Økonominytt fra Fylkesmannen Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt
Økonomisk utvikling Innhold Utvikling i tjenesteproduksjonen Befolkningsutvikling Kommunereformen
Økonomisk status i kommunene i Troms I ROBEK Torsken Nordreisa Storfjord Lenvik I faresonen, har merforbruk Kvæfjord Gratangen Karlsøy Tranøy Nylig hatt underskudd/ meget begrenset handlingsrom el. sårbar økonomi Skjervøy Harstad Salangen Ibestad Kåfjord Lyngen Målselv Bardu Skånland Tromsø Sørreisa Akseptable driftsresultat, men (noe) begrenset handlingsrom Kvænangen Berg Dyrøy Lavangen Balsfjord
Økonomisk utvikling i 2013 i korte trekk Nedgang i netto driftsresultat fra 2,4 % til 1,7 % i 2013, men forbedring når en justerer for premieavviket (1,6 % i 2013 vs. 1,2 % i 2012) Liten styrking av disp.fond (2,0 %, opp 0,5 prosentpoeng), men fortsatt altfor lavt Kvænangen opp fra 0 til 19,6 % (30 mill. kr) Høy og fortsatt økende lånegjeld: 90,3 % pr. 2013, opp 0,5 prosentpoeng (Troms u/ Tromsø: 85,8 %, opp 2 prosentpoeng.)
Netto driftsresultat 3,5 % 3,0 % 2,5 % 2,3 % 3,0 % 2,6 % 2,5 % 2,1 % 2,4 % 2,9 % 2,8 % 2,2 % 2,7 % 2,0 % 1,5 % 1,9 % 1,4 % 1,4 % 1,7 % Troms Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo 1,0 % 0,5 % 0,4 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013
Netto driftsresultat justert for premieavvik 3,0 % 2,8 % 2,5 % 2,5 % 2,0 % 1,8 % 1,9 % 1,9 % 1,5 % 1,5 % 1,5 % 1,3 % 1,6 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 1,6 % Troms Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo 1,0 % 0,5 % 0,5 % 0,2 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013
Netto lånegjeld 100% 90% 88,7 % 91,5 % 81,6 % 90,4 % 83,7 % 89,5 % 90,3 % 85,8 % 82,8 % 80% 70% 76,5 % 68,7 % 72,6 % 74,0 % 74,4 % 75,9 % Troms Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo 60% 50% 40% 2009 2010 2011 2012 2013
Premieavviket 8,0 % 7,0 % 6,0 % 5,0 % 4,0 % 3,9 % 4,4 % 4,7 % 5,3 % 5,2 % 5,3 % 5,0 % 4,5 % 3,9 % 6,5 % 6,9 % 6,8 % 7,0 % 6,3 % 6,0 % Troms Troms u/ Tromsø 3,0 % Landet u/ Oslo 2,0 % 1,0 % 0,0 % 2009 2010 2011 2012 2013
Noen fakta fra regnskap 2013 Alle kommuner har fastsatt regnskapet innen 30.6. 13 kommuner avla årsregnskapet innen fristen 11 kommuner forsinket 22 kommuner rapporterte KOSTRA-tall i tide til å komme med i publiseringen 17.3.
