Programplan 2011 for Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer kommune Fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer

Programplan 2011 for Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer kommune Fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer Dato: 02.12.10 Side 1 av 12

Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med handlingsplanen... 4 2.2 Mandat for programmet... 4 2.3 Bakgrunn... 5 3 Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid... 6 3.1 Behov og omfang... 6 3.2 Arbeidsmåter og organisering... 7 3.3 Hovedfunn fra ekstern analyse... 7 3.4 Konklusjoner... 8 4 Handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram 2010 2013... 8 4.1 Visjon... 8 4.2 Hovedmål... 8 5 Organisering og rapportering... 9 5.1 Programorganisering... 9 5.2 Programplan... 10 Side 2 av 12

1 Sammendrag I foreliggende Handlingsplan 2011 for Boligsosialt utviklingsprogram gjøres det bl.a. rede for hva som vurderes å være de største boligsosiale utfordringene i Lillehammer; både på søknadstidspunktet (juni 2009) og etter at foranalysen nå foreligger. På bakgrunn av dette foreslås en del tiltak som må gjennomføres før det er mulig å avklare endelig hva som vil bli hovedsatsing/-tiltak i programarbeidet: Gjennomføre behovskartlegging: Kartlegge målgruppene og deres behov Kartlegge boligmassen, størrelse, standard m.v. På bakgrunn av kartleggingen utarbeide et faktaark slik ser den boligsosiale virkeligheten ut. Gjøre en vurdering av i hvilken grad det er sammenheng mellom tilbud og etterspørsel/behov, og foreslå tiltak som kan bedre et evt. misforhold med utgangspunkt i kommunens boligsosiale strategi. Kartleggingen er nå delvis gjennomført og faktaarket foreligger. Det viser seg imidlertid at det er behov for ytterligere dypdykk i NAVs registreringer for å få en mer detaljert oversikt over boligsosiale behov blant ungdom 18-25 år for å finne fram til og utvikle tiltak som gir god effekt. Utarbeide overordnet, boligsosial strategi: Utarbeide utkast til en overordnet, boligsosial strategi, og gjennomføre en prosess med administrasjon og politikere i forhold til dette. Arbeidet er påbegynt. Få strategien vedtatt før sommerferien 2011. Parallelt få innarbeidet aktuelle mål og strategier i revidert kommuneplan (både samfunns- og arealdel) Innarbeide aktuelle tiltak som følger av overordnet strategi i strategi- og økonomiplan 2012-2015, Handlingsplan 2012-2014 + søknad til Husbanken for 2012 Når den boligsosiale strategien er vedtatt, er det tid for å vurdere behovet for mer langsiktige utviklingsprosjekter; hvilke dette vil bli, og hva slags økonomiske utfordringer disse vil medføre, er det for tidlig å si noe om. I mellomtiden er det mulig å ta fatt i mindre, åpenbare utfordringer som ikke krever mye tid eller penger å løse. Delprosjekter/kjappe gevinster underveis: Startlån: Lillehammer kommune har til nå hatt forholdsvis færre tildelinger av startlån m.v. enn kommuner det er naturlig å sammenlikne seg med. Dette har imidlertid endret seg i løpet av 2010, da kommunen fant det nødvendig å søke Husbanken om en rammeutvidelse på 20 mill. pga. fordoblet søknadsmengde, hvorav 15 mill. ble tildelt. Behandlingstiden på slike søknader er imidlertid uforholdsmessig høy pr. i dag (mer enn ni uker), slik at utvidet stillingsstørrelse for saksbehandler over en periode vil være av stor betydning for å komme à jour og utarbeide gode prosedyrer for videre arbeid. Ungdom: Som nevnt ovenfor, er det nødvendig å samle mer faktakunnskap om denne gruppen, noe som også påpekes i foranalysen. Vi ønsker derfor at det innenfor Boligsosialt utviklingsprogram settes av ressurser til en slik utvidet kartlegging. Når det gjelder utvikling av tiltak, er det ønskelig å gjennomføre en samling av aktuelle samarbeidspartnere på dette området