SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE

Transkript

1 Beregnet til Ringsaker kommune Rapport Desember 2015 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE

2 SLUTTANALYSE BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM RINGSAKER KOMMUNE Rambøll Hoffsveien 4 Postboks 427 Skøyen 0213 Oslo T

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG Kort om bakgrunn for oppdraget Måloppnåelse i løpet av programperioden Faktorer med betydning for måloppnåelse Overordnet vurdering av programarbeidet 2 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Sentrale mål for utviklingsprogram Lokale mål for utviklingsprogramperioden Kort om metode 4 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN Organiseringen av det boligsosiale arbeidet Koordinering av det boligsosiale arbeidet 5 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN Kort om programarbeidet Tildeling og forvaltning av kommunale boliger Arbeid med prioriterte grupper Tilgang på kommunale boliger Bruk av boligsosiale virkemidler Kompetanse og kunnskapsdeling Administrativ forankring og kommunalt planarbeid VURDERING AV RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE Vurdering av sentrale mål Vurdering av lokale mål Overordnede vurderinger av programarbeidet PERSPEKTIVER PÅ FREMTIDIG INNRETTING OG PRIORITERING Videreføring av boligsosial innsats Utvalgte tiltak 30 FIGURER Figur 4-1 Viktige milepæler underveis i kommunens programarbeid... 7 Figur 4-2 Antall brukere i kontakt med psykisk helse- og rustjenester Figur 4-3 Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger Figur 4-4 Oversikt over antall husstander med ulike boligbehov Figur 4-5 Antall barnefamilier med boligbehov Figur 4-6 Bruk av startlån i perioden Figur 4-7 Antall bostøttemottakere i Figur 4-8 Oversikt over antall samlinger som ansatte har deltatt på ifm programsatsingen VEDLEGG Vedlegg 1 Operasjonalisering av sentrale og lokale målområder

4

5 1. SAMMENDRAG Rambøll Management Consulting presenterer med dette rapport for Sluttanalyse av boligsosialt utviklingsprogram, på oppdrag for Ringsaker kommune. Oppdraget er gjennomført i perioden juni-september I det følgende presenteres et sammendrag av rapporten. 1.1 Kort om bakgrunn for oppdraget Ringsaker kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger noen sentrale målsettinger som kommunen forplikter seg til å jobbe mot. Videre er det utviklet egne lokale målsettinger i hver programkommune i tilknytning deres boligsosiale arbeid. For å vurdere Ringsaker kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet opp mot innsatser og resultater i løpet av programperioden. Sluttanalysen baserer seg på 11 intervjuer, gjennomgang av årsrapporter, kommunale planer og relevant statistikk, med «Foranalyse boligsosialt utviklingsprogram, Ringsaker kommune» 1 som utgangspunkt. I tillegg er det gjennomført en erfaringssamling i forbindelse med sluttevalueringen som også har vært et sentralt kunnskapsgrunnlag inn i sluttanalysen. 1.2 Måloppnåelse i løpet av programperioden Sluttanalysen viser at Ringsaker kommune har styrket det boligsosiale arbeidet i løpet av programperioden herunder økt den boligsosiale aktiviteten i kommune og økt kompetansen blant de ansatte. Kommunen har i tillegg økt forebyggingen og bekjempelsen av bostedsløse innbyggere. I begynnelsen av programperioden gjennomførte kommunen en omorganisering for å styrke det boligsosiale arbeidet, herunder gjøre ansvarsdelingen klarere. Forvaltnings- og tildelingsansvaret for kommunale boliger, som tidligere har vært fordelt på en rekke tjenester, ble flyttet til hhv. Bygg og eiendom (forvaltning) og Servicesenteret (tildeling). Det ble også opprettet en egen gruppe med representanter fra fem sentrale tjenester som tildeler kommunale boliger. Resultatene av omorganiseringen gjør at kommunen i dag har godt avklarte ansvarsområder for forvaltning, tildeling og oppfølging, de har også skaffet seg oversikt over den tilgjengelige boligmassen og behov. Et delegert forvaltningsansvar til Bygg og eiendom har resultert i gode rutiner på husleierestanser, inn- og utflyttingsrutiner og standard leiekontrakter. I 2013 kunne Bygg og eiendom vise til at utleieprosenten i kommunale boliger hadde økt fra 62% til 91% etter at avdelingen overtok forvaltningsansvaret 2. Gjennom programperioden er det færre i kommunen som nå bor i uegnet bolig. Ved å flytte flere oppgaver til Servicesenteret har dette blitt kommunens sentrale kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål. Dette har gjort det vesentlig enklere for innbyggere og ansatte å henvende seg til riktig sted for boligsosiale spørsmål. Den nye organiseringen har også bidratt til mer helhetlig bruk av boligsosiale virkemidler gjennom at Servicesenteret nå har ansvaret for flere av virkemidlene, herunder tildeling av kommunal bolig. Et resultat er at man i større grad enn tidligere leter etter alternativer til kommunale boliger når det kommer en søknad om bolig. I Programplan 3 for boligsosialt utviklingsprogram ( ) valgte Ringsaker kommune å prioritere arbeid med personer med psykiske og ruslidelser samt marginaliserte ungdom (18-24 år) i programperioden. Kommunen har i stor grad lykkes med å prioritere arbeid med personer med 1 Rambøll Foranalyse boligsosialt utviklingsprogram, Ringsaker kommune. 2 Internt notat vedrørende boligsosial evlauering, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Mai Programplan for boligsosialt utviklingsprogram. Ringsaker kommune Godkjent av Kommunestyret den

