Vedlegg 21 Utviklingsplan
Forord Utviklingsplanen er et sentralt dokument som gjennom klare prioriteringer skal understøtte strategisk plan og således bidra til at Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører når sine mål. Dokumentet tar innover seg tiltak innenfor hvert målområde, i tråd med føringer gitt av Kunnskapsdepartementet (KD) angitt i årlige tildelingsbrev. Uviklingsplanen er et plandokument som utarbeides/ revideres av ledergruppen (VLG). Revisjon foretas i løpet av høstterminen hvert år. Det er avdelingsleders ansvar å utarbeide handlingsplaner med utgangspunkt i utviklingsplanen. Oppfølgingsdimensjonen er en årlig foreteelse, der VLG foretar nødvendige justeringer i tråd med kvalitetsforbedringer og føringer gjort av KD. Oppfølgingen skjer primært med fokus mot resultatrapport 1. halvår, som styrebehandles og oversendes KD og Riksrevisjonen. Utviklingsplanen legges fram for fagskolestyret for styrebehandling i oktober måned hvert år. Utviklingsplanen inngår som del av budsjettunderlaget ved innsending av budsjettforslag for år x, samt ved budsjettprosesser for nytt virksomhetsår. Utviklingsplanen er et dynamisk dokument og er i stadig utvikling. Nye målkrav og tiltak vil tilkomme i arbeidsprosessen. Etablert 2008. Revidert den 14. januar 2011. Behandlet i Veas ledergruppe (VLG) den 18. januar 2011. Behandlet i Medbestemmelsesmøte (MB) med de Tillitsvalgte den 2. februar 2011. Vedtatt i fagskolestyret 8. februar 2011. Utviklingsplan Side 2 av 60
Innhold FORORD... 2 INNHOLD... 3 DEL 1:... 5 1. INNLEDNING... 6 2. VÅR VISJON OG VÅRT VERDIGRUNNLAG... 7 DEL 2:... 9 3. SÆRSKILTE SATSINGSOMRÅDER FOR SKOLEÅRET 2011/12... 10 3.1 Pedagogisk utvikling... 10 a. Utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier... 10 b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer KSS... 11 c. IKT og IKT i opplæringen... 12 d. Kompetanseheving: kompetanseplanlegging og -utvikling... 13 e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører... 13 3.2 Særskilte fagspesifikke satsninger... 14 a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen... 14 3.3 FDV utvikling... 14 a. Forvaltning, drift og vedlikehold... 14 3.4 Omdømmebygging... 14 a. Internasjonalt, nasjonalt og regionalt... 14 DEL 3:... 16 4. MÅL OG TILTAKSOVERSIKT... 17 4.1 Hovedmål 1: Tilby utdanning med høg kvalitet... 17 a. Institusjonsnivå... 17 b. Studieadministrasjon... 19 c. IKT... 21 d. Økonomiforvaltning... 22 e. Forvaltning av personalressurser... 23 f. Markedsføring og kommunikasjon... 24 g. Bibliotek... 25 h. Produksjonsavdelingen... 26 i. Teknisk driftsavdeling... 28 J. Rapportering - gjennomstrømming... 29 k. Rapportering - studenttilfredshet... 29 4.2 Hovedmål 2: Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp... 30 a. Institusjonsnivå... 30 b. Studieadministrasjon... 32 c. IKT... 33 d. Markedsføring... 34 e. Produksjonsavdelingen... 36 f. Teknisk driftsavdeling... 37 g. Rapportering utviklingen i studenttall... 38 4.3 Hovedmål 3: Videreutvikle kompetanseutvikling for ansatte... 39 a. Institusjonsnivå... 39 b. Studieadministrasjon... 41 c. Bibliotek... 42 d. IKT... 43 Utviklingsplan Side 3 av 60
e. Produksjonsavdelingen... 44 f. Teknisk driftsavdeling... 45 g. Rapportering - kompetansehevingstiltak... 46 4.4 Hovedmål 4: Faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer... 47 a. Institusjonsnivå... 47 b. Studieadministrasjon... 49 c. IKT... 50 d. Produksjonsavdelingen... 51 e. Teknisk driftsavdeling... 52 f. Rapportering faglig utviklende samarbeid nasjonalt og internasjonalt... 53 DEL 4: VEDLEGG... 54 a. Innføring av nytt arkivsystem... 55 b. Innføring av nytt/ videreutvikling av eksisterende studieadministrativt system... 55 c. Videreutvikling av eksisterende bygningsmasse... 55 d. Videreutvikling av infrastruktur... 56 e. Personal- og økonomiforvaltning... 58 f. Markedsføring... 58 g. Ny IA avtale... 59 h. Regnskapsprinsipp... 60 Utviklingsplan Side 4 av 60
Del 1: Visjon og verdigrunnlag Utviklingsplan Side 5 av 60
1. Innledning Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er den eneste statlige eide og finansierte fagkolen i Norge. Fagskolens elever og studenter er p. d. d fordelt på tre hovedretninger, blomsterdekoratørfaglige -, gartnerfaglige - og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram med følgende programområder; VG 2 blomsterdekoratør Blomsterdekoratør for voksne heltid Blomsterdekoratør for voksne - deltid Botanisk design- heltid Botanisk Design - deltid Gartnerutdanning for voksne - deltid Park- og hagedrift deltid 3 år Anleggsgartnertekniker- 2 år Utviklingsplanen må hele tiden ta innover seg endringer og konsekvenser som følge av dette, - det være seg nye føringer gitt av KD og /eller endringer i studieportefølje som følge av avvikling og/eller etableringer av nye studier, endringer i markedet og bransjens behov samt konsekvenser av en eventuell fremtidig fagområdegodkjenning. Vea - Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører er opptatt av at elevene/ studentene skal få et godt læringstilbud med grunnlag for god læring. Utdanningsvalg, gjennomføring og læringsutbytte er avhengig av gode rammer for opplæringen og høy kvalitet på utdanningstilbudet, - ikke minst gjennom lærernes kompetanse og engasjement. Veas fremste målsetting er å gi yrkesrelevant utdanning av høy faglig og metodisk kvalitet i undervisning og veiledning, - med forankring i bransjene. Satsing på voksnes kompetanseutvikling er en viktig og sentral del av læring i et livslangt perspektiv. Forskning viser at det fortsatt er et behov i markedet og det synes å være bred politisk vilje til å satse på yrkesfag, noe som er både gledelig og høyst påkrevd for å kunne tilby relevant kompetanse til bransjer i utvikling og vekst. Livslang læring og muligheter for utdanning i voksen alder er viktige prinsipper i norsk utdanningspolitikk. Vårt mål er å tilrettelegge for voksne slik at de kan styrke sin kompetanse gjennom hele sin yrkeskarriere. Trivsel er en grunnleggende faktor for all god læring, samtidig er trivsel selvsagt ikke nok. Skolen forplikter å gi elevene en kvalitativ god opplæring, slik at elevene kan stå best mulig rustet til å møte de utfordringer de velger i et fremtidig yrkesliv. Dette er kun mulig med et kompetent personale som er motivert og godt oppdatert innen sine fagfelt. Ved vår skole har vi som målsetning å jobbe aktivt for å legge forholdene til rette for på best mulig måte sikre at læringsutbyttet blir best mulig. Et godt læringsmiljø er vesentlig for at kunnskapsformidling skal kunne skje på en god måte. Et hovedmål er å skape et slikt læringsmiljø hvor lærer og elev i fellesskap bidrar til god måloppnåelse. Et godt læringsmiljø forutsetter en god felleskapsfølelse. Et godt fellesskap skapes gjennom å bygge en plattform av felles verdier som danner grunnlaget for vår samhandling. Utviklingsplan Side 6 av 60
