr kr p.a. som de økonomiske rammer er i dag. Den eneste mulighet for å finansiere disse utgifter, er å gjøre omdisponeringer i det løpende økonomiske opplegg. Som nevnt ovenfor, følger rådmannen opp budsjett- og økonomiplanvedtaket. Rådmannen har satt i gang prosessen som ble bestemt. I første omgang er det andre overføringer som blir korrigert og redusert. Subsidiært må midler hentes fra driftsbudsjettet for øvrig. Tiltakene kan gjennomføres i budsjett 2018 og økonomiplan Rakkestad Kirkelige Fellesråd utvider sin virksomhet i henhold til kommunestyrets budsjettog økonomiplanvedtak i I og med at den økte aktivitet iverksettes gjennom året, har den ikke fullårseffekt før neste år. De nye utgiftene i inneværende år er på kr kr Side 17 av 26

18 Sak 36/17 Også prosjekt- og investeringssiden følges opp i budsjetter og økonomiplaner. Rakkestad kommune kan allerede i høst (2017) gjøre de første vedtak for regulering og utvidelse av Rakkestad kirkegård. Traktor og tilhørende utstyr bør det være mulig å finne plass til i det økonomiske opplegget i 2018 eller i alle fall i Rakkestad kommune har store egne investeringsambisjoner i de fire sju år nærmeste år nye omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenester og Hjembaserte tjenester, sykehjem, Os skole og kulturskole. Rådmannen tror derfor ikke det er realistisk å sette av midler til restaurering og tilbygg av garasje/verksted på Rakkestad kirke før i slutten av kommende økonomiplan-periode. I denne sammenheng spiller det inn at den økonomiske situasjon forverrer seg kraftig og at kommunen allerede nå er helt på kanten til å pådra seg store regnskapsmessige underskudd. Hvis det skjer, er den første effekt at investeringer legges på is. Tidligere regnskapsunderskudd Rakkestad Kirkelige Fellesråd hadde et regnskapsmessig underskudd på kr i Rådmannen oppfatter av politisk nivå og politisk ledelse at det skal dekkes inn av Rakkestad kommune. I den kommende periodes budsjett og økonomiplan (2018 og ) følges det opp av rådmannen med tiltak. Rådmannen ser ikke bort fra at Rakkestad Kirkelige Fellesråd jf. kommunestyrets budsjettog økonomiplanvedtak 2017 og pådrar seg et underskudd for 2017 i samme størrelsesorden som i Det er enda uklart. Rakkestad kommune får i så fall den sak å ta stilling til og løse i budsjett 2019 og økonomiplan 2019 og Rådmannens avsluttende kommentarer Rådmannen følger med dette saksframlegg opp kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak 2017 og Overføringene til Rakkestad Kirkelige Fellesråd økes med kr p.a. Dette sikrer kirken en stillingsramme og aktivitet som den selv har behovsbeskrevet og definert. For Rakkestad kommunes egen virksomhet er det ikke virkeligheten. I etapper over mange år er ledelse, forvaltning, drift og tjenesteytelser regulært kuttet for å tilpasse seg nye økonomiske vilkår. Reduksjonene kommunalt er i et omfang av årsverk over 4 6 år. Som det ser ut i øyeblikket, kan kirkens ønskede investeringer gjennomføres innen Side 18 av 26

19 Sak 36/17 Rakkestad kommune har det nye økonomiske opplegget fullt ut innarbeidet i budsjett 2018 og økonomiplan Å overta kirkens gjeldsforpliktelser er ikke et alternativ etter gjeldende kommunelovgivning. Rådmannen involverer Rakkestad Kirkelige Fellesråd i budsjett- og økonomiplanprosessen i kommunen på dialogbasis framover. Side 19 av 26

