Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Et felles løft for bedre vurderingspraksis Flisnes skole

Side 2 1 Innhold 1 Innhold... 2 2 Formål... 3 3 Forutsetning... 3 4 Bakgrunn for veiledning... 3 5 Vurderingskriterier... 3 5.1 Samarbeid om utvikling av kriterier... 4 6 Veiledning... 4 7 Vurderingsmåter... 4 7.1 Egenvurdering... 4 7.2 Kameratvurdering... 5 7.3 Elevsamtalen... 5 8 Organisering av arbeidet med vurdering... 6 8.1 Kompetansemåla brutt ned til konkrete læringsmål på ½-årsplanen... 6 8.2 Konkrete læringsmål på ukeplanen... 6 8.2.1 Konkrete mål for kunnskap og ferdighet i fag... 6 8.2.2 Holdningsmål... 6 8.2.3 Vurderingskriterier på ukeplanen... 6 8.3 Tester, undersøkelser og prøver... 6 8.3.1 Ukesluttprøver... 6 8.3.2 Mobbeundersøkelse... 6 8.3.3 Elevundersøkelse... 7 8.3.4 Nasjonale prøver... 7 8.3.5 Kartleggingsprøver... 7 8.3.6 Skolevurdering... 7 8.4 Informasjon... 7 8.4.1 Informasjon om tilpassa opplæring (noteringsark for foreldrekonferansen.)... 7 8.4.2 Informasjon om tester, undersøkelser og prøver... 7 8.4.3 Oppfølging av tester, undersøkelser og prøver... 7 9 Dokumentasjon... 8 9.1 Kartlegging... 8 9.2 Undersøkelse... 8 9.3 Tilpassa opplæring... 8

Side 3 2 Formål Formålet med vurdering kan oppsummeres slik: - Vurderingen skal innfri en rett eleven har til god tilbakemelding, veiledning og opplæring i egenvurdering. (Forskriften til opplæringsloven 3-1): Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. - Vurderingen skal gis underveis i læringsprosessen som rettledning til eleven. (Forskriften til opplæringsloven 3-3):: Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. - Vurdering skal framskaffe informasjon. (Forskriften til opplæringsloven 3-2): I samtalen skal kontaktlæraren mellom anna gjere greie for korleis eleven står i høve til dei måla som er sette i læreplanverket og korleis eleven arbeider til dagleg. Samtalen skal munne ut i ei oppsummering, mellom anna med sikte på å bli einige om kva det særskilt skal leggjast vekt på i det vidare arbeidet. Vurdering av elevenes faglige prestasjoner har både til hensikt å gi en beskrivelse av elevens oppnådde kompetanse og å gi informasjon underveis i opplæringen, som utgangspunkt for videre læring og forbedring. 3 Forutsetning Dersom vurdering skal fungere som hjelpemiddel for videre læring, må det foreligge noen forutsetninger: - Elevene må vite hva som skal læres, dvs. målene for det de arbeider med. - Elevene må vite hva som blir lagt vekt på når det de arbeider med, skal vurderes. Det betyr at det må foreligge tydelige vurderingskriterier knyttet til målene for arbeidet. - Elevene må kunne vurdere eget arbeid og hverandres arbeid. - De foresatte må trekkes aktivt inn i læringsprosessen. - Lærerne må ha kompetanse i elevvurdering og i å utvikle vurderingskriterier. - Lærerne og skolen må ha tenkt gjennom hvordan resultatene av elevvurderingen skal brukes. 4 Bakgrunn for veiledning - Veiledning er en sentral del av vurderingsarbeidet for læring og utvikling av god egenvurdering. (Forskriften til opplæringsloven 3-1):. Det skal leggjast vekt på å gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Det skal også leggjast til rette for at elevane kan gjere god eigenvurdering. - Veiledningen skal bygge på god dialog med eleven. (Forskriften til opplæringsloven 3-1): Læraren skal jamnleg ha dialog med eleven om utviklinga i lys av 1-2 i opplæringslova, generell del og prinsipp for opplæringa i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. 5 Vurderingskriterier Vurderingskriterier kan defineres som det vi bestemmer at det skal legges vekt på når elevenes prestasjoner skal vurderes. Når vi bestemmer vurderingskriteriene, bestemmer vi samtidig hva som er viktig. De nye læreplanmålene i Kunnskapsløftet er utformet som kompetansemål. Med dette menes den kompetansen elevene skal ha oppnådd ved bestemte stoppunkter i læreplanen. På barnetrinnet er disse stoppunktene definert etter 4. og