2. Vår visjon og vårt verdigrunnlag Vår fagskole har som målsetning å være en aktiv lærende organisasjon. En lærende organisasjon kjennetegnes av en bevisst endring av organisasjonen, en kultur som verdsetter kontinuerlig læring og fokuserer på kreativitet og fremgang gjennom kollektive og individuelle handlinger. Den lærende organisasjon må kunne mestre de utfordringer organisasjonen står overfor gjennom fokus på fem disipliner: Personlig dyktighet Felles visjon Mentale modeller Deling av kunnskap Helhetstenkning ( The Fifth Discipline ; Peter Senge,- 1994) En lærende organisasjon har en felles visjon som er gjennomgripende. Den deler mentale modeller og rydder i disse, den inspirer til samhandling og kunnskapsdeling, den har medarbeidere som trives og utvikles og den utvikler og deler årsak og virkningsdimensjoner for å skape helhetsforståelse i virksomheten. Vår visjon Den inspirerende grønne fagskolen Vårt virksomhetsgrunnlag Vea - en markedstilpasset og toneangivende fagskole som utdanner dyktige, synlige og ettertraktede utøvere innen grønne yrkesfag, - i et vakkert, engasjerende og annerledes miljø Våre kjerneverdier Vakker Engasjerende Annerledes Vea skal preges av faglig kunnskap og kvalitet i alle ledd. Vea skal kjennetegnes ved et aktivt, inspirerende og engasjerende læringsmiljø, som er rettet mot bransje, næringsliv og det enkelte individs behov. Veas kjernevirksomhet skal påvirkes gjennom de fire hovedsatsingsområdene gitt i tildelingsbrev av Kunnskapsdepartementet. Utviklingsplan Side 7 av 60
De fire hovedmålsettingene er; 1. Gi fagskoleutdanning med god kvalitet 2. Øke studenttallet gjennom fleksible og tilpassede studieopplegg 3. Heve kompetansen hos ansatte 4. Ha faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Disse fire hovedsatsingsområdene er gitt et antall ulike delmål med tilhørende tiltaksområder. Gjennom ulike innsatsfaktorer skal vi bidra til en så optimal ramme for læring som mulig. Gjennom fokuset på kvalitetssikring - KSS og kontinuerlige vurderinger/evalueringer, skal vi søke å bidra til et best mulig utbytte av læringen for den enkelte elev og student. De resultater som er oppnådd gjennom studieåret vil, i tråd med prinsippene for den lærende organisasjon, vurderes om det kreves små eller større justeringer av innretningen/ressursbruken. Utviklingsplan Side 8 av 60
Del 2: Satsingsområder Utviklingsplan Side 9 av 60
3. Særskilte satsingsområder for skoleåret 2011/12 3.1 Pedagogisk utvikling Vea har følgende hovedsatsingsområder innenfor pedagogisk utvikling for skoleåret 2011/2012: a. Videre utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier, utvikling av læremiddelressurser biblioteket som læringsarena b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer c. IKT og IKT i opplæringen, - utvikle fleksible læringsmetoder/fjernundervisning d. Kompetanseheving,- kompetanseplanlegging og - utvikling e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører a. Utvikling av fagskoleportefølje, - utvikle nye studier og videreutvikle eksisterende studier Fagskolen skal fortsette å utvikle tilbud om bærekraftige utdanninger som er etterspurt og samfunnsrelevante. Med bærekraftige studier forstås studier som rekrutterer, som er bransjeforankret og som uteksamineres til arbeidslivet. Det er derfor en klar målsetting å følge opp utviklingen og ivareta bransjenes behov for etter- og videreutdanning. Det er videre en målsetting at volumet på fagskolen skal oppjusteres, dog ikke slik at volum går på bekostning av kvalitet. Kraftig vekst i volum og tilbud på fagskolen må balanseres mot daglig drift og eventuell nedjustering av volumet på andre aktiviteter. Kjennetegn på måloppnåelse: Etter at 5- års planen for fagskoleportefølje er vedtatt av fagskolestyret, vil det foretas budsjettmessige prioriteringer for oppstart av nye fagskolestudier i tråd med 5- års planen og i samsvar med den utviklingsretning og progresjon som styret anser som relevant og hensiktsmessig for videreutvikling av eksisterende og etablering av nye fagskoletilbud. Utvikling av læremiddelressurser Det finnes allerede noe god litteratur/lærebøker som ivaretar deler av studiene på så vel gartnersom blomsteravdelingen. Vi ser imidlertid at dette ikke er dekkende nok, og det er et stort behov for å igangsette prosjekter med utarbeidelse av lærebøker. Dette vil være et viktig moment i å sikre kvalitet i tilbudet til studentene. Høsten 2010 ble det gjennomført en behovskartlegging i de pedagogiske teamene. Det vil videre utarbeides et konkret forslag til fremtidig utvikling av lærebøker/læremiddelressurser for fagskolen, som tas inn i utviklingsplanen Det er viktig at dette sees i sammenheng med utvikling av fleksible læringsmetoder/ fjernundervisning. Kjennetegn på måloppnåelse: Pedagogisk utviklingsleder på Vea skal sammen med avdelingsledere gartner- og blomsteravdeling være pådrivere for å utarbeide en plan for utvikling av læremiddelressurser, innen 1.6.2011. Planen iverksettes innenfor eksisterende ressurser høsten 2011. Oppstart av lærebokprosjekt tas inn i planer og budsjett for 2012. Utviklingsplan Side 10 av 60