Noen fakta fra regnskap 2013 Revisjonsberetninger 8 kommuner med normalberetning 10 kommuner med beretning med presiseringer og andre forhold 6 kommuner med beretning med modifikasjoner Sykefravær 2013: varierer fra 7,9 % (Tranøy) til 12,97 % ( Berg) Garantiansvar: 790 mill. kr. pr 2013 (6 % av brutto driftsinntekter)
Økonomisk status i 2014 Budsjettert netto driftsresultat 0,67 % i gj.snitt for Troms og 0,73 % for Troms u/ Tromsø Lavere vekst i skatteinntekter lokalt Veksten i skatteinntektene i makro er pr. juli på 2/3 av budsjett (RNB) 1,1 mrd. kr. i mindre skatteinntekter nasjonalt = mindre til inntektsutjevning
Kommunenr Kommune Status siste øk.rapport Status pr. 1902 Tromsø Negativt avvik på 66,9 mill. kr. ift. revidert budsjett 1. kvartal 1903 Harstad Merforbruk på 50,5 mill. kr. på drift 1. tertial 1911 Kvæfjord Netto mindreutgift på 2,106 mill. kr. Mindreforbruk på alle rammer, men betydelig svikt i inntektene 1. tertial 1913 Skånland Driften ser vanskelig ut - rammekutt på flere tjenester. 1. tertial 1917 Ibestad Anslått resultat 31.12.2014: merforbruk på 1,9 mill. kr. Mai 1919 Gratangen Drifter i balanse 1. tertial 1920 Lavangen Mindreforbruk på 363 890 pr. 1. tertial 1. tertial 1922 Bardu Forventes merforbruk på 5,6 mill. kr. i 2014 1. tertial 1923 Salangen Driften er i balanse ved utgangen av rapporteringsperioden 1. tertial 1924 Målselv Netto driftsresultat er på -1,4 mill. kr. Avvik på 2 mill. kr. mot budsjett 1. tertial 1925 Sørreisa Merforbruk på 3,5 mill. kr. 1. tertial 1926 Dyrøy En del forhold som en ikke har full oversikt over, og som virker negativt på den økonomiske utviklingen 1. tertial 1927 Tranøy Forventet merforbruk på 2,130 mill. kr. for 2014 1. kvartal 1928 Torsken Positivt avvik på 1 mill. kr. pr. 1. kvartal 1. kvartal 1929 Berg Har foreløpig ingen skriftlige økonomirapporter for 2014 1931 Lenvik Styrer mot merforbruk på 15 mill. kr. 22.mai 1933 Balsfjord Netto mindreforbruk på 0,9 mill. kr. pr 30.4. 1. tertial 1936 Karlsøy Ubalanse på 7 mill. kr. 1. tertial 1938 Lyngen Negativ avvik på 3,4 mill. kr 1. tertial 1939 Storfjord I balanse iht. periodisert budsjett 1. tertial 1940 Gáivuotna Kåfjord Positivt avvik på 4,3 mill. kr. 1. tertial 1941 Skjervøy Ubalanse - totalt innmeldt behov 3,104 mill. kr 1. tertial 1942 Nordreisa Negativt avvik på 12,47 mill. kr - reelt avvik 97 386 1. kvartal 1943 Kvænangen Driften holdes godt innenfor vedtatte budsjettrammer - ikke grunnlag for spesielle tiltak 1. tertial
Utvikling i tjenesteproduksjonen i Troms Nedgang antall barn 1-5 år 2009-2013 på 0,7 % (1-2 åringer ned 8,6 %) Grunnskolebarn (6-15 år): ned 3,5 % (6 % u/ Tromsø) Antall over 67 år: + 13 % (+ 10,5 % for Troms u/ Tromsø)
Barnehage Stabilisering av produksjonen Dekningsgraden for barn 1-2 år noe ned, men noe opp for de eldste barna Økning i andel barn med oppholdstid > 33 timer Økning i andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd. og andel assistenter med relevant utdanning
Grunnskole Fortsatt høyere andel spes.undervisning i Troms enn landsgj.snittet (9 % vs. 8,4 %) Nedgang i Troms siste 5 år (færre elever og færre timer), økning på landsbasis Mindre gruppestørrelser i Troms enn landsgj.snittet (11,9 og 10,6 u/ Tromsø, vs. 13,1) Men større prosentvis økning i gruppestørrelsen i Troms enn for landet som helhet siste 5 år
Pleie og omsorg stor aktivitetsvekst 2009-2013: Økning i antall mottakere på 8 % Flere eldre innbyggere 9 % økning i antall yngre tjenestemottakere 19 % for de < 67 år. Bef.økning 2,6 % i samme periode Større vekst i antall beboere i boliger med heldøgns bemanning (+ 11 %) enn antall beboere i institusjon (+ 3 %)