Side 4 7. trinn, og for noen fags vedkommende etter 2. trinn. Kompetansemålene på disse trinnene må brytes ned i konkrete mål for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Sammen med disse målene må det utvikles tydelige vurderingskriterier slik at både elever og foreldre vet hva som blir lagt vekt på i vurderingen. 5.1 Samarbeid om utvikling av kriterier Arbeidet med vurderingskriterier foregår på flere nivåer. Det er et faglig arbeid som lærerne må samarbeide om på den enkelte skole. Dette gjelder når det blir utarbeidet vurderingskriterier knyttet til de konkrete måla i kunnskap, holdninger og ferdigheter. I tillegg til dette kan læreren utvikle vurderingskriterier alene eller i samarbeid med elevene. Det å utvikle klare kriterier tjener til å bevisstgjøre elevene på de kravene som blir stilt til arbeidet. Av den grunn er det viktig å ta elevene med i utviklingen av kriteriene. Ved å utvikle vurderingskriteriene sammen med elevene får elevene selv eierskap til dem. Dette samarbeidet kan medføre at elevene får et mer kritisk og bevisst forhold til vurderingen av deres eget arbeid. Å inkludere elevene i å lage kriterier krever at læreren tar utgangspunkt i temaer og begreper elevene kjenner fra før. Områder det er naturlig å trekke elevene inn i arbeidet med å utvikle vurderingskriterier kan være ukeplan/ukesluttprøver, tema/prosjektarbeid, framføringer av større fordypningsoppgaver og kriterier for mål i ferdigheter og holdninger. 6 Veiledning Begrepene vurdering og veiledning handler på mange måter om det samme, og i den daglige opplæringen kan det ofte være vanskelig å holde dem fra hverandre. Veiledning er sterkt knyttet til vurdering for læring. Læreren veileder eleven i læringsprosessen, og målet er å vise eleven veien videre i eget arbeid og hvor eleven står i forhold til kompetansemålet i læreplanen. Veiledningen skal bidra til at eleven reflekterer over sin egen læring, og motiveres til innsats for å nå det målet som er satt ut fra kompetansemålet i læreplanen. Veiledningen åpner for en faglig samtale der eleven kan komme inn på ulike sider ved arbeidet, og reflektere over det han gjør sammen med læreren eller andre elever, f.eks. hva han har tenkt rundt arbeidet sitt så langt, hva som er vanskelig, og hvordan han vil gripe tak i dette. Spørsmål rundt samarbeidet i en gruppe kan det også være aktuelt å ta opp i en slik samtale 7 Vurderingsmåter 7.1 Egenvurdering Elever kan vurdere eget arbeid på mange ulike måter. Elevene er involvert i former for vurdering, f.eks. - når de snakker med en lærer om et prosjekt hvor de prøver å forklare hva de forsøker å gjøre - når de forteller medelever hvordan de er kommet fram til et svar på en matematikkoppgave - når de etter endt time skriver logg som både inneholder nøkkelpunkter fra det de har lært, og spørsmål de fortsatt ikke har funnet svar på (hva har jeg lært, og hva må jeg jobbe mer med?) - når de velger, ut fra uttalte kriterier, et spesielt arbeid til egen mappe - når de oppsummerer hva de må gjøre for å løse neste oppgave i f.eks. oppgaveboken i engelsk

Side 5 Elevenes egenvurdering kan variere i tid og omfang, fra noen få minutter til mer komplekse og tidkrevende aktiviteter som krever planlegging. Her presenteres fire måter å organisere elevenes egenvurdering på: - Stopp og tenk (reflekter) - Se etter egen læringsprogresjon - Vurder arbeidet mot uttalte kriterier - Jeg kan setninger. Elevenes utvikling av egne mål er et steg videre fra egenvurdering. Når elever utvikler egne mål, bestemmer de seg for hva de trenger å arbeide videre med, ut fra kunnskap om og erkjennelse av hva de mestrer, og hva de må forbedre seg på. 7.2 Kameratvurdering Kameratvurdering som på engelsk heter peer assessment innebærer at medelever gir hverandre tilbakemeldinger på arbeid. Ved å ta utgangspunkt i kriterier som er oppsatt på forhånd kan elevene diskutere om målene er nådd eller ikke og gi en begrunnelse for dette. Det er viktig at tilbakemeldingene er støttende og konstruktive og at ikke elevenes arbeid måles opp mot hverandre. Kameratvurdering kan bidra til følgende: - Elevene lærer å gi konstruktive tilbakemeldinger - Elevene lærer av hverandre gjennom samarbeid - Elevene får ideer av hverandre og kan gi ideer til hverandre - Elevene lærer å jobbe sammen og ha tillitt til hverandre - Demokratiforståelse 7.3 Elevsamtalen Elevsamtalen gir rom for dialog. Ved en slik dialog vil læreren se hva eleven kan, og får også en tydeligere forståelse av hvilke problem eleven har. I elevsamtalen har læreren mulighet for å ta utgangspunkt i hvor eleven står i læringsprosessen, og å tilpasse veiledningen til dette ut fra de mål som er satt for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Elevsamtalene gjennomføres regelmessig. For 1. 2. årstrinn legger vi vekt på følgende områder: - Elevens forhold til andre - Elevens forhold til skolen - Elevens forhold til fagene - Samtalen loggføres på eget skjema og munner ut i en oppsummering og avtale. For 3. 7. årstrinn legger vi vekt på følgende områder: - Læringsmiljø - Skolemiljø - Planlegging av arbeidet - Tilpassing av lærestoff og arbeid - Måloppnåelse - Samtalen loggføres på eget skjema og munner ut i en oppsummering og avtale.

