PROGRAMPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

Transkript

1 PROGRAMPLAN FOR BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø

2 Leserveiledning Del 1 Programplan Programplanen beskriver hva kommunen vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et tre- til femårsperspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Programplanen er et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen med hovedmål og delmål utarbeides for hele perioden kommunen er med i programmet, men kan justeres dersom kommunen ser behovet for det, i tråd med kunnskapsutvikling, nye satsninger og politiske styringssignaler. Programplanen er et grunnlag for det som kan innarbeides av føringer og prioriteringer på det boligsosiale området i kommunens langsiktige planverk. Del 2- Årlig aktivitetsplan I henhold til samarbeidsavtalen skal søknad om tilskudd vise til årlige aktiviteter knyttet til programplanen. Aktivitetsplanen beskriver planlagte og pågående aktiviteter som inngår i kommunens utviklingsprogram. Aktivitetsplanen danner grunnlag for søknad om finansiering fra Husbanken. 1

3 Innhold 1. Sammendrag Innledning Formål med programplanen Bakgrunn Status og utfordringer 3.1 Forankring av boligsosialt arbeid Hovedfunn fra analysen Utfordringer det skal jobbes videre med Visjon, hovedmål og delmål for programperioden 4.1 Visjon Hovedmål / delmål Fremdriftsplan Risikoanalyse Programorganisering Arbeid med kompetanseheving og kunnskapsutvikling Aktivitetsliste Vedlagt 9.Årlig budsjett og finansieringsplan for aktivitetene. Vedlagt 2

4 1. SAMMENDRAG Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø. Denne visjonen setter et mål på de ambisjonene som Gjøvik kommune har på sitt boligsosiale arbeid, og danner grunnlaget for de konkrete strategiene og valg av tiltak som følger av det boligsosiale utviklingsprogrammet. Med bakgrunn i gjennomført dialogkonferanse BOSO og miniseminar med kommunestyret er det blitt utarbeidet 6 strategier for kommunens boligsosiale arbeid: 1) Gjøvik kommune skal bistå og hjelpe så mange som mulig til å etablere seg i egen, eid bolig. 2) Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte skal i størst mulig grad være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående være i ordinære bomiljøer. 3) De som ikke er i stand til å etablere seg i eller beholde sin bolig skal ha tilbud om oppfølgingstjenester tilpasset deres individuelle behov, i henhold til gjeldende lovverk. 4) For å ha et bærekraftig boligsosialt arbeid fremover i tid skal Gjøvik kommune tilpasse nåværende og fremtidig boligmasse på best mulig måte ovenfor de vanskeligstilte på boligmarkedet. 5) De hovedmålgruppene som skal prioriteres i programfasen er husstander med rus og / eller psykiske helseproblemer, samt flyktninger. Innenfor disse gruppene prioriteres barnefamiliene. 6) GK skal styrke kompetansen på ansatt og organisasjonsnivå på det boligsosiale feltet. 2. INNLEDNING Boligsosialt utviklingsprogram er et langsiktig og forpliktende partnerskap mellom deltakerkommunene og Husbanken. Programmet skal bidra til statsbudsjettets hovedmål om: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet. Økt boligsosial kompetanse i kommunene. Økt boligsosial aktivitet i kommunene. Husbankens visjon for programsatsingen er å gjøre kommunene dyktige til å gjennomføre en mer målrettet, effektiv og lokalt forankret boligsosial politikk. Gjøvik kommune har tidligere utarbeidet og vedtatt en boligsosial handlingsplan ( ). Mange av tiltakene som er gitt i planen er utført, men det viser seg at særlig ressurskrevende og viktige tiltak ikke er gjennomført. Dette har en årsakssammenheng i at det ikke har vært mulig i å iverksette den nødvendige planlegging og koordineringen av de ulike enhetene som blir berørt av tiltakene innenfor tilgjengelige ressursrammer. 3