på kommunalt og fylkeskommunalt nivå, samt med frivillige og brukerrepresentanter for å se på hva som vil være de mest effektive og aktuelle tiltakene for å bistå ungdom som trenger hjelp til å bo. Det søkes derfor om øremerkede midler til dette fra Husbanken. Vi forutsetter at det vil være mulig å søke ytterligere midler til aktuelle tiltak i løpet av 2011. Ungdomsboliger: Lillehammer er antakelig den eneste aktuelle søkerkandidaten til Ungdoms-OL i 2016. Dette gir ekstraordinære muligheter når det gjelder bygging av ungdomsboliger; og kommunen ønsker å utrede muligheten for at noen av disse kan forbeholdes ungdom som omfattes av den boligsosiale satsingen. Samarbeidsstrukturer og -rutiner: Foranalysen påpeker at det er behov for å utarbeide nye og bedre rutiner/prosedyrer for samarbeid og arbeids-/ansvarsdeling (internt og med eksterne samarbeidspartnere). Dette gjelder for eksempel prosedyrer for i størst mulig grad å forhindre utkastelser fra kommunale boliger, samarbeid mellom Boligtildelingsgruppa og TO Eiendom mht. Side 3 av 12

innkjøp av egnede boliger til de ulike gruppene av boligsøkende m.m.m. Dette arbeidet er vi i gang med. Lillehammer kommune vil kontinuerlig være på utkikk etter og gjøre noe med andre forbedringsområder der man med enkle grep kan få kjappe gevinster ( quick wins ) på det boligsosiale feltet Det er i søknaden til Husbanken for 2011 bedt om midler til å gjennomføre disse tiltakene. Det legges opp til at Lillehammer kommune skal bidra med arbeidskraft og noe egne midler til gjennomføringen. Dette er i tråd med den opprinnelige søknaden til Husbanken om deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram som fikk tilslutning i formannskapet i juni 2009. 2 Innledning Boligsosialt utviklingsprogram dreier seg om et langsiktig samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner som ansees å ha særskilte utfordringer på det boligsosiale området. Ved å bidra med midler i en periode på tre til fem år ønsker Husbanken å bidra til et mer robust arbeid i kommunene og et varig, endringsorientert boligsosialt arbeid. Gjennom et slikt langvarig partnerskap ønsker Husbanken å bidra til kunnskapsutvikling både i kommunene og i egen organisasjon læringen skal blant annet skje gjennom dokumentasjon og formidling av arbeidet som gjøres. Handlingsplanen er et utgangspunkt og en forutsetning for prosess, og vil danne strukturen for arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram. Lillehammer kommune søkte om deltakelse sommeren 2009, og ble tatt opp i første pulje av Boligsosialt utviklingsprogram høsten 2009, sammen med kommunene Bærum, Hamar, og Lørenskog. 2.1 Formål med programplanen Gjennom å kreve at deltakerkommunene skal utarbeide en programplan for det boligsosiale arbeidet, ønsker Husbanken å sikre at kommunene skal jobbe planmessig med Boligsosialt utviklingsprogram. Programplanen skal uttrykke hva som skal gjøres, samt hvordan og hvorfor det skal gjøres. Programplan 2011 for Lillehammer kommune bærer preg av at arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram fortsatt er i startfasen. Programleder tiltrådte først 15. februar, konkurransegrunnlaget for foranalysen ble sendt ut 1. mars, og endelig utgave av foranalysen forelå 18. juni. Det ble i løpet av sommeren klart at det er behov for en mer detaljert kartlegging av både bolig- og oppfølgingsbehov hos vanskeligstilte, samt bruken av boligsosiale virkemidler lokalt, for å gi et mer entydig bilde av den boligsosiale situasjonen i Lillehammer basert på fakta. Dette må til for å skape en felles forståelse for den reelle situasjonen på det boligsosiale feltet blant politikere, i kommuneadministrasjonen, i første- og annenlinjetjenesten, blant øvrige samarbeidspartnere og evt. i media og i befolkningen for øvrig. Med utgangspunkt i en