20 RAKKESTAD FAMILIESENTER OG PSYKISK HELSE - EKSTERN FINANSIERING - MELDING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 223 Arkivsaksnr. 17/2323 Saksnr. Utvalg Møtedato 59/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering. Behandling i Formannskapet den sak 59/17 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret Rakkestad kommunestyre tar meldingen til orientering. Vedlegg Ingen. Saken gjelder I budsjett 2017 og økonomiplan gjorde Rakkestad kommunestyre blant annet følgende vedtak: Rakkestad kommunestyre ber rådmannen legge fram en orienteringssak om de prosjekter som er finansiert av eksterne aktører innenfor seksjon Familiesenter og enhet psykisk helse spesielt. En gjennomgang av varighet av prosjekt- og tilskuddsordninger som sees opp mot generell bemanning i enheten/seksjonen er nødvendig. Rakkestad familiesenter omfatter følgende enheter: - Barnevern. - Helsestasjon og skolehelsetjeneste. - Fysio- og ergoterapitjeneste. - Psykisk helsevern og rustjeneste. - Frivillig sentral. Side 20 av 26

21 Sak 37/17 For inneværende år er det budsjettert med 33,55 årsverk i Rakkestad familiesenter. Kommunens inntektskilder Rakkestad kommune har følgende hovedinntektskilder i inneværende år: Driftsinntekter Budsjett 2017 Ordinære skatteinntekter, kr Rammetilskudd, " Eiendomsskatt, " Overføringer med krav til motytelse, " Andre statlige overføringer " Brukerbetalinger- og andre salgs- og leieinntekter, " Andre overføringer, " 15 Sum, kr kroner. Dette er et relativt likt inntektsbilde som andre kommuner store og små har. Finansiering av Rakkestad familiesenter Rakkestad familiesenter er i likhet med kommunens øvrige virksomhet finansiert av de inntekter som kommunen til enhver tid har. Kommunene utøver avledet statlig myndighet og er et redskap for gjennomføring av statlig poltikk, målsettinger og programmer på lokalt plan. Tiltak og prosjekter finansieres oftest gjennom øremerkede/formålsbestemte tilskudd eller realvekst i rammeoverføringer. Det er prioritering og viktighet av oppgaver og resultater av innsats, avstemt mot kommunalt selvstyre, som bestemmer hvilken modell for overføring av ressurser som blir valgt. Når programmer permanent har startet opp og er vel etablert, rammefinansieres den aktuelle aktivitet ordinært. Dette resulterer gjerne i en omfordeling av midler mellom kommunene. Den syklus som beskrives ovenfor, er uttrykk for en statlig politikk for å motivere og sette kommunene i stand til en prioritert utvikling av sin virksomhet og spesielt velferdsstaten. Enhetene i Rakkestad familiesenter Barnevern Stortinget og regjeringene har siden 2011 hatt en styrking av barnevernet på dagsordenen. Det er i to tre omganger i statsbudsjettet satt av øremerkede ressurser til nye stillinger i de kommunale barnevern. Rakkestad kommune mottar i dag øremerkede tilskudd til tre årsverk i sitt barnevern. Til sammen er det 9 leder- og saksbehandlerstillinger i denne enheten i Side 21 av 26