5 2.1 FORMÅL MED PROGRAMPLANEN Programplanen beskriver hva Gjøvik kommune vil oppnå med boligsosialt utviklingsprogram i et 3 5 års perspektiv, og hvordan kommunen skal jobbe for å nå målene. Programplanen er videre et styringsdokument for kommunens lokale utviklingsprogram. Programplanen i boligsosialt utviklingsprogram er med på å kunne synliggjøre og tydeliggjøre behovet for boligsosialt arbeid i kommunen, herunder politikere, ansatte og innbyggere i kommunen. I tillegg vil programplanen i boligsosialt utviklingsprogram bli brukt som et verktøy til å jobbe mer helhetlig for å kunne oppnå bedret boligsosialt arbeid. Formålet med planen vil være å avdekke boligsosiale utfordringer, samt øke treffsikkerheten i kommunens boligsosiale tjenester der best mulig effektivisering og organisering i forhold til dette arbeidet vil være i fokus. I tillegg vil økt kunnskapsgrunnlag for politikere og administrasjon være et mål i programperioden. Kommunen vil også ha som mål å komme i kontakt med de som er vanskeligstilte på boligmarkedet og å kunne tilby veiledning og tiltak. Formålet med Gjøvik kommunens programplan vil være at de boligsosiale prioriteringer som nevnes her skal bli permanente og en integrert del av kommunens drift over tid. 2.2 BAKGRUNN Da Gjøvik kommune søkte om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram i 2010 var dette med utgangspunkt i at man ønsket å få en bedre oversikt over den boligsosiale status og utvikling i kommunen. Denne kartleggingen skulle gi videre grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak. Gjøvik kommune var i forkant av søknaden klar over behovet for bedre samarbeid mellom de ulike instansene som har med bolig å gjøre. I tillegg var det usikkerhet om hvordan de boligsosiale oppgavene var ivaretatt og kompetansen hos den enkelte ansatte og i de ulike virksomhetene. Man ønsket også å se på hvordan de kommunale boligene ble utnyttet, hvordan boligmassen var tilpasset behovene som forelå og hvordan boligsituasjonen påvirket behovet for omsorgs- og oppfølgingstjenester. Kommunen har tidligere utarbeidet en boligsosial handlingsplan som fokuserer på utfordringer i forbindelse med blant annet fremskaffelse av bolig, muligheter for egnet bolig, midlertidig innkvartering, økt brukervennlighet og økt informasjon. Særlig utsatte grupper defineres som rusavhengige, bostedsløse, flyktninger og innvandrere. Planen inneholder videre en rekke konkrete utarbeidede tiltak med hensyn til de boligsosiale utfordringene kommunen står ovenfor. Mange av disse er gjennomført, men viktige og særlig ressurskrevende tiltak viser seg ikke å være gjennomført. Enkelte av tiltakene er for øvrig direkte relevante i forhold til deltakelsen i BOSO. Gjøvik kommune ble tatt opp i Boligsosialt utviklingsprogram i desember Programleder ble ansatt i april 2011 og dette anses derfor som starttidspunktet for programarbeidet. 4

6 Følgende vedtak / avtaler ble gjennomført i forkant av samarbeidsavtalen mellom Gjøvik kommune og Husbanken: Sak 24/10, Utvalg for helse, omsorg og velferd: Innstilling til at Gjøvik kommune utarbeider samarbeidsavtale med Husbanken om boligsosialt utviklingsprogram (BOSO) og at det fremmes sak til formannskap og kommunestyret om deltakelse. Sak 109/10, Formannskapet: Forslag til vedtak om opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram vedtatt. Sak 74/10, Kommunestyret: Innstilling til opptak i Husbankens boligsosiale utviklingsprogram enstemmig vedtatt. Gjøvik kommune og Husbanken undertegnet samarbeidssavtale om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram den 22. Desember STATUS OG UTFORDRINGER FOR KOMMUNENS BOLIGSOSIALE ARBEID KUNNSKAPSGRUNNLAGET 3.1 FORANKRING AV BOLIGSOSIALT ARBEID I tillegg til boligsosial handlingsplan ( ) foreligger det planer som på ulike måter omtaler boligpolitiske utfordringer for vanskeligstilte. Dette er Ruspolitisk handlingsplan ( ), Demensplan ( ), Plan for psykisk helsearbeid ( ) og helse og omsorgsplan Det boligsosiale arbeidet i kommunen er forankret i øvrig planverk og dokumenter: - Gjøvik kommunes søknad om deltakelse i boligsosialt utviklingsprogram. - Foranalyse utført av Rambøll Management Consulting september 2011 utfordringer og forslag til tiltak. - Beskrevet i styringsdokumentet for Gjøvik kommune Det er gjennom deltakelse i ulik møtevirksomhet vedrørende BOSO fremarbeidet signaler om behov og forslag til tiltak på det boligsosiale feltet: - Presentasjon av funn mht. foranalysen i rådmannsledelsen og formannskapet, september Gjennomført dialogkonferanse BOSO med saksbehandlere fra Nav, Helse og Omsorg og administrativ/politisk ledelse i Gjøvik kommune viste tydelig at det var et engasjement rundt boligsosialt arbeid. Samarbeid innad i kommunen ble særlig skissert som en av hovedutfordringene som et resultat fra de ulike drøftingene. - Miniseminar med kommunestyret ble gjennomført i desember 2011 der totalt 45 politikere deltok. Møtet ble gjennomført ved at deltakerne fikk en orientering om den boligsosiale 5