slik felles erkjennelse vil det være mulig å utarbeide en overordnet boligsosial strategi med velbegrunnede og konsise handlingsmål og tiltak. Mye av 2011 vil gå med til dette grunnleggende arbeidet. Programplan 2011 vil derfor først og fremst være et arbeidsdokument for prosjektorganisasjonen for å sikre tilfredsstillende resultatoppnåelse i programarbeidet kommende år. Men den vil også være et viktig redskap for å synliggjøre både internt i Lillehammer kommune som organisasjon, overfor kommunens folkevalgte og innbyggerne for øvrig at det pågår et viktig stykke arbeid innenfor det boligsosiale feltet, og hva dette arbeidet dreier seg om. 2.2 Mandat for programmet Søknad om opptak i Boligsosialt utviklingsprogram ble behandlet 16. juni 2009 (sak 46/09) i formannskapet. Av søknaden (s. 6) fremgår det at man gjennom deltakelse i BoSo ønsker å gripe fatt i følgende problemstillinger: Side 4 av 12

1. Kartlegging av individene og individuelle behov. 2. Kartlegging av eventuelle vellykkede eksempler på boligsosiale tiltak fra andre kommuner. 3. Har kommunen egnede boliger i bomiljøer som ikke vil virke stigmatiserende og/eller sementerende i forhold til den enkelte? 4. Hvordan kan boligene og oppfølgingen legges til rette for å bidra til selvstendiggjøring og økt boevne? 5. Er det behov for ombygginger og/eller nybygging for å møte behovene? 6. Involvering og ansvarliggjøring gjennom konkrete avtaler med - hvert enkelt individ i målgruppen - familie og nettverk - brukerorganisasjoner 7. Sikre lav terskel i tilgang på spesialisert kompetanse, enten den tilhører det kommunale eller statlige forvaltningsnivået. 8. Sikre en samordnet innsats fra alle aktuelle tjenesteytere, både interne og eksterne. 9. Hele tiden å fokusere på mulighetene for utvikling av nye samhandlingsformer og nye fullmakter. Foreløpig hovedmål er i vedlegg til søknaden (november 2009) formulert slik: Ved prosjektslutt skal kommunen ha Tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene Kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene Utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. Prosjektgruppa for Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer har nå fått i mandat fra styringsgruppa å utarbeide et forslag til overordnet, boligsosial strategi for Lillehammer med utgangspunkt i tilgjengelig statistikk, foranalysen, tilgjengelige virkemidler og en grundigere kartlegging (se pkt. 2.1) av behov blant dem som tilhører programarbeidets hovedmålgruppe(se pkt. 2.3). 2.3 Bakgrunn Lillehammer kommunes søknad om opptak i Boligsosialt utviklingsprogram var først og fremst motivert i en erkjennelse av at kommunen har uløste, komplekse utfordringer og oppgaver knyttet til boligtilbudet til personer som av ulike grunner ikke klarer å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet, og som samtidig har vansker med det å bo. Dette gjelder både en gruppe unge voksne med ulike typer atferdsavvik, og mennesker som sliter med en kombinasjon av rusmiddelmisbruk og psykiske problemer. På søknadstidspunktet ble disse vurdert å være de gruppene som hadde det minst tilfredsstillende botilbudet. Etter hvert er også flyktninger tatt inn i målgruppen, ut fra en erkjennelse av at mange av disse heller ikke har et tilfredsstillende botilbud. I tillegg til at tilbudet til personene i målgruppen er for dårlig både når det gjelder hva som tilbys av boliger og veiledning/oppfølging, pekes det i søknaden også på at kommunen har store kostnader knyttet til vedlikehold og utbedring av kommunale boliger, fordi beboerne eller andre i deres omgangskrets ofte påfører boligene store ødeleggelser. Ved å øke boevnen, forutsettes det at kostnader knyttet til vedlikehold og reparasjoner vil kunne reduseres betydelig. I søknaden til Husbanken fokuseres det på at de boligsosiale virkemidlene