6 psykiske og ruslidelser. Dette synliggjøres gjennom kommunens økt innsats med å finne varige boligløsninger til denne målgruppen som oftest befinner seg i situasjon som bostedsløs eller i fare for å miste boligen. Blant annet gjennom «Bolig først»-prosjektet, som trekkes frem som svært nyttig av mange, har også den tverrfaglige forståelse for målgruppen økt i kommunen. Kommunen har derimot ikke prioritert marginaliserte ungdom (18-24 år) i like stor grad i det boligsosiale utviklingsprogrammet. Dette kommer blant annet av at kommunen har erfart at de fleste ungdommene primært ikke har behov for bolighjelp, men andre typer innsats. Parallelt med boligsosialt utviklingsprogram har det pågått andre typer innsatser i kommunen, så som TIUR-prosjektet et samarbeid mellom Ungdomsteamet i NAV, ungdomskontakt i barnevernet og lensmannskontoret. TIUR er nå avsluttet, men så som ungdomsteam og ungdomskontakt er faste, operative tjenester overfor målgruppen i kommunen også den dag i dag. Det boligsosiale programarbeidet er basert på en velfungerende programplan med gode målsettinger som i stor grad er blitt fulgt i programperioden. Gjennom tydelig presisering av målsettinger, ansvar og tidsaspekt har programplan dannet et viktig rammeverk for programperioden. Vi mener samtidig at de boligsosiale strategiene kunne ha kommet tydeligere fram i kommunens øvrige planer. Kommunens ansatte har i programperioden vært aktive deltakere og bidragsytere ved boligsosiale samlinger og det er tydelig at møtearenaene har bidratt til å skape en veldig god samhandling innad i kommunen. I stor grad har alle ledere og ansatte bidratt inn i programarbeidet med vilje og engasjement noe som har gjort det mulig å få til mye i løpet av programperioden selv om ansvarsoppgavene tilligger flere resultatenheter i kommunen. Kommunen har i tillegg bidratt med sine erfaringer til andre kommuner og Husbanken gjennom foredrag, studieturer og lignende. 1.3 Faktorer med betydning for måloppnåelse Det at kommunen har lykkes med sin måloppnåelse i løpet av programarbeidet er knyttet til flere ting. Særlig viktig er at kommunen har opparbeidet en sterk samhandlingskultur hvor alle involverte resultatenheter er med på å spille hverandre gode. De har et engasjement for faget og felles finner de frem til de beste løsningene. Videre mener vi at kommunen har kommet godt ut av å velge en programleder som kjenner kommunen, organisasjonskulturen og det boligsosiale feltet. Kommunen har også vært flink til å legge til rette for kontinuitet hos ansatte og i det arbeidet som gjøres slik at flinke folk og gode praksiser blir videreført. De har også gjennom hele perioden jobbet med forankring internt og eksternt, herunder god involvering av brukerorganisasjoner. For Ringsaker har også Husbankens boligsosiale kompetansetilskuddet vært et helt sentralt bidrag i programarbeidet. Både for å frikjøpe programlederfunksjonen og for å gjennomføre samlinger hvor de ansatte har kunne møtes. Programleder har holdt i den daglige fremdriften i programmet mens samlingene har bidratt til å øke samhandlingen på tvers av resultatenheter. Slik har kommunen fått til en rekke ting på relativt kort tid og har i dag godt innarbeidede rutiner og gode arbeidsmetoder på det boligsosiale feltet. 1.4 Overordnet vurdering av programarbeidet Ringsaker kommune har hatt en vellykket programperiode og det er grunn til å konkludere med at det boligsosiale feltet har blitt vesentlig styrket i kommunen siden Den boligsosiale aktiviteten og kompetansen hos de ansatte har økt, og kommunen har blitt flinkere til å forebygge og bekjempe bostedsløshet. Dette skyldes særlig fordi kommunen har hatt et økt fokus på rus/ psykiatri-målgruppa. Ringsaker kommune har også figurert som et godt eksempel ved flere sammenheng på Husbanken sine nettsider samt bidratt som foredragsholder om arbeidet som gjøres i kommunen. 2

7 2. VURDERING AV BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM Ringsaker kommune er som en av flere kommuner invitert til å delta i Boligsosialt utviklingsprogram i regi av Husbanken Region Øst. I boligsosialt utviklingsprogram satses det på tett og gjensidig forpliktende samarbeid mellom Husbanken og utvalgte kommuner. Programmet skal gi bedre boligsosiale resultater for kommunene, innbyggerne og Husbanken gjennom å utvikle kunnskap, kompetanse og arbeidsmetodikk innenfor boligsosialt arbeid. Til grunn for utviklingsprogrammet ligger noen sentrale målsettinger som kommunen forplikter seg til å jobbe mot. Videre er det utviklet egne lokale målsettinger i hver programkommune i tilknytning deres boligsosiale arbeid. For å vurdere Ringsaker kommunens arbeid i boligsosialt utviklingsprogram har vi tatt for oss de sentrale og lokale målsettingene og vurdert arbeidet opp mot innsatser og resultater i løpet av programperioden. I det følgende viser vi kort til de sentrale og lokale målene som er satt for programarbeidet. 2.1 Sentrale mål for utviklingsprogram Programmet har tre overordnede målsetninger: Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet Økt boligsosial aktivitet i kommunene Økt boligsosial kompetanse i kommunene Disse er utarbeidet av Husbanken region øst, og gjelder for alle deltakende programkommuner. For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de sentrale målområdene har Rambøll utarbeidet en operasjonalisering 4, herunder indikatorer som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonaliseringen er utviklet med grunnlag i Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport, samt sentrale elementer i nasjonal strategi «Bolig for velferd». Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Lokale mål for utviklingsprogramperioden Ringsaker kommune har utviklet lokale mål for utviklingsprogrammet. I 2012 ble følgende fem hovedmål utformet av Programutvalget og godkjent av Kommunestyret i egen programplan for perioden 5 : Programområde Organisering Hovedmål Oppnå optimal organisering i forhold til samlet forvalting av kommunale utleieboliger og en samordnet bruk av boligsosiale virkemidler Forebygging og tildeling Økt boligsosial forebygging og optimal bruk av kommunale utleieboliger Kompetanse Økt boligsosial kompetanse i Ringsaker kommune Særskilte tiltak innenfor prioriterte grupper Økt boligsosial måloppnåelse i forhold til følgende 2 målgrupper: - Marginaliserte ungdom mellom år - Personer med psykiske lidelser og samtidig ruslidelse Boligsosial plan- og strategiarbeid Politisk vedtatt boligsosial strategi innen Operasjonaliseringen er bl.a. gjort basert på Husbankens egen operasjonalisering i årsrapport 5 Programplan for boligsosialt utviklingsprogram. Ringsaker kommune Godkjent av Kommunestyret den

