Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging

Folkehelseloven og andre nasjonale føringer for folkehelsearbeidet samt kobling til kommunal planlegging Anders Aasheim Seniorrådgiver Fylkesmannen i Troms anders61@online.no 918 33389

Fylkesmannens tilråding om kommunestruktur i Troms - utdrag om planlegging September 2016 «God planlegging skaper forutsigbarhet og bidrar til mer demokrati. Det er betydelig svikt og alvorlige mangler i sentrale plandokumenter i de aller fleste av kommunene i Troms. Fylkesmannen har over år påpekt dette overfor kommunene, uten at situasjonen har bedret seg i tilstrekkelig grad. Kommuner i Troms som ikke klarer å sikre befolkningens medvirkning i planprosessene, klarer i mange tilfeller heller ikke å sikre et godt lokaldemokrati i kommunen sin. Situasjonen i Troms, der de aller fleste av fylkets kommuner ikke er i stand til å utarbeide/rullere sentrale plandokumenter i tråd med forutsetningen i gjeldende lovverk, utgjør en betydelig demokratisk utfordring.» Les hele Fylkesmannens tilråding her.

Folkehelseloven og plan- og bygningsloven FOLKEHELSE- LOVEN PLAN- OG BYGNINGSLOVEN «Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet og at hver og en av oss kan være med i beslutninger som angår oss og våre omgivelser.» T-1476 Planlegging etter plan- og bygningsloven

Plan- og bygningsloven formål 3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.

Folkehelsearbeidet - er ikke lenger en helsesektor-virksomhet Kommunestyret / rådmannen Skole Teknisk Barnehage Næring Bolig Kultur Miljø Landbruk Samferdsel Helsesektor Hvordan ivareta hensyn til befolkningens helse i all kommunal virksomhet?

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Første versjon (2011) Klare og tydelige forventninger Knyttet til krav i folkehelseloven Vekt på fysisk aktivitet Andre versjon (2015) Mindre tydelige forventninger Ikke knyttet til folkehelseloven Vekt på nærmiljøutvikling https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nasjonale-forventninger-til-regional-og-kommunalplanlegging/id2416682/

Bredden i folkehelsearbeidet Synliggjort av regjeringen Solberg Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter Tabell 1.1 Folkehelsetiltak på tvers av departementer (utdrag) Arbeids- og sosialdepartementet Fremme lovforslag om å skjerme barn og unges inntekter når familiers behov for økonomisk stønad beregnes, Oppfølgingsplan om arbeid og psykisk helse, følge opp IA-avtalen, utvikle et beslutningsstøttesystem om sykmelding for fastleger, heve arbeidsmiljølovens aldersgrenser for opphør av arbeidsforhold. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Strategi mot barnefattigdom, ny nasjonal tilskuddsordning mot barnefattigdom, storbyordningen som skal bidra til å bedre oppvekst- og levekår, tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom, styrke det forebyggende arbeidet i regi av familievernet, introduksjonsordning og opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere, levekårsundersøkelse blant innvandrere 2015-2017, ny stortingsmelding om likestillingspolitikken, ny stortingsmelding om familiepolitikken, ny stortingsmelding om fosterhjemsomsorgen, vurdering av oppgave og ansvarsfordelingen i barnevernet, eget lovutvalg som skal vurdere barnevernloven, vurdere utvidet vern mot aldersdiskriminering. Finansdepartementet Omorganiseringen av skatte- og avgiftsforvaltningen vil bidra til å styrke Toll- og avgiftsetatens grensekontroll og dermed kunne styrke arbeidet mot smugling av tobakksvarer og rusmidler. Landbruks- og matdepartementet Handlingsplan og godkjenningsordning for Inn på tunet, opplysningsarbeid om mat og matglede, tiltak for økt mattrygghet, tiltak mot antimikrobiell resistens, tiltak mot radioaktiv forurensing i matkjeden, tiltak for å redusere radoneksponering, tiltak for å redusere landbruksulykker, handlingsplan om plantevernmidler, gjødsel og kjemikalier, tilrettelegging for friluftsliv i skog og på landbrukseiendommer, arbeid med hest og kjæledyr, forskning på mat og helse. Nærings- og fiskeridepartementet Videreføre og utvikle kostholdsprogrammmet Fiskesprell, tilskuddsordning for å øke sjømatforbruket, spesielt hos barn og unge, forskning på fisk og sjømat og helse.