er blant de mest avgjørende og effektfulle for å skape positive endringer i menneskers livssituasjon, og at det er mulig å oppnå mye med relativt enkle virkemidler. Samtidig erkjenner man nødvendigheten av å ha differensierte tilbud og individuell tilrettelegging av tilbudene. Kommunen hadde fra før av en Boligsosial handlingsplan fra 2004. Allerede her pekes det på et misforhold mellom behov og tilbud; det gjelder både antall boliger som kan tilbys, størrelse og standard på boligene, og behov for oppfølging/boveiledning. Imidlertid ser det ut til at planen ikke har vært tilstrekkelig forankret i Side 5 av 12

overordnet planverk (kommuneplan, strategi- og økonomiplan) og i liten grad er fulgt opp i praksis, noe som også påpekes i foranalysen. Det samme kan sies å gjelde Tiltaksprogram for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere i Lillehammer (2002), Rusmiddelpolitisk handlingsplan (2004-2008), Psykiatriplan for Lillehammer kommune (2004-2008) og Plan for psykisk helsearbeid (2007-2010), som alle på ulike måter omtaler boligpolitiske utfordringer for vanskeligstilte. Selv om det ikke er en utbredt oppfatning blant informantene i foranalysen (Rambøll s. 14), ansees imidlertid Lillehammer kommunes deltakelse i Boligsosialt utviklingsprogram, og dermed handlingsplanen med mål og tiltak, som forankret i Kommunedelplan for omsorgstjenester (2009-2021) som ble vedtatt av kommunestyret høsten 2009. Handlingsplanen antas å få status som temaplan under kommunedelplanen. Aktuelle tiltak skal hvert år innarbeides i strategi- og økonomiplan. Boligsosiale spørsmål vil også bli belyst i kommuneplanen (samfunns- og arealdel) i forbindelse med pågående revisjon av denne. 3 Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid 3.1 Behov og omfang Målgruppe for Lillehammer kommunes arbeid knyttet til Boligsosialt utviklingsprogram er altså mennesker med dobbeltdiagnose rus/psykiatri, unge voksne med atferdsvansker og flyktninger generelt. Det arbeides nå med å kartlegge nøyaktig antall og hva slags behov den enkelte har for boligsosiale tiltak, uavhengig om de har søkt/fått tildelt kommunal bolig eller ikke. Mange av disse vil, slik kommunens boligtildelingsgruppe ser det, ha store vansker med å komme inn på det ordinære boligmarkedet, det være seg som leietakere eller eiere. Dette skyldes flere faktorer: Eie-priser : Boligprisene i Lillehammer er forholdsvis høye: Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for leiligheter var i 2009 kr 24.450, for småhus kr 17.048 og for eneboliger kr 16.838. (Kilde: SSB) Leiepriser: Noen vil kanskje aldri ha et inntektsgrunnlag som gjør det mulig å være på det private leiemarkedet. Sosial faktor : Målgruppen FOR BOSO ansees som lite attraktiv sett fra utleierstandpunkt studenter tilknyttet høgskolen vinner oftest i konkurransen om private utleieobjekter Bo-kompetanse : Noen vil, uavhengig av veiledning og oppfølging antakelig vanskelig bli i stand til å mestre det å bo på en slik måte at de kan tilpasse seg et ordinært bomiljø. Lillehammer kommune har pr. i dag 333 hus/leiligheter som kan disponeres av programarbeidets målgruppe. Gjennomsnittsleiligheten er på to rom, 61 m2 og er bygd i 1966. Husleie for gjennomsnittsleiligheten er kr 5.300 pr. mnd, som gir en kvadratmeterpris på kr 90 pr. mnd. Boligtildelingsgruppa behandler hver 14. dag søknader om bolig. Hittil i 2010 står gjennomsnittlig mellom 40 og 50 husstander på venteliste, av disse utgjøres mellom en firedel og en tredel til enhver tid av flyktninger/mennesker med utenlandsk bakgrunn. Boligtildelingsgruppa har i år hatt gjennomsnittlig 7-8 boliger å tildele pr. måned. Det er m.a.o. forholdsvis liten gjennomstrømming i boligmassen. Av de 97 personene som pr september 2010 står på Kemnerens husleierestanseliste, er det 42 som