7 nåsituasjonen i kommunen, etterfulgt av en drøfting som tok utgangspunkt i hvordan man skal prioritere og løse boligsosiale utfordringer i kommunen. Dette er for øvrig hovedgrunnlaget for de 6 utarbeidede strategiene i programplanen for boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune. - Som et direkte resultat av dialogkonferansen ble det i januar 2012 avholdt et bli kjent møte med boligsosialt arbeid i kommunen totalt 24 deltakere. Her informerte ulike tjenesteområder om sitt arbeid, etterfulgt av en aktiv drøfting rundt samarbeidet mellom de ulike tjenestene med spesielt fokus på brukere med utfordringer innen psykisk helse og rusproblematikk. Et av hovedpunktene fra denne samlingen var at alle involverte parter så et tydelig behov for å kunne samarbeide bedre både på individ - og systemnivå for denne gruppen. 3.2 HOVEDFUNN FRA EKSTERN ANALYSE Gjøvik kommune fikk våren / sommeren 2011 gjennomført en foranalyse utført av Rambøll Management Consulting. Forespørselen til ekstern tilbyder fokuserte spesielt på å kunne trekke frem og beskrive de hovedutfordringene kommunen har når det gjelder boligsosialt arbeid. I tillegg skulle det gis anbefalinger om mulige og konkrete satsningsområder som kommunen burde jobbe med i programperioden og som ville danne grunnlaget for målsetninger for kommunal boligpolitikk og boligsosialt arbeid. Gjennom foranalysen ble det identifisert en rekke sentrale utfordringer som man mener kommunen bør legge til grunn for sin satsning i det videre arbeidet. Følgende utfordringer beskrives nærmere: Mangel på overordnet boligplan I fremskaffelse av boliger mangler Gjøvik kommune en overordnet plan basert på innbyggernes behov. Dette medfører at boligmassen som bygges ikke blir utformet med tanke på sluttbruker og at boligen derfor bygges av mer generell art. Dermed må boliger tilpasses ved behov under tildelingsprosessen, noe som legger beslag på tid og ressurser. ( Boliger som er bygget i senere år for Helse og Omsorg er planlagt og tilpasset spesielle grupper). Mangel på tilpassede boliger Det fremgår at kommunen jevnt over har nok boliger, men i mange tilfeller er boligene av utilstrekkelig standard, eller i liten grad tilpasset de behovene som foreligger. Tilbud til personer med rusproblematikk Utfordringer tilknyttet det å tilby personer med rusproblematikk i bolig. På bakgrunn av at naboer tilknyttet både kommunale og private boliger blir skremt at utagerende personer har GK forsøkt både å samle og spre personer med rusproblemer. I tillegg blir utfordringene ytterligere forsterket ettersom nylig rusfrie personer ikke får tilbud om ny boenhet etter rehabilitering, noe som øker faren for tilbakefall. 6

