MØTEINNKALLING. Kommunestyret SAKSLISTE. Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 25. oktober 2016.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Kommunestyret Sted Rakkestad kommune, Kommunestyresalen Dato Tid 18:30 SAKSLISTE Folkets spørretime Spørsmål til ordføreren må leveres skriftlig innen tirsdag 25. oktober Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 29/16 16/3738 TERTIALRAPPORT NR FOR RAKKESTAD KOMMUNE 30/16 16/935 OS SKOLE - UTBYGGING 31/16 16/3742 RAKKESTAD KULTURSKOLE - ORIENTERING 32/16 16/3746 JOBBSJANSEN 33/16 16/3618 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV Prosjektleder i Øst politidistrikt, lensmann Elisabeth Bråten Engen orienterer om arbeidet med ny politireform. Eventuelt forfall meldes til Servicekontoret tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Rakkestad, 20. oktober 2016 Ellen Solbrække (s) Ordfører

2 TERTIALRAPPORT NR FOR RAKKESTAD KOMMUNE Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 153 Arkivsaksnr. 16/3738 Saksnr. Utvalg Møtedato 75/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens «Tertialrapport nr. 2 Drift». Merutgifter - mindre inntekter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr. 0 Rådmannens team, " Stabene, " Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " 0 Rakkestad familiesenter, " Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " Hjembaserte tjenester, " Bo- og aktivitetstjenester, " Teknikk, miljø og landbruk, " 0 Avsetning til disposisjonsfondet, " 0 Sum, kr Større inntekter - mindre utgifter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr Rådmannens team, " 0 Stabene, " 0 Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " Rakkestad familiesenter, " 0 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " 0 Hjembaserte tjenester, " 0 Side 2 av 27

3 Sak 29/16 Bo- og aktivitetstjenester, " 0 Teknikk, miljø og landbruk, " Bruk av disposisjonsfondet, " Sum, kr Sluttsum, kr. 0 Kroner. Rakkestad kommunestyre øker opptak av startlån fra kr til kr i Behandling i Formannskapet den sak 75/16 Behandling Rådmannen orienterte i saken. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret Rakkestad kommunestyre vedtar rådmannens «Tertialrapport nr. 2 Drift». Merutgifter - mindre inntekter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr. 0 Rådmannens team, " Stabene, " Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " 0 Rakkestad familiesenter, " Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " Hjembaserte tjenester, " Bo- og aktivitetstjenester, " Teknikk, miljø og landbruk, " 0 Avsetning til disposisjonsfondet, " 0 Sum, kr Større inntekter - mindre utgifter Fellesinntekter og fellesutgifter, kr Rådmannens team, " 0 Stabene, " 0 Side 3 av 27

4 Sak 29/16 Skole, " 0 Barnehage, " 0 Kultur, " 0 NAV Rakkestad, " Rakkestad familiesenter, " 0 Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter, " 0 Hjembaserte tjenester, " 0 Bo- og aktivitetstjenester, " 0 Teknikk, miljø og landbruk, " Bruk av disposisjonsfondet, " Sum, kr Sluttsum, kr. 0 Kroner. Rakkestad kommunestyre øker opptak av startlån fra kr til kr i Vedlegg 1. Tertialrapport nr Drift Bakgrunn I kommunelovens 47 heter det: Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen gi melding til kommunestyret. Likeledes sier 10 budsjettforskriften: Administrasjonssjefen skal gjennom budsjettåret legge fram rapporter for kommune-styret som viser utviklingen i inntekter og innbetalinger og utgifter og utbetalinger i henhold til vedtatt årsbudsjett. Dersom administrasjonssjefen finner rimelig grunn å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik i forhold til vedtatt eller regulert årsbudsjett, skal det i rapportene til kommunestyret foreslås nødvendige tiltak. I følge finansreglementet, skal det samtidig rapporteres om status i finansforvaltningen. Administrasjonens vurdering Rådmannen viser til vedlegget til saken «Tertialrapport nr Drift». Side 4 av 27

5 OS SKOLE - UTBYGGING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/935 Saksnr. Utvalg Møtedato 76/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre ber byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og konsulenter om å gjøre en ytterligere gjennomgang av Os skole utbyggingen for å kvalitetssikre at den kostnadsmessig, teknisk og faktisk er på et nøkternt og forsvarlige nivå. Konklusjonen på denne vurderingen legges fram for formannskapet innen utgangen av Rakkestad kommunestyre utelukker ikke at Os skole blir bygget ut i den størrelsesorden som det nåværende prosjekt innebærer millioner kroner men tar stilling til det etter at den analyse som nevnt i første avsnitt er foretatt og etter at en revisjon av budsjett 2017 og økonomiplan er vedtatt. Hvis utbygging realiseres i det omfang som byggekomiteen har presentert, må Rakkestad kommune allerede i 2017 beslutte ytterligere driftsmessige tiltak på opp mot 2,5 millioner kroner p.a. for å dekke inn økte renter og avdrag på låneopptak til prosjektet. Rakkestad kommunestyre tar stilling til saken på nytt i første kvartal n.å. slik at en mulig oppstart på investeringen er Behandling i Formannskapet den sak 76/16 Behandling Varaordfører Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende fellesforslag: 1. Rakkestad kommunestyre ber byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og konsulenter om å gjøre en ny prosjektering av Os skole-utbyggingen. 2. Prosjekteringen skal omfatte undervisningsbygg for trinn. 3. De økonomiske rammene settes til 50 millioner kroner. 4. Leder av byggekomiteen tiltrer prosjektgruppe i arbeidet med Os skole. Ved votering ble fellesforslaget enstemmig vedtatt. Side 5 av 27