8 Når det gjaldt organisering ble særlig forvaltning og tildeling av boliger fremhevet, og det at mange ulike tjenester i kommunen som disponerer bestemte deler av den kommunale boligmassen. Det ble også vist til et etterslep i vedlikehold av kommunal eiendom. Når det gjaldt strategiarbeid ble det vist til at man manglet en helhetlig tenking omkring boligsosiale utfordringer, boligpolitikk og eiendomsforvaltning. Av forbedringsområder ble følgende fremhevet: Økt og bedre tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet Bedre utnytting av Husbankens økonomiske virkemidler Bedre samarbeid mellom stat og kommune Bedre og mer effektiv organisering og samordning av det boligsosiale arbeidet i kommunen Bedre botilbud til vanskeligstilte Bedre botilbud til eldre og trygdede Botreningstilbud for utsatte grupper Heve den boligsosiale kompetansen Metodeutvikling innen boligsosialt arbeid Bedre analyseverktøy For å gjøre en vurdering av kommunens arbeid innenfor de lokale målområdene har vi utarbeidet en operasjonalisering, herunder indikatorer og kvalitative vurderinger som vi evaluerer kommunen etter. Operasjonaliseringen er gjort basert på Rambølls tidligere erfaringer med boligsosiale spørsmål og med inspirasjon fra kommunens egen programplan. Operasjonaliseringen oppsummeres i vedlegg Kort om metode Sluttanalysen baserer seg på dokumentgjennomgang fra «Boligsosial foranalyse for Ringsaker kommune» (2011), årsrapporter ifm Boligsosialt utviklingsprogram ( ), relevant statistikk og 11 kvalitative intervjuer med sentrale personer i og utenfor kommunen. I tillegg ble det gjennomført en erfaringssamling ( august 2015) i forbindelse med prosjektet hvor involverte aktører i kommunen deltok, herunder leder/ ansatte fra Bygg og eiendom, Servicesenteret, Psykisk helse og rustjenester, NAV Ringsaker, Pleie og omsorgsdistriktene, Organisasjonsseksjonen, Kommunalmedisinsk enhet, i tillegg til assisterende rådmann og to kommunalsjefer. Av eksterne parter deltok tre representanter fra Husbanken, boligsosial rådgiver ved fylkesmannen i Hedmark, programledere fra kommunene Elverum og Hamar, leder for innvandrerrådet og privat utbygger. Erfaringssamlingen danner også et sentralt datagrunnlag for sluttanalysen. Prosjektet ble gjennomført i perioden juni-september

9 3. KORT OPPSUMMERING AV UTFORDRINGSBILDET FRA FORANALYSEN Foranalysen av Ringsaker kommunes boligsosiale arbeid ble gjennomført i tidsperioden juniseptember Rambøll utformet da et bredt og helhetlig kunnskapsgrunnlag om det boligsosiale arbeidet i Ringsaker kommune, som omfattet synspunkter på og vurderinger av boligmassen og fremskaffelse av boliger, dagens og fremtidens behov, organisering, kartlegging av individuelle behov, tildeling av bolig og tjenester, booppfølging, kompetanse og bruk av boligsosiale virkemidler. Flere av de utfordringer og tiltak som ble identifisert i foranalysen var allerede vist til i kommunens boligsosiale handlingsplan, og var således kjent for kommunen. Rambøll understreket den gang, som nå, at det gjøres mye godt arbeid i kommunen rundt boligsosiale spørsmål. På overordnet nivå ble det identifisert flere områder hvor kommunen hadde forbedringspotensialer på både operativt og strategisk nivå. De operative oppgavene som handler om å gi råd og veiledning, skaffe egnede boliger, tildele økonomisk støtte, iverksette bo- og nærmiljøtiltak, og å gi oppfølging og tjenester i hjemmet 6 - bar preg av mangel på kjennskap om behov og manglende skriftlige rutiner på enkelte områder. Kommunens strategiske arbeid som omhandler å sette langsiktige mål, utvikle tiltak og virkemidler for å nå målene, sette av økonomiske og faglige ressurser til arbeidet, og å avgjøre hvor og av hvem de ulike operative oppgavene skal løses bar preg av å være på etterskudd med boligplanleggingen, det var uklar ansvarsfordeling innen forvaltning og tildeling av bolig, samt det manglet på helhetlig bruk av boligsosiale virkemidler. 3.1 Organiseringen av det boligsosiale arbeidet Det var særlig organiseringen av kommunens boligsosiale arbeid som ble løftet frem som et sentralt forbedringsområde. I 2011 var ansvaret for det boligsosiale arbeidet i Ringsaker kommune fordelt på 8-10 resultatenheter. Servicesenteret hadde ansvar for Husbankens økonomiske virkemidler. NAV forvaltet kommunale gjennomgangsboliger, personalseksjonen hos rådmannen forvaltet personalboliger, og fire ulike pleie- og omsorgsdistrikt (heretter PLO-distrikt) forvaltet omsorgsboliger og sykehjemsplasser. I tillegg var botiltak for enslige mindreårige flyktninger plassert hos Barne og ungdomsvern, mens Psykisk helse hadde flere omsorgsboliger med og uten fast bemanning. Hver og en av de nevnte resultatenhetene hadde både eier- og tildelingsansvar for de boligene de disponerte. Flere enheter hadde ansvaret for tildeling av bolig og boligsosiale tjenester i PLOdistriktene hadde til dels felles tildelingsmøter for målgruppen psykisk og fysisk funksjonshemming. Omsorgsboliger og sykehjemsplasser derimot, ble i hovedsak tildelt innenfor hvert enkelt distrikt. Videre fant Rambøll at det i de øvrige resultatenhetene i liten eller ingen grad ble gjennomført tildelingsmøter, og at det ikke forelå rutiner for å sikre nødvendig fagkompetanse til behandling av søknader og tildeling av boliger. Det var heller ikke utarbeidet felles tildelingskriterier for tildeling av bolig, eller noen form for felles kartlegging av den enkelte brukers behov. Det ble også funnet at NAV ikke fattet vedtak ved tildeling av boliger, noe som gjorde at søker ikke hadde klagerett på avgjørelsen. 3.2 Koordinering av det boligsosiale arbeidet Det fremkom i 2011 at kommunen manglet en helhetlig tenking rundt boligsosiale utfordringer, boligpolitikk og eiendomsforvaltning. Det var ingen samlet oversikt over hvem som gjorde hva, og det var heller ingen boligsosialt kontaktpunkt i kommunen. Det gjorde det vanskelig for søkere, beboere, ansatte og eksterne aktører å vite hvor man skulle henvende seg ved boligsosiale spørsmål. 6 Definert i den nasjonale strategien «Bolig for velferd» ( ) 5

10 Mangel på oversikt og tydelig ansvar forringet også kommunens evne til å imøtekomme fremtidige behov for bolig og oppfølging. Mangel på oversikt over boliger og oppfølgingsbehov gjorde det vanskelig for kommunen å utnytte eksisterende boligmasse samt planlegge fremtidig boligfremskaffelse. Kommunen var i liten grad forberedt når ulike typer behov oppstod. Oppsummert ble disse utfordringene fremhevet i UTFORDRINGER IDENTIFISERT I 2011 Fremskaffelse av boligmasse og utfordring for ulike brukergrupper mangel på kjennskap til vanskeligstiltes behov mangel på boliger, herunder etterslep i vedlikehold av eksisterende boliger mangel på oversikt over tilgjengelig boligmasse behov for flere boenheter for eldre og pleietrengende på etterskudd med botilbud til psykisk og fysisk utviklingshemmede personer med rusproblematikk uten egnet bolig boliger til nyankomne flyktninger UTFORDRINGER IDENTIFISERT I 2011 Organisering av det boligsosiale arbeidet mange enheter og resultatenheter involvert i både å forvalte og tildele boligmassen, samtidig som ansvarsdelingen er uavklart mangel på standard husleiekontrakt varierende grad av oppfølging av husleiekontrakter manglende rutiner for varsling dersom leietakere ikke betaler husleie mangler tildelingskriterier for tildeling av bolig det fattes ikke vedtak ved tildeling av bolig boligsosiale virkemidler ses i liten grad i sammenheng med tildeling eller avslag om bolig eksisterer ikke et felles kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i kommunen 6