8 Mangel på boliger til flyktningerfamilier med mange barn Det er videre utfordrende å plassere større flyktningerfamilier. Spesialavdelingen i NAV opplever en stadig mangel på boliger når familier med 5 eller flere barn ankommer Gjøvik, samt at det ved f.eks familiegjenforeninger er utfordrende å skaffe egnede store boliger. Mangel på boligoversikt Det foreligger ingen tilgjengelig oversikt over den kommunalt disponerte boligmassen. Dette medfører at ansatte som jobber med tildeling av bolig i kommunen ikke er godt nok kjent med den boligmassen man distribuerer. Kriterier som tilpasningsmulighet eller beliggenhet blir derfor nedprioritert i tildelingssaker og søkere med akutte behov blir som regel plassert i første ledig bolig. Konsekvensene av en manglende boligoversikt er at personer med rusproblemer plasseres i områder med små barn av flyktningfamilier eller enslige eldre som blir redde ved utagerende oppførsel. I andre tilfeller havner eldre bevegelseshemmede i boliger uten plass til flytteutstyr eller annen teknisk tilrettelegging. Boligtildeling ved to enheter Den kommunale boligmassen driftes og vedlikeholdes av en egen stiftelse, Gjøvik Boligstiftelse (GBS). GBS har en egen forretningsfører, Gjøvik og Omegn Boligbyggerlag (GOBB), som har ansvar for husleiene og kontrakter. Leilighetene disponeres av kommunen og tildeling skjer gjennom to kontorer: NAV ved Spesialavdelingen og Helse og Omsorg ved Tjenesteenheten. Boligtildeling skjer ved to forskjellige kontorer, noe som i tilfeller har skapt forvirring blant tjenesteytere og blant brukere. Det vises til at brukere i enkelte saker kan falle mellom to stoler da ingen av kontorene opplever et oppfølgingsansvar. I tillegg viser det seg at GBS/ GOBB også kan være usikre på hvilke kontor de skal henvende seg til i forbindelse med spørsmål angående brukere. Mangel på kjennskap til andre arbeidsområder. Utfordringen med ansvar for oppfølgning av personer med rus- og psykiske helseproblemer knytter seg til et mer overordnet problem hvor de ansatte tilknyttet boligsosialt arbeid i Gjøvik kommune opplever å ha lite kjennskap til og kunnskap om andres arbeidsområder. Dette medfører både dobbeltarbeid og at enkelte arbeidsoppgaver ikke blir fulgt opp av noen. Mangel på booppfølgning Et av områdene hvor det mangler booppfølgning i kommunen er i opplæring av personer til å kjøpe / leie i privat marked. Det er for eksempel ikke utpekt ansvar for opplæring av flyktninger med tanke på å skulle skaffe egnet bolig etter at kontrakten på 5 år i kommunal bolig er ferdig. I tillegg fremkommer det at personer med rusproblemer og personer med sammensatt problematikk har mer behov for mer oppfølgning i boligen for å få hjelp til å mestre bosituasjonen. Dårlig gjennomstrømning i de kommunale boligene Det er i rapporten blitt påpekt at det foreligger utfordringer med å frigjøre kommunale boliger på grunn av dårlig gjennomstrømning i de kommunalt disponerte boligene. I noen tilfeller har beboerne bodd i boligene opp til 20 år. Utfordringer ligger i rimeligere leiepriser som gjør at 7