Side 6 8 Organisering av arbeidet med vurdering 8.1 Kompetansemåla brutt ned til konkrete læringsmål på ½-årsplanen Kompetansemålene i de ulike fagene må brytes ned i konkrete mål for kunnskap, ferdigheter og holdninger. Målene brytes helt ned på ukenivå og synliggjøres i en halvtårsplan i alle fag på alle årstrinn. Det må vurderes om elever med IOP må ha egen halvårsplan med oversikt over sine læringsmål for å sikre at måla i IOP en samordnes med den ordinære opplæringa for disse elevene. 8.2 Konkrete læringsmål på ukeplanen Ukeplanen har egen mal for hvert årstrinn. Målet er at ukeplanen skal synliggjøre konkrete læringsmål i fag og ferdigheter og mål for holdninger. 8.2.1 Konkrete mål for kunnskap og ferdighet i fag Det kan være vanskelig å skille mellom mål for kunnskap og mål for ferdigheter i et fag. På ukeplanmalen er disse måla slått sammen til læringsmål. I noen fag kan samme læringsmål bli satt opp for en lengre periode enn en uke. Læringsmåla må være så konkrete at eleven vet hva han/hun skal ha lært i løpet av uka/perioden. Det må vurderes om elever med IOP må få sine læringsmål synliggjort på en tilpassa ukeplan for å sikre at IOP-en samordnes med den ordinære opplæringen for disse elevene. 8.2.2 Holdningsmål Holdningsmåla er lagt inn i en ide-bank. Hver kontaktlærer plukker ut det/de måla han/hun mener er aktuelle for sin gruppe og skriver de under holdningsmål på ukeplanen. Holdningsmåla er delt inn i tre hovergrupper. Vi arbeider med hver gruppe en måned. Deretter går vi over på neste gruppe. Slik holder vi fram gjennom hele året og avslutter ved utgangen av mai. Da har vi vært innom alle hovedgruppene tre ganger i løpet av skoleåret. Vi starter opp første uke i september med holdningsmål under atferd/oppførsel/ høflighet. Første uke i oktober går vi over til holdningsmål under vennskap/trivsel. Første uke i november tar vi opp holdningsmål under ansvar/orden. Så går vi tilbake til atferd/oppførsel/ høflighet og starter på en ny runde. Det er en styrke for arbeidet at hele skolen tar opp mål under samme gruppe samtidig. 8.2.3 Vurderingskriterier på ukeplanen Læringsmåla og måla for holdninger danner grunnlaget for læreren og elevenes arbeid med konkrete vurderingskriterier for uka/perioden. Lærer og elever må sette av tid i felleskap til å gå igjennom hva elevene skal kunne i løpet av uka. Ut fra dette, setter lærerne opp hvilke kriterier elevene vil bli vurdert etter i løpet av uka/perioden. (Se punkt. 4.3) 8.3 Tester, undersøkelser og prøver 8.3.1 Ukesluttprøver Elevene får ei prøve tilpassa læringsmåla ved avslutningen av hver uke eller periode. (Se pkt. 6.2.3) 8.3.2 Mobbeundersøkelse Skolen gjennomfører mobbeundersøkelse på alle årstrinn høst og vår. Det er laget egne skjema for dette fro 1. 2. årstrinn, 3. 4. årstrinn og 5. 7. årstrinn. Eventuelle avvik tas tak i med det samme. Mobbing blir fulgt opp ut fra egen handlingsplan mot mobbing.