11 4. KOMMUNENS ARBEID I PROGRAMPERIODEN I dette kapittelet beskrives situasjonen for det boligsosiale arbeidet i Ringsaker kommune i 2015, herunder hva som har skjedd siden Underveis i kapittelet fremheves de mest sentrale funnene fra sluttanalysen, markert i blå skrift. Bakgrunnen for konklusjonen vil beskrives nærmere i teksten som følger det fremhevede. 4.1 Kort om programarbeidet I perioden har Boligsosialt utviklingsprogram i Ringsaker kommune jobbet etter egen programplan 7 vedtatt i For gjennomføring av programarbeidet ble det satt ned et programstyre bestående av to kommunalsjefer, hovedtillitsvalgt og programleder. Møtehyppigheten ble satt til å være annenhver måned i gjennomføringsfasen. Det ble også satt et programutvalg bestående av programleder og syv RE-ledere 8 (NAV, Psykisk helse, barne- og ungdomsvern, servicesenteret, to PLO-distrikter og bygg og eiendom). Møtehyppigheten ble satt til å være hver 14. dag i gjennomføringsfasen. I tillegg har programleder benyttet seg av ressursgrupper/ programgrupper hvor ansatte fra de berørte resultatenhetene har deltatt der det har vært relevant for arbeidsområdet. Brukerorganisasjoner og samarbeidsparter har blitt involvert gjennom egen referansegruppe, herunder i boligsosial foranalyse og i utviklingen av programplanen for boligsosialt utviklingsprogram. Ved det innledende arbeidet, i 2012, hadde kommunen et særlig fokus på organiseringen i kommunen. Formålet var å bedre organiseringen av det boligsosiale arbeidet for å kunne jobbe mer effektivt med de øvrige programmålene. Ansvaret for tildeling og forvaltning av boligene ble tydeliggjort og hovedansvaret ble gitt hhv. Servicesenteret og Bolig og eiendom. Etter et års prøveperiode vedtok kommunestyret at endringene i organiseringen ble endelige høsten I figur 4-1 oppsummeres viktige milepæler underveis i Boligsosialt utviklingsprogram i Ringsaker kommune. Figur 4-1 Viktige milepæler underveis i kommunens programarbeid 7 Programplan for boligsosialt utviklingsprogram. Ringsaker kommune Godkjent av Kommunestyret den Resultatenhetsledere 7

12 I det følgende går vi nærmere inn på de endringer og resultater som ses i Ringsaker kommune i dag. 4.2 Tildeling og forvaltning av kommunale boliger Det har skjedd store endringer med forvaltning og tildeling av kommunale boliger i Ringsaker kommune. I 2011 var mange enheter og resultatenheter involvert i både forvaltning og tildeling. Den kommunale boligmassen var delt opp og tilhørte ulike resultatenheter. Det var usikkerhet rundt ansvarsdelingen og lite samarbeid på tvers. Sluttanalysen viser at: KOMMUNEN HAR I DAG GODT AVKLARTE ANSVARSOMRÅDER BÅDE FOR FORVALT- NINGEN OG TILDELINGEN. I dag er ansvarsområdene tildeling, forvaltning og oppfølging bedre definert og tillagt konkrete resultatenheter. Som en informant forteller: «Nå har man fått hver sin hatt før hadde man mange hatter». Forvaltningen av boligene er nå tillagt Bygg og eiendom, som i løpet av programperioden har fått forvaltningsansvar for så godt som alle kommunale boliger. Bygg og eiendom er sentrale ved innog utflytting av boligene, husleie og vedlikehold som nå har blitt standardisert. Det har blitt utarbeidet standard husleiekontrakter som nå benyttes ved alle leieforhold. Dette er naturligvis positivt for leieforholdet, både for beboer og kommunen. Boligmassen har også fått et løft gjennom utbedring av eksisterende boliger. Allerede i 2013 kunne Bygg og eiendom vise til at utleieprosenten hadde økt fra 62% til 91% etter at avdelingen overtok forvaltningsansvaret 9. I det hele er leieforholdene blitt mer ryddige og kommunen har oversikt over boligmassen. I en brukerundersøkelse fant Ringsaker at 3 av 4 beboere opplevde å ha blitt tatt på alvor i sitt møte med Bygg og eiendom ved leie av kommunal bolig. De opplevde å ha fått nødvendig informasjon som leietaker, og flere trakk frem at de hadde fått god informasjon ved gjennomgang av leiekontrakt og leieboerbrosjyre. «Det ble tidlig bestemt at vi skulle være med ut med hver enkelt som flytter inn [i kommunal bolig] og være med dem i boligen til sammen tre ganger i løpet av botiden. Vi skulle vise boligen. Søker skulle ha mulighet til å si nei. Vi skulle være med på innflyttingsdagen, og når de flytter ut. Har vist seg å være kjempeviktig. Vi fremstår profesjonelt. De oppfører seg mer ordentlig når de opplever å bli tatt på alvor. Og tar bedre vare på det de får». (Eiendomssjef, Bygg og eiendom, sagt ved erfaringssamlingen august 2015) Fra og med har kommunen hatt vedtaksbasert tildeling av kommunal bolig. Ansvaret ligger hos Servicesenteret og er delegert til leder for rådgivende boligtildelingsutvalg hvor søknader til kommunale boliger blir gjennomgått. Boligtildelingsutvalget består av representanter fra fem sentrale enheter i kommunen: Servicesenteret, NAV, Psykiske helse og rustjeneste, 3 Pleie og omsorgsdistrikter (heretter PLO-distrikter) og Bygg og eiendom. Utvalget møtes hver 14. dag for å drøfte hvem som kan flytte inn i hvilken bolig. Utvalget har tilgang på nesten hele den kommunale boligmassen (med unntak av 24 omsorgsboliger som tildeles av psykisk helse og rus). Det fattes vedtak når bolig tildeles, og man jobber ut fra vedtatte retningslinjer. «Tidligere var det førstemann til mølla eller de som argumenterte best som fikk bolig. Det var tilfeldige tildelinger. Det var ikke tydelige kriterier. De som var flinke til å snakke fikk bolig til 9 Internt notat vedrørende boligsosial evlauering, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Mai Internt notat, oppsummering av boligsosial brukerundersøkelse, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Basert på 19 respondenter. 8