9 beboere blir boende og at man ikke blir fulgt opp eller klargjort godt nok med hensyn til senere å kjøpe egen bolig. Mangel på tildelingsrutiner og kriterier Ved tildeling av bolig og booppfølgning viser det seg at mangel på rutiner og kriterier skaper utfordringer både for dem som jobber med tildeling, men også for dem som er søkere av kommunale boliger. Informasjon om Husbankens virkemidler Utfordringen ligger i å kommunisere kunnskap om Husbankens virkemidler ut til innbyggerne på en god måte. Det vises også videre til respondenter i undersøkelsen som opplever å ha for lite informasjon om Husbankens virkemidler. I tillegg til foranalysen gjennomført av Rambøll, ser Gjøvik kommune det som nødvendig å kartlegge de vanskeligstilte på boligmarkedet mer dyptgående. Spørsmål om hvilke grupper og hvor mange vanskeligstilte det er på boligmarkedet i kommunen vil være et vesentlig grunnlag for videre arbeid i utviklingsprogrammet. Man ser også et behov for å kartlegge den totale kommunale boligmassen som Gjøvik boligstiftelse forvalter. 3.3 UTFORDRINGER DET SKAL JOBBES VIDERE MED I PROGRAMMET Med bakgrunn i foranalysen utarbeidet av Rambøll og gjennomført dialogkonferanse BOSO har det fra høsten 2011 vært fokus på følgende anbefalinger: Kunnskap: Det er mangelfull oversikt over den totale boligmassen Gjøvik boligstiftelse forvalter på vegne av kommunen. Hvem er det som bor i boligene, boligenes beliggenhet, hvorvidt og hvordan er de tilpasset ulike brukergrupper og finnes det alternativer for dem som bor der? Dette er indikatorer som vil bli en del av et større oversiktsarbeid og som vil være kunnskapsgrunnlag i den videre arbeidsprosessen. I tillegg jobbes det med å fremskaffe verktøy for å kunne kartlegge de vanskeligstilte på boligmarkedet mer dyptgående. Forskningsmiljøer og verktøyet bo - kart light vil kunne være tilnærmingsmetoder i denne forbindelse. Strategi/ forankring: Forankre og implementere strategier i programplanen BOSO og gjennomføre nødvendige tiltak som følge av disse. Formalisere samarbeid/ rutiner: Faste samarbeidsmøter mellom boligtjenestene i NAV og tjenesteenheten i Helse og omsorg. Et gråsoneforum som har til hensikt å fange opp brukere som faller mellom to stoler med hensyn til søknad og tjenester i kommunal utleiebolig. Pågående arbeid. 8

10 Faste møter mellom Gjøvik boligstiftelse og boligtjenester i NAV. Pågående arbeid Utarbeidelse av tildelingsrutiner og kriterier ved tildeling av bolig. Vedtaksbasert tildeling er her et av hovedpunktene herunder formalisert klageadgang for søker. Avklare rolle og ansvarsfordeling: Videreutvikling av samarbeid og tydeliggjøring av ansvarsdeling på tvers av kommuneorganisasjonen omkring boligsosialt arbeid. Hvem gjør hva, hvorfor og på hvilken måte? I forlengelsen av bli kjent møte med boligsosialt arbeid jobbes det med å kunne fastsette kontinuerlige møter på systemnivå. Under arbeid. Samarbeid med andre aktører: I forbindelse med boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune er det opprettet kontakt med styrk prosjekt (rehabilitering av voksne rusfrie og ungdom i aktiv rus), plangruppen integrering og inkludering, GOBB (Gjøvik og omegn boligbyggelag) og andre BOSO kommuner innlandet. I gjennomføringsfasen vil i tillegg følgende aktører være aktuelle samarbeidspartnere: - Rådet for funksjonshemmede - Internasjonalt råd - Eldrerådet - Politirådet - LAR - Brukerutvalget i Nav - Prosjekt: Fra fengsel til kvalifiseringsprogram - Cafe Kampen, Blå kors Kompetanseutvikling: Pågår kontinuerlig i samarbeid med Husbanken. Møter på tvers av tjenesteområdene i kommuneorganisasjonen og videregående opplæring innen boligsosialt arbeid rus og psykiatri. I arbeidet med boligsosialt utviklingsprogram vil det kunne være nye utfordringer som dukker opp og som må løses underveis i prosessen. 4. VISJON, HOVEDMÅL OG DELMÅL FOR PROGRAMPERIODEN I GJØVIK KOMMUNE 4.1 VISJON Det nasjonale målet for boligpolitikken er at alle skal kunne bo trygt og godt. I arbeidet med Boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune har man definert følgende visjon: «Alle har rett på en god bolig i et godt bomiljø. Denne visjonen setter et mål på de ambisjonene som Gjøvik kommune har på sitt boligsosiale arbeid, og danner grunnlaget for de konkrete strategiene og valg av tiltak som følger av det boligsosiale utviklingsprogrammet. 9