Biblioteket som læringsarena Fagskolen har fått et nytt og tidsriktig fagbibliotek! Med bibliotek forstås et informasjons- og resurssenter med trykte og digitale ressurser samt kompetanse til å veilede i - og tilrettelegge bruken av ressursene. Det nye fagskolebibliotekets virksomhet skal utformes i overensstemmelse med skolens mål og visjoner for innholdet i undervisning og pedagogisk plattform. Veas mål i forhold til studenter, ansatte og eksterne brukere er å utvikle det nye fagskolebiblioteket til å bli en viktig læringsarena: En oase der læringslyst og kreativitet skal stimuleres. Kjennetegn på måloppnåelse: Biblioteket skal utvikle fagboksamlingen slik at den til enhver tid speiler studieporteføljen og de fag- og emneområder som fremkommer i studieplaner og i undervisningen. Dette må skje i nær dialog med de faglige tilsatte. Biblioteket skal utvikle fagbibliotekets tjenester slik at biblioteket fremstår som en sentral læringsarena som til enhver tid understøtter undervisningen, studentenes og de ansattes behov. b. Vurdering - kvalitetssikring gjennom kontinuerlige evalueringer KSS Vurdering: Vurdering er et virkemiddel for å nå kompetansemålene i læreplanen. De forskjellige delene av prøve- og vurderingssystemet har som formål å dekke ulike behov. Systemet åpner for å se sammenhenger som kan gi mer informasjon om opplæringen enn den enkelte prøve og vurdering bidrar med alene. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever og studenter ved avslutningen av opplæringen i faget. Vea skal ha fokus på vurdering! Det å gi elevene og studentene tydelige mål og kjennetegn på måloppnåelsen er et minstekrav og slik sett ufravikelig! Utfordringen for den enkelte pedagog er å sikre at det er god kommunikasjon med eleven/studenten om målsetninger og utviklingsperspektivene. Det å tilpasse sin undervisning til den enkelte elev og students forutsetninger er viktig og krevende. Gode periodeplaner er et viktig instrument for å skape perspektiver i kompetanseutviklingen. Lærerrollen, avdelingslederrollen og samspillet innen de enkelte fagmiljøene er viktige bidrag for å utvikle en vurderingskultur med faglig forankring. Pedagoger ved Vea skal være pådrivere i den faglige utvikling, pådrivere i utviklingen av gode læringsmiljøer og samhandlingsmodeller mellom fag på tvers av fag og mellom elev/student og lærer for å sikre gode resultater! Kjennetegn på måloppnåelse: Vea oppnår høyere score i undersøkelser på spørsmål rettet mot vurdering/ samhandling mellom elev/student og lærer. Det gjennomføres faglig utvikling innen - og på tvers av fagområder. Utviklingsplan Side 11 av 60
Vea gjennomfører egne undersøkelser i klasser og grupper hvor elevene og studentene utfordres på kjernen i vurderingsforskriften, og resultatene fra disse nyttes i medarbeidersamtalene mellom lærer og foresatt. Kvalitetssystem KSS: Fagskolens kvalitetssikringssystem ble godkjent av NOKUT den 23.06.10, og implementeringen av KSS startet i august 2010. Kvalitetssystemet ved fagskolen er et helhetlig sett av elementer som skal sikre og utvikle studiekvaliteten ved fagskolen. Det er utarbeidet rapportmaler, og KSS seminar avholdes i begynnelsen av januar hvert år. Et nyutviklet dataprogram skal bidra med å ivareta oppfølging og rapportering av kvalitetsindikatorene. Kjennetegn på måloppnåelse: Pedagogisk utviklingsleder skal sammen med de ansvarlige for de ulike prosessdokumentene sørge for at systemet genererer rapporter som forutsatt. Disse rapportene er grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i fagskolen gjennomføre KSS seminaret hvert år. På KSS seminaret 2012 skal alle undersøkelser og rapporter som forventes gjennomført i 2012, foreligge. utarbeide KSS årsrapport c. IKT og IKT i opplæringen For å møte kompleksitet og raske endringer i samfunnet må vi utvikle en digital kultur for læring. Digital kompetanse er en av de fem kjerneområdene i kunnskapsløftet. Det å integrere IKT helhetlig betyr at vi skal strebe etter å tilby elevene og studentene en mulighet til å bruke IKT fortrolig og innovativt, for å utvikle den digitale kompetansen de trenger for å oppnå personlige mål, og for å være interaktive deltagere i et globalt informasjons- og kompetansesamfunn. Vea har utviklet en egen IKT strategi som skal implementeres for å sikre at vi utvikler gode modeller for bruk av IKT i våre læringssituasjoner. Forventningene fra omgivelsene er at vi som skole nytter og utvikler gode rammer for bruk av IKT både i undervisningen og i det administrative arbeidet. IKT strategien løper parallelt med utviklingsplanen, og en vil gjennom økt fokus på opplæring sikre at ansatte ved skolen innehar et kompetansenivå som er forenlig med det å kunne gi den nødvendige kvaliteten i opplæringen! Kjennetegn på måloppnåelse: Utviklingsleder Ped IKT skal sammen med de ansatte på Vea være pådrivere i utviklingen i bruk av IKT i undervisningen. Minimumsstandarden for de ansatte ved Vea skal være oppnådd innen utløpet av skoleåret 2011. Utvikle fleksible læringsmetoder/fjernundervisning Det å fremstå som en moderne utdanningsinstitusjon krever at studentenes behov møtes både med tanke på form og innhold. Derfor er det et mål at arbeidet med nye fleksible opplæringsformer skal sikre et kvalitativt bedre læringsmiljø. Det er også et mål å dokumentere og samle fagskolens kompetanse og læringsressurser. Et annet viktig moment i denne sammenhengen er å øke og utvikle bransjetilpassede opplæringstilbud. Det er utarbeidet en strategisk plan for fleksibel opplæring med tiltaksplan som skal behandles i fagskolestyret. Utviklingsplan Side 12 av 60
Kjennetegn på måloppnåelse: Etter at strategisk plan for fleksibel utdanning er vedtatt i fagskolestyret, vil planens mål og tiltaksplan være styrende for konkretisering av mål/prioritering av aktiviteter. Målene legges da inn i dette dokumentet. d. Kompetanseheving: kompetanseplanlegging og -utvikling Ett av fagskolens overordnede mål som er gitt av Kunnskapsdepartementet og står nedfelt i virksomhetens tildelingsbrev er å heve kompetansen til de ansatte. For Vea som kunnskapsbedrift er medarbeiderne den viktigste ressursen, og kompetanse er det primære grunnlaget for Veas totale virksomhet. Skal fagskolen lykkes i forhold til nye og eksisterende krav og utfordringer, er det viktig med økt utviklings- og endringskompetanse i alle personalgrupper. Kompetanseplanlegging skal gjennomføres både på organisatorisk nivå og på medarbeidernivå. Kjennetegn på måloppnåelse: Det er en utfordring å forene Veas behov for kompetanse med den enkelte medarbeiders behov for egen utvikling og læring. Vea skal ha ordninger som legger forholdene praktisk til rette for kompetanseutvikling, herunder ordninger om permisjon