fortsatt bor i kommunale boliger. Disse 42 skyldte gjennomsnittlig kr 18.500 i husleie (inkl. gebyrer og lignende). Ca. halvparten av disse er husstander med flyktningbakgrunn. Lillehammer kommune har til nå hatt en relativt streng praksis når det gjelder tildeling av startlån, med bare 16 saker i alt i 2009, eller 0,6 saker pr. 1.000 innbyggere (kilde SSB/KOSTRA). Dette er mindre enn halvparten av det de tre andre kommunene som ble tatt opp i Boligsosialt utviklingsprogram i 2009 har. Når det gjelder boligtilskudd til etablering, ligger kommunen også relativt lavt, med bare fem tildelinger totalt i 2009. Av disse var fire tilskudd til kjøp av brukt bolig og en til utbedring av eksisterende bolig. I foranalysen påpekes det at det er behov for å styrke kommunens kapasitet til å se på tvers av (de boligsosiale) virkemidlene, samt å styrke områder som booppfølging og boligtilskudd. (Rambøll s. 20) Side 6 av 12

3.2 Arbeidsmåter og organisering Det boligsosiale arbeidet i Lillehammer er fordelt på flere tjenesteområder (TO er). TO Tildeling har ansvar for tildeling av boliger, selv om alle søknader drøftes i en tverrfaglig gruppe med representanter fra flere TO er. De kommunale boligene eies dels av Lillehammer kommune ved TO Eiendom, dels av Lillehammer kommunale Boligstiftelse. NAV jobber med oppfølging, det samme gjør TO Flyktninger og i noen grad TO Byggservice. Rambøll beskriver i sin foranalyse det boligsosiale arbeidet som fragmentert, og mener at dette er en av hovedutfordringene for kommunen. 3.3 Hovedfunn fra ekstern analyse Rambøll har, etter å ha gått igjennom relevante styringsdokumenter og intervjuet 39 personer som har befatning med det boligsosiale feltet i og utenfor kommunen, gjennomført en såkalt SWOT-analyse, der de peker på styrker, svakheter, muligheter og trusler innenfor det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune: På bakgrunn av analysen, kommer firmaet med anbefalinger innenfor følgende områder: Plan og strategi, organisering og forankring, roller og ansvar, boligsosiale oppgaver, samarbeid, bruk av virkemidler og kunnskap og kompetanse. De viktigste anbefalingene er i sammendrag som følger: Skaffe inngående kunnskap om de vanskeligstilte på boligmarkedet (= målgruppene for BoSo) Utarbeide en felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet i kommunen og implementere boligsosial satsing i det ordinære planverket Forankre boligsosialt arbeid på ledernivå Side 7 av 12

Formalisere samarbeidsstrukturer på tvers av tjenesteområder for bedre samordning omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, booppfølging og bruk av andre boligsosiale virkemidler som Husbankens lån- og tilskuddsordninger Avklare roller og ansvarsdeling for booppfølging, spesielt overfor rusmiddelavhengige Formalisere og øke samarbeid med eksterne aktører på det boligsosiale feltet - også frivillige Benytte realkompetansen som finnes i kommunen til å utvikle strategier, mål, tiltak og retningslinjer innenfor det boligsosiale feltet Drive kontinuerlig kompetanseutvikling 3.4 Konklusjoner Med utgangspunkt i søknaden, Rambølls foranalyse og de utfordringer som er synliggjort i arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram så langt, vil følgende aktiviteter stå sentralt i arbeidet i resten av 2010 og i 2011: Gjøre en grundigere kartlegging av målgruppene (spesielt ungdom og personer med dobbeltdiagnose) og deres behov I samarbeid med Husbanken fokusere spesielt på ungdom med boligsosiale behov med tanke på forebygging/tidlig intervensjon Utarbeide nye og bedre rutiner og retningslinjer/prosedyrer for samarbeid o.a. der det trengs (internt og med eksterne samarbeidspartnere). Dette gjelder for eksempel samarbeid mellom Boligtildelingsgruppa og TO Eiendom, kommunens praksis når det gjelder tildeling av startlån