11 4.2 HOVEDMÅL I søknaden til Husbanken ble det beskrevet følgende mål for programperioden: Målet med boligsosialt utviklingsprogram i Gjøvik kommune er: Styrke kompetansen på ansatt og organisasjonsnivå. Utnytte tilgjengelige boligsosiale ressurser. Bistå innbyggerne med å skaffe og beholde egnet bolig. Forebygge at boligproblemer oppstår. I tillegg er det lagt følgende definisjon av begrepet «boligsosialt arbeid» til grunn: Virksomhet som bidrar til å forebygge utviklingen av boligsosiale problemer, ivaretar kommunens forpliktelser og videreutvikler tjenestene overfor personer som har behov for kommunens bistand til å skaffe og beholde egnet bolig, og som legger til rette for hensiktsmessig tjenesteproduksjon i tilknytning til brukernes bolig Gjøvik kommune har med bakgrunn i tverrpolitisk drøfting og gjennomført dialogkonferanse utarbeidet totalt 6 strategier for det boligsosiale arbeidet. 1) Gjøvik kommune skal bistå og hjelpe så mange som mulig til å etablere seg i egen, eid bolig. 2) Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte skal i størst mulig grad være spredt i ulike bydeler og grender, og skal gjennomgående være i ordinære bomiljøer. 3) De som ikke er i stand til å etablere seg i eller beholde sin bolig skal ha tilbud om oppfølgingstjenester tilpasset deres individuelle behov, i henhold til gjeldende lovverk. 4) For å ha et bærekraftig boligsosialt arbeid fremover i tid skal Gjøvik kommune tilpasse nåværende og fremtidig boligmasse på best mulig måte ovenfor de vanskeligstilte på boligmarkedet. 5) De hovedmålgruppene som skal prioriteres i programfasen er husstander med rus og / eller psykiske helseproblemer, samt flyktninger. Innenfor disse gruppene prioriteres barnefamiliene. 6) GK skal styrke kompetansen på ansatt og organisasjonsnivå på det boligsosiale feltet. 10

12 Ved programslutt skal kommunen ha - Utviklet og igangsatt gode bistand - og veiledningsrutiner for vanskeligstilte på boligmarkedet med fokus på «Fra leie til eie». Herunder bruk av Husbankens virkemidler. - Utarbeidet en boligsosial boligplan for neste 4- års periode. Planen skal spesielt legge til rette for hvordan den eksisterende kommunale boligmassen skal se ut i fremtiden med hensyn til tilpasning og spredning. - Videreutviklet og igangsatt tilfredsstillende oppfølgingstjenester i bolig til vanskeligstilte. - Gjennomført kompetansehevende tiltak med de ansatte som jobber på det boligsosiale feltet. 4.3 FREMDRIFTSPLAN Nedenfor følger en fremdriftsplan for aktiviteter i programperioden Aktivitet Foranalyse Seminar med kommunestyret Dialogkonferansen BOSO Delprosjekter som følge av dialogkonf. Oversiktsarbeid / Kartlegging Retningslinjer/ kriterier for tildeling Vedtak programplan BOSO Gj.føring av tiltak mht. stratgier i prg.plan Utviklingsarbeid Planutvikling, drøftninger, medvirkning Kommunal planstrategi og planprogram Vedtak ny langtidsplan 2013 Nye prosedyrer 11

13 4.4 RISIKOANALYSE Sannsynlighet for at risiko inntreffer: Konsekvens hvis risiko inntreffer: 3= stor, 2= middels, 1 = liten 3= stor, 2= middels, 1 = liten Risiko Sannsynlighet Konsekvenser Tiltak for å redusere risiko Utilstrekkelig midler til disp. for gjennomføring av tiltakene i hht. Programplan BOSO Manglende forankring av boligsosialt arbeid i kommunen. Husbankens virkemidler ikke er tilfredsstillende i forhold til kommunens behov. Overordnet boligosial boligpolitikk gir andre føringer 2 3 Forankring av boligsosialt arbeid på den politiske arena. Kontinuerlig orientering om utvikling av program og resultatoppnåelse. 2 3 Forankre det boligsosiale arbeidet gjennom orientering og involvering i administrasjonen, ulike råd og utvalg, formannskap og kommunestyre. 2 3 Samarbeide tettere med Husbanken for å kunne påvirke utviklingen. 1 3 Kan i liten grad påvirkes. 5. PROGRAMORGANISERING I programorganiseringen BOSO, Gjøvik kommune - har man lagt vekt på forankringen ved at rådmannen er tildelt eieransvaret for programmet. I tillegg er det nedfelt en styringsgruppe som består av Kommunalsjef (rådmannens representant) Nav leder Avdelingsleder boligtjenester v/ NAV Virksomhetsleder Helse og Omsorg. Programleder BOSO 12