og støtte til utgifter knyttet til kompetanseutvikling, jf. retningslinjer for kompetanseheving. Det er derfor utarbeidet en egen personal plan 2011-2013. For å nå overordnet målsetting er det avgjørende at Vea til enhver tid rekrutterer, utvikler, motiverer og beholder nødvendig kompetanse. Avdelingslederne skal gjennomføre kompetansekartlegging av alle ansatte i sine avdelinger. Kartleggingen skal omfatte både formal- og realkompetanse og danne grunnlag for videre kompetanseplanlegging, herunder GAP- analyse. Kartleggingen skal benyttes aktivt blant annet ved utarbeidelse av kravspesifikasjon/ stillingsbeskrivelse ved nye ansettelser. Kompetanseplanlegging på medarbeidernivå skal realiseres gjennom utviklingssamtaler/medarbeidersamtaler. Det vises til personalplan 2011-2013 e. Samarbeid med relevante nasjonale og internasjonale aktører Vea fortsetter å utvikle samarbeidet med nasjonale og internasjonale aktører for å sikre faglig utvikling i alle fagskolens avdelinger. Regionalt, nasjonalt og internasjonal aktivitet bidrar til fagskolens anerkjennelse, integritet og faglige ståsted. Samarbeid og samhandling med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljøer bidrar til faglig bredde, faglig spissing og faglig robusthet. Gjennom deltakelse i ulike fora med bransjene skapes muligheten for konstruktiv dialog, bransjeforankring og faglig utvikling. Gjennom internasjonalt samarbeid økes breddekompetansen i form av erfaringslæring og tverrkulturell tenkning og forståelse. Utviklingsplan Side 13 av 60
Kjennetegn på måloppnåelse: Vea skal aktivt fortsette å pleie eksisterende nettverk, videreutvikle disse samt skape nye nettverk. Vea skal sluttføre påbegynte internasjonale prosjekter og skal være åpne for nye internasjonale prosjekter. 3.2 Særskilte fagspesifikke satsninger a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen a. Prosjekt til fordypning i samarbeid med bransjen Vea fortsetter å videreutvikle det gode samarbeidet med bransjene og søker å inngå nye intensjons- og samarbeidsavtaler. Vi vil fortsette å ha fokus på utplassering av VG2 blomsterdekoratør i samarbeid med bransjen som en integrert del av opplæringen. Dette gjøres i et nært samarbeid med bransjen og sikres gjennom tett dialog og testing av ulike pedagogiske modeller for opplæringen. Oppfølging skjer på Vea gjennom fagsamlinger med bransjen. Vi vil fortsette å satse på denne type samarbeid og bruk av læringsmetode, for å skape tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Kjennetegn på måloppnåelse: Vea skal i skoleåret 2010/ 2011 utvikle samarbeidet med blomsterdekoratørbransjen gjennom å utvikle arenaer for gjensidig informasjonsutveksling og gjensidig kompetanseoverføring. Vea skal innen skolestart i 2011 ha etablert ordninger for kompetanseheving gjennom gjensidig hospitering/jobbrotasjon av lærere inn mot blomsterdekoratørbransjen. 3.3 FDV utvikling a. Forvaltning, drift og vedlikehold Vea skal til en hver tid kunne vedlikeholde og utvikle skolen forvaltningsrutiner. Vea er som del av det statlige forvaltningssystemet, avhengig av å kunne implementere forvaltningsløsninger som er i tråd med myndighetenes føringer. Dette innebærer en kontinuerlig vurdering og analyse av dagens løsninger og rutiner innen alle forvaltningsområder ved skolen. Den enkelte ansvarlige leder skal gjennomføre nåsituasjonsanalyser innen sine forvaltningsområder og kontinuerlig implementere nye og mindre ressurskrevende løsninger innen rammen av god forvaltningsskikk. Kjennetegn på måloppnåelse: Veas FDV organisasjon er i forkant av utvikling innen rammen av de gitte forutsetninger. 3.4 Omdømmebygging a. Internasjonalt, nasjonalt og regionalt Vea sitt omdømme er også avgjørende for å kunne rekruttere faglig dyktige ansatte til skolen slik at vi kan tilby fagskoleutdanning av god kvalitet. Det er et mål for Vea å opprettholde og styrke et godt omdømme ovenfor ulike målgrupper som indirekte har innvirkning på rekruttering til studietilbudene og Veas virksomhet generelt. Vea ønsker å være aktiv og synlig på arenaer der de ulike bransjene møtes. Dette kan være fagdager, seminarer, kurs, møter og andre arrangementer. Vi ønsker å tilby disse gruppene Utviklingsplan Side 14 av 60
muligheten til å benytte lokaler og utearealer på Vea, slik at fagfolk kan møtes her og se på Vea som en naturlig møtearena. Med Vea som møtearena vil også skolens ansatte lettere kunne følge med på utvikling og hva som skjer i bransjene, noe som igjen vil føre til at skolen får lærere med oppdatert kunnskap og innsikt i de ulike fagområdene. Kjennetegn på måloppnåelse: Vea er kjent for sin kvalitet i nærmiljø, nasjonalt og internasjonalt. Vea rekrutterer studenter og ansatte regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Utviklingsplan Side 15 av 60
Del 3: Mål og tiltaksoversikt Mål 1: Mål 2: Mål 3: Mål 4: Tilby utdanning med høg kvalitet Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp Videreutvikle kompetanseutvikling for ansatte Faglig utviklende samarbeid med nasjonale og internasjonale miljøer Utviklingsplan Side 16 av 60
4. Mål og tiltaksoversikt Mål og tiltaksoversikt utledet av MRS og føringer gitt av Kunnskapsdepartementets tildelingsbrev. Tiltakene er utledet i lys av dette. Resultatindikatorene fastsettes ved skolestart hvert år. 4.1 Hovedmål 1: Tilby utdanning med høg kvalitet a. Institusjonsnivå Delmål 1.1 Elever og studenter vurderer det som attraktivt å ta sin utdanning ved Vea 1.2 Elever og studenter som har påbegynt sin utdanning ved Vea fullfører og består sin planlagte utdanning 1.3 Elever og studenter opplever utdanningen som nyttig og relevant 1.4 Alle elever og studenter opplever sosial trygghet og trivsel, uten mobbing 1.5 Alle elever og studenter opplever et godt og attraktivt lærings- og arbeidsmiljø preget av Kjennetegn på måloppnåelse Antall henvendelser rettet mot studiet Økt gjennomstrømning Økt antall bestått Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1 6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1.1 Aktiv markedsføring av studiene ved bruk av internett, messer, besøk og fagartikler Etablere faste bransjerettede utviklingsseminarer Gjennomføre fagdager. 1.2.1 God underveisvurdering, veiledning og aktive framovermeldinger 1.3.1 Gjennomføre brukerundersøkelser og ulike evalueringer 1.3.2 Arrangere Kvalitetsseminar med fokus på læringsmiljø og gjennomstrømning 1.3.3 Utvikle kvalitetsrapport 1.3.4 Videreutvikling og revidering av kvalitetssikringssystemet KSS 1.3.5 Følge opp fagskoleloven 1.4.1 Videreutvikle skolemiljøutvalget til et organ som bidrar til økt trivsel og trygghet 1.5.1 Gi et godt Lærings og arbeidsmiljø gjennom opprettelse av gode velferdstilbud (bibliotek, trening, kantine, klubber, meditasjon, AV) Utviklingsplan Side 17 av 60