Lokalpolitikere scorer dårlig på folkehelse NTB 15.08.2015 I en undersøkelse som YouGov har gjort for Helsedirektoratet, svarer nesten tre av fire at kommunen de bor i er et godt sted å vokse opp. Men bare 30 prosent sier seg fornøyd med lokalpolitikernes engasjement for å sikre god helse. Kommunene har mye erfaring med å være gode tjenesteleverandører. Men kanskje har de ikke like mye tradisjon på god lokalplanlegging og folkehelsearbeid, sier helsedirektør Bjørn Guldvog. Han mener undersøkelsen viser at lokalpolitikerne må ta et større eierskap til folks helse, og at de må kommunisere dette bedre ut til folk flest.

Påvirkningsfaktorer for helse utenfor helsesektoren Økonomiske levekår Sosial støtte, deltakelse og medvirkning Trygge og helsefremmende miljøer Sunne valg Oppvekst Arbeidsliv Lokalt folkehelsearbeid Ref: IS-2776 Folkehelsepolitisk rapport 2015. Indikatorer for det tverrsektorielle folkehelsearbeidet (Helsedirektoratet)

Helsedirektoratets 10-punkts sjekkliste for folkehelsearbeid i kommunene (Arendalsuka 2015) 1. Vi har gode arbeidsmuligheter og levende handel på stedet vi bor. 2. Kommunen har gode møteplasser i boligområder og byrom som innbyr til liv, lek, samvær og tilhørighet. 3. Vi har gode skoler og barnehager uten mobbing, og med et system for å fange opp barn og unge som faller utenfor. 4. Vi har god oversikt over hvilke særskilte helse- og trivselsutfordringer vi har i kommunen vår, og hvilke spesielle goder og ressurser som finnes hos oss. Vi vet hvilke frivillige organisasjoner vi har i kommunen, og hva slags tilbud de har. 5. Det er trygt og attraktivt å gå og sykle i kommunen også om nettene. 6. Vi har nærhet til grøntområder for lek og rekreasjon, og anlegg for idrett og friluftsliv. 7. Vi jobber kontinuerlig for å redusere skadelig støy og lokal luftforurensning. 8. Vi tilrettelegger for nødvendige tjenester for alle på tvers av alder, kultur og funksjonsnivå. 9. Vi har en helhetlig boligpolitikk og tilstrekkelig og variert boligbygging til folk i alle livsfaser med ulike ressurser. 10. Vi satser på forebyggende helsetjenester gjennom et attraktivt frisklivstilbud, helsestasjon og skolehelsetjeneste.

Internasjonalt grunnlag for folkehelsearbeidet Ottawa-charteret (WHO 1986) legger hovedvekten på betydningen av ulike samfunnsforhold for folkehelsen. De grunnleggende vilkårene for befolkningens helse er fred, bolig, mat på bordet, inntekt, et stabilt økosystem, et bærekraftig miljø, sosial rettferdighet og likeverd. Seinere har flere internasjonale konferanser bekreftet denne forståelsen av folkehelsearbeidet.

utgjør. 2,2 måneder pr. år 5 timer pr. døgn 12 minutter pr. time Camilla Stoltenberg forelesning jan. 2014

24 flere leveår de siste 100 år i Norge «Det har skjedd gjennom utbygging av universelle velferdsordninger, en fellesskole som er tilgjengelig for alle barn og unge, bedre boliger, vann- og sanitærforhold, vaksinering, en offentlig helsetjeneste av god kvalitet, og utvikling av et arbeidsliv som ivaretar arbeidstakernes rettigheter og helse-, miljø og sikkerhet. Helsetjenester av høy kvalitet er viktig for å oppnå god helse i befolkningen. Men i et historisk perspektiv har utviklingen i andre sektorer og bedring i velferden hatt større betydning. Velstandsøkningen har vært nødvendig for å bedre befolkningens helse samtidig som en frisk og arbeidsfør befolkning har vært en forutsetning for økonomisk utvikling.» Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen

Hvem skal folkehelsearbeidet rette seg mot? Hele befolkningen Risikogrupper Pasientene

Folkehelsearbeid omfatter ikke Kurative tjenester i form av klinisk diagnostikk behandling pleie og omsorg habilitering rehabilitering Helsedirektoratet 2010: Utviklingstrekkrapporten Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle

Viktig for å holde orden på diskusjoner om folkehelsearbeid Snakker vi om folkehelsearbeidet omfatter alle sektorer rettet mot befolkningen knyttet til overordnet planlegging i kommunen Tips: Sjekk hva NFF legger vekt på. eller snakker vi om helsesektorens bidrag i folkehelsearbeidet helsestasjon, skolehelsetjeneste, frisklivssentral forebygging innbakt i alle helsetjenester helsefaglige råd til andre sektorer

Status mai 2017 Folkehelseloven har vært et faktum i over 5 år. Hva har skjedd? Treghet i kommunene Første årene mye pliktmessig omtale av / referanse til loven Fylkesmannen m. fl. har gitt råd, veiledning og innspill til planstrategi, planprogram, planutkast samt i Regionalt planforum. Gradvis mer systematikk Intensjonen og systematikken i folkehelseloven ligger til grunn i stadig mer av kommunenes arbeid

Kommunene må ha 4 viktige ting på plass for å drive et godt folkehelsearbeid 1. Kommunen må lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. 2. Mål og strategier for folkehelsearbeidet må inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. 3. Kommunen må iverksette nødvendige tiltak. 4. Rammen av nødvendige ressurser til arbeidet må være på plass.

De tre første punktene er parallelle med tre paragrafer i folkehelseloven 1. 5: Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. 2. 6: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor. 3. 7: Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5

Punkt 1: Krav til oversikt over helsetilstanden Folkehelseloven 5 Forskrift om oversikt over folkehelseloven Veileder fra Helsedirektoratet: «God oversikt en forutsetning for god folkehelse. En veileder til arbeidet med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer» https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/god-oversikt-en-forutsetning-for-god-folkehelse

Punkt 1: To krav til oversikten over helsetilstanden 1. Oversikt utarbeides skriftlig hvert 4. år, og inngår som grunnlag for kommunal planstrategi (etter kommunevalg, dvs. i 2012, 2016, 2020.) 2. Løpende oversikt over befolkningens helse og påvirkningsfaktorer for helse følge med i endringer Dette var tema for det første nasjonale tilsynet med folkehelseloven

Punkt 2: Mål og strategier for folkehelsearbeidet Mål og strategier for folkehelsearbeidet må baseres på funn i oversiktsarbeidet Skal inngå i kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Helsedirektoratet: «Veivisere i lokale folkehelsetiltak» https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen/veivisere-i-lokale-folkehelsetiltak

Punkt 3: Iverksette tiltak Kommunen må iverksette nødvendige tiltak: - kunnskapsbasert - basert på det som ble funnet i oversikten over helsetilstanden - basert på mål og strategier i samfunnsdel og arealdel

Punkt 4. Rammen av nødvendige ressurser til arbeidet må være på plass (= internkontroll) Ansvaret for arbeidet må være plassert hos kommunens ledelse (rådmannen) Oppgavefordelingen må være avklart og gjort kjent for de som skal bidra Det må avsettes tilstrekkelige ressurser (tid, personell, økonomi) til arbeidet Kommunen må ha samfunnsmedisinsk og annen folkehelsefaglig kompetanse Arbeidet må være tverrsektorielt innrettet Kommunen må ha rutiner for evaluering og forbedring av arbeidet Kilde: Statens helsetilsyn, veileder for folkehelsetilsyn 2014

1.Oversikt over status i befolkningens helse 2.Mål og strategier 3.Tiltak

1.Oversikt over status i befolkningens helse 2.Mål og strategier 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse 1.Oversikt over status i befolkningens helse 2.Mål og strategier 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse 2.Mål og strategier 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tid 2.Mål og strategier 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Arbeidsfordeling Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Arbeidsfordeling Tverrfaglighet Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tverrfaglighet Tid 2.Mål og strategier Arbeidsfordeling Planforankring Penger 3.Tiltak Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tverrfaglighet Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Arbeidsfordeling Planforankring Lederforankring Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Kompetanse Personell 1.Oversikt over status i befolkningens helse Tverrfaglighet Tid 2.Mål og strategier Penger 3.Tiltak Arbeidsfordeling Planforankring Lederforankring Rapportering Folkehelselovens ramme rundt folkehelsearbeidet