14 Videre er det nedfelt en basisgruppe som blant annet har jobbet med programplan, ulike delprosjekter og boligsosial strategi. Denne gruppen består av følgende deltakere: Prosjektleder, Helse og omsorgsplan 2025, Avdelingsleder Spes avd. v /NAV, Avdelingsleder oppfølgningsavd. v/nav Programleder BOSO Fig. programorganisering - Faglig og operativ forankring. - Sikre fremdrift i programmet - Rådgivere og beslutningstakere PROSJEKTEIER Rådmann GJENNOMFØRING AV TILTAK IHHT. KOMMUNENS 6 BOLIGSOSIALE STRATEGIER STYRINGSGRUPPE ARB./ INFORMASJONSMØTER BASISGRUPPE Læringsarenaer hvor flere aktører møter etter behov for å diskutere tverrfaglige og tverrsektorielle utfordringer. PROSJEKT GRUPPER (DELPROSJEKT) PROGRAMPLAN Skal på oppdrag fra styringsgruppen / basisgruppen utarbeide og gjennomføre tiltak i hht. Programmets retningslinjer De ulike tiltakene i programperioden vil bli organisert som delprosjekter under BOSOprogrammet. I løpet av perioden er det et mål at tiltakene plasseres i «linja» som da også vil ha det følgende ansvaret for å gjennomføre og levere resultater i og etter programperioden. I delprosjektene vil det bli etablert arbeidsgrupper og referansegrupper der Interne og eksterne ressurspersoner trekkes inn etter behov. I tillegg til å implementere brukermedvirkning i delprosjektene vil Gjøvik kommune arbeide med metoder og arenaer for medvirkning på programnivå. 13

15 6. ARBEID MED KOMPETANSEHEVING OG KUNNSKAPSUTVIKLING I den forberedende fasen i programmet har hovedfokuset vært på kunnskapsinnhenting og kompetanseheving (innad i kommunen). Programleder, programansvarlig og enkelte gruppedeltakere fra basisgruppen er de som i hovedsak har fått dra nytte av Husbankens kompetansehevingstilbud tilknyttet programarbeidet. Saksbehandlere for startlån, bostøtte og tilskudd har i tillegg vært med på konferanser i regi av Husbanken og KBL med temaer innenfor gjeldende felt. Det vil i tiden fremover bli satt fokus på følgende: Implementering av strategier og ulike boligsosiale tiltak i kommuneorganisasjonen. Felles arenaer for boligsosialt samarbeid. Opplæring og veiledning av personale med direkte kontakt med leietakere / boligsøkere med hensyn til Husbankens virkemidler (startlån). Ulike opplæringstiltak for å kunne hjelpe nåværende leietakere til egen, eid bolig. Kunnskap og nettverksamling for programledere i regionalt nettverk samarbeid med Hamar, Lillehammer, Kongsvinger, Elverum og Ringsaker. Gi deltakere i basisgruppen/ delprosjekt mulighet til å delta på ulike kompetansehevende kurs og seminarer. Hovedtiltak som er blitt gjennomført i forberedelsesfasen er - Fagdag (kick off) vedrørende BOSO, april 2011 der ordfører, programansvarlig, Husbanken, saksbehandlere og representasjon fra øvrige kommuneledelse, programledere fra Hamar og Lillehammer deltok. - Deltakelse på Kbl konferanse i Haugesund. Programleder BOSO, saksbehandlere bostøtte / boligtildeling / startlån / tilskudd deltok. - 2 Regionale nettverksamling i Hamar og Ringsaker. Programledere fra Lillehammer, Hamar, Kongsvinger, Ringsaker, Elverum og Gjøvik møttes for felles erfaringsutveksling mellom kommunene. - Kurs, KBL i forvaltningsrett og husleierett. - Presentasjon av foranalysen i rådmannsledelsen, kommunestyret, formannskapet, utvalg for helse og omsorg, personalmøte i NAV, styret i Gjøvik boligstiftelse og i integrering og inkluderingsgruppen. - Gjennomføring av dialogkonferanse og miniseminar med kommunestyret. Totalt 45 politikere og 25 saksbehandlere/ repr. fra kommuneledelse deltok på disse arrangementene. - «Bli kjent» møte med boligsosialt arbeid, fokus : Rus og psykisk helse. - Deltakelse på etterutdanning innenfor boligsosialt arbeid rus og psykiatri, i regi av Kommunal kompetanse i samarbeid med Fagskolen i Gjøvik. 14