ro og orden 1.6 Lærere og instruktører legger til rette for medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av undervisningen 1.7 Lærere og instruktører klargjør hva elever og studenter skal gjøre for å bli bedre i fagene 1.8 Kvalifiserte lærere og instruktører, gjesteforelesere og foredragsholdere skal være oppdatert innen sitt fagfelt Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til trygghet og trivsel i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i forhold til hvordan læreren klargjør hva elever og studenter skal gjøre for å bli bedre i fagene i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse Økt elev- og studenttilfredshet i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse 1.6.2 Etablering av elev og Studentdemokrati: 1.6.3 Etablering av kvalitetsutvalg 1.6.4 Evalueringer på avdelingsnivå 1.7.1 Utvikle et klima for dialog og kommunikasjon omkring måloppnåelse gjennom bruk av lærer, fagleder og kontaktlærer. 1.7.2. Gjennomføre vurderingsundersøkelser /samtaler 1.7.3 Gjennomføre brukertilfredshetsundersøkelsen. 1.8.1 Opprette en database over gjesteforelesere, partnere osv. 1.8.2 Gode rutiner for veiledning 1.8.3 Ressursutnyttelse på tvers av team, trinn og avdelinger utnyttes til beste for elever og studentene 1.8.4 Bruke andre relevante ressurspersoner opp mot undervisning 1.8.5 Beholde personale med kritisk faglig kompetanse 1.9 Sikre utdanningenes kompetanse og bransjerelevans 1.10 Aktiv bruk av internasjonale nettverk i utdanningen Økt elev- og studenttilfredshet i en skala fra 1-6 brukertilfredshetsundersøkelse 1.9.1 Dialog med arbeids- og samfunnsliv om utdanningstilbudene 1.10.1 Økt innslag av internasjonale forelesere. Utviklingsplan Side 18 av 60
b. Studieadministrasjon Med studieadministrasjon forstås en koordinert og helhetlig administrasjon av fagskolens studietilbud og øvrige studentrelaterte oppgaver. Krav til studieadministrasjonen er: Studentopptak Studieadministrasjon Studentadministrasjon Delmål 1.1 Effektivt og godt studentopptak 1.2 Effektiv og god studieadministrasjon 1.3 Effektiv og god studentadministrasjon Kjennetegn på måloppnåelse Koordinert og planlagt opptak Koordinert og planlagt utvikling Høy score på brukertilfredshet m.h.t. instruktører, studenter og elever En administrasjon som er nær studentene Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1.1 Kvalitetssikring av opptaksrutiner i tråd med fastlagte krav 1.1.2 Realkompetansevurdering av søkere i tråd med gjeldende retningslinjer 1.1.3 Interne evalueringer av fagskolens opptaksrutiner for å sikre et til enhver tid godt og rekrutteringsfremmende opptak av nasjonale og internasjonale studenter 1.2.1 Innføre ny telefon og sentralbordløsning som bl.a. skal integreres med fraværskalenderen i Outlook. 1.2.2 Innføre et elektronisk arkivsystem som kan integreres med elektronisk post og elektronisk saksbehandling 1.21.3 Utarbeide gode rutiner og systemer for oppfølging 1.2.4 Videreutvikle studieadministrativt system (TP) 1.2.5 Kvalitetssikring av studietilbud i tråd med fagskolens totale faglige ambisjoner 1.2.6 Interne evalueringer av fagskolens opptaksrutiner for å sikre et til enhver tid godt og rekrutteringsfremmende opptak av nasjonale og internasjonale studenter 1.2.7 Stadig forbedre kommunikasjon og informasjon med alle berørte parter 1.3.1 Alle som henvender seg til oss, skal behandles profesjonelt og Utviklingsplan Side 19 av 60
Ingen klager Raske og korrekte svar Høy score på brukerundersøkelser raskt 1.3.2 God veiledning og informasjon 1.3.3 Effektiv og god saksbehandling av studentsaker 1.3.4 Legge til rette og kvalitetssikre den administrative delen av studier og fagplaner 1.3.5 Legge til rette og kvalitetssikre den administrative delen av eksamen og fagprøver 1.3.6 Legge forholdene til rette for studenter og elever Utviklingsplan Side 20 av 60
c. IKT Delmål 1.10 IKT skal være et redskap for å fremme læring og utvikle et kvalitativt bedre læringsmiljø. Kjennetegn på måloppnåelse IKT er et sentralt pedagogisk verktøy IKT er en støtte for kjernevirksomheten IKT oppleves som et effektiviserende hjelpemiddel IKT dekker brukers behov Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.10.1 Implementere Plan for fleksibel opplæring 1.10.2 Igangsette prøveprosjekter hvor internett utgjør en sentral kommunikasjons- og formidlingsplattform mot studenter ved skolen 1.10.3 Avsette midler til intern kompetanseheving på digital formidling 1.10.4 Etablere arkiv med digitale opplæringsressurser 1.10.5 Sikre at alle arenaer for opplæring har moderne digitale hjelpemidler. 1.10.6 Gi tilstrekkelig opplæring i bruk av digitale læringsressurser. 1.10.7 Etablere gode rutiner for bruk av læringsplattform 1.10.8 Utvikle en god delekultur med tanke på både kunnskap og ressurser 1.10.9 I jevnlige undersøkelser blant pedagogisk personale, studenter og andre ansatte skal behovet for IKT- verktøy, ressurser og kompetanse kartlegges Utviklingsplan Side 21 av 60
d. Økonomiforvaltning Kravet til økonomi er at økonomiområdet skal forvaltes iht interne og eksterne krav, slik at økonomidata er pålitelig som styringsinformasjon. Delmål 1.1 Ressursforvaltning som ivaretar fagskolens strategiske prioriteringer 1.2 Sikre høy kvalitet i økonomiforvaltning Kjennetegn på måloppnåelse God styringsinformasjon relatert til fagskolens kortsiktige og langsiktige målsettinger Fagskolens kortsiktige og langsiktige målsettinger gjennomføres i tråd med målsettingen God styringsinformasjon gjennom gode budsjettstrategier, budsjettforslag og budsjettdata Korrekt og riktig regnskap Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1.1 Sikre målrettet oppfølging av ledere og medarbeidere for å styrke felles forståelse av fagskolens langsiktige målsettinger 1.2.1 Sikre at alle aktiviteter gjennomføres innenfor budsjettrammen til de ulike avdelinger i organisasjonen 1.2.2 Tilrettelegge for kvalitetsmessige og kostnadsbevisste innkjøp og anskaffelser i tråd med gjeldende regelverk 1.2.3 Tilrettelegge for utarbeidelse av kvalitative og gode budsjetter 1.2.4 Videreutvikle effektive rutiner av fakturabehandling og flyt i ESS (reise, arbeidstid) og EFB (faktura) 1.3 God internkontroll God styringsinformasjon 1.3.1 Videreutvikle interne retningslinjer og rutiner for å opprettholde eller styrke regnskapskvaliteten, herunder interne retningslinjer for budsjettprosesser Utviklingsplan Side 22 av 60