m.m.m. Gjøre en vurdering av i hvilken grad det er sammenheng mellom tilbud og etterspørsel mht. boliger og booppfølging, og foreslå tiltak som kan bedre et evt. misforhold Kontinuerlig være på utkikk etter andre forbedringsområder der man med enkle grep kan få kjappe gevinster ( quick wins ) Utarbeide utkast til en overordnet, boligsosial strategi og gjennomføre en prosess med administrasjon og politikere i forhold til dette. Få strategien vedtatt før sommerferien 2011. Parallelt få innarbeidet aktuelle strategier og mål i revidert kommuneplan (både samfunns- og arealdel) Innarbeide aktuelle tiltak som følger av overordnet strategi i strategi- og økonomiplan 2012-2015 Utarbeide Handlingsplan 2012-2014 + søknad til Husbanken for 2012 Jobbe videre med aktuelle utviklingstiltak som følger av Lillehammer kommunes da vedtatte boligsosiale strategi, Strategi- og økonomiplan 2012-2015 og Handlingsplan 2012-2014. 4 Handlingsplan for boligsosialt utviklingsprogram 2010 2013 4.1 Visjon Visjon for det boligsosiale arbeidet i Lillehammer kommune ble i søknaden til Husbanken våren 2009 formulert slik: Alle skal bo trygt og godt i Lillehammer. Prosjektnavnet antyder også en visjon: Fra BoSo til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer I tilknytning til at det skal utarbeides en overordnet, boligpolitisk strategi for Lillehammer kommune som skal behandles politisk våren 2011, vil visjonen(e) kunne bli omformulert. Endelige visjon vil bli presentert i Handlingsplan 2012-2015. 4.2 Hovedmål Foreløpig hovedmål er i vedlegg til søknaden (november 2009) formulert slik: Ved prosjektslutt skal kommunen ha Side 8 av 12

Tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene Kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene Utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene. I tilknytning til at det skal utarbeides en overordnet, boligpolitisk strategi for Lillehammer kommune som skal behandles politisk våren 2011, vil hovedmålene kunne bli endret/omformulert. Endelige hovedmål vil bli presentert i Handlingsplan 2012-2015. 5 Organisering og rapportering I Rambølls foranalyse beskrives at tidligere planer som har dreid seg om boligsosiale spørsmål har vært dårlig forankret i overordnet planverk, og at de har hatt liten innflytelse på det praktiske arbeidet med boligsosiale spørsmål. For å lykkes med Boligsosialt utviklingsprogram, vurderes derfor forankring i overordnet planverk, samt opplevd eierskap både i politisk og administrativ ledelse, som helt sentralt. Samtidig er det nødvendig å sikre eierskap til handlingsplaner gjennom forankring i førstelinjetjenesten. I prosjektorganisasjonen har man forsøkt å ta høyde for dette gjennom at kommunestyret er oppført som prosjekteiere, og at styringsgruppa består av representanter for rådmannsledelsen og de mest aktuelle fagenhetslederne som sitter i rådmannens stab. Prosjektgruppa, som skal utarbeide forslag til boligsosial strategi, består av førstelinjepersonell fra aktuelle tjenesteområder (herunder NAV) og fagenheter. En utfordring som det nå gripes fatt i, er å få involvert TO-ledernivået på en god måte i det pågående arbeidet. Fylkesmannen har vist stor interesse for programarbeidet, og en orientering om foranalysen og det pågående arbeidet er satt opp som en del av internundervisningen der i høst. Dette samarbeidet må videreutvikles. Forankringen i NAV, også i lokal ledelse, synes også god. Tre representanter for målgruppa (rusmiddelmisbrukere i kommunal bolig) var involvert i foranalysen; men en formalisering av videre samarbeid med disse og øvrig målgruppe om overordnet strategi er en utfordring. Det fins ingen brukerorganisasjoner for for eksempel rusmiddelmisbrukere med avdeling i Lillehammer. Gruppen unge voksne er antakelig ikke organisert, men det fins flere innvandrer-/flyktningorganisasjoner det antatt vil være mulig å samarbeide med. Å finne en god løsning på formalisering av brukersamarbeidet vil ha høy prioritet framover. Arbeidet med Boligsosialt utvikingsprogram er, som nevnt, forankret i Kommunedelplan for omsorgstjenester, og det er naturlig å tenke seg at handlingsplanen kan få status som temaplan under denne. Uansett er Boligsosialt utviklingsprogram allerede omtalt i Strategi- og økonomiplan 2011-2014; det pågår også et arbeid for å få boligsosiale spørsmål inn i Kommuneplanen (både samfunns- og arealdel) som nå er under revisjon. 5.1 Programorganisering Programarbeidet er organisert som et prosjekt der kommunestyret står som eiere. Foreløpig er bare styringsgruppe og prosjektgruppe på plass, men når arbeidet med en boligsosial strategi kommer ordentlig i gang, kan det være aktuelt å opprette en referansegruppe. Eksterne samarbeidspartnere og brukerorganisasjoner/-representanter må trekkes inn her (se pkt. 5). Det vil også være aktuelt å trekke disse med i arbeidet med delprosjektene etter hvert som disse konkretiseres. Foreløpig organisasjonskart: Side 9 av 12

Styringsgruppe: Siri Moen, kommunalsjef (leder) Annar Skrefsrud, rådmann Nanna Egidius, strategi- og utviklingssjef Sidsel Brath, økonomisjef Prosjektgruppe: Mariann Dannevig, programkoordinator Kari Skoglund, TO Tildeling Jon Erik Rønning, TO Flyktninger Øystein Holm, TO Eiendom Turid Ånsløkken, Fagenhet Info & Service Marianne Kval, NAV Robert Pettersen, TO Byggservice Delprosjekt 1 Delprosjekt 2 Delprosjekt 3 Delprosjekt 4 5.2 Programplan Foreløpig tidsplan for arbeidet i 2010 og 2011 ser slik ut: Aktivitet 2010 2011 sept okt nov des jan feb mar apr mai jun jul aug sep H-plan HB 2011 Fakta-ark/kartlegging Utvidet kartl. målgrupper Rutiner/retningslinjer Utviklingsarbeid Utkast BoSo-strategi Kom-planrevisjon Pol. drøftinger BoSo Vedtak BoSo-strategi Strat-/øk-plan 2012-15 H-plan HB 2012-14 Side 10 av 12

Vedlegg 1. Skjema for rapportering 1. Generell programinformasjon Programnavn : Fra BoSo til BASE fra boligsosiale utfordringer til bolig som arena for sosiale endringer Kontraktspartner Programkoordinator Programstart : 15.02.10 : Lillehammer kommune : Mariann Dannevig, fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Utfylt av/dato : Mariann Dannevig, 20.09.10 2. Kort beskrivelse av programmet; dets utvikling og fremdrift Aktiviteter i arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer i 2010 har i praksis vært som følger: Få på plass programkoordinator Etablere prosjektorganisasjon Gjennomføre foranalyse og presentere den for politisk og administrativ ledelse Utarbeide Handlingsplan 2011 til Husbanken Utarbeide et boligsosialt faktaark med en grundigere presentasjon av lokale fakta på det boligsosiale feltet enn det som er mulig bare ved å gjennomgå statistikk (KOSTRA/SSB) (oppgave fra styringsgruppa). Utarbeide forslag til nye prosedyrer for samarbeid foreløpig resultat: Ny prosedyre for å hindre utkastelse av kommunal bolig. Utarbeide et forslag til boligpolitisk strategi for Lillehammer kommune (mandat fra styringsgruppa). Forslaget skal behandles våren 2011. Arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram er ikke kommet så langt som man kunne ønske i 2010, hovedsakelig fordi programkoordinator tiltrådte først 15. februar, og så var sykmeldt i tre måneder fra april til juli. Likevel gikk arbeidet med foranalysen som planlagt; tilbudsdokumentene ble sendt ut til fem aktuelle konsulentfirma 1. mars, og ferdig analyse forelå i juni. Foranalysen ble umiddelbart presentert for kommuneplanutvalg/formannskap og senere for tjenesteområdelederne (oktober). Fokus i arbeidet så langt har vært på resultatene av foranalysen, boligsosialt faktaark, samarbeidsrutiner og nye prosedyrer, dessuten informasjon om Boligsosialt utviklingsprogram internt og eksternt (Fylkesmannen, Namsmannen). Fram mot jul er det overordnede mål og strategier som står sentralt. 