Side 7 8.3.3 Elevundersøkelse 7. årstrinn deltar i den årlige elevundersøkelsen. Resultatene fra undersøkelsen danner grunnlaget for videre arbeid med elevens arbeids- og læringsmiljø, elevmedvirkning, tilpassing av læringsstoff og tilrettelegging av undervisninga. 8.3.4 Nasjonale prøver 5. årstrinn deltar i de nasjonale prøvene i norsk, matematikk og engelsk. Resultatet fra prøvene går inn som en del av den samlede vurderinga av elevene sine ferdigheter på trinnet og av arbeidet med å tilrettelegge undervisninga på 1. 4. årstrinn for å nå kompetansemålene for 4. årstrinn. Prøvene gjennomføres om høsten på 5. årstrinn. Alle prøver og veiledningshefter sendes ut til skolene fra Utdanningsdirektoratet. 8.3.5 Kartleggingsprøver Se egen plan for kartleggingsprøver. 8.3.6 Skolevurdering Skolevurderingen består av følgende deler: - HMS-kartlegging. - Vernerunde for kartlegging av bygg og anlegg. - Spørreundersøkelse for kartlegging av de voksne sitt sosiokulturelle arbeidsmiljøet - Spørreundersøkelse for elever, lærere og foreldre. Undersøkelsen gjennomføres i løpet av oktober og mai hvert år. 8.4 Informasjon 8.4.1 Informasjon om tilpassa opplæring (noteringsark for foreldrekonferansen.) Resultater fra kartleggingsprøver, nasjonale prøver og vurdering av læringsmål i kunnskap, ferdigheter og holdninger føres over på skjema for dokumentasjon for tilpassa opplæring. Dokumentet ajourføres en gang hvert semester og legges fram på kontaktmøtene høst og vår. Gjennomgangen av dokumentet avsluttes med en oppsummering og skriftlig avtale som skole og heim skriver under på. 8.4.2 Informasjon om tester, undersøkelser og prøver - Resultatene fra K. Johnsens orddiktat og C.T. Carstens lese- og skriveprøve legges inn i Vokal for hver enkelt elev. Resultatene føres også over på eget noteringsark for screening til bruk ved henvendelser til PPT for elever som skal meldes opp til utredning. - Resultatene fra nasjonale prøver blir gitt til elever på elevsamtaler og foreldre på kontaktmøter. - Resultatene fra obligatoriske kartleggingsprøver i norsk og matematikk på 2. årstrinn overføres til skjemaet for dokumentasjon for tilpassa opplæring. Elevene blir informert om resultatet sammen med foreldrene på kontaktmøtene på våren. 8.4.3 Oppfølging av tester, undersøkelser og prøver Kartleggingsprøvene, nasjonale prøver, elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen og skolevurderingen benyttes til å kartlegge skolemilø, læringsmiljø, læringsmål i kunnskap holdninger og ferdigheter. Resultatene vurderes fortløpende og danner grunnlag for tiltak, forbedringer, oppfølging av avvik, av enkeltelever eller søknad om særskilt tilrettelagt undervisning.

Side 8 9 Dokumentasjon 9.1 Kartlegging - Kåre Johnsen orddiktat i norsk: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - C. T. Carlsten: Lese- og skriveprøve: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - M2 M6: Resultatet legges inn i Vokal på hver enkelt elev. - Språk 6-16 (norsk): Skåringsskjema. Resultatet legges inn i Vokal. - Alle teller (matematikk): Skåringsskjema. Resultatet legges inn i Vokal. - Nasjonale prøver 5. årstrinn: Utskrift av resultater fra PAS på kommunenivå, skolenivå, og enkeltelev. Resultatet overføres fra PAS til Vokal. - Obligatorisk kartlegging i lesing og regning for 1. 3. trinn, engelsk for 3. trinn og digitale ferdigheter for 4. trinn, oppbevares i samlemappe for hver gruppe. - Logosrapporter legges i elevmapper. 9.2 Undersøkelse - Elevundersøkelsen, lærerundersøkelsen og foreldreundersøkelsen: Resultatet skrives ut fra Utdanningsdirektoratet sin nettside. Resultatene oppbevares i egen mappe i arkivet. 9.3 Tilpassa opplæring - Skjema for dokumentasjon for tilpassa opplæring for hver enkelt elev. Dokumentet oppbevares digitalt på server i Ålesund og i papirformat i elevmapper i elevarkivet.