e. Forvaltning av personalressurser Med personal forstås de administrative rutiner som tilrettelegger for ivaretakelsen av menneskelige ressurser. Kravet til personalfunksjonen er en effektiv og målrettet oppfølging av sentrale myndigheters krav på personal- og organisasjonsfeltet. Delmål 1.1 Sikre god og effektiv forvaltning av personalressursene 1.2 Sikre høyt kompetansenivå 1.3 Sikre et godt arbeidsmiljø Kjennetegn på måloppnåelse Rett kompetanse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1.1 Videreutvikle en robust fagprofil 1.1.2 Sikre god informasjon og felles forståelse for utviklingsperspektiver til alle ansatte 1.1.3 Sikre bemanningsøkning og reduksjon i samarbeid med tjenestemannsorganisasjonene 1.1.4 Videre tilpasning av bemanning mot budsjettramme samt strategisk profil og satsinger. 1.1.5 Gode personalforvaltningssystem, herunder rekrutteringssystem og disponering av pedagogisk personale 1.1.6 Sikre kompetent oppgaveløsning ved alle fagskolens administrative områder, med særlig fokus på økonomi- og lønnsforvaltning 1.1.7 Videreutvikle en profesjonell lønns- og personalforvaltning 1.1.8 Videreføre arbeidet med å styrke kompetansen innen økonomistyring på de ulike nivåene i organisasjonen 1.2.1 Målrettet kompetanseplanlegging og kompetanseheving for faglig og teknisk /administrativt personell 1.3.1 Forbedre, systematisk gjennomføre og følge opp arbeidsmiljøundersøkelse 1.3.2 Iverksette prosesser som styrker lederskap og medarbeiderskap og deltakelse/medansvar for utvikling av fagskolen og arbeidsmiljøet Utviklingsplan Side 23 av 60
f. Markedsføring og kommunikasjon Med kommunikasjon forstås samfunnskontakt, markedsføring og informasjon. Kravet til kommunikasjon er en kommunikasjonsstrategi som skal bidra til: Å drive /koordinere et helhetlig markedsføringsarbeid for hele Vea, - dette innbefatter analyse, markedsføringsplaner og merkevarebygging At all informasjons-, rekrutterings- og markedsaktivitet er koordinert Økt rekruttering av studenter til fagskolen Økt samarbeid med relevante bransjer og fagmiljøer Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1 Potensielle søkere skal oppleve det som attraktivt å ta sin utdanning ved Vea antall henvendelser til skolen fra potensielle søkere antall studenter som fortsetter og tar videre utdanning ved Vea og kommer tilbake på kurs 1.1.1 Generelt godt omdømme av Vea og utdanningstilbudene - benytte ulike kanaler for å informere om Vea og utdanningstilbud - oppfordre elever og studenter til å fortelle venner, kollegaer om våre tilbud - oppfordre til bruk av facebook, blogger, og anbefalinger på nettsteder 1.2 Alle lærere og studenter skal oppleve et godt og attraktivt lærings- og arbeidsmiljø preget av ro og orden på Vea tilfredse studenter score høyt på brukertilfredshetsundersøkelser 1.2.1 Holde studenter informert om hva som skjer på Vea (intern informasjon) Utviklingsplan Side 24 av 60
g. Bibliotek Kravet til bibliotektjenesten på Vea er en bibliotektjeneste som både understøtter undervisning og formidling i et tidsriktig og oppdatert fagskolebibliotek. Med forvaltning av bibliotektjenesten forstås de administrative oppgaver som understøtter den faglige bibliotektjenesten. Vea skal ha en forvaltning av bibliotektjenesten som sikrer at ressurser og administrativ støtte tilrettelegges, slik at produksjonen kan understøttes på en god og målrettet måte. Delmål 1.1 Tilrettelegge bibliotektjenesten som læringsarena innen undervisning, forvaltning og formidling Kjennetegn på måloppnåelse Statistikk, øking i bruk av bibliotektilbudet Alle studentene oppnår informasjonskompetanse Studentene refererer til kildene i oppgavebesvarelsene Alle studentene oppnår gode ferdigheter i: - å søke og finne relevant litteratur knyttet til sine studier og oppgaveproblemstillinger. - å vurdere kilder Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.1.1 Gjøre faglitteratur og digitale informasjonsressurser tilgjengelige, - herunder presentere aktuell faglitteratur i åpne samlinger, slik at brukeren raskt finner det de trenger. 1.1.2 Gi veiledning i bruk av ulike informasjonskilder, referansetjenester og hjelp til anskaffelse av litteratur, både via veiledningsskranke og brukertilpassede kurs/ undervisning. 1.1.3 Gi opplæring i bruk av utstyr på biblioteket, bl.a. bruk av søkemotorer, databaser og annet kildesøk, kildekritikk og referanseteknikk 1.1.4 Organisere og legge til rette for formidling av Veas produksjon, - moduloppgaver, eksamensoppgaver 1.2 Utvikle, anskaffe, organisere og formidle eksisterende og nye samlinger av trykte og elektroniske informasjonsressurser i samarbeid med faglige ansatte Oppdatert fagsamling 1.2.1 Utvikle fagsamlingen gjennom nye investeringer i ny og relevant litteratur, abonnementer og databaser knyttet til studentenes ulike studier Utviklingsplan Side 25 av 60