13 sin bruker. Nå er det tydelige tildelingskriterier». (Leder, NAV Ringsaker, ved erfaringssamlingen august 2015) Alle deltakende enheter opplever det rådgivende boligtildelingsutvalget som svært nyttig for å sikre en løpende effektiv boligtildelingsprosess. Det er også enighet om at kommunen i dag i stor grad evner å finne riktig bolig til riktig person. Oppfølgingen gjøres primært av helse og omsorg (enheten for omsorgstjenester ved tre distrikter, enheten for psykisk helse og rus, fysioterapi) samt NAV. Oppfølgingstjenestene er også sentrale i tildelingsprosessene, noe som gir førstehåndserfaring fra arbeid med søkerne. I brukerundersøkelse fant Ringsaker at en stor andel av beboere følte seg godt ivaretatt i møte med både Servicesenteret og Bygg og eiendom ifm leie. Undersøkelsen er ikke vurdert opp mot tidligere brukerundersøkelser, fra tiden før omorganiseringen. Tilbakemeldingene som undersøkelsen gir indikerer at de organisatoriske grepene som ble gjennomført i 2012 ikke har påvirket brukernes opplevelse av kommunen i negativ retning. KOMMUNEN HAR I DAG OVERSIKT OVER DEN TILGJENGELIGE BOLIGMASSEN OG BEHOV. Den kommunale boligmassen har blitt samlet og tilgjengeliggjort for alle søkere av kommunale utleieboliger og omsorgsboliger i løpet av programperioden. Gjennom å samle forvaltningen og tildelingen har kommunen fått bedre oversikt og derav tilgang på ledige boliger. Særlig i 2014, når forvaltningsansvaret for omsorgsboligene ble flyttet fra PLO-distriktene til Bygg og eiendom, fikk rådgivende boligtildelingsutvalg tilgang på en rekke ledige kommunale boliger. Etter at boligene ble fylt opp opplever man på ny å ikke ha like stor tilgang på boliger og det meldes om at enkelte må stå lenge i boligkø. «Endringene gjorde at vi fikk samlet oversikt over antallet søknader. Dette gir muligheter til å planlegge behovene fremover». (Avdelingsleder, Servicesenteret, sagt ved erfaringssamlingen august 2015) Kunnskapen om boligbehov har også økt i programperioden. Dette knyttes i hovedsak opp til at vedtaksansvaret er flyttet og samlet ett sted. Gjennom fortløpende kartlegging har kommunen opparbeidet seg bedre oversikt, og oversikten oppleves å ha økt ettersom tildelingsansvaret for antall boenheter har økt, slik sitatet overfor illustrerer. I 2014 ble også tildeling av omsorgsboliger overført fra PLO-distriktene til Servicesenteret. KOMMUNEN HAR GODE RUTINER PÅ HUSLEIE- RESTANSER. Ved manglende betaling på husleie gis det beskjed fra forvalter til rådgivende boligtildelingsutvalg. Her drøftes saken i plenum og man blir enige om eventuelle tiltak og muligheter for å unngå utkastelse. Dersom alle muligheter er prøvd ender det med utkastelse. I løpet av programperioden har antall utkastelser fra kommunale boliger økt noe. Grunnen til dette er at manglende betaling nå får konsekvenser, mens man i enkelte tilfeller før lot beboere som ikke betalte fortsette å bo. Det at manglende husleiebetaling nå blir fulgt opp har gjort at kommunen får økt inntektsgrunnlaget fra utleieboligene. Forvalterne av de kommunale boligene opplever å ha mer penger til vedlikehold av boliger nå enn de hadde tidligere. Med andre ord kommer kommunens skjerpede rutiner fellesskapet til gode. 11 Internt notat, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Basert på 19 respondenter. 9

14 4.3 Arbeid med prioriterte grupper Kommunen prioriterte to grupper i 2011: marginaliserte ungdom (18-24 år) og personer med psykiske lidelser og samtidige rusproblemer. KOMMUNEN PRIORITERER BOLIGSOSIALT ARBEID MED PERSONER MED PSYKISKE OG RUSLIDELSER I STØRRE GRAD ENN TIDLIGERE. I intervjuene fremkommer det at særlig for målgruppen personer med psykiske og/eller rusproblemer har endringene med tildeling gitt positive virkninger. Tidligere var ikke disse en prioritert gruppe ved tildeling av kommunens omsorgsboliger. Det oppleves av ansatte at målgruppen i langt større grad blir sett og prioritert i den boligsosiale innsatsen i kommunen. De beskriver endringen fra 2011 til 2015 som natt og dag. «Etter BOSO (boligsosialt utviklingsprogram) har det blitt mye mer ryddig. Boligtildelingsmøter hvor blant annet PLO-distriktene er med. Våre brukere kan få omsorgsboliger! Det er fokus på våre brukere. Det har gitt resultater. Det er nå en annerledes arbeidshverdag for oss! Dette fordi bolig er så viktig». (Leder miljøterapeut, Psykisk helse og rustjenester, sagt ved erfaringssamlingen august 2015) Mars 2014 sto et eget botiltak for rusavhengige ferdig, med åtte selvstendige boenheter. Erfaringer fra prosjektet «Bolig først» har vært sentralt i forberedelse og oppstart av boligtiltaket. Også funksjonen boligsosial vaktmester har vært viktig her. Bygg og eiendom har i dag 4 vaktmestere (inkludert arbeidsleder). «Bolig først»-prosjektet blir av mange trukket frem som et viktig tiltak som har bidratt til å stryke kommunens arbeid på dette feltet. Figur 4-2 Antall brukere i kontakt med psykisk helse- og rustjenester Kilde: tall fra psykisk helse- og rustjeneste. * Tall for 2015 er tom. 13. august 2015 Figur 4-2 viser at antall personer som tjenesten for psykisk helse og rus følger opp har økt de siste årene. Ved tjenesten antar man at økningen ikke nødvendigvis kommer fordi det har blitt flere tilfeller, men fordi tjenesten har kapasitet til å følge opp flere. 10