6 Sak 30/16 Formannskapets innstilling til kommunestyret 1. Rakkestad kommunestyre ber byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og konsulenter om å gjøre en ny prosjektering av Os skole-utbyggingen. 2. Prosjekteringen skal omfatte undervisningsbygg for trinn. 3. De økonomiske rammene settes til 50 millioner kroner. 4. Leder av byggekomiteen tiltrer prosjektgruppe i arbeidet med Os skole. Vedlegg 1. Tegninger Bakgrunn Os skole ble forrige gang bygget ut i 2004 med et tilbygg over tre etasjer som inneholdt grupperom, klasserom, bibliotek og lokaler for musikk, dans og drama. Til sammen kostet tiltaket ca. 15 millioner kroner. I budsjettet 2011 og økonomiplanen satte kommunestyret av kr til rehabiliteringsarbeider på eksisterende bygningsmasse og mindre nybygg på skoleanlegget. Prosjekt har ikke blitt gjennomført som det var forutsatt. Kirkeng skole kom inn på investeringsprogrammet samtidig som Os skole. I budsjettet 2011 og økonomiplanen prioriterte politisk nivå kr til rehabiliterende tiltak og nybygg på denne skolen. Prosjekt ble heller ikke realisert som det var vedtatt på Kirkeng skole. Rakkestad kommune førte opp Bergenhus skole i og fullrehabiliterte og bygget ut Rakkestad ungdomsskole i tre trinn i Dette var store prosjekter. De kostet til sammen ca. 200 millioner kroner. For tre år siden hadde Rakkestad kommune to relativt moderne skoler Bergenhus skole og Rakkestad ungdomsskole og to andre anlegg Kirkeng og Os skoler som lå ganske langt unna den samme standard. På det grunnlag bestemte kommunestyret gjennom budsjettet og økonomiplanen å gjøre større rehabiliteringstiltak og nybygg på de to sist nevnte skoler. Side 6 av 27

7 Sak 30/16 For de aktuelle prosjektene er økonomiplanene for de siste år som følger: Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, Skole Sum Kirkeng skole, Os skole, Sum, kroner. Innhold og omfang av prosjektene har utviklet seg etter hvert som de har blitt utredet og nærmet seg realisasjon. Kirkeng skole ble foreløpig ferdigstilt ved årsskiftet og tatt i bruk i slutten av januar Prosjektet omfattet kvadratmeter nybygg og 448 kvadratmeter rehabilitert bygningsmasse. Rakkestad kommune har investert millioner kroner i dette anlegget når det er endelig ferdigstilt i månedsskiftet september oktober Side 7 av 27

8 Sak 30/16 I ble det bevilget 55 millioner kroner til prosjektet. Det fullføres noe i over-kant av bevilgningsrammen hvilket i hovedsak skyldes rettstvist med utøvende entreprenør og at uteanlegget er mer omfattende enn forutsatt. Investeringsregnskapet legges fram til godkjenning i første halvår Kirkeng skole er en en parallell barneskole med ca. 125 elever som opprinnelig var ført opp i 1957, 1984 og 1996 (ulike trinn). I ca. to og et halvt år har Rakkestad kommune utredet og prosjektert et rehabiliterings- og utbyggingstiltak på Os skole. Nå foreligger det et på det nærmeste et ferdig tiltak som om kort tid kan bli gjenstand for en anbudskonkurranse. Prosjektet er i hovedtrekk som følger: - Et nytt bygg på kvadratmeter erstatter «bygningen fra 1964». - Rehabilitering av «bygget fra 1984». Selv om det ikke er gjort noen kvalifisert kostnadsberegning av utbyggingen, er rådmannen ikke i tvil om at den blir langt dyrere enn ca. 38 millioner kroner som det er tatt høyde for i budsjettet og økonomiplanen. Basert på det som er en gjengs kvadratmetersats på nybygg og rehabilitering av eksisterende bygningsmasse, beløper en slik investering seg til millioner kroner. Det er det dobbelte av det som framgår av budsjettet og økonomiplanen. Ytterligere 40 millioner kroner i låneopptak, genererer ca. kr i økte årlige renter og avdrag av gjeld på driftsbudsjettet. Som situasjonen er for Rakkestad kommune i dag, krever det reduksjon av aktivitet å etablere rom for disse utgiftene. I tillegg påløper økte andre driftsutgifter som en følge av større bygningsmasse. For rådmannen, er det også grunnlaget for at saken legges fram for kommunestyret på nytt. Os skole Prosjektet Rakkestad kommune har i over to år byggekomite og administrativ prosjektorganisasjon utredet rehabiliteringstiltak og nybygg på Os skole. I mars f.å. forelå en behovsanalyse som er lagt til grunn for den videre prosjekteringen av investeringen. Den inneholder: - To parallell skole ca. 240 elever. - Det er 13 klasserom ved skolen et for lite for en to parallell skole. - Nytt bygg inneholder: To parallell bygning klasse. Base for skolefritidsordningen barn. Garderobe for ansatte 35 kvinner og 5 menn. Side 8 av 27

9 Sak 30/16 Egen inngang via garderobene til klasserommene pr. klassetrinn. Møterom for ansatte. Arbeidsrom for ansatte. Kontor for leder av skolefritidsordningen. Teknisk rom og serverrom. Kunst- og håndverksrom. Renholdsrom (bøttekott m.m.). Utenomhusplan. En arkitekt leverte for kort tid tilbake et forprosjekt på tiltaket som byggekomiteen ønsket å sende ut på anbud, men som formannskapet i møte 21. september d.å. besluttet å behandle på nytt før videre skritt i saken skal tas. Rådmannen legger saken fram for formannskapet 19. oktober d.å. og kommunestyret 27. oktober s.å. Som nevnt omfatter Os skole som det nå foreligger: - Et nytt bygg på kvadratmeter som erstatter «bygningen fra 1964». - Rehabilitering av «bygget fra 1984». Rådmannen vurderer at det koster millioner kroner å realisere tiltaket. Overfor rådmannen betegner byggekomite og administrativ prosjektorganisasjon omfang av utbygging som det som en to parallell barneskole krever og innhold og standard i prosjektet som nøkternt. Det er med andre ord lite å gå på areal og kvalitetsmessig i dette tilfellet. Rådmannen forholder seg til disse opplysningene. Like fullt bør byggekomiteen, den administrative prosjektorganisasjonen og de engasjerte arkitekter og tekniske konsulenter som det første videre skrittet i prosjektet gjøre en gjennomgang av det for å forsikre seg om at det kostnadsmessig, teknisk og faktisk er på det nøkterne og forsvarlige nivå. Når det gjelder behovsanalysen, virker det for rådmannen som at den forholder seg til alt av regel- og rammeverk bortsett økonomi. Å sette det sist nevnte spørsmål på dagsorden først etter at det er hentet inn anbud på prosjektet, er ikke en holdbar framgangsmåte. Økonomi er en avgjørende premiss for tiltaket i en helhet. Å gjøre endringer og stanse en investering når den er gryteklar og i startgropen for gjennomføring, er en vanskelig for ikke å si nesten umulig øvelse. Side 9 av 27