Barnevernstjenesten har økt i omfang Økning i antall undersøkelser og barn med tiltak 2009-2011, deretter noe nedgang Jevn økning i antall stillinger siden 2011 - øremerket tilskudd Større andel barn 0-17 år mottar hjelp fra barnevernet i Troms (6,0 % og 6,6 % u/ Tromsø i 2013) enn landsgj.snittet (4,8 %) Økning i andel undersøkelser med saksbehandlingstid over 3 mnd (fra 20,2 % i 2012 til 28,8 % i 2013)
Sosialtjenesten økning i antall mottakere Antall mottakere opp 4,8 % siste 5 år (10,2 % for Troms u/ Tromsø. Landet 3,9 %) Størst økning blant yngre sosialhjelpsmottakere (10,6 % og 16,8 % for Troms u/ Tromsø) Betydelig økning i antall årsverk (80,2 % og 18,1 % u/ Tromsø, spesielt i Tromsø kommune (kan ha sammenheng med hvilke tjenester som legges til NAV-kontoret)
Befolkningsframskrivinger (SSB) Prosentvis endring fra 2014 til 2020 Prosentvis endring fra 2014 til 2040 Folketall pr. 1.7.2014 Folketall i 2020 Folketall i 2040 Tromsø 72 192 76 025 5,3 % 83 768 16,0 % Harstad 24 569 25 508 3,8 % 28 300 15,2 % Kvæfjord 3 103 3 211 3,5 % 3 543 14,2 % Skånland 2 937 3 058 4,1 % 3 251 10,7 % Ibestad 1 406 1 450 3,1 % 1 499 6,6 % Gratangen 1 134 1 143 0,8 % 1 123-1,0 % Lavangen 1 010 992-1,8 % 919-9,0 % Bardu 4 033 4 049 0,4 % 4 165 3,3 % Salangen 2 240 2 291 2,3 % 2 406 7,4 % Målselv 6 705 6 955 3,7 % 7 719 15,1 % Sørreisa 3 454 3 595 4,1 % 3 892 12,7 % Dyrøy 1 168 1 118-4,3 % 974-16,6 % Tranøy 1 547 1 496-3,3 % 1 420-8,2 % Torsken 899 853-5,1 % 754-16,1 % Berg 898 922 2,7 % 873-2,8 % Lenvik 11 540 12 150 5,3 % 13 578 17,7 % Balsfjord 5 680 5 870 3,3 % 6 588 16,0 % Karlsøy 2 321 2 339 0,8 % 2 272-2,1 % Lyngen 2 984 2 876-3,6 % 2 637-11,6 % Omasvuotna Storfjord Omasvuonon 1 928 2 054 6,5 % 2 260 17,2 % Gáivuotna Kåfjord 2 197 2 221 1,1 % 2 163-1,5 % Skjervøy 2 902 2 914 0,4 % 3 023 4,2 % Nordreisa 4 864 5 113 5,1 % 5 769 18,6 % Kvænangen 1 223 1 187-2,9 % 1 071-12,4 % Troms 162 934 169 390 4,0 % 183 967 12,9 % Troms u/ Tromsø 90 742 93 365 2,9 % 100 199 10,4 % Hele landet 5 137 679 5 450 104 6,1 % 6 323 562 23,1 %
Skjønnsmidler 2014: Frist for søknad om kriseskjønnsmidler er 1. oktober 2015: Basisramme på 1,291 mrd. kr. samlet sett Reduksjon på 100 mill. kr (10 %) fra 2014. 100 mill. kr. legges over i innbyggertilskuddet Skjønnsrammen for Troms fastsettes i statsbudsjettet Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) inn i basisrammen Forenkling av retningslinjer
KOMMUNEREFORMEN
Hvorfor kommunereform? Oppdelte byområder Kapasitet og kompetanse Lokaldemokrati under press: - interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring Utfordringer for både store og små kommuner
Kommunereformens mål Gode og likeverdige tjenester Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati
Antall kommuner
Løp 1: Rask utredning/kommunesammenslåing vedtak i kgl. res. På sentralt nivå - Regjering/departement Kommuneprop. 2015 Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver) Stortingsmelding om nye oppgaver Departementet vurderer om foreslåtte sammenslåinger er i tråd med reformens mål Kongelig resolusjon for sammenslåinger etter løp 1 som er i tråd med målene for reformen eller ikke er for omfattende Kommuneprop. 2017 nytt inntektssystem Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des. 2014 Våren 2015 Høst 2015 Vår 2016 1.1.2018 På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart regionale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere formidling til Fylkesmannen Slutt utredningsperiode løp 1 Likelydende vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter mv.) Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar) Ikrafttredelse ny kommune (Inndelingslova 25 og 26)