22 Sak 37/17 På et eller annet tidspunkt blir de aktuelle øremerkede tilskudd innlemmet i rammetilskuddet. Det medfører en omfordeling av ressurser. Rakkestad kommune vil enten tape eller vinne på denne endringen. Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) oppgir styringsinformasjon om ressursinnsats, prioritering og måloppnåelse i kommuner, bydeler og fylkeskommuner og inneholder tall om for eksempel saksbehandlingstider, barnehagedekning og barneverntjenester. Kommuner kan sammenlignes med hverandre, med ulike regionale inndelinger og med landsgjennomsnittet. Statistikken dokumenterer de utfordringer Rakkestad kommune har på dette oppgaveområdet langs samtlige måleparametere. Dette er orientert om til politisk nivå ved en rekke anledninger. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Stortinget og regjeringene har i flere år signalisert en sterk statlig prioritering av helsestasjon og skolehelsetjeneste virksomhet ved at en del av vekst i rammeoverføringene er forventet anvendt til utbygging av disse tjenestene. Det er pr. i dag ikke øremerkede tilskudd knyttet til noen ordinær virksomhet på helsestasjon og i skolehelsetjeneste. Fra tid til annen er det en del prosjektaktivitet i enheten. Det har like fullt ikke noe med helsestasjon og skolehelsetjeneste å gjøre i forhold til øremerkede tilskudd versus rammeoverføringer. I lengre tid har Rakkestad kommune prioritert helsestasjonen og skolehelsetjenesten høyt og etter Statistisk Sentralbyrå sin kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er så vel personalressurser som flesteparten av tjenesteytelsene i enheten bedre enn i gjennomsnittet av Østfoldkommuner og landets kommuner. Det er 5 helsesøsterårsverk inklusive leder og 0,8 jordmorårsverk i dette tjenesteområdet i Fysio- og ergoterapitjenesten Rakkestad kommune har en fysio- og ergoterapitjeneste som ifølge Statistisk Sentralbyrås kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er gjennomgående bedre enn i gjennomsnittet av Østfoldkommuner og landets kommuner. Enheten rapporterer like fullt kapasitetsvanskeligheter/ begrensninger i relasjon til de tjenester den skal levere. Av staten mottar Rakkestad kommune fastlønnstilskudd til godkjente fysioterapistillinger. Rådmannen vurderer fastlønnstilskudd som en varig ordning ikke knyttet til problemstillingen øremerkede tilskudd versus rammeoverføringer. Det er i øyeblikket 3,95 leder- og fysio- og ergoterapiårsverk i enheten. Psykisk helsevern og rustjeneste Rakkestad kommune har 10,4 faste årsverk sykepleiere med tilleggsutdanning, sykepleiere, familieterapeuter og miljøarbeidere i psykisk helsevern og rustjeneste i Side 22 av 26

23 Sak 37/17 I tillegg er det i seksjonen i øyeblikket 6 7 årsverk på prosjekter som i stor grad er dekket av øremerkede statlige tilskudd. Det dreier seg om tiltak i LOS (ca. 0,75) (rettet mot oppfølgning av unge mennesker for å gi dem hjelp i skole og til helsetjenester), erfaringskonsulenter i rusomsorgen (2), brukerstyrt hus (1), familiehjelpen (2), samtidige rus- og psykiatrilidelser (ROP) (0) og bedre tverrfaglig innsats (0,5). Stortinget og regjeringen uttaler at en del av realveksten i rammeoverføringene hvert år bør kanaliseres til psykisk helse tiltak. Over tid erstatter denne finansieringen de øremerkede tilskudd som løper. Det er viktig at Rakkestad kommune følger opp og tar høyde for at denne endringen kommer i budsjetter og økonomiplaner framover. Større deler av det som framstilles som realvekst i rammeoverføringene er altså bundet opp i allerede etablerte tiltak. Ifølge Statistisk Sentralbyrå sin kostra database (Kommunal Statlig Rapportering) er den kommunale innsats, kvalitet, kvantitet og tjenester på dette området varierende, og heller på eller under fylkes- og landsgjennomsnittet enn over disse størrelsene. Rakkestad kommune har derfor en del å arbeide med i psykisk helse og rusomsorg i de kommende budsjetter og økonomiplaner. Frivillig sentral Rakkestad kommune har et årsverk i Frivillig sentral. Det er ikke øremerket finansiering knyttet til dette tiltaket. Andre momenter Rakkestad kommune har i det siste halvannet år hatt en egen controller i Rakkestad familiesenter knyttet til de store utfordringer som har vært i barnevernet (0,5 årsverk) og for å følge opp en kompleks økonomi i psykisk helsevern og rustjeneste. Denne ordningen evalueres kontinuerlig og er ment avviklet innen få år. I løpet av høsten starter prosesser som gjelder organisering og rekruttering av psykolog i helse- og omsorgstjenesten opp. Side 23 av 26