Oversikt over helsetilstanden ut fra folkehelseloven 5 status i kommunene i Troms mai 2017 (basert på hva Fylkesmannen er kjent med) Har laget oversikt Lenvik 2014, 2015 Dyrøy 2014 Kvæfjord 2014, 2016 Harstad 2015, 2016 Sørreisa 2015 Bardu 2015 Gratangen 2016 Storfjord 2016 Lyngen 2017 Skånland 2017 Kåfjord 2017 Tromsø 2017 Har ikke laget oversikt Målselv har faktagrunnlag Balsfjord har faktagrunnlag Kvænangen Nordreisa Skjervøy Karlsøy Tranøy Berg Torsken Ibestad Lavangen Salangen

Folkehelsearbeidet etter folkehelseloven nytt for kommunene «Kommunene kjenner til bredden i folkehelsearbeidet og folkehelsepolitikken. Imidlertid er organiseringen og systematikken i liten grad på plass.» «Kommunene kjemper med mangfoldet og bredden som kjennetegner folkehelsearbeidet slik det er definert. Det betyr ikke at det er feil at det er bredt definert. Men det brede perspektivet på folkehelsearbeid krever omstilling. Status nå er at folkehelsearbeidet lokalt er fragmentert. Hege Hofstad 2014

Rask drøfting Har din hjemkommune laget oversikt over helsetilstanden i tråd med folkehelseloven? Er oversikten lagt til grunn for planstrategi eller planer? I så fall hvilke?

1 år Nytt kommunestyre høsten 2015 Kommunal planstrategi 2016

Hva er kommunal planstrategi? - og hvordan kan «hensyn til befolkningens helse» kobles inn? «klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. ( ) slik at kommunen bedre kan møte de aktuelle utfordringene.» Veileder: www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommunal-planstrategi/id652436/

Kommunal planstrategi Ønsket utvikling Aktuelle utfordringer Hvilke planer må kommunen lage (eller revidere) i 4-årsperioden?

Oversikt over helsetilstanden Overordnet kommuneplanlegging

Harstad kommune oversikt (1) God oversikt over helsetilstanden Nyttig sammendrag av funn God kobling til kommunal planstrategi Se oversikten her.

Harstad kommune oversikt (2)

Harstad kommune oversikt (3)

Harstad kommune oversikt (4)

Harstad kommune - planstrategi Utfordringene fra oversikten over helsetilstanden er tatt rett inn i planstrategien. Godt utgangspunkt for videre arbeid med kommuneplanens samfunnsdel og arealdel og i sektorplaner. Les planstrategien her.

Hva er kommuneplanens samfunnsdel? - og hvordan kan «hensyn til befolkningens helse» kobles inn? «vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk m.m.» Veileder: https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/kommuneplanprosessen-samfunnsdelen/id679401/

Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (1) Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms Oversikt over helsetilstanden foreligger ved starten av arbeidet med kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi forholder seg til funn fra oversiktsarbeidet. Kommunene lager planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel samt kommunedelplaner, noe som gir regionale myndigheter mulighet for å gi råd og veiledning tidlig i forløpet. Kommuneplanens samfunnsdel omtaler folkehelse som overordnet tema, og inneholder (mer eller mindre klare) mål og strategier for folkehelsearbeidet. Funn fra oversiktsarbeidet ligger til grunn for mål og strategier (eller andre elementer) i kommuneplanens arealdel.

Systematikk i kommunalt arbeid i tråd med folkehelseloven (2) Elementer som vi ser vokser fram i planlegging i Troms Kommunedelplaner innen ulike sektorer er relatert til funn fra oversiktsarbeidet, og til mål og strategier i kommuneplanens samfunnsdel. Kommunen søker om tilskuddsmidler til formål som henger sammen med funn fra oversiktsarbeidet. Planleggere, administrativ ledelse og andre i kommunen er mer orientert om folkehelselovens føringer, og de konsekvenser føringene har for lokalt arbeid. Politikere blir ansvarliggjort, bl.a. når kommunen skal prioritere ressurser til å følge opp funn i oversikt over helsetilstanden.

Rask drøfting Hvilken systematikk ser du i din hjemkommune knyttet til iverksetting av folkehelseloven?