h. Produksjonsavdelingen Delmål 1.5 Forvalte, drifte og vedlikeholde eksisterende produksjon for å støtte oppunder undervisning, samt studenters og ansattes arbeidsmiljø 1.6. Utvikle produksjonen til et attraktivt og godt fungerende uteområde, slik at det støtter oppunder undervisningen og studenters og ansattes arbeidsog læringsmiljø 1.7 Drift, forvaltning, produksjon og vedlikehold av produksjonsarealet og investeringer i disse skal til enhver tid rettes mot studietilbudene og de behov som kommer til uttrykk både på kortere eller lengre sikt. 1.8 Ha planteproduksjoner som er relevant for undervisningen Kjennetegn på måloppnåelse Områdene i produksjonsavdelingen ser presentabel ut til enhver tid Produksjonen harmonerer med fagplanene Produksjonen harmonerer med fagplanene Produksjonen harmonerer med fagplanene Planter som er nødvendig for å kvalitetssikre fagplanen og undervisningen, skal i størst mulig grad finnes på Vea. Studentene kjenner at teori og praksis henger sammen Årshjul med planer for måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.5.1 Gode rutiner 1.5.2 Holde produksjonsarealene i orden 1.5.3 Avdelingen utvikler seg og benytter ny kunnskap som harmonerer med behovene i undervisningen 1.5.4 Utarbeide årsplan for inneværende år 1.6.1 Godt vedlikehold av eksisterende områder i park og produksjons - avdelingen 1.7.1 Øke artsmangfoldet av busker og trær i parken på Vea 1.7.2 Anskaffe nødvendig utstyr og skifte ut det som ikke fungerer 1.7.3 Foreta nødvendige prioriteringer, nye investeringer, slik at det oppleves attraktivt. 1.8.1 Produksjoner er i henhold til studentporteføljen og antallet studenter 1.8.2 Behovsanalyser, prioritere produksjon i forhold til undervisningen Utviklingsplan Side 26 av 60
1.8.3 Utarbeide planer på kort og på lang sikt, og bruke dette som arbeidsredskap 1.8.5 Foreta nødvendige endringer og nye investeringer etter behov slik at det oppleves attraktivt 1.8.4 Fjerne det som ikke fungerer 1.9 Forpliktende samarbeid med undervisnings - avdelingen Jevnlige møter 1.9.1 Produksjonsavdelingen må ha god dialog med avdelingslederne Utviklingsplan Side 27 av 60
i. Teknisk driftsavdeling Delmål 1.5 Forvalte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.6 Drifte eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.7 Vedlikeholde eksisterende bygningsmasse og infrastruktur tilpasset studieporteføljen 1.8 Utvikle bygningsmassen og infrastruktur til fremtidige behov Kjennetegn på måloppnåelse Moderne lokaliteter som understøtter undervisningen Kosteffektiv drift av bygningsmasse og infrastruktur Reduksjon i energibruk Reduksjon i miljøutslipp Reduksjon i kostnadseffekt Tiltak for å sikre måloppnåelse. 1.5.1 Etablere og vedlikeholde rutiner for god byggforvaltning i tråd med statens krav og føringer 1.5.2 Tilrettelegge for utlån/ bruk av redskap og utstyr 1.5.3 Etablere gode rutiner for bruk av rom og utstyr 1.6.1 Undersøke muligheter for kosteffektiv drift 1.6.2 Utvikle inntektspotensialet gjennom økt utleievirksomhet 1.7.1 Kartlegging, koordinering og samarbeid med faglige om behov, herunder å koordinere og samhandle med brukerne 1.7.2 Foreta nødvendige endringer/ nye investeringer etter behov 1.7.3 Etablere en oppussingsplan ift generelt vedlikehold 1.8.1 Etablere en områdeanalyse ift utvikling av bygningsmassen, slik at studiestedet fremstår med gode lærings- og arbeidsarenaer 1.8.2 Etablere god dialog med Arbeidstilsynet for at prosjekter kan realiseres 1.8.3 Etablere god dialog med kommunen Utviklingsplan Side 28 av 60
J. Rapportering - gjennomstrømming Grad av måloppnåelse skal måles og dokumenteres. Rapportering om måloppnåelse oversendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Riksrevisjonen. Måloppnåelsen skal vurderes etter det sett av indikatorer som er oppgitt nedenfor. Virksomheten skal også vurdere om de gjennomførte tiltakene er egnede eller tilstrekkelige for å nå målene. Virksomheten skal vurdere måloppnåelsen i forhold til situasjonen i 2010. Rapporteringen på resultatkravene skal være en del av årsrapporten. o Antall i klassen pr. 1. oktober (1. november for AGT1) o Antall elever og studenter oppmeldt til eksamen o Antall elever og studenter bestått i alle avlagte eksamener o Andel elever og studenter ikke bestått i alle avlagte eksamener o Antall avgangselever uteksaminert med antall studentarbeidstimer k. Rapportering - studenttilfredshet Grad av måloppnåelse skal måles og dokumenteres. Rapportering om måloppnåelse oversendes Kunnskapsdepartementet med kopi til Riksrevisjonen. Måloppnåelsen skal vurderes etter det sett av indikatorer som er oppgitt nedenfor. Virksomheten skal også vurdere om de gjennomførte tiltakene er egnede eller tilstrekkelige for å nå målene. Virksomheten skal vurdere måloppnåelsen i forhold til situasjonen i 2010. Rapporteringen på resultatkravene skal være en del av årsrapporten. Studenttilfredshet måles gjennom regelmessige tilfredshetsundersøkelser. Utviklingsplan Side 29 av 60
4.2 Hovedmål 2: Øke studenttallet gjennom fleksible studieløp a. Institusjonsnivå Delmål 2.1 Elever og studenter ønsker å gjennomføre sin utdanning ved Vea Kjennetegn Tiltak for å sikre måloppnåelse. på måloppnåelse Antall søkere pr. studieplass 2.1.1 Utøve målrettet markedsføring informasjon - rekruttering 2.1.2 Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager 2.2 Økt antall studenter som ønsker å ta fagskoleutdanning Antall opptatte studenter Antall fremmøtte Forholdstall videregående nivå versus fagskole 2.1.3 Være synlige (aktive ute i ulike bransjer, sikres gjennom bl.a. eksterne oppdrag) 2.1.4 Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere 2.1.5 Prioritering av hjemmesiden 2.1.6 Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer (fagdager, kurs, etc) 2.1.7 opprettholde markedsteamene 2.2.1 Utøve målrettet markedsføring informasjon - rekruttering 2.2.2 Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager 2.2.3 Være synlige (aktive ute i ulike bransjer, sikres gjennom bl.a. eksterne oppdrag) 2.2.4 Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere 2.2.5 Prioritering av hjemmesiden 2.2.6 Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer Utviklingsplan Side 30 av 60
(fagdager, kurs, etc) 2.3 Økt antall studenter som fullfører sin fagskoleutdanning på normert tid Antall uteksaminerte 2.2.7 Opprettholde markedsteamene 2.4 Økt antall ønsker å bli real - kompetansevurdert inn på studier 2.5 Utvikle nye kurs, sertifiseringer og fagskoleutdanninger i samarbeid med bransjen 2.6 Tilpassing av eksisterende og nye kurs Andel voksne som søker om å bli realkompetansevurdert blir dette innen 3 uker Økt andel studenter går ut i jobb /starter egen virksomhet 2.4.1 Videreutvikle skolens rutiner for realkompetansevurdering 2.4.2 Utvikle samarbeidet med NAV 2.5.1 Videreutvikle samarbeidet mellom skole, bransje og relevante fagmiljøer for å sikre god yrkesrelevans, bransjeforankring og i tråd med bransjens kompetansebehov 2.6.1 Tilpassing av studiene til Bransjenes behov og markedet 2.6.2 Etablere Fleksible og tilpassede løp 2.6.3 Tilpasse studiene slik at det er mulig å ta flere studier samtidig 2.6.4 Tilpasse studiene slik at det gis mulighet for å ta studier over lengre tid enn normert tid. 2.6.5 Sikre overgang mellom studieløpene (tilbud og muligheter) Utviklingsplan Side 31 av 60