15 «Bolig først»-prosjektet har vært viktig for hvordan tjenesten for psykisk helse og rus er blitt organisert, hvor det i dag er en egen avdeling som heter «Boligsosial oppfølgingsavdeling». Avdelingen jobber med oppfølging i bolig, herunder boveiledning og miljøarbeid overfor personer med rus og/eller psykiatriproblemer. I 2012 ble det opprettet en egen referansegruppe med flere eksterne samarbeidspartnere ifm prosjektet «Bolig først». I referansegruppen deltok Lensmannskontoret, Distriktspsykiatrisk senter sitt kriseteam og kompetansesenter for rus, region øst. Etter at prosjektet ble avsluttet ved årsslutt 2013 har dialogen fortsatt med samtlige aktører som deltok i referansegruppen og de møtes for boligsosiale spørsmål ved behov. KOMMUNEN HAR IKKE PRIORITERT MARGINA- LISERTE UNGDOM (18-24 ÅR) I LIKE STOR GRAD IFM BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPRO- GRAM, MEN HAR HATT ANDRE TILTAK GÅENDE. I løpet av programperioden har det vært en målsetting å avklare «gråsoner» ift boligsosiale oppgaver overfor marginaliserte ungdom. Dette arbeidet har en egen arbeidsgruppe jobbet med. Underveis i arbeidet har man funnet ut at det er en noe utfordret å finne en god balanse mellom å hjelpe unge vanskeligstilte og knytte dette tett opp til boligsosialt arbeid. Det er kun de mest vanskeligstilte som har behov for hjelp til å bo. Øvrige unge har andre primære utfordringer som krever annen type innsats. Det vises ellers til at kommunen i perioden har hatt andre gode tiltak overfor denne målgruppen. Her nevnes særlig TIUR-prosjektet (Tidlig intervensjon ungdom og rus), et samarbeid mellom Ungdomsteamet i NAV, ungdomskontakt i barnevernet og lensmannskontoret. TIUR er nå avsluttet, men så som ungdomsteam og ungdomskontakt er faste, operative tjenester overfor målgruppen i kommunen også den dag i dag. De med størst problematikk blir også prioritert i boligsosial avdeling hos psykisk helse- og rustjeneste. I tillegg understrekes det at husstander med barn og ungdom er prioritert i boligtildelingssaker. I fra enkelte ansatte i kommunen har det vært et ønske om å få treningsboliger for endel av målgruppen. Det vises til at et slikt tiltak kan redusere bruken av barneverninstitusjoner. Treningsboliger for ungdom er et tiltak som kommunen har valgt å ikke gå for. Men i enkelte tilfeller har man tilbydt midlertidig bolig for en kortere periode og hvor ungdom har kunne flytte inn i permanent utleieboliger etterpå. Et annet behov som de som jobber med ungdom ser er enkelte unge (mellom 18 og 23 år) som flytter i ordinær bolig og har fått vedtak om veiledning i egen bolig. Barnevernet benytter i enkelte tilfeller privat leverandør for slik veiledning. Rambøll er ikke kjent med omfanget. I tillegg vises det til mangel på rimelige utleieboliger i sentrumsnære områder. Mange i målgruppen er avhengig av kollektivforbindelse, noe som oppleves å være mangelfull i kommunen. Kommunen jobber i dag med å fremskaffe flere utleieboliger i kommunens sentrumsområder. Se neste delkapittel. I tillegg har de vært i samtale med OBOS om å bygge flere ungdomsboliger. I Ringsaker eksisterer det allerede 32 slike ungdomsboliger. KOMMUNEN HAR FÅTT BEDRE RUTINER RUNDT BOSETTING AV FLYKTNINGER. 11

16 Arbeidet med bosetting av flyktninger oppleves å være bedre nå, enn det det var tidligere. Det er blitt bedre tilgang på boliger, og standarden på boligene har økt. Samtidig er det enkelte informanter som opplever at oppfølgingen av flyktninger kan bli bedre. I løpet av programperioden har en flyktningekoordinatorstilling blitt flyttet fra NAV til Servicesenteret. Dette har ført til at koordinatoren i dag er tettere på boligmassen og har dermed en bedre oversikt over kommunens boliger. Flyktningekoordinatoren bosetter flyktningene og følger dem opp i tre måneder etter bosetting. 4.4 Tilgang på kommunale boliger Gjennom perioden har antallet kommunale disponerte boliger økt noe. Se figur 4-3. Figur 4-3 Oversikt over antall kommunalt disponerte boliger Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden * Tall for 2011 er hentet fra SSB/ Boligsosial foranalyse Tallene inkluderer også private boliger som kommunen har vedtaksrett på, noe som gjør tallet noe høyere enn for Økningen skyldes blant annet ferdigstillelse av åtte nybygde kommunale utleieboliger (botiltak for rusavhengige) i I tillegg er flere tjenesteboliger fristilt for utleie til vanskeligstilte i løpet av programperioden. Enkelte informanter etterspør likevel flere kommunale boliger. Følgende kommunale boliger etterspørres: Noen skjermede boliger som kan ligge litt mer avsidesliggende for målgruppen psykiatri/ rus Små, sentrumsnære leiligheter for flyktninggruppen For øvrig har kommunen et godt samarbeid med private utleiere og utbyggere. Det er flere utbyggingsprosjekter på gang hvor kommunen skal ha tilvisningsrett på boliger som eies av private 12. Til sammen er det forventet at utbyggingsprosjektene vil tilføre 150 nye utleieboliger frem mot 2017, hvorav kommunen har tilvisningsrett på 60 stykk. I prosessen har kommunen også hatt dialog med mange private utbyggere hvor de har kommunisert kommunens analyse av boligmarkedet og hva det er behov for fremover. De opplever at de private har vært svært lydhøre overfor kommunens erfaringer. I tillegg har Husbanken vært involvert i en faglig dialog om hva som er mulig å gjøre med virkemidler. Denne dialogen er gjort med seksjon for økonomiske virkemidler. 12 Med inspirasjon fra Hamarøy-modellen. Se mer på Hamarøys egne hjemmesider: 12

17 KOMMUNEN BOSETTER FLERE I EGNET BOLIG. Figur 4-4 viser utviklingen over husstanders boligbehov i Ringsaker kommune i løpet av programperioden. Figur 4-4 Oversikt over antall husstander med ulike boligbehov Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden * Tall for 2011 mangler ved «uegnet bolig» og «uten leid eller eid bolig». ** Tallene er basert på antall saker som Namsmannen og/ eller Servicesenteret har lyktes med å forhindre tvangssalg av bolig. Tallene viser at antallet husstander uten leid eller eid bolig har gått noe ned i løpet av programperioden. I løpet av programperioden har kommunen økt antall saker hvor de har lyktes med å forhindre tvangssalg av bolig i tilfeller hvor husstander har stått i fare for å miste boligen. Dette har skjedd gjennom samarbeid mellom Namsmannen og Servicesenteret. Når det gjelder antall husstander med uegnet bolig så er tallene basert på hva boligsøker selv har registret på søknadsskjema om bolig til boligsosial enhet ved Servicesenteret. Slik det fremkommer har antall husstander med uegnet bolig gått fra å være lavt i 2012, flerdoblet seg i 2013, til å være svært lavt igjen Det vises til at tallene fra 2013 antakeligvis ikke er helt riktige fordi de også har inkludert ubehandlede søknader. Figur 4-5 viser utviklingen over antall barnefamilier med boligbehov i løpet av programperioden. 13