10 Sak 30/16 Som rådmannen ser det står formannskap og kommunestyre overfor tre alternativer gitt disse forutsetninger: - Gjennomføre tiltaket som det foreligger og iverksette driftsmessige tiltak i en størrelsesorden kr p.a. for å skape budsjettmessig rom for det. - Utrede et rent renoverings- og rehabiliteringstiltak for eksisterende bygningsmasse på Os skole. - Stille Os skole på vent og gjøre forefallende og nødvendige reparasjons- og vedlikeholdsarbeider på bygningene. Alle strekpunkter har konsekvenser. Hver på sin måte. Rådmannens vurderinger For Rakkestad kommune er den økonomiske stillingen av ulike grunner utsatt. Tjenesteytelser og annen drift er ikke forutsigbar og stabil, men gir jevnlig merutgifter og budsjettoverskridelser i alle deler av organisasjonen. Det svekker den økonomiske balansen og påkaller tiltak i betydelig størrelsesorden hvert år. Fra var det tale om årsverk. Neste år er utfordringen omtrent like stor. I mange år har det blitt investert tungt i ikke minst skolebygg, og kommunen har pådratt seg en meget høy langsiktig gjeld som det krever store ressurser å dekke de løpende renter og avdrag av. Det bør vises varsomhet med å øke disse forpliktelser ytterligere på grunn av at det gir mindre midler tilbake til primær kommunal aktivitet, men også fordi kapitalutgifter er av en langsiktig karakter og ikke lar seg reversere på mange år. Å opprettholde et låneopptak som over tid overstiger avdrag av eksisterende gjeld altså jevnt og trutt å øke den langsiktige lånegjeld medfører en stor risiko for å gå inn i større økonomiske vanskeligheter og utfordringer enn det er i dag. Rådmannen påpeker videre i disse reformtider at det er stor usikkerhet om kommunens inntekter framover. Det er å regne med at de vil vokse langsommere i den kommende tiden enn de har gjort i de siste årene. Effekten er den samme som at utgiftene stiger. Handlingsrommet skrumper inn. Å øke de egne inntekter spesielt husleie, eiendomsskatt, egenbetalinger i oppvekst- og helse- og omsorgstjenestene, årsgebyrer for vann, avløp og renovasjon utover dagens nivå er ikke realistisk. Rakkestad kommune henter allerede ut de ressursene den kan på disse områdene. Utelukkende de økonomiske premisser lagt til grunn, burde Rakkestad kommune tatt en full pause i investeringene sine på 4 5 år. Det hadde redusert langsiktig lånegjeld med ca. 125 millioner kroner i Handlingsrommet i driftsbudsjettet hadde i så fall økt med ca. 4 millioner kroner i løpet av perioden. Side 10 av 27

11 Sak 30/16 For Rakkestad kommune er det ikke noen realistisk strategi. Standard og kapasitet på flere bygg og anlegg betinger tiltak før den tid. Enkelte prosjekter presser faglig sett på for å bli realisert (omsorgsboliger i Bo- og aktivitetstjenestene), de er reelt sett selvfinansiert av statlige tilskudd og egenbetalingsordninger. Det er fornuftig økonomi i å gjennomføre dem raskt. Selv om det også øker den langsiktige lånegjelden. Vurderingene er altså sammensatte. Os skole må som rådmannen ser det ikke rehabiliteres eller bygges ut i 2017, 2018 eller 2019, men anlegget er slitt og gammelt og ansatte, elever og foreldre har verre arbeidsvilkår enn det er ved Rakkestad ungdomsskole, Bergenhus skole og Kirkeng skole. Det innebærer utfordringer for Rakkestad kommune som skoleeier som det er vanskelig å håndtere og stå i over tid. Rådmannen kan ikke uten videre tilrå kommunestyret å utvide investerings- og låneramme for å bygge ut og modernisere Os skole. Det er med stor sannsynlighet uforsvarlig også på kort sikt. Hvis politisk nivå beslutter et større prosjekt på denne skolen, bør det allerede nå settes i gang tiltak for å styrke driftsbalansen med ytterligere 2 2,5 millioner kroner. I alle ledd betyr det prioriteringer å gå ned på noe for å få noe annet. Det lar seg gjøre, men det er ikke lett og det vil smerte. Rådmannen vurderer det som en absolutt nødvendighet som forutsetningene er. Dersom det ikke er villighet til denne framgangsmåte, bør Os skole utsettes i tid 4 5 år. Side 11 av 27

12 RAKKESTAD KULTURSKOLE - ORIENTERING Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv 614 Arkivsaksnr. 16/3742 Saksnr. Utvalg Møtedato 77/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommunestyre tar rådmannens saksframlegg til underretning. Byggekomiteen bes om å planlegge Rakkestad Kulturskole innenfor en budsjettramme på 20 millioner kroner. Prosjektet er finansiert slik: Egenkapital, kr Lån, " Sum, kr Kroner. Mulig ekstern tilskuddsfinansiering av Rakkestad Kulturskole, øker budsjettrammen for tiltaket tilsvarende. Behandling i Formannskapet den sak 77/16 Behandling Varaordfører Lars-Kristian Holøs Pettersen (Krf) fremmet følgende endringsforslag: Rakkestad kommunestyre tar rådmannens saksframlegg til underretning. Byggekomiteen bes om å planlegge Rakkestad Kulturskole innenfor en budsjettramme på 25 millioner kroner. I tillegg kommer gaven fra Erling Nærby (2,2 mill). Prosjektet er finansiert slik: Egenkapital, kr Lån, " Side 12 av 27