16 8. Aktivitetsliste Aktivitet (prosjekt) HVA skal vi gjøre for å nå målet? Program og aktivitetsplan Gjøvik kommune Forventet resultat Kostnadsestimat og Anslått finansieringskilde 1 tidsramme (fra dato til dato) Hvilke samarbeidspartner e er involvert? Hvordan skal prosjektet bidra til å nå hovedmål og delmål? Programledelse og drift ( inkl. delta på programsamling m.m) Kompetanseheving: Fortsatt forankring og fokus på boligsosialt arbeid på strategisk nivå Kompetansetilskudd fra Husbanken Husbanken - Etterutdanning i boligsosialt arbeid mht. rus og psykiatri. Styrke kompetansen med videregående opplæring innen boligsosialt arbeid rus og psykiatri. Kommunal kompetanse Fagskolen i Gjøvik (GLT kommunene) Andre kompetansetiltak (foredragsholdere/ lokaler og dekning av kursmateriell) som GK trenger i forhold til utvikling av BOSO arbeidet Kompetanseheving Kompetansetilskudd fra Husbanken Kunnskapsutvikling: - Delta på ulike læringsarenaer: Husbanken, KBL konferansen, boligsosial lederkonferanse. - Gjennomføre bli kjent møte, boligsosialt arbeid i Gjøvik kommune. Økt kunnskapsnivå i kommunen /regionen om temaet. Økt kunnskap om boligsosialt arbeid innad i kommunen. Gjøvik kommunes egne midler til boligsosialt utviklingsprogram Husbanken - To samlinger i BOSO nettverket innlandet. 15

17 Organisering av arbeidet: - Delprosjekt for å innføre gråsoneforum 1 gang i mnd som felles tildelingsmøte mellom NAV og HO. - Utvikling og utredning av etablert gråsoneforum i GK - Delprosjekt for å samle total oversikt over kommunale utleieboliger i GK. Bedre samhandling mellom ulike tjenesteområder i kommunen. Utvikle og utrede ulike tiltak i forhold til samarbeidet mellom Nav og HO. Få en bedre oversikt over hva GK har av boliger mht. gitte variabler. Behovskartlegging/ oversiktsarbeid Kompetansetilskudd fra Husbanken Gjøvik kommunes egne midler til boligsosialt utviklingsprogram Delprosjekt for kartlegging av vanskeligstilte på boligmarkedet Bedre rutiner og kvalitetssikring av søknader/ tildeling Delprosjekt: Etablere kriterier og rutiner for tildeling i NAV Innkjøring / tilpasning av nye rutiner og kriterier, boligkontoret. Metodeutvikling: Vurdere nye modeller som kan hjelpe vanskeligstilte inn på boligmarkedet. Flere vanskeligstilte på boligmarkedet i Gjøvik eier sin egen bolig

18 Budsjett Finansiering År Aktivitet Totalt budsjetterte kostnader per aktivitet Tilskudd fra HB Tilskudd fra kommunen Andre tilskuddsmidler Overførte disponible midler fra året før Programledelse og drift Kompetanseheving (1 år ) Kunnskapsutvikling Organisering av arbeidet Metodeutvikling Sum budsjetterte kostnader og finansiering