(Inndelingslova 25 og 26) Løp 2: Lengre utredning/kommunesammenslåing vedtak i Stortinget På sentralt nivå Storting/regjering/departement Kommuneprop. 2015 Politisk behandling kommunereform (innstilling kommunalkomiteen og vedtak i Stortinget) Ekspertutvalgets sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver Stortingsmelding om nye oppgaver Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur, nye oppgaver for kommunene og nytt inntektssystem Stortingsbehandling av prop. Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des. 2014 Våren 2015 Sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer 2017 2019 1.1.2020 På lokalt nivå Kommunene og Fylkesmannen Oppstart regionale prosesser Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere Slutt utredningsperiode løp 2 Vedtak i kommunestyrene om sammenslåing formidling til FM Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter mv.) Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt ønske, kan sammenslåinger iverksettes fra 1.1.2019) Oppsummering og vurdering av FM formidling til KMD Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver og ansvar)
Kommunereformen i Troms - organisering Prosjekteier Fylkesmannen i Troms Styringsgruppe Fylkesmann Prosjektleder Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens Økonomirådgiver (sekretær) Prosjektgruppe Fylkesmannens prosjektleder Fylkesmannens økonomirådgivere (ivaretar også sekretærfunksjonen) KS Rådgiver Ressursgruppe Fylkesmannens ledergruppe Kompetansesenteret for distriktsutvikling Sametinget? Fylkeskommunen?
Aktiviteter i utredningsperioden Møte med ordførere og rådmenn 18. juni 2014 Oppstartsmøte med KS 26. august: enighet om prosjektorganisering og prosjektplan Regionvise informasjonssamlinger for alle folkevalgte neste og påfølgende uker (uke 37-38 2014) Behandling av kommunereformen i kommunestyret høst 2014 Vedtak om hvem det skal utredes sammenslåing med Utarbeide utfordringsbilde/analyse Informasjon og folkehøring
Økonomiske virkemidler i reformperioden Dagens virkemidler videreføres med en litt annen innretning enn i dag: Dekning av engangskostnader Reformstøtte Inndelingstilskudd I tillegg: helhetlig gjennomgang av inntektssystemet ses i sammenheng med reformen
Dekning av engangskostnader Standardisert modell uten søknad Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere: Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen 0-19 999 innbyggere 20-49 999 innbyggere 50-99 999 innbyggere Over 100 000 innbyggere 2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill. 3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill. 4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill. 5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.
Reformstøtte Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak Nå: reformstøtte, benyttes fritt Standardisert modell, ingen søknad Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte 0-10 000 innbyggere? 10-14 999 innbyggere 5 mill. 15 000-29 999 innbyggere 20 mill. 30 000-49 999 innbyggere 25 mill. Over 50 000 innbyggere 30 mill.
Inndelingstilskuddet Videreføres som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018) Kompensasjon for bortfall av: Basistilskudd (12,3 mill. i 2014) Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd Beholder tilskuddet i 15 år + nedtrapping over 5 år Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes
Eksempel Komm. A: 14 000 innb. Komm. B: 2 500 innb., småkommunetilskudd Ny kommune: 16 500 innb. Inndelingstilskudd: Basistilskudd: 12,3 mill. Småkommunetilskudd: 5,3 mill. (dvs. ikke i tiltakssonen) = 17,6 mill. x 15 år (+nedtrapping 5 år) Engangskostnader: 20 mill. Reformstøtte: 20 mill.
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN!