PROGRAMPLAN LILLEHAMMER KOMMUNE

Transkript

1 1 PROGRAMPLAN LILLEHAMMER KOMMUNE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM November 2011

2 2 Leserveiledning fra Husbanken Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et tre- til femårsperspektiv, og hvordan kommunene skal jobbe for å nå målene. Programplanen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen med hovedmål og delmål utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men kan justeres dersom kommunen ser behovet for det, i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og styringssignaler. Programplanen er et grunnlag for det som kan innarbeides av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Del 2- Årlig aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad om tilskudd vise til årlige aktiviteter knyttet til programplanen. Aktivitetsplanen beskriver planlagte og pågående aktiviteter som inngår i kommunens utviklingsprogram. Aktivitetsplanen danner grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken.

3 3 Innhold 1. Sammendrag Innledning... 4 Formål med programplanen... 4 Bakgrunn Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget... 5 Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon... 6 Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet Boligsosialt prinsipp og strategier for Lillehammer kommune, hovedmål for programperioden... 7 Fremdriftsplan Risikofaktorer Programorganisering Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Aktivitetsliste Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene... 17

4 4 Del 1 Programplan 1. Sammendrag Foreliggende programplan er forankret i Lillehammer kommunes Strategi- og økonomiplan som ble vedtatt av kommunestyret 29. september Handlingsplanen for kommunens boligsosiale arbeid i fireårsperioden tar utgangspunkt i vedtatt prinsipp og fire strategier (kommunestyret 16. juni 2011): Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke selv ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Tiltak som følger av handlingsplanen skal innarbeides i årsbudsjettet; første gang i Innledning Formål med programplanen Gjennom å kreve at deltakerkommunene skal utarbeide en programplan for det boligsosiale arbeidet, ønsker Husbanken å sikre at kommunene skal jobbe planmessig med Boligsosialt utviklingsprogram. Programplanen skal uttrykke hva som skal gjøres, samt hvordan og hvorfor det skal gjøres. Lillehammer kommune leverte et førsteutkast til programplan høsten 2010, etter at obligatorisk foranalyse var ferdig medio juni. I denne første programplanen presiseres at: Det ble i løpet av sommeren klart at det er behov for en mer detaljert kartlegging av både bolig- og oppfølgingsbehov hos vanskeligstilte, samt av bruken av boligsosiale virkemidler lokalt, for å gi et mer entydig bilde av den boligsosiale situasjonen i Lillehammer basert på fakta. Dette må til for å skape en felles forståelse for den reelle situasjonen på det boligsosiale feltet blant politikere, i kommuneadministrasjonen, i første- og annenlinjetjenesten, blant øvrige samarbeidspartnere og evt. i media og i befolkningen for øvrig. Med utgangspunkt i en slik felles erkjennelse vil det være mulig å utarbeide en overordnet boligsosial strategi med velbegrunnede og konsise handlingsmål og tiltak. Mye av 2011 vil gå med til dette grunnleggende arbeidet. Nå (november 2011) er dette kartleggingsarbeidet gjennomført og presentert i Boligsosialt faktaark 2010, og overordnet prinsipp og strategier vedtatt og innarbeidet i strategi- og økonomiplan Utgangspunktet for å utarbeide en plan for programperioden er dermed et helt annet enn i Foreliggende dokument blir dermed å betrakte som endelig ; med de forbehold Husbanken selv presiserer i leserveiledningen.

5 5 Bakgrunn Formannskapet vedtok 16. juni 2009 (sak 46/09) at Lillehammer kommune skulle søke om opptak i Husbanken region østs Boligsosialt utviklingsprogram. Søknaden var først og fremst motivert i en erkjennelse av at kommunen hadde uløste, komplekse utfordringer og oppgaver knyttet til boligtilbudet til personer som av ulike grunner ikke klarte å skaffe seg bolig på det ordinære boligmarkedet, og som samtidig hadde vansker med det å bo. Dette gjaldt primært en gruppe unge med ulike typer atferdsavvik, samt rusmiddelavhengige som også hadde psykiske problemer. På søknadstidspunktet ble disse vurdert å være de gruppene som hadde det minst tilfredsstillende botilbudet. Etter hvert er også flyktninger tatt inn i målgruppen, ut fra en erkjennelse av at mange av disse heller ikke har et tilfredsstillende botilbud. Kommunestyret har vedtatt å bosette 45 flyktninger årlig; disse får alltid tilbud om kommunal bolig pga. situasjonen på det private boligmarkedet i Lillehammer. Med lav omløpshastighet på kommunale boliger medfører dette at det til enhver tid er for få boliger til disposisjon for alle grupper vanskeligstilte. Samtidig som tilbudet til personene i målgruppen er for dårlig både når det gjelder hva som tilbys av boliger og veiledning/oppfølging, pekes det i søknaden på at kommunen har store kostnader knyttet til vedlikehold og utbedring av kommunale boliger, fordi enkelte av beboerne eller andre i deres omgangskrets påfører boligene store ødeleggelser. Ved å øke boevnen, forutsettes det at kostnader knyttet til vedlikehold og reparasjoner vil kunne reduseres betydelig. I søknaden til Husbanken fokuseres det på at de boligsosiale virkemidlene er blant de mest avgjørende og effektfulle for å skape positive endringer i menneskers livssituasjon, og at det er mulig å oppnå mye med relativt enkle virkemidler. Samtidig erkjenner man nødvendigheten av å ha differensierte tilbud og individuell tilrettelegging av tilbudene. Lillehammer kommune ble tatt opp i Boligsosialt utviklingsprogram i november Det praktiske arbeidet startet imidlertid ikke før 1. februar 2010, da programleder tiltrådte. Det er derfor denne datoen som ansees som startdato for programarbeidet, og som er utgangspunkt for programmets varighet og søknad om midler fra Husbanken. 3. Status og utfordringer for kommunens boligsosiale arbeid kunnskapsgrunnlaget Forankring av boligsosialt arbeid Lillehammer kommune hadde fra 2004 en boligsosial handlingsplan. Her pekes det på et misforhold mellom behov og tilbud; det gjelder både antall boliger som kan tilbys, størrelse og standard på boligene, og behov for oppfølging/boveiledning. Planen var imidlertid ikke tilstrekkelig forankret i overordnet planverk (kommuneplan, strategi- og økonomiplan) og ble derfor i liten grad fulgt opp i praksis. Det samme kan sies å gjelde Tiltaksprogram for å hjelpe og behandle rusmiddelmisbrukere i Lillehammer (2002), Rusmiddelpolitisk handlingsplan ( ), Psykiatriplan for Lillehammer kommune ( ) og Plan for psykisk helsearbeid ( ), som alle på ulike måter omtaler boligpolitiske utfordringer for vanskeligstilte. Nå er imidlertid boligsosialt arbeid forankret i Kommunedelplan for omsorgstjenester ( ). I juni 2011 ble så overordnet prinsipp og strategier for Lillehammer kommunes boligsosiale virksomhet vedtatt av kommunestyret, etter en god forankringsprosess. Prinsipp og strategier er innarbeidet i Strategi- og økonomiplan , og aktuelle tiltak som følger av disse skal hvert år innarbeides i årsbudsjettet. Boligsosiale tema er tatt inn i kommuneplanens arealdel (juni 2011), og vil også bli belyst i kommuneplanens samfunnsdel i forbindelse med revisjon av denne, og i kommunal planstrategi som skal utarbeides i løpet av Boligsosialt utviklingsprogram er omtalt i Strategi- og økonomiplan I årsbudsjett for 2011 ble det for første gang øremerket midler til boligsosialt arbeid: Det ble satt av kr 6 mill til innkjøp av boliger. I rådmannens forslag til budsjett for 2012 er det også foreslått benyttet kr 6 mill til kjøp av boliger, og kr til drift av ulike boligsosiale tiltak og delprosjekter.

6 6 Hovedfunn fra analyse og annen dokumentasjon Lillehammer kommune fikk våren 2010 gjennomført en foranalyse av det boligsosiale feltet med ekstern konsulent (Rambøll 2010). Foranalysen påpeker at kommunen har særskilte utfordringer innenfor det boligsosiale feltet i form av fragmentert organisering av kommunens boligsosiale tjenester, mangel på tilpassede boliger og oppfølgingstjenester, lav omløpshastighet på de kommunale boligene, og ansamling av slike boliger i særskilte områder. I tillegg er det generelt høye boligpriser i Lillehammer; både ved leie og kjøp. De viktigste anbefalingene er å: Skaffe inngående kunnskap om vanskeligstilte på boligmarkedet Utarbeide felles, konkret strategi for det boligsosiale arbeidet og implementere boligsosial satsing i ordinært planverk. Nyttiggjøre seg kommunens realkompetanse i dette arbeidet. Sørge for god forankring av boligsosialt arbeid administrativt og politisk; ikke minst på ledernivå Formalisere samarbeid mellom tjenesteområder omkring fremskaffelse og tildeling av boliger, booppfølging og bruk av øvrige boligsosiale virkemidler (startlån, bostøtte m.v.) Avklare rolle- og ansvarsdeling mht booppfølging; behov vs. tilbud Formalisere samarbeid med eksterne aktører også frivillig sektor Drive kontinuerlig kompetanseutvikling Anbefalingene er fulgt opp i utviklingsarbeidet som har pågått siden. Med utgangspunkt i anbefalingen om å skaffe inngående kunnskap om de vanskeligstilte på boligmarkedet, ble det brukt en del tid på tvers av tjenesteområdene til å utarbeide et lokalt Boligsosialt faktaark (2010). Her er det for første gang sammenstilt tilgjengelig informasjon om antall boliger kommunen har til disposisjon for vanskeligstilte, registrerte boligbehov i de ulike målgruppene, bruk av Husbankens virkemidler m.m. Faktaarket vil bli oppdatert og utviklet årlig i programperioden. Boligsosialt faktaark har vært svært nyttig for å skape en felles forståelse av de boligsosiale utfordringene som finnes i Lillehammer, både i administrasjonen og blant politikerne. Det har derfor vært et viktig utgangspunkt for prosessen rundt utarbeidelse av overordnet prinsipp og strategier for kommunens boligsosiale arbeid. Oppsummering av hvilke utfordringer det skal jobbes videre med i programmet Siden høsten 2010 har det vært jobbet med fokus på følgende anbefalinger: Kunnskap: Boligsosialt faktaark 2010: Hvor mange og hva slags boliger har vi, hvor mange står til enhver tid i boligkø, hvordan anvender vi Husbankens virkemidler osv. Ny versjon på nyåret Strategi: Kommunestyret vedtok i juni overordnet prinsipp og fire strategier for det boligsosiale arbeidet. Implementere boligsosial satsing i ordinært planverk: Prinsipp og strategier er innarbeidet med handlingsplan i strategi- og økonomiplan og med tiltak i årsbudsjett Nyttiggjøre seg realkompetansen: Prosjektgruppa presenterer jevnlig behov/utfordringer, har utarbeidet forslag til prinsipp og strategier + nye tiltak og prioriteringer. Forankring: God politisk prosess i arbeidet med prinsipp og strategier. Prosjektorganiseringen + metodevalg (lean) sikrer administrativ forankring Formalisere samarbeid: Nye prosedyrer i kommunens kvalitetssikringssystem Standarden: Kjøp og salg av kommunale boliger, husleieinnfordring. Faste samarbeidsmøter mellom TO Tildeling/Eiendom/Flyktningtjenesten/kommunalsjef. Avklare rolle- og ansvarsdeling: Lean-prosess mht. avklaring av ansvar/oppgaver i gang: Hvem gjør hva når, hvorfor og på hvilken måte? Under arbeid. Samarbeid med eksterne aktører: Det er opprettet kontakt med Frelsesarmeens aktivitetstilbud for rusavhengige, Jobben, og attføringsbedriften Lipro. Kontakt med lokalt boligbyggelag LOBB er prioritert f Kompetanseutvikling: Pågår kontinuerlig i samarbeid med HB. Skal sette i verk lokale tiltak i I det videre vil arbeidet først og fremst bli konsentrert om å gjennomføre tiltakene som er presentert i strategiog økonomiplan se kapittel 4. Dessuten vil arbeidet med anbefalingene fra foranalysen bli videreført:

7 7 Kunnskap: Ytterligere kartlegging av bolig- og oppfølgingsbehov gjennom direkte kontakt med leietakere/boligsøkere m.fl.. Kartlegging/gjennomgang av kommunale boliger for vanskeligstilte med fokus på funksjonalitet, standard, hensiktmessighet m.v.. Fakta fra kartleggingene skal sammenstilles i en bolighandlingsplan som vil presentere anbefalinger mht. kjøp, salg og bygging av kommunale boliger med utgangspunkt i reelle behov hos målgruppene. Bolighandlingsplanen vil også inneholde drøfting av aktuelle boligsosiale spørsmål som husleienivå i kommunale boliger, tildelingskriterier, prinsipper for tildeling av startlån m.v. Strategi/forankring: Implementering av prinsipp og strategier i tjenesteområdene, og gjennomføring av nødvendige tiltak som følger av disse. Reforankring av prinsipp og strategi i nytt kommunestyre og hos nytilsatt rådmann (tiltrer ). Formalisere samarbeid: Videreutvikling av samarbeid og tydeliggjøre rolle- og ansvarsdeling - på tvers av kommuneorganisasjonen omkring boligsosialt arbeid. Metodisk tilnærming vil være gjennom Lean. Blant annet vil det være fokus på boligtildeling og veien til egen, eid bolig. Booppfølging vil her ha en sentral plass. Det skal utarbeides nye rutiner og prosedyrer ved behov. Behovet for samlokalisering av ulike boligsosiale tjenester, evt. organisering av det boligsosiale arbeidet må vurderes. Plassering av overordnet ansvar for boligsosialt arbeid ved programslutt må avklares. Samarbeid med eksterne aktører: Videreutvikle dette gjennom kontakt med Fylkesmannen i Oppland, Oppland fylkeskommune, nabokommunene i Lillehammerregionen, øvrige BoSo-kommuner i Innlandet, boligbyggelag, brukerorganisasjoner, frivillige organisasjoner etc. Kompetanseutvikling: For større grupper i kommuneorganisasjonen, på tvers av tjenesteområdene. Sentrale temaer er etikk i boligsosialt arbeid, metoder i booppfølging, boligskole for ungdom m.m. Andre utfordringer det er behov for å ta fatt i, er: Spesielle utfordringer knyttet til de ulike målgruppene: Det er allerede igangsatt to større delprosjekter: Uteteam praktisk tilnærming til et bedre liv og Aktiv fritid tiltak mot barnefattigdom. I tillegg utredes behov for et brukerstyrt senter for rusmiddelavhengige/personer med psykiske lidelser. Samtlige prosjekter er finansiert med midler fra direktoratene via Fylkesmannen; det siste også med midler fra KoRus Øst. Det er et mål å få aktivitetene idisse prosjektene til å henge sammen med kommunens ordinære aktiviteter overfor målgruppene, slik at de får virkning også på lang sikt. Metodeutvikling vil stå i fokus. Kommunen ønsker også å sette et særlig fokus på ungdom som av ulike grunner bl.a. sliter med å bo. Det er her innledet drøftinger med Oppland fylkeskommune og Gausdal kommune om å se dette i sammenheng med Ny Giv-prosjektet for ungdom som av faller ut av videregående skole, kommunenes felles utfordringer overfor ungdom som er i ferd med å prøve ut illegale rusmidler m.m. Startlån vurdere behov for nye retningslinjer, innføre elektronisk saksbehandling Nye utfordringer som måtte dukke opp må vi alltid være våkne overfor og søke å løse underveis. Det gjelder for eksempel utfordringer som måtte komme av ny stortingsmelding. Føringer i NOU 2011:15 Rom for alle indikerer imidlertid at Lillehammer kommune er på rett vei. 4. Boligsosialt prinsipp og strategier for Lillehammer kommune, hovedmål for programperioden Kommunestyret i Lillehammer vedtok 16. juni 2011 ett prinsipp og fire strategier for boligsosialt arbeid i Lillehammer kommune. I strategi- og økonomiplan er disse konkretisert i en egen handlingsplan som beskriver resultatindikatorer og tiltak; dvs. hva som skal være oppnådd i 2015, og hva som må gjøres for å nå dit. Overordnet prinsipp: Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategier: A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig.

8 8 B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. C) De som ikke selv ser seg i stand til - og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til - å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Handlingsplanen fra strategi- og økonomiplanen er presentert i kapittel 8 (del 2). I tillegg ble det i søknaden til Husbanken i 2009 beskrevet følgende mål for programperioden som fortsatt står ved lag: Ved programslutt skal kommunen ha tilrettelagte og differensierte boligtilbud i et omfang som ivaretar individuelle behov i målgruppene kapasitet, kompetanse og rutiner innen boveiledning som ivaretar individuelle behov i målgruppene utviklet robuste rutiner og metoder som bidrar til selvstendiggjøring og økt boevne for individene i målgruppene Hovedmålgrupper: Ungdom som av ulike grunner sliter med å bo Mennesker med rusmiddelmisbruk og/eller psykiske problemer Flyktninger/innvandrere Fremdriftsplan Nedenfor følger en grovmasket fremdriftsplan med hovedtiltak for hele programperioden: Foranalyse Faktaark Forankring Prins./strategier Lean-prosesser Delprosjekter som følger av første leanprosess Delprosjekter FMfinansiert Kartlegging bolig/oppf.behov Gj.gang kom. boliger Bolighandlingsplan Gj.føring av tiltak i b-handlingsplan Gj.føring av tiltak i strat-/øk.plan Nye prosedyrer Ungdom (delprosj)

9 9 5. Risikofaktorer Sannsynlighet for at risiko inntreffer: Konsekvens hvis risiko inntreffer: 3 = stor, 2 = middels, 1 = liten. 3 = stor, 2 = middels, 1 = liten. Risiko Sannsynlighet Konsekvenser Tiltak for å redusere risiko Utilstrekkelige budsjettmidler til disposisjon for tiltakene i strategi- og økonomiplan og bolighandlingsplan Manglende forankring av boligsosialt arbeid i nytt kommunestyre/i administrasjonen generelt Husbankens virkemidler er i utakt med kommunens behov (startlån, investeringstilskudd m.v.) Stortingsmelding om sosial boligpolitikk høst 2012 gir andre føringer 3 3 Forankre boligsosialt arbeid i nytt kommunestyre gjennom å orientere om programutvikling og resultatoppnåelse jevnlig 2 3 Forankre boligsosialt arbeid i administrasjonen og i nytt kommunestyre gjennom direkte involvering og jevnlig orientering om programutvikling og resultatoppnåelse 2 3 Samarbeid med Husbanken for å påvirke utviklingen 1 3 Få påvirkningsmuligheter. 6. Programorganisering Programarbeidet er, som all annen prosjektliknende aktivitet i Lillehammer kommune, organisert etter PLP modellen med styringsgruppe, programgruppe og følgegruppe/referansegruppe, prosjekt-/programeiere og prosjekt-/programansvarlig. Programeiere er kommunestyret. Styringsgruppa består av rådmann, kommunalsjef, økonomisjef og strategi- og utviklingssjef. Kommunalsjefen er programansvarlig. Styringsgruppa fatter administrative beslutninger for det løpende arbeidet og sammenkalles ved behov av programleder, som er gruppas sekretær. Programgruppa er sammensatt av representanter for de syv mest sentrale tjenesteområder og fagenheter i kommunens boligsosiale arbeid, og er programleders viktigste samarbeidspartnere og faglige rådgivere i utviklingen av programmet. Deltakerne representerer førstelinjetjenesten i NAV, TO Eiendom, TO Byggservice, TO Bofellesskap, TO Tildeling, TO LLS/Flyktningtjenesten og FE Informasjon og service/servicetorget. Følgegruppa består av lederne for de samme tjenesteområdene, og fungerer som drøftingsorgan og referansegruppe. Gruppa ledes av programansvarlig kommunalsjef, og er svært viktig for å sikre god forankring av programarbeidet.

10 10 Programmet inneholder en rekke delprosjekter. Noen er en direkte følge av programarbeidets oppfølging av anbefalinger i foranalysen, andre er lagt under programparaplyen, men eksternt finansiert. Delprosjekter direkte underlagt Boligsosialt utviklingsprogram Lillehammer er: Som følge av første, tverrfaglige lean-prosess: Gjennomført: Prosedyre for innfordring av husleierestanser, utforming av tidsmessige leiekontrakter. Gjøremålsgutta utvikling av et varig system for tømming, flytting, montering av møbler, enklere vedlikehold, rydding på fellesområder m.v. i og omkring kommunale boliger som arbeidstreningstiltak. Status: Det pågår drøftinger med aktuelle samarbeidspartnere. Boligsosial informasjon generelt mellom TO ene og på kommunens nettsider. Status: Nettsidene er under kontinuerlig utvikling; samarbeid mellom TO ene er ikke påbegynt. Arbeidet i boligtildelingsgruppa fra a til å: Søknadsskjema, tildelingskriterier, prioritering av målgrupper, møterutiner, møteforberedelser (hvem gjør hva), måltall. Status: Nytt søknadsskjema og forslag til tildelingskriterier er utarbeidet. Boligtildeling vil bli gjenstand for egen lean-prosess. Booppfølging/-veiledning som metode i sosialt arbeid: Hva, hvordan, hvem? Status: Drøftinger om arbeidsdeling mellom NAV, TO Bofellesskap m.fl. pågår. Andre, pågående delprosjekter: Boligutfordringer: Midlertidig samarbeidsforum for løsning av akuttsaker under ledelse av kommunalsjef. Nye delprosjekter fra 2012: Overgang til elektronisk saksbehandling av startlån. Start: Boligtildelingsfunksjonen. Organisasjonsutvikling. Gjennomgang av eksisterende organisering (leanprosess), vurdere innføring av elektronisk saksbehandlingssystem. Start: Helt eller delvis eksternfinansierte delprosjekt under programparaplyen : Praktisk tilnærming til et bedre liv Uteteam som følger opp rusmiddelavhengige i utvalgte boområder. Driftsutgifter: Lillehammer kommune. Aktiv fritid kulturaktiviteter med integreringsperspektiv som del av handlingsplan mot barnefattigdom. Driftsutgifter: Lillehammer kommune. Annet: NAV er satt til å administrere et forprosjekt for brukerstyrt senter for rusmiddelavhengige/mennesker med psykiske vansker. Brukerorganisasjonene er prosjekteiere. 7. Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Til nå har fokus i programarbeidet vært på kunnskapsinnhenting og utvikling mer enn på kompetanseheving. Programansvarlig og programleder er de som i hovedsak har fått glede av Husbankens kompetansehevingstilbud knyttet til programarbeidet. I tillegg har startlånansvarlig i kommunen i høst startet på deltidsstudium i boligsosialt arbeid ved Høgskolen i Bergen med støtte fra programmet. Framover vil det bli satt fokus på: Implementering av prinsipp og strategier utover i organisasjonen. Tverrfaglig tilnærming. Etikk i boligsosialt arbeid hvordan møter vi innbyggerne fra bruker til medmenneske, fra problem- til ressursorientering. Husbankens virkemidler med fokus på startlån: Grunnopplæring av personale med direkte kontakt med leietakere/boligsøkere (Flyktningtjenesten, NAV, Tildeling, Servicetorg m.fl.) for å få leietakere til å etablere seg i egen, eid bolig. Hva vil det si å bo? Opplæringstiltak for å hjelpe leietakere på vei til egen, eid bolig.

11 11 Kunnskaps-/nettverkssamling for programledere og aktuelle medarbeidere innen det boligsosiale feltet i de seks kommunene i BoSo Innlandet Gi ansatte i delprosjekter anledning til å delta på aktuelle kurs og seminarer Gjennomføring av lean-prosesser mellom og internt i ulike tjenesteområder for å skape bedre flyt i det boligsosiale arbeidet Videre har Lillehammer kommune gjennomført en gjennomgripende kartlegging av kompetanse i de ulike TO ene (Dossier) verktøyet vil bli benyttet til å fokusere spesielt på kompetansebehov knyttet til boligsosialt arbeid, og evaluering av gjennomførte kompetansehevingstiltak.

12 12 Del 2 Aktivitetsplan Aktivitetsliste Følgende handlingsplan er vedtatt i Strategi- og økonomiplan : Kommunal bolig til vanskeligstilte på boligmarkedet skal ordinært være et midlertidig tilbud. Strategi Dette oppnås ved å: Resultatindikator 2015 A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. 1. Informere boligsøkere og leietakere om kommunens boligsosiale prinsipp og strategier 2. Informere boligsøkere og leietakere om boligmarked, boligkjøp og Husbankens virkemidler. 3. Gi nødvendig boveiledning/botrening/ booppfølging 4. Utnytte Husbankens virkemidler startlån og bostøtte maksimalt og i sammenheng. 5. Utnytte og søke å utvide Husbankens ordning med boligtilskudd. 6. Dialog med bankene om prinsipper for fullfinansiering av boligkjøp for vanskeligstilte. 7. Utfordre LOBB mht. bygging av lei først kjøp siden -boliger. 50 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig. Låneramme for startlån = 50 mill. Opprettet tapsfond. LOBB er i gang med å bygge 10 boliger fra leie til eie. B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. 1. Nye leietakere: Gjennomføre kartleggingssamtale med alle boligsøkere før søknadsbehandling. 2. Nåværende leietakere: Vurdere mulighet for etablering i egen bolig i samarbeid med leietaker selv. 3. Utvikle og ta i bruk Boplan som verktøy ved alle nye boligtildelinger og alle kontraktsfornyelser. Boplan er en gjensidig forpliktende avtale mellom leietaker og kommunen om tiltak, aktivitet og tjenester som skal lede fram mot etablering i egen, eid bolig. Ansvars- og oppgavefordeling mellom TO ene skal framgå tydelig. Boplan er vedlegg/tillegg til husleiekontraktene. 4. Gjennomføre vurderingssamtale etter to års botid: Er leietaker klar for etablering i egen, eid bolig, eller skal kontrakten forlenges? Er det behov for nye tiltak og/eller tjenester? Er det behov for tilpasset bolig med varig kontrakt? 90 % av alle som leier kommunal bolig har egen Boplan. Alle som har Boplan får den avtalte oppfølgingen. Alle kommunens leiekontrakter med vanskeligstilte på boligmarkedet er tidsbegrenset der det etisk forsvarlig og eksisterende leiekontrakt ikke er til hinder. (90%) Alle nye kontrakter har fra 2012 max. varighet på tre år.

13 13 C) De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. 1. Gjennomføre alle tiltak under pkt. B for den enkelte leietaker. 2. Samle tilgjengelig kunnskap om boligbehov; både ordinære og tilpassede boliger. 3. Gjennomgå eksisterende boligmasse med fokus på hensiktsmessighet i forhold til innmeldte behov. 4. Utarbeide handlingsplan for kjøp/salg/bygging av boliger tilpasset boligsøkernes/leietakernes behov. 5. Tildele boliger og tjenester tilpasset leietakers individuelle behov. 1. Fokusere spesielt på beliggenhet i bolighandlingsplan og ved alle kjøp og byggeprosjekter i forkant av at planen ferdigstilles. 2. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard ved innflytting. Handlingsplan for boliger ferdigstilt i Salg av uhensiktsmessige boliger gjennomført i hht plan. Kjøp av hensiktsmessige boliger gjennomført i hht plan. Bygging av tilpassede boliger startet i hht plan. Alle leietakere med varig behov for kommunal bolig har et individuelt tilpasset boligtilbud (inkl. tjenester). Resultatindikatorene her etableres med utgangspunkt i bolighandlingsplanen i Aktivitetene som er stilt opp i tabellen nedenfor, er de samme som er satt opp i strategi- og økonomiplanen for Tabellen gjengir prioriterte aktiviteter for 2012, og er tilpasset lokale forhold. Det er bred enighet blant aktuelle TO-ledere om at det er nødvendig å starte med svært mange av aktivitetene allerede i 2012, selv om resultatene kan la vente på seg. I tillegg er aktiviteter det arbeides med, og som direkte følger av foranalysens anbefalinger lagt inn se kap. 3 Oppsummering av utfordringer det skal jobbes videre med.

14 14 Strategi Tiltak Resultatindikator A) Så mange som mulig skal hjelpes til å etablere seg i egen, eid bolig. 1. Informere boligsøkere og leietakere om kommunens boligsosiale prinsipp og strategier 2. Informere boligsøkere og leietakere om boligmarked, boligkjøp og Husbankens virkemidler. 3. Gi nødvendig boveiledning/botrening /bo-oppfølging 4. Utnytte Husbankens virkemidler startlån og bostøtte maksimalt og i sammenheng. 5. Utnytte og søke å utvide Husbankens ordning med boligtilskudd. 6. Dialog med bankene om prinsipper for fullfinansiering av boligkjøp for vanskeligstilte. 7. Utfordre LOBB mht. bygging av lei først kjøp siden -boliger. 10 husstander som i 2011 bodde i kommunal bolig, er etablert i egen, eid bolig. Låneramme for startlån = 50 mill. Opprettet tapsfond. Kostnadsestimat og Anslått tidsramme Samarbeidspartnere finansieringskilde 1 Tiltak innenfor ordinær, kommunal budsjettramme. Startlån = 50 mill fra Husbanken Gjennomgående i 2012 Husbanken, lokale banker, LOBB, alle aktuelle TO er i LK inkludert NAV. 1 Mer beskrivende under pkt 2 - finansiering og budsjett.

15 15 Strategi Tiltak Resultatindikator B) Alle som blir tildelt en kommunal bolig skal ha en egen plan med vekt på hvordan de skal komme seg videre på boligmarkedet, og hvilken bistand de skal motta fra navngitt tjenesteområde i kommunen for å mestre det. Alle leiekontrakter skal være tidsbegrenset. 1. Nye leietakere: Gjennomføre kartleggingssamtale med alle boligsøkere før søknadsbehandling. 2. Nåværende leietakere: Vurdere mulighet for etablering i egen bolig i samarbeid med leietaker selv. 3. Utvikle og ta i bruk Boplan som verktøy ved alle nye boligtildelinger og alle kontraktsfornyelser. Boplan er en gjensidig forpliktende avtale mellom leietaker og kommunen om tiltak, aktivitet og tjenester som skal lede fram mot etablering i egen, eid bolig. Ansvars- og oppgavefordeling mellom TO ene skal framgå tydelig. Boplan er vedlegg/tillegg til husleiekontraktene. 10 % av alle som leier kommunal bolig har egen Boplan. Alle som har Boplan får den avtalte oppfølgingen. Alle kommunens leiekontrakter med vanskeligstilte på boligmarkedet er tidsbegrenset der det etisk forsvarlig og eksisterende leiekontrakt ikke er til hinder. (20%) Alle nye kontrakter har fra 2012 max. varighet på tre år. Kostnadsestimat og Anslått tidsramme Samarbeidspartnere finansieringskilde 1 Tiltakene 1-2 innenfor ordinær, kommunal budsjettramme. Det søkes midler fra Husbanken til finansiering av Boplanutvikling (kr ) Tiltak 1: Kontinuerlig. Tiltak 2: Vår Tiltak 3: Vår Tildeling, NAV, Flyktningtjenesten, Bofellesskap, evt. flere interne ved behov. Husbanken

16 16 Strategi Tiltak Resultatindikator C) De som ikke selv ser seg i stand til og etter omfattende vurdering ikke synes i stand til å etablere seg i egen bolig i løpet av de nærmeste tre-fem år, skal ha tilbud om kommunal bolig og tjenester i tilknytning til denne, tilpasset deres individuelle behov. D) Kommunale boliger for vanskeligstilte skal være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående plasseres enkeltvis i ordinære bomiljøer. Tiltak som følger av foranalysen og ikke er omtalt i det foregående se kap. 3 Igangsatte/planlagte delprosjekt 1. Gjennomføre alle tiltak under pkt. B for den enkelte leietaker. 2. Samle tilgjengelig kunnskap om boligbehov; både ordinære og tilpassede boliger. 3. Gjennomgå eksisterende boligmasse med fokus på hensiktsmessighet i forhold til innmeldte behov. 4. Utarbeide handlingsplan for kjøp/salg/bygging av boliger tilpasset boligsøkernes/leietakernes behov. (Bolighandlingsplan 2012) 1. Fokusere spesielt på beliggenhet i bolighandlingsplan og ved alle kjøp og byggeprosjekter i forkant av at planen ferdigstilles. 2. Kommunale boliger skal ha alminnelig, god standard ved innflytting. Leanprosesser Kompetanseheving Delprosjekt Uteteam Delprosjekt Barnefattigdom Delprosjekt Ungdom Handlingsplan for boliger ferdigstilt i Salg av uhensiktsmessige boliger har startet i hht plan. Kjøp av hensiktsmessige boliger har startet i hht plan. Resultatindikatorene her etableres med utgangspunkt i bolighandlingsplanen i For samtlige: Er godt igangsatt Kostnadsestimat og Anslått tidsramme Samarbeidspartnere finansieringskilde 1 Innenfor ordinært budsjett. Det søkes midler fra Husbanken til ferdigstillelse av Bolighandlingsplan (kr ) Bolighandlingsplan skal behandles i juni Kunnskapsinnhenting foregår høsten januar 2012 Alle berørte tjenesteområder, sju i alt. Husbanken Se resultatindikator Kontinuerlig TO Eiendom, TO Byggservice Lilllehammer kommune innenfor ordinært budsjett, Husbanken. FMOP Ferdigstilt LK inkl. NAV, Husbanken, FMOP, Oppland fylkeskommune/ot m.fl.

17 17 9. Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene Budsjett Finansiering 2012 Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd + egeninnsats fra kommunen (kfr. søknad) Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra 2011 Programledelse Tilskudd: Egeninns.: Kunnskapsutvikling Egeninns.: FMOP: Delprosjekter Tilskudd: FMOP: Sum kostnader og finansiering Til sammen