Program for folkehelsearbeid i kommunene 10-årig satsing fra 2017 i regi av Helsedirektoratet, FHI og KS. Fylkeskommunene er ansvarlig på fylkesnivå Oslo, Agder, Østfold, Vestfold og Oppland starter opp i 2017, de øvrige følger på i 2018 og 2019. Kommunene tas med i arbeidet. To hovedgrep: Styrke det systematiske folkehelsearbeidet i kommunene på grunnlag av folkehelseloven Utvikle, utprøve og evaluere tiltak i et folkehelseperspektiv innen rus og psykisk helse rettet mot barn og unge. Samarbeid med forsknings- og kompetansemiljøer. Les mer om satsingen på Helsedirektoratets nettsider.

Fire viktige folkehelsedokumenter Stoltenberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2013: Meld. St. 34 (2012-2013) Folkehelsemeldingen - God helse - felles ansvar Folkehelseinstituttet, juli 2014 oppdateres fortløpende «Folkehelserapporten 2014» Helsedirektoratet, juli 2014: «Helsedirektoratet: «Samfunnsutvikling for god folkehelse. Rapport om status og råd for videreutvikling av folkehelsearbeidet i Norge» Solberg-regjeringens stortingsmelding om folkehelse 2015: Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter

Utfordringsbildet sykdom (FHI 2014) Astma og allergi Demens Diabetes Hjerte- og karsykdommer Infeksjoner Kreft KOLS Langvarige smertetilstander Mat- og vannbårne infeksjoner (matforgiftninger) Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse hos barn og unge Psykisk helse hos voksne Ruslidelser Selvmord og selvmordsforsøk Skader og ulykker Søvnvansker Alkohol og andre rusmidler Overvekt og fedme Røyking og snusbruk

To spørsmål for å møte sykdomsutfordringene «Helsesektorspørsmålet»: Hvordan kan vi behandle disse sykdommene når de har oppstått? «Folkehelsespørsmålet»: Hvordan kan vi hindre at disse sykdommene oppstår? Overgang fra rødt til grønt spørsmål = venstreforskyvning av innsatsen.

Landsomfattende tilsyn med folkehelseloven 2014-2015 Tema for tilsynet: Om kommunen var kommet i gang med arbeidet med å lage oversikt over helsetilstanden. Om det var aktivitet på området. Eksempel på hvem som ble intervjuet (liten kommune i Troms, 1100 innbyggere) Rådmann Enhetsleder helse Enhetsleder teknisk / næring Enhetsleder skole NAV-leder Prosjektleder / ruskonsulent Kulturkonsulent / biblioteksjef Ledende helsesøster Kommuneoverlege Enhetsleder hjemmetjenesten

Avvik: Tilsyn med folkehelseloven: Funn og konklusjoner - Kåfjord: Kåfjord kommune har ikke kommet i gang med det løpende oversiktsarbeidet i tråd med folkehelselovgivningen.

Kåfjord: Avviket bygger på følgende observasjoner (1): Folkehelsearbeidet er ikke tilstrekkelig forankret, koordinert og tilrettelagt av kommunens administrative ledelse. Oppgaver på folkehelseområdet er heller ikke delegert. Det er ikke klart for de ansatte hvordan folkehelsearbeidet er organisert. Det fremgår ikke av stillingsbeskrivelser til de som er intervjuet om folkehelsearbeid skal inngå i stillingen. Få av de som ble intervjuet har stillingsbeskrivelser. Det er ikke avklart hvem som har hvilke oppgaver i det løpende oversiktsarbeidet. Blant de som ble intervjuet er det lite kjennskap til pågående planprosesser i kommunen (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). Arbeidet med områdeplaner er i større grad kjent.

Kåfjord: Avviket bygger på følgende observasjoner (2): Lovkravene som gjelder for folkehelsearbeidet er ikke kjent blant de som ble intervjuet. Det er ikke tatt stilling til hvilken kompetanse kommunen trenger og om kommunen har den nødvendige kompetansen innen folkehelsearbeid, herunder samfunnsmedisinsk kompetanse. Kommunen har ikke bestemt hvilke kilder som skal benyttes når det innhentes kunnskap om forhold knyttet til befolkningens helse. Selv om enkelte fagteam kan ta opp problemstillinger som har betydning i et folkehelseperspektiv er dette ikke systematisert og etterspurt av ledelsen som en kilde til informasjon om folkehelse.