3. Rapportering på mål, strategier, tiltak og risikofaktorer Det er, som nevnt i Handlingsplan 2011, foreløpig ikke utarbeidet endelige mål, strategier, tiltak og risikofaktorer for arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram i Lillehammer; dette vil først komme på plass i løpet av første halvår 2011. Men det er likevel gjort noen viktige erfaringer: Det er bred enighet i organisasjonen om at det boligsosiale feltet har et stort potensial for endringer og forbedringer Det er stor vilje til å gjøre noe praktisk med dette At kommunen er tatt opp i Boligsosialt utviklingsprogram gjør det enklere å skape de nødvendige endringene; dels fordi én person nå er dedikert til å fronte dette arbeidet, dels fordi samarbeidet med Husbanken skaper et positivt fokus på feltet. 4. Rapportering på organisering av arbeidet og deltakelse i BoSo Styringsgruppa ble nedsatt i mars og hadde da et konstituerende møte; senere har det vært avholdt tre møter. Styringsgruppemøtene avholdes ved behov. Prosjektgruppa var først på plass i juni, og hadde sitt konstituerende møte da. I høst har det vært avholdt regelmessige møter hver 14. dag; pr. 20. november i alt seks møter. I forbindelse med utarbeidelsen av Boligsosialt faktaark og nye prosedyrer for samarbeid har det vært kontakt med Namsmannen (forebygging av utkastelser), TO Eiendom og Lillehammer kommunale boligstiftelse (bygningsmassen), Lillehammer og Øyer Brannvesen (brannsikkerhet i kommunale boliger), Tildeling, NAV, Boteam, Flyktningtjenesten (kartlegging av målgruppene), samt TO Areal og Miljø (utarbeidelse av digitalt kart over kommunal boligmasse). Side 11 av 12

I det videre arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram vil det være naturlig å trekke både disse og andre eksisterende og potensielle samarbeidspartnere inn i virksomheten; enten i referansegruppe eller i ulike delprosjekter. 5. Rapportering på økonomi For 2010 er det beregnet at Husbanken bidrar til finansiering av programarbeidet i sin helhet med inntil kr 1 mill. Regnskapstall pr. 20. oktober 2010 viser en slik fordeling av kostnader: Lønn inkl. sosiale utgifter: Kr 309.000 Skyss og kost/reiseutgifter: Kr 29.000 Konsulenttjenester (foranalysen) Kr 284.000 Til sammen (eks. mva) Kr 622.000 Forventet forbruk ut 2010 i alt Kr 750.000-800.000 avhengig av om vi kommer i gang med utvidet kartlegging av boligsosiale behov blant ungdom i NAV før jul. 6. Rapportering på læring og formidling Som nevnt, har vi ikke kommet så langt som ønskelig i 2010 vi opplever likevel å være på god vei. Eksemplene nedenfor på læring og formidling er derfor ikke revolusjonerende, men det skjer tross alt en evolusjon: Historie 1 (maks 1 side): 22. november: Formidling Programkoordinator bidrar til internopplæring i Fylkesmannens avdeling for sosial- og familiesaker gjennom presentasjon av Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer etter invitasjon. Det orienteres om selve programmet, resultater av foranalysen og hva det nå arbeides konkret med. Godt mottatt! Historie 2 (maks 1 side): 23. november: Formidling og læring Programkoordinator deltar i møte med kommunens Boteam etter invitasjon. Boteam gir oppfølging til personer med psykiske problemer, etter hvert også til rusmiddelmisbrukere. Svært mange av disse bor i kommunale boliger. Resultat: TO Bokollektiv/Boteam ønsker seg inn i prosjektgruppe BoSo, fordi de ser at de vil ha nytte av det selv, og har mye å bidra med. Boteam bidrar med eksakt informasjon til Boligsosialt faktaark; har bl.a. mye kontakt med ungdom 18-25 år som av ulike grunner sliter med å bo, og personer med dobbeltdiagnose (ROP). God dialog, gjensidig nyttig møte. Side 12 av 12