24 Sak 38/17 SØKNAD OM SALGSBEVILLING FOR ALKOHOLHOLDIG DRIKK - REMA 1000 SKOGVEIEN Saksbehandler Ranveig Hansen Arkiv U63 Arkivsaksnr. 17/2261 Saksnr. Utvalg Møtedato 68/17 Formannskapet /17 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Det gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol til Rema 1000 Skogveien, Skogveien 6 Rakkestad org.nr Salgsbevillingen gis fra og gjelder til Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1: Mandag-fredag kl Lørdag kl Dager før søn- og helligdag med unntak av Kr. Himmelfartsdag Salgstid som gjelder for vedkommende ukedag, dog ikke lenger enn til kl Marry-Anne Dybedal Berget f og Cathrine Tjernæs f er henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. 5. Kommunestyret legger til grunn at omsetningen av alkoholholdig drikk gruppe 1 foregår i samsvar med gjeldende lov, forskrifter og Rakkestad kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Behandling i Formannskapet den sak 68/17 Behandling Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til Kommunestyret 1. Det gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol til Rema 1000 Skogveien, Skogveien 6 Rakkestad org.nr Salgsbevillingen gis fra og gjelder til Salgstid for alkoholholdig drikk gruppe 1: Mandag-fredag kl Lørdag kl Dager før søn- og helligdag med unntak av Kr. Himmelfartsdag Salgstid som gjelder for vedkommende Side 24 av 26

25 Sak 38/17 ukedag, dog ikke lenger enn til kl Marry-Anne Dybedal Berget f og Cathrine Tjernæs f er henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. 5. Kommunestyret legger til grunn at omsetningen av alkoholholdig drikk gruppe 1 foregår i samsvar med gjeldende lov, forskrifter og Rakkestad kommunes alkoholpolitiske retningslinjer. Vedlegg Som utrykt vedlegg: Søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 datert Bakgrunn Rakkestad kommune har mottatt søknad om bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 fra Marry-Anne Dybedal Berget AS / Rema 1000 Skogveien som åpner ny butikk i Skogveien 6, Rakkestad oktober Hjemmel Alkoholloven 1-4a (Bevillingsplikt), 1-7 (Bevilling for salg og skjenking), 1-7b (Krav til vandel), 1-7c (Styrer og stedfortreder), 3-7 (Tidsinnskrenkininger for salg og utlevering av alkoholholdig drikk med høyst 4,7 volumprosent alkohol). Andre faktaopplysninger I Rema 1000 Skogveien vil det foregå butikkhandel med et bredt vareutvalg med hovedvekt på nærings- og nytelsesmidler. Det opplyses i søknaden at åpningstidene vil være alle hverdager fra kl til kl Utsalgsstedet er på ca 880 m2 og det forventes salg av liter alkohol pr år. Marry-Anne Dybedal Berget f og Cathrine Tjernæs f skal være henholdsvis styrer og stedfortreder for bevillingen. Søknaden ble oversendt til Politiet for uttalelse samt vandelsvurdering av styrer og stedfortreder. Politiet har ingen merknader og overlater til bevillingsmyndigheten, etter en helhetsvurdering av de opplysninger kommunen innehar, å avgjøre saken. Administrasjonens vurdering Rakkestad kommune som bevillingsmyndighet har ingen spesielle kommentarer til søknaden. Rema 1000 Skogveien opplyser i søknaden at åpningstidene vil være alle hverdager fra kl til kl I henhold til Rakkestad kommunes alkoholpolitiske retningslinjer kan butikken selge alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol mandag til fredag i tiden kl , lørdag kl Dager før søn- og helligdager med unntak av Side 25 av 26