Paradoks: Kåfjord kommune fikk avvik ved tilsyn etter folkehelseloven - men hadde disse skriftlige informasjonskildene på tidspunktet for tilsyn Folkehelseprofilen (FHI) Ungdata Kommunal analyse av tjenester til barn og unge Kartlegginger i forbindelse med kommuneplanens arealdel og samfunnsdel Kartlegginger av kommunens tverrfaglige innsats for barn og unge Årlige brukerundersøkelser på ulike felt: Skole Medarbeiderunderundersøkelse Barnevern Helse: Pårørende og brukere Vann og avløp Bibliotek Barnehage og SFO Byggesak

Funn og konklusjoner - Lenvik Det ble ikke påvist avvik under tilsynet.

Lenvik kommune: Vurdering av status for løpende oversiktsarbeid (1) Kommunen er kommet i gang med oversiktsarbeidet. De har utarbeidet dokumentet «Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune». Arbeidet er forankret i kommunens øverste administrative ledelse. I dokumentet «Folkehelse 2014 en oversikt for Lenvik kommune» påpeker kommunen at oversiktsarbeidet skal sees i sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, som kommunen vedtok i juni 2014. Dette kom også fram under intervjuene. Kommuneplanens samfunnsdel har to hovedtema: folkehelse og barn og unge. Kommunen har en folkehelsekoordinator i 100 % stilling. Stillingens hovedarbeidsoppgaver er bl.a. plan- og strategiarbeid innen folkehelse, samt å innkalle og være møteleder for kommunens folkehelseforum. I forumet deltar politikere, frivillige lag og foreninger samt flere kommunale sektorer.

Lenvik kommune: Vurdering av status for løpende oversiktsarbeid (2) Kommunen har samfunnsmedisinske tjenester via den interkommunale samarbeidsordningen «Senjalegen». Legene i ordningen har definerte oppgaver tilknyttet folkehelsearbeidet i Lenvik kommune. I det videre folkehelsearbeidet anbefaler Fylkesmannen at kommunen internt avklarer disse forholdene som gjelder det løpende oversiktsarbeidet: Hvilken informasjon som skal samles inn Hvordan kommunen sikrer at det innhentes opplysninger fra alle relevante fagmiljøer og sektorer Hvordan faglige vurderinger og analyser av de innhentede opplysningene skal gjøres

Undersøkelse plan tiltak: Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

Undersøkelse plan tiltak: Pasienter og kommuner er samme sak Pasienter: 1. Undersøkelse 2. Ut fra funn: Bestemme hva som skal gjøres med pasienten 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere Kommuner: 1. Lage oversikt over helsetilstanden 2. Ut fra funn i oversikten: Fastsette mål og strategier for hva som kan/bør gjøres i kommunen 3. Iverksette tiltak 4. Evaluere - korrigere

Hva skal være helse- og omsorgstjenestenes bidrag i folkehelsearbeiet? 1. Særskilte helsefremmende og forebyggende tjenester (helsestasjon, helsetjeneste i skolen, frisklivssentral, helsestasjon for eldre m.fl.) 2. Forebyggende innsats som en del av alle kommunale helseog omsorgstjenester (lege, fysioterapi, hjemmetjenester, sykehjem m.fl.) 3. Helse- og omsorgstjenestenes bidrag i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet

Vente 30 år på effekten av forebyggende helsearbeid?

Folkehelsearbeid utenfor helsesektoren, eksempel: Midtdelere på E8 i Lavangsdalen, hovedfartsåre inn mot Tromsø Kostnad: 270 mill. kr. Befolkningsrettet tiltak omfatter alle reisende. Pengene er tjent inn når 13 dødsfall er forhindret. Hvilken tilsvarende innsats kan din profesjon gjøre?

Gåstrategi Kristiansand (2013) TILTAK VEDLIKEHOLD SNØBRØYTING, STRØING DEPONERING AV SNØ BORT FRA GANGAREALER VEDLIKEHOLD AV FORTAU FLERE SØPPELKASSER LANGS VEIENE FYSISK UTFORMING AT DET FINNES FORTAU BREDERE FORTAU NEDSENKEDE FORTAUSKANTER UTFORMING AV TRAPPER OG REKKVERK FLERE BENKER FOR HVILE BEDRE BELYSNING, SÆRLIG VED FOTGJENGERFELT BEDRE MERKING AV FOTGJENGERFELT TRAFIKANTGRUPPER SKILLE FOTGJENGERE OG SYKLISTER ADSKILTE GANG- OG SYKKELVEIER BILTRAFIKK BORT FRA FOTGJENGEROMRÅDENE LAVERE FARTSGRENSER PÅ BILTRAFIKKEN I DE SENTRALE OMRÅDENE OVERORDNET PLANLEGGING/ KOLLEKTIVTRANSPORT BEDRING AV KOLLEKTIVTILBUD FOR Å NÅ ATTRAKTIVE TUROMRÅDER SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTPLANLEGGING FOR Å REDUSERE AVSTANDER MELLOM MÅLPUNKTER ANSVARLIG / INITIATIVTAKER KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, PRIVATE KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN KOMMUNEN, STATENS VEGVESEN, FYLKESKOMMUNEN