b. Studieadministrasjon Delmål 2.1 Velfungerende studieadministrative rutiner som støtter opp under fleksible studieløp 2.2 Rett informasjon til rett tid 2.3 God service og tilgjengelighet 2.4 God veiledning 2.5 Velfungerende logistikk 2.6 Fleksibilitet ift åpningstider Kjennetegn på måloppnåelse Høy score på brukerundersøkelser Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.1.1 Gode rutiner slik at studentene alltid får riktig informasjon til rett tid, spesielt i de perioder de ikke er på Vea. 2.1.2 Fakturarutine for kost og losji må hele tiden vurderes slik at studentene får riktig beløp til rett tid 2.1.3 Fakturarutine for studieavgift koordineres med studiekontrakter 2.1.4 Gode rutiner for innkreving av utestående fordringer 2.2.1 Gode kommunikasjonsverktøy 2.6.1 Åpningstider/ tilgjengelighet må hele tiden vurderes i forhold til når studentene er på Vea. Vi må utøve fleksibilitet Utviklingsplan Side 32 av 60
c. IKT Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.7 Øke bransjetilpassede opplæringstilbud til eksisterende og nye målgrupper Økt antall studenter Bedre resultat i undersøkelser som omhandler yrkesrelevans 2.7.1 Implementere Plan for fleksible opplæring 2.7.2 Gjennomføre spørreundersøkelser i bransjen som kartlegger behov for kurs og opplæring for øvrig Som del av kartleggingen skal spørsmål om opplæringsform og omfang kartlegges 2.8 Tilby opplæring som er fleksibel med tanke på tid og sted Økt antall studenter Bedre resultat i undersøkelser blant deltidsstudenter 2.8.1 Igangsette forsøksprosjekter med nettbaserte kurs 2.8.2 Aktiv benyttelse av sosiale medier i opplæringen. 2.8.3 Etablere gode rutiner for bruk av læringsplattform med tanke på informasjonsformidling, tilgjengeliggjøring av læringsressurser og lignende. Utviklingsplan Side 33 av 60
d. Markedsføring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.1 At elever og studenter ønsker å gjennomføre sin utdanning ved Vea Antall henvendelser til skolen Antall søkere pr. studieplass Antall fremmøtte studenter og antall uteksaminerte Antall artikler skrevet om Vea 2.1.1 Utøve målrettet markedsføring - Annonsere i fagtidskrifter - Redaksjonell omtale i fagtidsskrifter - Annonsere på aktuelle nettsider - Redaksjonell omtale på aktuelle nettsider - Annonsere i utdanningsbilag/aviser - Informasjon til bransjene og tidligere elever (alumni) Antall besøk på hjemmesiden www.vea-fs.no Antall besøk på andre nettsider Antall henvendelser til skolen Generelle tilbakemeldinger fra omverdenen 2.1.2 Gi god, relevant og oppdatert informasjon - på egne nettsider - på utdanningsportaler - på telefon og e-post til søkere og andre som henvender seg til skolen - til medier 2.1.3 Være til stede på relevante arenaer: kurs, seminarer, stands, aktivitetsdager - prioritere de mest aktuelle og relevante i forhold til våre utdanningstilbud - holde presentasjoner der dette er mest hensiktsmessig - være synlige med profilartikler 2.1.4 Være synlige - spre informasjon om hva som skjer av aktiviteter på Vea, kurs, nye tilbud, studentoppgaver osv. - mediekontakt - være synlige med profilartikler Antall deltagere på info - møter Antall artikler på hjemmesiden 2.1.5 Orienteringsmøter på Vea for å rekruttere - sette opp datoer for informasjonsmøter tidlig - gi god og relevant informasjon på møtene - faglærere som kan svare på spørsmål - gi omvisning på skolens område Utviklingsplan Side 34 av 60
Antall besøk/treff på hjemmesiden Antall møter/ kurs/ fagdager som arrangeres av eksterne på Vea Antall tidligere kursdeltagere som velger å ta utdanning på Vea Aktivitet på ulike arenaer Omdømme, etterlatte inntrykk 2.1.6 Opprettholde aktivitet på hjemmesiden og videreutvikle denne - alltid ha oppdatert informasjon på hjemmesiden - legge ut nye og aktuelle/interessante artikler 2.1.7 Være en møteplass for bransje og div. fagmiljøer (fagdager, kurs, etc) - legge til rette slik at bransje/fagmiljøer velger Vea som en naturlig arena og møteplass 2.2 Økt antall ønsker å bli realkompetansevurdert inn på studier 2.3 Tilpassing av eksisterende og nye utdanninger Andel voksne som søker om å bli realkompetansevurdert blir dette innen 3 uker Økt antall studenter med realkompetanse Antall nye studenter som begynner på Vea 2.1.8 Opprettholde markedsteamene - benytte ressursene på best mulig måte i tett samarbeid med faglærere/avdelingsledere - holde utadrettet aktivitet oppe 2.1.9 Være bevisst på omdømmebygging av Vea - være synlige både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 2.2.1 Informere potensielle studenter om muligheten til å bli realkompetansevurdert - Rette oss mot målgrupper uten formell utdanning 2.3.1 Informere elever/studenter om muligheten til overgang mellom studieløpene (tilbud og muligheter) - Intern markedsføring/informasjon - Markedsføring/kommunikasjon mot bransjene om tilpassing av utdanning i forhold til yrkesaktivitet 2.3.2 Samarbeid med bransjene for å kunne finne best mulig tilpasning til deres bransje i forhold til utdanning Bransjetreff og dialog med aktører i de ulike bransjene Utviklingsplan Side 35 av 60
e. Produksjonsavdelingen Delmål 2.1. Legge til rette og gi tilbud for de som trenger relevant praksis 2.2 Arrangere fagdager og demonstrasjoner hvor studenter kan delta 2.3 Synliggjøre aktiviteter, og planlagte og gjennomførte arrangementer Kjennetegn på måloppnåelse De som trenger det benytter tilbudet Det faglige utbyttet kjennes relevant og nyttig Aktivitetene blir lagt merke til og virker interessante for studenter Tiltak for å sikre måloppnåelse. 2.1.1. At studentene får presentert et tilbud ved studiestart og kan gjøre avtaler fortløpende og ved behov 2.2.1 Delta aktivt i ulike faglige arrangementer hvor Vea arrangerer eller er deltaker. 2.3.1 Bilder og beskrivelse av aktivitetene legges ut på hjemmesiden fortløpende og synliggjør hva som skjer Utviklingsplan Side 36 av 60