13 Sak 31/16 Sum, kr Kroner. Mulig ekstern tilskuddsfinansiering av Rakkestad Kulturskole, reduserer budsjettrammen for tiltaket tilsvarende. Representanten Karoline Fjeldstad (Sp) foreslo følgende endringsforslag Rakkestad kommuenstyre tar saksfremlegget til underretning. Saken overføres ikke til byggekomiteen før etter budsjettbehandling høsten Votering: Først ble det votert over Fjeldstads forslag som falt med 4 mot 5 stemmer. Mindretallet besto av Dagfinn Søtorp (Sp), Karoline Fjeldstad (Sp), Peder Harlem (Sp), Knut Ruud (H). Deretter ble det votert over rådmannens forslag til vedtak som falt. Til slutt ble det votert over Holøs-Pettersen sitt forslag som ble vedtatt med 5 mot 4 stemmer. Mindretallet besto av Dagfinn Søtorp (Sp), Karoline Fjeldstad (Sp), Peder Harlem (Sp), Knut Ruud (H). Formannskapets innstilling til kommunestyret Rakkestad kommunestyre tar rådmannens saksframlegg til underretning. Byggekomiteen bes om å planlegge Rakkestad Kulturskole innenfor en budsjettramme på 25 millioner kroner. I tillegg kommer gaven fra Erling Nærby (2,2 mill). Prosjektet er finansiert slik: Egenkapital, kr Lån, " Sum, kr Kroner. Mulig ekstern tilskuddsfinansiering av Rakkestad Kulturskole, reduserer budsjettrammen for tiltaket tilsvarende. Vedlegg 1. Skisser Side 13 av 27

14 Sak 31/16 Bakgrunn Rakkestad kommunestyre satte i budsjett 2016 og økonomiplan av til sammen kr til bygging av ny kulturskole. Det er finansiert med: Egenkapital, kr Lån, " Sum, kr Kroner. Av arven etter avdøde Erling Nærby, har kommunestyret øremerket kr til den nye kulturskolen. Det er av rådmannen lagt inn som en del av egenkapitalen i prosjektet. Rådmannen ønsker å orientere om status for Rakkestad kulturskole pr. oktober Mandat Rakkestad kommunestyre fastsatte mandat for tiltaket i sak nr. 1/16 Rakkestad Kulturskole. Det heter i vedtaket: Rakkestad kommunestyre tar «arbeidsgruppen for Rakkestad Kulturskole» sin anbefaling for «Rakkestad Kulturskole» til orientering. Investeringsalternativene er: Rakkestad Ungdomsskole Nybygg i forlengelsen av gymsalen og ombygging av denne. Rakkestad Ungdomsskole Nybygg. I samsvar med kommunestyrets budsjett- og økonomiplanvedtak 2016 og , bes byggekomiteen om å få laget et forprosjekt for alternativ 1 «Rakkestad Ungdomsskole Nybygg i forlengelsen av gymsalen». Rakkestad kommunestyre anmoder videre om at det utarbeides kostnadsoverslag for alternativ 2 «Nybygg ved Rakkestad Ungdomsskole». Byggekomiteen er supplert av leder og nestleder i oppvekst- og kulturutvalget i denne saken. Prosessen Forprosjekt ble utlyst som konkurranse i mai d.å. for arkitekt og rådgivende ingeniører. Følgende er valgt som samarbeidspartnere på de aktuelle områder: Arkitektteamet Eriksen Skajaa, Oslo Tre og Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter er valgt som utførende arkitekter for prosjektet. Rambøll AS er valgt som rådgivende ingeniører på alle fagområder. Skisseprosjekt er igangsatt avklaring av arealbruk og kalkyler og er ventet ferdigstilt i november Side 14 av 27

15 Sak 31/16 Forprosjektet er delt inn i tre faser: Forprosjekt med konkurransegrunnlag for totalentreprise i februar Gjennomføring i 2017 og Forslag til budsjett for tiltaket. Prosjektgruppen gjennomførte for en tid tilbake befaring på Rakkestad ungdomsskole for å gjøre seg kjent med eksisterende lokaler og utvendige arealer. Behovsanalysen for kulturskolen laget av kultursjef og rektor er som følger: Lokaler Kvadratmeter Kommentarer Konsertsal, 200 Høyde minst fem meter. Backstage, 40 Tilknyttet konsertsal. Ensemblerom nr. 1, 100 Mellomstort - forsterket musikk - minst 3 meter høyde. Ensemblerom nr. 2, 60 Lite ensemblerom, lydsterk musikk - minst 3,5 meter høyt. Lagerrom (3 stk), 90 Til lag og foreninger. Øveceller (6 stk), 90 Kun til kulturskole. Høyde 2,7 meter. Dansesal, 80 Gulv, speil/kombi Black box/flerbruk. Visuell kunst, 60 Viktig med lager til dette rommet - sluk i gulv. Garderober, 30 Tilknytning til dansesal. Studio, 30 lager/materialrom, 30 For kulturskolen. Toaletter, 20 For elever og andre brukere. Kontorer/møterom, 30 For lærere på kulturskolen. Personalrom, 30 For lærere på kulturskolen. Renholdsrom - BK - lager, Utenomhusplan, Sum arealbehov, 890 Kvadratmeter. Andre avklaringer som en del av forprosjektet: Plass for busser levering og henting av elever. Parkeringsareal ungdomsskolen, kulturskolen og Rakkestadhallen planlegges. Eventuell omlegging av vann- og avløpsledninger og fjernvarme avklares. Reguleringsendring avklares. Eksisterende lokaler vurderes og avklares. Side 15 av 27

16 Sak 31/16 Arealbehov nybygg/tilbygg. Plass for 360 elever i storsal. Lyd og akustikk er hovedutfordringer. Antatte investeringer ved tiltaket For rådmannen er det i øyeblikket høyst uklart hva prosjektet til slutt koster. Skisse- og forprosjektet gir noen svar i så måte. Først når Rakkestad Kulturskole kommer til realisasjon, er det mulig med noenlunde sikkerhet å slå fast investeringskostnadene. Basert på erfaringer mener rådmannen at politisk nivå bør være forberedt på disse kvadratmetersatser for tiltaket: Lokaler Kvadratmeter sats Kvadratmeter Investeringer Ombygging av eksisterende lokaler, Nybygg, Sum, Kroner og kvadratmetersats. Med de rammer som er trukket opp for Rakkestad Kulturskole, bør politisk nivå regne med at den kommer til å koste minst kr Rådmannens vurderinger Rådmannen legger Rakkestad Kulturskole fram for formannskap og kommunestyre som den ligger fra byggekomiteen i øyeblikket. Prosjektet vil altså mest sannsynlig beløpe seg til ca. kr hvis det blir realisert i aktuell form og omfang noe som er ca. kr mer enn gjeldende budsjett og økonomiplan forutsetter. Arealbehovet bygger på oppgaver fra kultursjef og kulturskolerektor. Det er ambisiøst og kostbart. Som for Os skole, virker det som om behovsanalysen forholder seg til alt av rammer bortsett fra økonomi. Å sette det sist nevnte spørsmålet på dagsorden først etter at det er hentet inn anbud på prosjektet, er ikke noen holdbar framgangsmåte. Økonomi er den helt avgjørende premiss for tiltaket i en totalitet. Å gjøre endringer og stanse en investering når den er gryteklar og i startgropen for gjennomføring, er en vanskelig for ikke å si nesten umulig øvelse. Side 16 av 27

17 Sak 31/16 Rådmannen tror det blir vanskelig å ferdigstille Rakkestad Kulturskole på denne side av 2020 dersom den får eskalere på den måte det kan se ut til i øyeblikket. I denne vurderingen hører med: Os skole kan bli langt dyrere enn forventet. Inntektssystemet og kommunereformen gir merkbare negative utslag for Rakkestad kommune. Rådmannen kan ikke gå inn for å realisere Rakkestad Kulturskole i den målestokk det er snakk om. Det er med stor grad av sannsynlighet økonomisk uforsvarlig. Fra rådmannens side tilrås det at saken sendes tilbake til byggekomiteen med et pålegg om å planlegge en utbygging innenfor en investeringsramme på kr En mulig ekstern tilskuddsfinansiering av Rakkestad Kulturskole, kan som rådmannen ser det øke investeringsrammen for tiltaket tilsvarende. Side 17 av 27

18 JOBBSJANSEN Saksbehandler Alf Thode Skog Arkiv X60 Arkivsaksnr. 16/3746 Saksnr. Utvalg Møtedato 78/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak Rakkestad kommune viser til rådmannens oppsigelse av avtale med Rause AS om «Jobbsjansen» av Rakkestad kommune ekspederer denne oppsigelse med virkning fra Behandling i Formannskapet den sak 78/16 Behandling Representanten Peder Harlem (Sp) ba om at sin habilitet ble vurdert fordi hans bror er ansatt ved RAUSE. Formannskapet erklærte enstemmig av Harlem var habil fordi hans bror ikke har tilknytning til saken. Representanten Knut Ruud (H) ba om at sin habilitet ble vurdert fordi hans svigerbror er ansatt ved RAUSE. Formannskapet erklærte enstemmig at Ruud er habil fordi hans svigerbror ikke har tilknytning til saken. Seksjonsleder NAV Christian Hjulstad orienterte i saken. Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Formannskapets innstilling til kommunestyret Rakkestad kommune viser til rådmannens oppsigelse av avtale med Rause AS om «Jobbsjansen» av Rakkestad kommune ekspederer denne oppsigelse med virkning fra Vedlegg Ingen 1 - Saken gjelder Rakkestad kommune har i de siste fire årene kjøpt tjenester til «Jobbsjansen» av Rause AS. Side 18 av 27

19 Sak 32/16 I vår ble avtalen reforhandlet. Partene kan gå ut av kontrakt med en gjensidig oppsigelsestid på seks måneder regnet fra NAV Rakkestad tok i månedsskiftet mai juni d.å. opp med rådmannen at det ønsket å avslutte samarbeid med Rause AS ved årsskiftet på det grunnlag og med begrunnelser som følger av dette saksframlegget. Rådmannen sendte etter hvert følgende e-post til Rause AS: Det vises til avtale mellom Rakkestad kommune og Rause AS om «Jobbsjansen». Rakkestad kommune sier opp avtalen slik at den utløper I sin tid ble «Jobbsjansen modellen» etablert etter en politisk behandling av saken. Rådmannen forelegger av den grunn spørsmålet om oppsigelse av avtalen for politisk nivå i siste halvdel av august d.å. første halvdel av september s.å. Hvis det politiske miljø har en annen oppfatning av saken enn administrasjonen, tar Rakkestad kommune forbehold om at den på det tidspunkt i stedet vil reforhandle avtalen og/eller trekke oppsigelsen tilbake. Rakkestad kommune tar uansett på nytt kontakt med Rause AS i det anliggende spørsmål i august september Rådmannen viser for øvrig til saksframlegget. 2 - Bakgrunn Rakkestad kommune har et antall sosialhjelpsmottakere som ligger på 75 og 100 hver måned i året. Siden 2012 har Rakkestad kommune kjøpt tjenester til «Jobbsjansen» av Rause AS. Unge sosialhjelpsmottakere uten andre tilbud er primær målgruppe for tiltaket. Bakgrunnen for at «Jobbsjansen» ble etablert er: - I stor grad var mottakere av sosialhjelp passive mottakere av ytelsen. - Det var ikke noen form for aktivitetsplikt knyttet sosialhjelpsordningen. Rakkestad kommunes målsetting med «Jobbsjansen» er å øke livskvalitet til mottakere av sosialhjelp og at så mange som mulig i gruppen etter hvert går over i fast daglig aktivitet. Primært dreier det seg om utdanning og arbeid. Aktivitet i «Jobbsjansen» skal ikke være i konkurranse med ordinært arbeidsmarked. I de tidlige faser etter at tiltaket startet opp, var det flere tilfelle der mottakere av sosialhjelp ikke lenger søkte om støtte eller de flyttet ut av kommunen. Nå har de aller fleste kommuner etablert denne ordningen. Effekten som nevnt er derfor ikke lenger aktuell. Side 19 av 27

20 Sak 32/16 Aktivitetsplikt relatert til mottak av sosialhjelp er i ferd med å bli et «må krav» innen NAV systemet. Som lovverket for arbeidsmarkedsbedrifter som Rause AS er utformet, er «Jobbsjansen» et frittstående tiltak som ikke berører andre brukergrupper eller tjenester i selskapet. Det har av den grunn ikke direkte konsekvenser for de mer tradisjonelle «ASVO brukerne» dersom Rakkestad kommune ikke lenger kjøper «Jobbsjansen tjenester» av Rause AS. 3 - Målgruppe Sosialhjelpsmottakere skal så langt det er mulig være i aktivitet. Spesielt etter endringene av 20 i «Lov om sosiale tjenester» (Bruk av vilkår) har det blitt en prioritet i NAV systemet. Det stilles krav til kommunene og mottakerne av sosialhjelp. Med de nye reguleringer er kommunene forpliktet til å tilrettelegge for aktivitet. For å fange opp flest mulig i brukergruppen, må tilbudene være differensierte og favne bredt. Fra 2012 har Rakkestad kommune kjøpt «Jobbsjansen tiltaket» av Rause AS. Det dreier seg om et kommunalt sysselsettingstiltak hvor målgruppe primært er mottakere av økonomisk sosialhjelp. I tillegg til sosialhjelpsmottakere er «Jobbsjansens» formål også å bistå arbeidssøkere med å komme i ordinært lønnet arbeid på kortere eller lengere sikt eller hjelpe til med å nærmere seg det ordinære arbeidsmarkedet. Brukere med ytelsen økonomisk sosialhjelp blir prioritert og får plass umiddelbart for å fylle kravene til aktivitet. 4 - Økonomi Rakkestad kommune går inn i en økonomisk krevende omstillingsprosess hvor det av ulike årsaker blant annet merutgifter og overskridelser i deler av virksomheten, nytt inntektssystem og kommunereformen er nødvendig å gjøre større budsjettreduksjoner. I 2015 kostet «Jobbsjansen» Rakkestad kommune regulært kr i kjøp av tjenester fra Rause AS. For øvrig påløp utgifter til kurs, arbeidstøy, utstyr og drivstoff til og avskrivning av bil. Rakkestad kommune tenker å bruke ca. et årsverk på «Jobbsjansen» også etter at den overtar driften av tiltaket dog slik at ressursene skaffes til veie ved omdisponering av personell i organisasjonen. I tillegg til at oppgaver på det aktuelle området blir løst, hjelper det til med å realisere helt nødvendige økonomiske omstillinger i kommunen fra Jobbsjansen dagens ordning Rause AS har følgende opplegg for «Jobbsjansen»: - En enkel startsamtale med brukere av ordningen hvor innholdet er: Forventninger til/om oppmøte. Fravær. Side 20 av 27

21 Sak 32/16 Hvordan den enkelte bruker skal forholde seg til Rause AS. Hvilke tilbud den enkelte bruker kan få ved Rause AS ut fra vedkommendes begrensinger og interesser. - Rause AS leverer oppmøtelister til NAV Rakkestad en gang i uka. - En arbeidsleder i selskapet sørger for fordeling av arbeidsoppgaver gjennom uka, utkjøring av brukere til ulike oppdrag og opplæring og oppfølgning av arbeidsutførelsen. - De løpende tilbakemeldinger om brukernes fungerende skjer muntlig. - Rause AS gir etter to måneder en skriftlig evaluering av deltakerne og en sluttrapport to uker etter at de har sluttet i tiltaket. Rause AS har i stor grad hatt teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen i Rakkestad kommune som oppdragssted for de aktuelle brukere av ordningen. Aktivitet handler om grøfte-/gressklipping, luking, linjerydding, maling m.m. Allerede i dag er det NAV Rakkestad som avklarer interesser/ønsker, motivasjon, hindringer, hva målet for den enkelte deltaker er, aktivitetskrav, restarbeidsevne, ny referanse, hvorvidt det er behov for tilrettelegging, språk m.m. NAV Rakkestad gjennomfører jobbsøk og karriererådgiving to halve dager i uka hvor det gis hjelp til å lage CV og søknader og trene på intervjusituasjoner. Brukerne får råd om hvordan arbeidsgivere bør kontaktes. NAV Rakkestad bistår også med å kontakte arbeidsgivere og ordne praksisplasser og lønnstilskudd i enkelte saker. Oppfølgning av arbeidsgivere skjer også fra NAV Rakkestad. Avtalen mellom Rakkestad kommune og Rause AS om «Jobbsjansen» omfatter ti aktive sysselsettingsplasser. Til sammen kan 25 personer være en del av ordningen. 6 - Jobbsjansen kommunal drift av tiltaket I «Jobbsjansen» er aktivitet i all hovedsak knyttet til oppdrag i kommunens teknikk-, miljøog landbruksseksjon. Det oppfattes av kommunen og flere i målgruppen for ordningen som et relativt ensidig opplegg. NAV Rakkestad vurderer at mulighetene for å differensiere tiltak og etablere individuelt orienterte tiltak og bredere tilbud er større om Rakkestad kommune tar fullt ansvar for ordningen selv. Som nevnt ivaretar kommunen allerede arbeidsgiverdialog og arbeidsgiverkontakt og bistår deltakere i «Jobbsjansen» med å lage CV og skrive søknader. Rakkestad kommune legger opp «Jobbsjansen» på en annen måte enn Rause AS når den helt overtar den fra selskapet. Det innebærer: - I mindre utstrekning blir «Jobbsjansen» konsentrert om «en enkelt målgruppe». Side 21 av 27

22 Sak 32/16 - Individuelle opplegg for deltakere fastsettes både i kommunale enheter og hos eksterne arbeidsgivere. - Flere kommunale seksjoner blant annet Skautun rehabiliterings- og omsorgssenter og teknikk-, miljø- og landbruk ønsker dialog for å finne fram til gode samarbeidsløsninger som er fordelaktige for alle involverte parter. - Mellom NAV Rakkestad og teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen var det tidligere et godt samarbeid om de oppgaver i «Jobbsjansen» som nå utføres av Rause AS. Disse brukergrupper står langt unna arbeidsmarkedet og trenger tett oppfølgning. Erfaringer viser at det er nødvendig med tilrettelegging i forhold til ønsker og interesser, motivasjons-arbeid og veiledning for å kunne stå i aktivitet over tid og på sikt bli økonomisk selvstendige. NAV Rakkestad mener at for å lykkes i større målestokk må det jobbes helhetlig med hele mennesket. Det krever innsats mot alle yrkeshindringer fra bolig, økonomi og helsesituasjon og til rus og andre lignende forhold. NAV Rakkestad vil ha jevnlige individuelle samtaler med brukerne for å avdekke og arbeide med arbeidshindringene og finne fram til veien videre. Det handler i denne sammenheng om å realitetsorientere den enkelte deltaker på samsvaret mellom kompetanse og jobbmuligheter og ikke mint arbeidslivets krav og forventninger. NAV Rakkestad vurderer at for denne målgruppen er en kombinasjon av praktisk arbeid og jobbsøk den beste kombinasjon av aktivitet. Ønske om og motivasjon for å komme i arbeid er avgjørende for å lykkes i «Jobbsjansen tiltaket». Deltakerne skal møtes med respekt og være aktive i utforming av sin egen plan. En del i målgruppen har ikke den beste formalkompetansen og heller ikke de mest innholdsrike CV ene. Veien til jobb vil derfor ofte gå via praksisplass. NAV Rakkestad søker eksterne bedrifter aktivt om praksisplasser. En rekke erfaringer viser at det det har best effekt å plassere personer i reelle arbeidssituasjoner for så å gi nødvendig oppfølging og opplæring. Såkalt «Place and train». NAV Rakkestad bruker veilederressurser overfor både arbeidsgiver og deltaker i slike tiltak. Kunnskaper om jobbsøkerprosessene, CV- og søknadsskriving, intervjutrening, informasjon om arbeidsmarkedet m.m. vil som i dag bli sørget for gjennom NAV Rakkestads egne jobbklubber. En forskjell er dog at det er samme veileder som deltar i jobbklubben som har den øvrige oppfølgingen av deltakerne. På denne måte skaffer NAV Rakkestad seg en bredere kunnskap om deltakerne. Tiltaket har ikke en fast varighet for deltakeren. En løpende dialog mellom veileder i «Jobbsjansen» og øvrige aktuelle veiledere, vil sørge for at deltakeren overføres til annen veileder når dette er riktig. I lang tid har «Jobbsjansen» utført oppgaver for teknikk-, miljø- og landbruksseksjonen som enten ikke hadde blitt tatt hånd om eller som bare i liten grad ville blitt ivaretatt. Når ordningen nå revideres og legges om, er det å påregne noe tap i utførelse av de «ekstraordinære forefallende oppgaver» på aktuelle områder. Det medfører ikke Side 22 av 27

23 Sak 32/16 konsekvenser for ordinær og lovpålagt virksomhet i seksjonen. Teknikk, miljø og landbruk mener da også at det for «Jobbsjansen» i ny drakt er rom for deltakelse innenfor både vaktmestertjenestene, renhold, eiendomsforvaltning og grønt og parkanlegg. Dette til gjensidig nytte for Teknikk, miljø og landbruk, NAV Rakkestad, brukere av NAV og kommunens øvrige innbyggere. Antall brukere av de ulike tjenester vil variere fra periode til periode. 7 - Andre effekter av kommunal drift av Jobbsjansen Fra kommunal side er det flere fordeler og andre effekter av selv å overta tiltaket: Mer helhetlig oppfølging av deltakerne Ved å drifte tiltaket selv vil veileder både gjennomføre kartlegging, oppfølgingssamtaler, jobbklubb og dialog med arbeidsgivere. Dette gir en langt bedre og mer helhetlig kunnskap om deltakeren, noe som gir mulighet til å utforme et individuelt og hensiktsmessig tilbud. Større fagmiljø Veileder er en del av NAV Rakkestads fagmiljø og drar nytte av all den kompetansen som er på kontoret. Ikke minst vil dette gjelde i forhold til arbeidsmarkedet. Veileder får støtte fra markedsteam fra Indre Østfold og andre deler av Østfold. Kunnskap tilbake til kontoret En følgeeffekt av å drifte tiltaket selv er særlig knyttet til kompetanseoverføring tilbake til kontoret. Spesielt gjelder det markedskompetanse men også de veiledningstekniske erfaringer som er en del av resultatet av en slik type oppfølging. Større fleksibilitet i forhold til bruk av ressursene I den tid som Rakkestad kommune har kjøpt tjenesten av Rause AS har det i lange perioder vært lite deltakere i tiltaket. Rakkestad kommune har ikke kunnet nyttiggjøre seg av den kapasitet som arbeidsleder har hatt ledig. Det endrer seg når kommunen selv drifter «Jobbsjansen». Veileder kan bidra på andre måter på kontoret for eksempel med aktivt markedsarbeid eller kortere oppfølging av sosialhjelpsmottakere/arbeidssøkere som ikke er i tiltaket. Kunnskap og tilgang til hele NAV Rakkestads tiltaksvifte En veileder i NAV Rakkestad har kunnskap om og tilgang til hele NAV systemets tiltaksvifte. Dette gir gode muligheter til å gi et individuelt og hensiktsmessig tilbud til deltakerne. Bedre kjennskap til NAV s virkemidler og ytelser kan fremskynde en overgang til statlige ordninger som er riktigere enn sosialhjelp. Felles saksbehandlingsverktøy Som det er i dag er det lite overføring av informasjon relatert til den enkelte deltaker. Det meste av tilbakemeldinger fra Rause AS til både brukere og NAV Rakkestad foregår muntlig, Side 23 av 27

24 Sak 32/16 og i beste fall blir det videre notert inn i egne saksbehandlingsverktøy. Ved å drifte tiltaket selv vil all oppfølging dokumenteres direkte i kommunens systemer. Dette sikrer mer og bedre dokumentasjon og gir mindre sårbarhet ved for eksempel fravær og sykdom. Tilsvarende oppgaveløsninger i andre kommuner Som nevnt var Rakkestad kommune (2012) tidlig ute med sitt «Jobbsjansen tiltak». Senere har andre kommuner kommet til. Det er flere varianter av måter oppgavene blir løst på. Askim kommune drifter i dag et tilsvarende tiltak internt. De har 1,6 stillingshjemler og 60 deltakere i ordningen, og rapporterer om gode resultater på området. Askim kommune trekker spesielt frem god kompetanseutnyttelse på kontoret, bedre tilbud til deltakerne og styrket markedsarbeid som store gevinster ved å ha «Jobbsjansen» i egen regi. Det pågår også (siden 2013) et nasjonalt 3-årig forsøk i utvalgte NAV-kontorer hvor NAVkontorene selv utfører oppfølgings- og avklaringstjenester som tidligere har blitt gjort av arbeidsmarkedsbedrifter. Foreløpige resultater viser at NAV-kontorene som gjør arbeidet selv har bedre resultater enn arbeidsmarkedsbedriftene, de utfører oppgaven billigere, det er tettere samarbeid rundt deltakerne, tettere samhandling med arbeidsgivere, bedre tilpassede tjenester, raskere leveranse av tjenester overfor deltakere og det gir ringvirkninger for NAVkontoret særlig innenfor markedsarbeidet. 8 - Rådmannens vurderinger Rådmannen viser til saksframlegget sine punkter 1 7 som viser at det er sterke faglige argumenter og begrunnelser for at Rakkestad kommune bør overta «Jobbsjansen» og drive den videre i egen regi fra NAV Rakkestad mener rett og slett at kommunen løser oppgavene bedre selv enn det som Rause AS har mulighet for. Rådmannen er enig i denne konklusjonen, og går inn for at Rakkestad kommune ekspederer oppsigelse av avtalen med virkning fra nyttår. Den møteserie med involverte seksjoner som ble holdt i sammenheng med den mulige avviklingen av «Jobbsjansen avtalen», underbygger at det ikke er tilfredshet i kommunen (hos oppdragsgiver) med den måte som ordningen fungerer og oppgavene blir løst på. Av den grunn bør samarbeidet med Rause AS på det aktuelle området opphøre Rådmannen mener at Rakkestad kommune ivaretar sine forpliktelser etter «lov om sosiale tjenester» 20 (Bruk av vilkår) langt bedre og mer helhetlig ved å ivareta dem fullt ut på egen hånd. At kontrakten ble reforhandlet i andre kvartal d.å. og sagt opp ved halvårsskiftet det samme år, er beklagelig. Det kan dog ikke tillegges noen avgjørende vekt, all den tid det som nevnt er gode faglige begrunnelser for å gjøre det. For rådmannen er det dessuten viktig at overtakelse av driften av «Jobbsjansen» bidrar til å muliggjøre en nødvendig økonomisk omstilling for kommunen i størrelsesorden kr fra Som situasjonen tegner til å bli noen år framover, kan Rakkestad kommune ikke la denne mulighet gå fra seg. Side 24 av 27

25 Sak 33/16 SØKNAD OM PERMISJON FRA POLITISKE VERV KOMMUNESTYRET, HELSE- OG OMSORGSUTVALGET, FORMANNSKAPET, SUPPLERINGSVALG Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 033 Arkivsaksnr. 16/3618 Saksnr. Utvalg Møtedato 82/16 Formannskapet /16 Kommunestyret Rådmannens forslag til vedtak 1. Kjersti Skartveit innvilges 1 års permisjon fra verv som Kommunestyrerepresentant Medlem og nestleder i Helse- og omsorgsutvalget Vararepresentant i Formannskapet. i perioden Permisjonen er gitt med hjemmel i kommunelovens 15, nr Som medlem av Helse- og omsorgsutvalget for permisjonsperioden velges:.. 4. Som nestleder i Helse- og omsorgsutvalget for permisjonsperioden velges:.. 5. Som vararepresentant til formannskapet i permisjonsperioden velges:.. 6. Ardiana Shabani Ibrahimi rykker opp som representant til kommunestyret i permisjonsperioden. Etterfølgende vararepresentanter rykker tilsvarende opp en plass. Behandling i Formannskapet den sak 82/16 Behandling Representanten Knut-Magne Bjørnstad (Ap) fremmet følgende forslag: Tina Ødegård Holt velges som medlem og nestleder i Helse- og omsorgsutvalget. Etterfølgende vararepresentanter i formannskapet rykker opp en plass, og som 5. vararepresentant i permisjonsperioden velges Ardiana Shabani Ibrahimi. Side 25 av 27

26 Sak 33/16 Formannskapets innstilling til kommunestyret 1. Kjersti Skartveit innvilges 1 års permisjon fra verv som Kommunestyrerepresentant Medlem og nestleder i Helse- og omsorgsutvalget Vararepresentant i Formannskapet. i perioden Permisjonen er gitt med hjemmel i kommunelovens 15, nr Som medlem av Helse- og omsorgsutvalget for permisjonsperioden velges: Tina Ødegård Holt. 4. Som nestleder i Helse- og omsorgsutvalget for permisjonsperioden velges: Tina Ødegård Holt. 5. Etterfølgende vararepresentanter i formannskapet rykker opp en plass, og som 5. vararepresentant i permisjonsperioden velges: Ardiana Shabani Ibrahimi 6. Ardiana Shabani Ibrahimi rykker opp som representant til kommunestyret i permisjonsperioden. Etterfølgende vararepresentanter rykker tilsvarende opp en plass. Vedlegg 1. Samlet saksfremstilling valg av formannskap Samlet saksfremstilling valg av helse- og omsorgutvalget Utrykt vedlegg: 1. Søknad om fritak fra politiske verv, datert Samlet saksfremstilling godkjennelse av kommunestyrevalget Bakgrunn Rakkestad kommune har mottatt søknad fra Kjersti Skartveit om 1 års permisjon fra sin politiske verv i Rakkestad kommune. Hun er valgt som representant til kommunestyret, medlem og nestleder i Helse- og omsorgsutvalget og vararepresentant til Formannskapet. Det søkes om permisjon på grunn av helsemessige årsaker. Legerklæring er vedlagt søknaden. Hjemmel Kommuneloven 15, nr. 2. Side 26 av 27

27 Sak 33/16 Kommunelovens 16. Kommunestyret gjør vedtak i saken. Andre faktaopplysninger Kommunelovens 15 regulerer fritak fra verv. Paragrafens nr. 2 sier: Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for en kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. I kommentarene til paragrafen heter det om «fritaksgrunn» blant annet: Fritaksgrunn vil i første rekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Kommunelovens 16 regulerer opprykk og nyvalg. Administrasjonens vurdering Rådmannen forholder seg i dette tilfellet til kommentarene til lovteksten og vil anbefale at Kjersti Skartveit gis 1 års permisjon fra vervet som kommunestyrerepresentant, medlem og nestleder i Helse- og omsorgsutvalget og vararepresentant til formannskapet av helsemessige årsaker. Ved forholdsvalg skal det suppleres fra samme gruppe som den uttredede tilhørte. Reglene om kjønnsrepresentasjon gjelder også ved suppleringsvalg. Når det gjelder kommunestyret er bestemmelsene slik at varamedlemmene fra vedkommende gruppe rykker opp i den nummerorden de er valgt. Side 27 av 27