Michael Fuller-Gee: Hva er de viktigste plangrepene for folkehelse framover? Gå mer hver dag. Det enkleste grepet er å plassere ulike funksjoner tett inntil eller oppå hverandre. Høy tetthet av mennesker med kort gangavstand mellom bolig, arbeid, skole og handel. Bo hjemme lengre. Bygg boliger for eldre som krever lite vedlikehold, og er nært sentrum og som har god tilgjengelighet inne og ute. Forby nye eneboliger. Arendal: 22 000 eneboliger, 44 000 innbyggere. Effektiv utnyttelse av areal? Nært og tilgjengelig? Lavterskel møteplasser. Bibliotek, nærbutikk, idrettshall, lekeplass, torg «Mennesker trives best når de møtes ofte.»

To nyttige rapporter fra Møreforsking Kommunereform og lokalt folkehelsearbeid. Analyse av kommunereformens betydning for lokalt folkehelsearbeid. Bergem, Bachmann, Halvorsen, Skrove & Yttredal (2015). Rapport nr. 71/2015, Møreforsking. http://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/kommunerefor m-og-lokalt-folkehelsearbeid/1075/2986/ Fylkeskommunens ansvar og oppgaver i regionalt folkehelsearbeid. Halvorsen, Kårstein & Bergem (2016). Rapport nr. 73/2016, Møreforsking. http://www.moreforsk.no/publikasjoner/rapporter/samfunn/fylkeskommune ns-ansvar-og-oppgaver-i-regionalt-folkehelsearbeid/1075/3027/

Riksrevisjonens undersøkelse av offentlig folkehelsearbeid Rapport fra Riksrevisjonen juni 2015. De fleste kommunene har foreløpig ikke etablert et systematisk folkehelsearbeid 24 prosent av kommunene har utarbeidet oversikt over innbyggernes helsetilstand og faktorer som påvirker denne. 40 prosent av kommunene har drøftet folkehelseutfordringer og presentert mål og strategier for folkehelsearbeidet i kommuneplanen. Nesten halvparten av kommunene mener at levekår og sosial ulikhet er blant de største folkehelseutfordringene, men bare 15 prosent har iverksatt de fleste av sine tiltak på disse områdene. https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/sider/offentligfolkehelsearbeid.aspx

Tre nyttige (og gratis) nyhetsbrev Helserådet nytt om samfunnsmedisin og folkehelse: http://www.anpdm.com/newsletterweb/434a594275444b51457048415 9/414B5B4A70484A5B447947425B4271 Helsedirektoratets nyhetsbrev om lokalt folkehelsearbeid Sendes til kommunene v/ postmottak https://helsedirektoratet.no/folkehelse/folkehelsearbeid-i-kommunen (se NYHETSBREV - FOLKEHELSEARBEID i høyremenyen) Helsedirektoratets nyhetsbrev om frisklivssentraler: https://helsedirektoratet.no/folkehelse/frisklivssentraler (se NYHETSBREV FOR FRISKLIVSSENTRALER i høyremenyen)

Flere nyttige linker Folkehelseloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29 Forskrift om oversikt over folkehelsen https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2012-06-28-692?q=forskrift+oversikt+folkehelse Tilnærminger, modeller og verktøy i oversiktsarbeidet. En kunnskapsoppsummering. NIBR 2014 http://www.nibr.no/filer/2014-23.pdf Temanummer om folkehelse av tidsskriftet Plan, juni 2015 https://www.idunn.no/plan/2015/03-04 Artikkel om status i kommunene 3,5 år etter innføring av folkehelseloven: https://www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/artikler/2015/calisch_mcf_ko mmunenes_folkehelsearbeid_kommunerevisoren.pdf Kommunetorget råd og veiledning om folkehelse i planarbeid http://www.kommunetorget.no/