18 Figur 4-5 Antall barnefamilier med boligbehov Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden * Tall for 2011 og 2012 mangler Det kommenteres i årsrapport at tallet fra 2012 (15 barnefamilier med boligbehov) er mangelfullt. Med utgangspunkt i de tallene som foreligger kan det likevel se ut som at kommunen har styrket sitt arbeid med å fremskaffe egnet bolig til barnefamilier med boligbehov i løpet av programperioden. Kommunen ser også ut til å ha fått bedre oversikt over behovet denne målgruppen faktisk har. 4.5 Bruk av boligsosiale virkemidler SERVICESENTERET HAR BLITT KOMMUNENS SENTRALE KONTAKTPUNKT FOR BOLIGSOSIALE SPØRSMÅL. Servicesenteret har i løpet av programperioden blitt et sentralt kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål i kommunen. Servicesenteret har fått hovedansvaret for veiledning og saksbehandling av søknader til kommunale utleieboliger/ omsorgsboliger samt ansvaret for Husbankens startlåns- og bostøtteordninger. De organisatoriske endringene har tydeliggjort et felles kontaktpunkt for boligsosiale spørsmål. Det har gjort det enklere for både innbyggere og ansatte som har spørsmål om kommunale boliger eller Husbankens startlåns- og bostøtteordninger å henvende seg til rette instans. I en brukerundersøkelse fant Ringsaker at nesten 4 av 5 som henvendte seg til Servicesenteret at de ble tatt på alvor i forhold til sitt boligsosial problem, og like mange opplevde å få konkret hjelp i tråd med de behovene de hadde. Blant de som ikke var fornøyde var det i stor grad standarden på den boligen de leide som ikke tilfredsstilte de behovene de hadde. Samtidig viser samme undersøkelse at det var noen enkeltbrukere som i liten grad opplevde at det er lett å få tak i boligforvalter/ boligkonsulent i kommunen. DEN NYE ORGANISERINGEN HAR BIDRATT TIL MER HELHETLIG BRUK AV BOLIGSOSIALE VIRKEMIDLER. 13 Internt notat, oppsummering av boligsosial brukerundersøkelse, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Basert på 19 respondenter. 14

19 Det at tildelingsansvaret er flyttet over på Servicesenteret har gjort dem flinkere til å benytte seg av de boligsosiale virkemidlene på en mer helhetlig måte. Allerede i 2013 opplevde man at tildelingssakene fikk et nytt fokus; det var ikke lenger leie av kommunal bolig som var eneste løsning hos vanskeligstilte 14. I dag er man mer fokusert på å finne andre løsninger og har løst flere boligsosiale problemer gjennom råd og veiledning samt tilskudd og lån slik at de som kan i større grad eier egen bolig eller leier bolig privat. «Vi ser nytten av å ha startlån og kommunale boliger samlet. Dette er viktig for å se det i sammenheng». (Avdelingsleder, Servicesenteret, sagt ved erfaringssamlingen august 2015) Tallene fra årsrapportene viser at startlån har bidratt til å fremskaffe egen eid bolig til 91 husstander i løpet av (enten gjennom fullfinansiering eller hvor startlån utgjorde en del av finansieringen). Se figur 4-6. Figur 4-6 Bruk av startlån i perioden Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden Det fremkommer av figur 4-6 at særlig i 2013 ble det gjort mange boligkjøp ved hjelp av startlån. Antallet startlån har sunket noe fra 2013 til En grunn til dette er endringene i retningslinjene for startlånet hvor dette skal benyttes til vanskeligstilte med et varig boligproblem. Slik figuren viser er det særlig antallet boligkjøp hvor startlån utgjør kun deler av finansieringen som har sunket. Dette bidrar til å støtter opp under antakelsen om at endringen vil medføre at flere lån må fullfinansieres fordi det blir vanskeligere å få til avtaler med banken om delfinansiering fordi startlånmottakerne i økende grad er varige vanskeligstilte med lav betalingsevne 15. Antall bostøttemottakere har også gått noe ned fra 2013 til Se figur Internt notat vedrørende boligsosial evlauering, tilgjengeliggjort for Rambøll ifm sluttanalysen. Mai Jfr. funn i Astrup, K. C., M. E. Ruud, L. Monkerud, R. Barlindhaug og K. Aarland. (2014). Hva er god startlånpraksis? Kommunenes praksis før forskriftsendringen. NIBR-rapport 2014:27 15

20 Figur 4-7 Antall bostøttemottakere i Kilde: årsrapporter for boligsosialt utviklingsprogram. Status per i perioden Grunnen til at bostøtten har gått ned er endringer i satsene for bostøtte. I 2015 ble satsene endret med de følgende at enkelte husstander med for høy netto formue og/eller inntekstgrunnlag ikke kan motta bostøtte lengre. Bostøtten tar heller ikke hensyn til utleiekostnadene for den enkelte husstand. Samtidig vises det til at NAV Ringsaker bruker stadig mer penger på sosialhjelpsutbetalinger. Størst er økningen i utbetalingene til boutgifter. 16 Det forklares blant annet med begrensninger i bruken av statlige tiltaksvirkemidler, hvorav Bostøtte er noe av forklaringen. Endringen i bostøtteordningen er bekymringsfull og gjør flere innbyggere i Ringsaker (og andre kommuner) mer avhengig av sosialstønad. Dette gir igjen en uheldig utvikling for innbyggere som ønsker å opparbeide seg nok midler på sikt til å kunne fremskaffe egen bolig. 4.6 Kompetanse og kunnskapsdeling «BOLIG FØRST»-PROSJEKTET BLIR LØFTET FREM SOM ET VELLYKKET TVERRFAGLIG PROSJEKT I KOMMUNEN. Flere informanter trekker frem «Bolig først»-prosjektet når vi spør om eksempler på arbeid som har bidratt til god kompetansedeling. Her er det særlig kunnskap om recoveryorienterttilnærming til det boligsosiale feltet som har økt hos ansatte i kommunen. I tillegg har man lykkes i å bli bedre kjent på tvers av enheter i kommen. Prosjektet har rettet seg spesifikt mot bostedsløse og i samarbeid med Boligsosial oppfølgingsavdeling i Psykisk helse- og rustjeneste arbeidet med å finne riktig bolig og oppfølging for målgruppen. Primært er det inngått leieavtaler for kommunale boliger, men noen få har også privat leiekontrakt. Prosjektet har fokusert på å sikre bostedsløse rask tilgang på bolig, og at personer i målgruppen beholder boligen. Det er fokusert særlig på naboskap og gjennom prosjektarbeidet har man fått på plass bedre rutiner for nabohenvendelser og klager løses på en smidig måte. Det er også ansatt «boligsosial vaktmester» som løser praktiske utfordringer i forbindelse med det å bo. For øvrig trekkes også rådgivende boligtildelingsutvalg frem som et tverrfaglig arbeid som sikrer godt samarbeid på tvers av tilhørende avdelinger. 16 Årsbudsjett 2015 og handlingsprogram med økonomiplan , Ringsaker kommune 16

21 KOMMUNENS ANSATTE HAR I PROGRAMPE- RIODEN VÆRT AKTIVE DELTAKERE OG BIDRAGSYTERE VED BOLIGSOSIALE SAMLING- ER. Figur 4-8 oppsummerer antall samlinger/ arrangementer kommunen med én eller flere ansatte har deltatt i internt i kommunen (så som boligsosiale seminarer m.m), eksternt (konferanser, workshops og seminarer regionalt eller nasjonalt samt studiebesøk), og i forbindelse med BOSOdeltakelsen (så som programledersamlinger og årsmøter) 17. Figur 4-8 Oversikt over antall samlinger som ansatte har deltatt på ifm programsatsingen Kommunen har vært aktive med informasjonsdeling til andre kommuner og nasjonale aktører i løpet av programperioden. De har hatt flere nettverksmøter med nærliggende kommunene Hamar og Elverum, og i 2013 var Stange kommune på studiebesøk hos Ringsaker ved boligavdelingen i Bygg og eiendom. I 2011/2012 var hovedvekten av deltakelse med relasjon til prosjektet «bolig først». Ringsaker hadde innlegg ved flere konferanser i Ringsaker har i løpet av perioden hatt studiebesøk blant annet i Hamarøy (2014 om «Hamarøymodellen»), Stockholm (2014 om «Byutvikling, Bomiljø og Bolig Først» ifm deltakelse i BOSO), Elverum (2013 om midlertidig bolig), København (2012 om «Housing first»), og Odense (2011 om bostedsløse ifm deltakelse i BOSO). Studiebesøkene har bidratt til utvikling av nye tiltak og gjort det mulig at disse tiltakene er baserte på erfaringer som andre har gjort innenfor samme feltet. I RINGSAKER KOMMUNE ER DET HØY GRAD AV SAMHANDLING PÅ DET BOLIGSOSIALE FELTET Erfaringssamlingen ( august 2015) viser at det er en helt spesiell stemning innad i organisasjonen. Vi erfarer at Ringsaker kommune har fått til noe mer enn bare samarbeid og at det her dreier seg om samhandling 18 på høyt nivå; ledere og ansatte fra de ulike resultatenhetene er med på å spille hverandre gode. I tillegg har ledere fra alle involverte resultatenheter gjennom programperioden tatt initiativ og påtatt seg ansvar som de i fellesskap har blitt enige om at vil 17 Tallene er hentet fra årsrapport for boligsosialt utviklingsprogram peridoen , Ringsaker kommune 18 For en utdypende definisjon av begrepet samhandling innenfor det boligsosiale feltet se rapporten «Samhandling som kilde til økt boligsosial handlingskapasitet» gjennomført av Rambøll i 2011 på oppdrag for Husbanken. 17

22 være til det beste for helheten. I sum har den initiativrike samhandlingen gjort at kommunen har fått til mye på kort tid. 4.7 Administrativ forankring og kommunalt planarbeid Den administrative forankringen på det boligsosiale feltet har styrket seg i løpet av programperioden og kommunen har i dag en rekke personer som har fokus på kommunens boligsosiale ansvarsområder. Forankringen hos ledelsen er også styrket og det er i dag personer i rådmannens stab som viser tydelig interesse for arbeidet. Blant informantene mener flere at forankringen er god slik den er i dag, mens noen mener at forankringen kan bli bedre hos ledelsen. Samtidig er det ikke tvil om at den administrative forankringen i ledelsen har blitt styrket gjennom programperioden og at det i dag er et eierskap til det boligsosiale fagfeltet på rådmannsnivå. DET BOLIGSOSIALE PROGRAMARBEIDET ER BASERT PÅ EN VELFUNGERENDE PROGRAM- PLAN MED GODE MÅLSETTINGER SOM I STOR GRAD ER BLITT FULGT I PROGRAMPERIODEN. I 2012 utarbeidet kommunen en programplan for boligsosialt utviklingsprogram. I planen oppsummeres sentral utfordringer på det boligsosiale området. Planen innehar videre visjon, hovedmål og delmål for programperioden (jfr vedlegg 1), strategi, fremdriftsplan og programorganisering for programperioden. En av de lokale målsettingene i programperioden har vært å vedta ny boligsosial plan. Planarbeidet for ny boligsosial handlingsplan skulle ha blitt satt i gang Underveis i programperioden anbefalte programutvalget at det ikke skulle brukes ressurser på å utvikle en ny handlingsplan, noe styret vedtok. Grunnen til dette er at man underveis har sett at å implementere den boligsosial strategien gjennom andre arenaer har vært vel så viktig. Her nevnes det å tydeliggjøre den boligsosiale innsatsen og få inn sentrale aktiviteter i årsbudsjett og handlingsprogram med økonomiplan. Det utarbeides også en egen boligforvaltningsplan som eies av Bygg og eiendom som blir ansett som et viktig arbeidsdokument i den boligsosiale innsatsen. I tillegg at det har vært jevnlige møter blant sentrale tjenester (NAV, Servicesenteret, psykisk helse- og rustjeneste, PLO-distriktene og Bygg og eiendom), og kontinuerlig forankring i den administrative ledelsen i kommunen. En målsetting for programperioden har vært å integrere den sosiale boligpolitikken i andre kommunale planer og handlingsprogram med økonomiplan. Vi har i sluttanalysen sett på innholdet i årsbudsjettet for 2015, samt relevante planer utarbeidet i perioden for å se hvorvidt den sosiale boligpolitikken reflekteres i relevante planer. I årsbudsjettet for er det satt av midler til å bygge 35 omsorgsboliger i kommende periode. Netto investeringsramme til boliger for flyktninger og vanskeligstilte utgjør 11 mill. kroner i 2015 og 11 mill. kroner i I tillegg vises det til at «behovet for omsorgsboliger og boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet søkes også løst i et samarbeid med private aktører» 20. Videre vises det til at kommunens rolle i tomtepolitikken skal være «å tilrettelegge for boligbygging gjennom planlegging og en tilstrekkelig forsyning av varierte og attraktive byggeklare tomter» 21. I tillegg skal kommunen «sørge for boligtilbud til husstander som har særlig boligbehov, eller som selv ikke kan skaffe seg en hensiktsmessig bolig» 22. Et verktøy som nevnes innunder disse målsettingene er utbyggingsavtaler. Dette er et verktøy som brukes i kommunen i dag, men ikke tilknyttet fremskaffelse av boliger til boligsosiale formål. Enkelte kommuner har valgt å 19 Årsbudsjett 2015 og handlingsprogram med økonomiplan , Ringsaker kommune 20 Årsbudsjett 2015 og handlingsprogram med økonomiplan , Ringsaker kommune 21 Årsbudsjett 2015 og handlingsprogram med økonomiplan , Ringsaker kommune 22 Årsbudsjett 2015 og handlingsprogram med økonomiplan , Ringsaker kommune 18